Hva bør jeg studere for å få sikker jobb?

[Anonym2605]

Hei! Jeg er usikker på hva jeg skal studere og kunne trengt litt råd. Går siste året på videregående og kommer til å få cirka 5,5 i snitt, og ønsker meg en jobb hvor jeg kan tjene godt, og som også er etterspurt slik at det er gode sjanser for å få jobb etter endt utdanning.

 

Selv om jeg er født og oppvokst i Norge, har jeg utenlandske foreldre og et utenlandsk navn. Derfor er det viktig for meg å finne en retning som gir trygge jobbmuligheter uten å måtte bekymre meg for diskriminering i arbeidsmarkedet.

 

På videregående likte jeg økonomistyring og vurderer derfor å bli siviløkonom. Men er redd for at det er for mange utdannede økonomer og konkurransen er derfor stor ( i tillegg en risiko med automatisering). Også er jobben ofte i privatsektor der man vanligere blir diskriminert i arbeidsmarkedet.

 

Har dere noen tips til utdanninger og yrker som kan oppfylle disse kravene?

[tigerdyr]

Større virksomheder kvoterer inn utlendinge over bedre kvalifiserte så det ser pent ut i deres mangfoldsregnskap, så det er egentlig bare en fordel med utenlandsk navn - i al fall så lenge du har gode norskkunnskaper. 

Utrolig vanskelig å spå om fremtiden ifht automasjon, men siviløkonom eller sivilingeniør gir deg et godt fundament og meget gode sjanser fremfor så mye annet. 

[Kassettspiller]

Industriell økonomi og teknologiledelse

[Dag Johannesen]

Det kommer an på. Om du klarer å få A eller B i snitt og har noen verv/sommerjobber etc, så kan du klare deg bra med en vanlig it-bachelor f.eks. Om man kommer ut av et slikt studie med C-snitt og uten relevante sommerjobber, så kommer du ikke til å få relevant jobb (selv om du hadde norsk navn). Og du kommer ikke til å få relevante sommerjobber med mindre du har A eller B...

De eneste sikre utdannelsene er de innen helse: Lege, sykepleier, tannlege etc. Der er du sikret en lukrativ karriere selv med elendige karakterer og null nettverk.

[nebrewfoz]

13 hours ago, tigerdyr said:

Større virksomheder kvoterer inn utlendinge over bedre kvalifiserte så det ser pent ut i deres mangfoldsregnskap

Så det er derfor vi hadde en danske i avdelingen. Nå faller brikkene på plass ...

[nebrewfoz]

13 hours ago, Anonym2605 said:

Selv om jeg er født og oppvokst i Norge, har jeg utenlandske foreldre og et utenlandsk navn.

Dette kan være et problem dersom jobben krever sikkerhetsklarering, for det kan være vanskeligere å innhente opplysninger om utenlandske foreldre osv. Men dette gjelder nok bare et fåtall norske bedrifter og burde ikke ha noe å si for valg av yrkesvei.

[The Avatar]

Støtter at det aller sikraste er å ta utdanning innafor helse. Då vil det også være mest aktuelt å jobbe i det offentlege der faren for diskriminering ofte er litt lågare, blant anna fordi det er krav til å tilsette den best kvalifiserte kandidaten. Det gir fortsatt ingen garanti, men i motsetting til i det private så kan du klage inn saka dersom du meiner deg forbigått ved at det ikkje kan dokumenterast kvifor den valde kandidate er betre kvalifisert enn deg sjølv.

Eg tenker som deg at det å bli økonom er nok ikkje av dei sikraste utdanningane, det er relativt mange som tek økonomiutdanning og det skjer mykje innafor automatisering så i den bransjen kan skje mykje. Er du flink i jobben så er det nok ikkje eit problem å få seg jobb, men ikkje på same måten som dersom du utdanner deg til sjukepleiar. Då er du meir eller mindre garantert jobb så lenge du har bestått og fått autorisasjon.

Sidan du har økonomiinteresse, så er det nærliggande å foreslå det beste frå to verdenar: Helsefagleg utdanning pluss økonomifag, då er du godt i rute til å jobbe innafor helsevesenet og etterkvart rykke opp til ei leiarstilling der økonomi og personaloppfølging er ein stor del av jobben.

Eg spår også at helsefagleg personell etterkvart får betre lønn og andre goder i takt med at kommuner og sjukehus må kjempe om å tiltrekke seg dei få fagpersonane som er tilgjengelege på arbeidsmarkedet.

 

Utanom det så bør du utdanne deg innafor noko som du har litt interesse for, samtidig som du er litt realistisk på kva kompetanse som framtidas arbeidsmarked treng. Eg held likevel ein knapp på at eit profesjonsfag pluss litt økonomi er betre enn ei rein økonomiutdanning.

Andre bransjar som er rimeleg trygge i tida framover er IKT, og særleg det som heiter velferdsteknologi. Det bir eit veldig stort behov for å både uvikle og ta i bruk teknologiske løysingar som gjer at eldre kan bu lengre heime med lite til ingen hjelp. For å lykkes med det må teknologien både være nyttig og ikkje minst enkel for at dei eldre skal klare å bruke teknologien.

Sidan du straks er ferdig med vidaregåande så er det nok litt seint å foreslå yrkesfag, men det er også yrker som det er vanskeleg å rekruttere til.

 

Når det gjeld kravet om å tene godt så er det ofte meir avhengig av dine personlege eigenskapar og kvar du får jobb enn utdanning åleine. Som helsearbeidar i det offentlege vil du nok aldri bli lønnsledande, men du vil få gode moglegheiter til å ta på deg ekstraarbeid slik at du tener meir på den måten. Særleg innafor sjukepleiaryrket så har det nesten blitt eit problem at alle vil ha deltidsstilling for å ha minst mogleg faste forpliktingar, ein vil berre ha stor nok stilling til å være sikker på at lønna dekker kosntnadane. Dersom ein treng meir pengar så kan ein lett ta på seg nokre nattevakter og i løpet av kort tid ordne seg med ei større utbetaling ved behov.
Sjølv om nattarbeid og overtidsarbeid på ingen måte er eit gode, så er det slike muligheiter som fort kan gjere ein slik jobb attraktiv. Det er ikkje nødvendigvis så attraktivt å jobbe i eit privatfirma med høg grunnlønn om du aldri får moglegheit til å jobbe meir enn 7,5 timar per dag.