Mangel på arbeidskraft eller mangel omstillingsevne ?

[Krig og fred]

11 minutes ago, Buffelo said:

ettersom det har  ført  til eit stort offentlig  byråkrati å  admininistrere dem. Det brukes mye tid, og ressurser på fillesaker som kunne vert løst i løpet av noen minutter, og sløsing av arbeidskraftra. Det handler oftest ikkje  å springe eller  kjøre fortere, men å bare jobbe litt smatere. 

Dette kunne løses ved å reversere NAV-reformen, hvis det i det hele tatt er mulig. Jeg tviler på at politikere som stod bak den, ønsker å få stukket en mikrofon opp i ansiktet for å svare på hvorfor de satte i gang en reform som kostet gud vet hvor mange milliarder, og som gjorde alt mindre effektivt og mer byråkratisk. 

De føkkings politikerne. De snubler over det ene bordet etter det andre, og når regningen kommer så gjemmer de seg bak politiske rådgivere. 

 

 

[Reg2000]

20 hours ago, Buffelo said:

Det  hevdes det at det er stor mangel på arbeidskraft i norge. men kanskje er det heller  mer en mangel på omstillingsevne av arbeidskraftem i Norge.  Nordmenn har i mange å vert prisgitt importert arbeids arbeidskraft, og norsk ungdom har hatt større valgfrihet til å velge akademiske utdannelse m/ høyere fagstatus en yrkesfaglig studierttning.   

Det er jo ikke bare yrkesfag vi trenger i Norge. Det er stort underskudd på helsearbeidere av alle slag, ingeniører, sjåfører, økonomer, teknikere, lærere(spesielt i deler av norge) m.m. 

I Norge har vi svært stor valgfrihet når det kommer til utdanning og ikke minst videreutdanning. Det er gode støtteordninger bare man velger å bruke dem. Det er heller ikke vanskelig å skjønne hvilke utdannelser som har størst sjanse for å gi deg en jobb når du er ferdig. Det vi derimot ikke trenger, i likhet med resten av verden, er enda flere ufaglærte. Det er derfor det er så mange søkere på feks butikkjobber som ikke har krav til utdanning. 

 

Quote

Norge har en høy andel byråkrater, og spørsmålet er om ikkje det snart er på tide å sjå på om mange byråkrater er overflødige, og  bør kunne omstilles til andre arbeidsoppgaver.  Innføring av økt  digitalisering av samfunnet skulle bidra til effektivisering,men det kanskje  det heller  ført til økt skjermbruk , og  inneffektivisering. ? 

Ja vi har for høy andel byråkrater og det skyldes i stor grad privatiseringen og delprivatiseringen av det offentlige. Man har privatisert eller delprivatisert driften av svært mye av de kunnskapsbaserte tjenesteytelsene til staten/kommunen/fylkeskommunen. Istedenfor å ha egne ansatte brukes det enorme summer på konsulenter og andre innleide tjenester. Dette forsterkes ytterligere av at det offentlige alltid har en "minstelønnsprofil" i alle lønnsforhandinger som fører til at de sliter med å holde på høyt utdannede kvalifiserte ansatte. 

Det har ført til at kunnskapen om lokale forhold blir borte. Det er ingen kontinuitetsbærere igjen, ingen lojalitet til egen arbeidsplass. Ingen som står på ekstra fordi de har et forhold til stedet de jobber på. Isteden får vi en lang rekke direktører, mellomledere og byråkrater som skal stå for innkjøp og veiledning av eksterne tjenester, kontrollrutiner, intern og eksternfakturering o.l. Det er svært ofte folk som ikke vet hva om egentlig trengs og dermed gir all makten til de eksterne tilbyderne.

Det ser vi lettest når større offentlige prosjekter settes igang. Store budsjettoverskridelser, og tjenester som er dårlig tilpasset da de eksterne som utfører arbeidet ofte ikke har den lokale kunnskapen som trengs. Se for eksempel byggingen av blixtunnellen der man bruke strømførende linjer som ikke tålte det alkaliske vannet man hadde i tunnellen og måtte bytte dem ut etter kort tid(og mange forsinkelser). I gamle NSB hadde man en avdeling som jobbet bl.a med slike problemtillinger men den ble lagt ned til fordel for å kjøpe eksterne tjenester. Liknende problemstillinger ser man feks i utviklingen av helseplatformen som overhodet ikke er tilpasset helsepersonellets hverdag. 

Det som kanskje er nytt er at nå er det ikke bare større eksterne selskaper som utnytter den naiviteten og mangelen på kunnskap man har i det offentlige. Nå har sykepleierne skjønt at de kan tjene mye mer ved å jobbe som vikarer og leie ut sine tjenester fremfor å være fast ansatte.

Dessverre må det nok et større økonomisk kollaps til før vi endrer oss. 

 

[Buffelo]

Reg2000 skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke bare yrkesfag vi trenger i Norge. Det er stort underskudd på helsearbeidere av alle slag, ingeniører, sjåfører, økonomer, teknikere, lærere(spesielt i deler av norge) m.m. 

I Norge har vi svært stor valgfrihet når det kommer til utdanning og ikke minst videreutdanning. Det er gode støtteordninger bare man velger å bruke dem. Det er heller ikke vanskelig å skjønne hvilke utdannelser som har størst sjanse for å gi deg en jobb når du er ferdig. Det vi derimot ikke trenger, i likhet med resten av verden, er enda flere ufaglærte. Det er derfor det er så mange søkere på feks butikkjobber som ikke har krav til utdanning. 

 

Ja vi har for høy andel byråkrater og det skyldes i stor grad privatiseringen og delprivatiseringen av det offentlige. Man har privatisert eller delprivatisert driften av svært mye av de kunnskapsbaserte tjenesteytelsene til staten/kommunen/fylkeskommunen. Istedenfor å ha egne ansatte brukes det enorme summer på konsulenter og andre innleide tjenester. Dette forsterkes ytterligere av at det offentlige alltid har en "minstelønnsprofil" i alle lønnsforhandinger som fører til at de sliter med å holde på høyt utdannede kvalifiserte ansatte. 

Det har ført til at kunnskapen om lokale forhold blir borte. Det er ingen kontinuitetsbærere igjen, ingen lojalitet til egen arbeidsplass. Ingen som står på ekstra fordi de har et forhold til stedet de jobber på. Isteden får vi en lang rekke direktører, mellomledere og byråkrater som skal stå for innkjøp og veiledning av eksterne tjenester, kontrollrutiner, intern og eksternfakturering o.l. Det er svært ofte folk som ikke vet hva om egentlig trengs og dermed gir all makten til de eksterne tilbyderne.

Det ser vi lettest når større offentlige prosjekter settes igang. Store budsjettoverskridelser, og tjenester som er dårlig tilpasset da de eksterne som utfører arbeidet ofte ikke har den lokale kunnskapen som trengs. Se for eksempel byggingen av blixtunnellen der man bruke strømførende linjer som ikke tålte det alkaliske vannet man hadde i tunnellen og måtte bytte dem ut etter kort tid(og mange forsinkelser). I gamle NSB hadde man en avdeling som jobbet bl.a med slike problemtillinger men den ble lagt ned til fordel for å kjøpe eksterne tjenester. Liknende problemstillinger ser man feks i utviklingen av helseplatformen som overhodet ikke er tilpasset helsepersonellets hverdag. 

Det som kanskje er nytt er at nå er det ikke bare større eksterne selskaper som utnytter den naiviteten og mangelen på kunnskap man har i det offentlige. Nå har sykepleierne skjønt at de kan tjene mye mer ved å jobbe som vikarer og leie ut sine tjenester fremfor å være fast ansatte.

Dessverre må det nok et større økonomisk kollaps til før vi endrer oss. 

 

Årsaken til at det er stort underskudd på helsefagarbeidere er en  aldrende befolkning, og det er blitt utdannet altfor få sykepleiere, leger,. Der blir ikkje flere av helsearbeidere ved å opprette bemanningsbyråer som konkurerer om den same arbeidskrafta  som både offentlig /private Dessuten er tærskelen for å gå til legen lpå eit lavere nivå idag en før., og nordmenn, og vi har fått  en hel genrasjonskifte som takler motgang og kriser langt dårligere en tidligere.  Dersom mange hadde redusert forventlningskravet sitt, og levd mer nøktrern hadde stressnivået sunket mange hakk nedover. 

Da eg vokste opp i distriktnorge  kom legen på hjemmebesøk, og han fekk gjerne både kaffi og kaker før han reiste.igjenn. 

Hvor var fagpersonellet når det ble tatt en besluttning om å innføre helseplattformen til 5 milliarder som nå er vraket, og helsepersonell har brukt mye tid på å gjøre seg kjent med. ?

Vi har de senere årene fått en rekke innkompente politikere som ikkje har noen praktisk erfaringer, og får  betalt for hvert ord som rauser utav kjeften på dem. Mange har ikkje peiling på hva de snakker, og de snakker oftest rundt grøtfatet.  De har i årevis vert mest opptatt av fordele  goder for det for øye  å sanke stemmer, og er blotta for å forstå hvor det bør prioriteres.  

Norge har eit av verdens beste velferdsordninger,  og det er  vel å bra når folk havner i en krise, men problemet er at hele velferdsystemet er ifred med å rase saman som følge av det blir utnyttet hver eneste dag. 

Når skuler legges ned må det bety at det blir mindre arbeidsoppgaver for kommuneadmistrasjonen og ansatte  kan omplasseres til andre oppgaver.

 

Endret 3. november av Buffelo

[Theo343]

Kommuner har flere typer problematikk som bidrar til pengesløsing.

Det største problemet ligger i anskaffelser. De har meget dårlig kontroll og styring på anskaffelsesprosesser og involverer ikke de nødvendige instansene for å ta gode helhetlige beslutninger. Du har småkonger i fagfelter som tenker at denne beslutningen bør de ta alene. Det skaper veldig kostbare utfordringer. 

De klarer ikke å bestemme seg for hva som er kjernevirksomhet. De ansetter mennesker og oppretter avdelinger de senere sier opp fordi de mener de kan ta nytte av stordriftfordeler via outsourcing. Vel det aller meste i en kommune kan outsources og spesielt er HR og økonomi avdelinger ganske store og kostbare, disse kan enkelt outsources slik at man kan fokusere mer på kjernevirksomheten i kommunen - å tilby gode tjenester til beboerne.

De er elendig på endringsledelse og kommunikasjon rundt dette. De lar gjerne slike prosesser pågå i flere år og det eneste som er sikkert er at ingen vet hva som skjer og at alt kan endre seg igjen neste fredag når e-posten sendes ut med nye beslutninger (eller dagen før fellesferie eller julefri). De som ikke er innenfor "klubben" (som alltid har en trygg jobb uansett endringer), men er flinke og dyktige ansatte - kan ikke leve med slik risiko og bytter dermed arbeidsgiver. Tapt, viktig kompetanse bidrar igjen mye til kostnadene og omstillingsevnen.

I tillegg har man litt for pengesløsende personer i ledelse hvor beslutninger tas. Man skal være råflott på investeringer i områder som i det store og hele gir null utslag for brukerne av tjenesten. Gjerne i stadige ombygginger, oppussinger, flyttinger av avdelinger det ene og andre.

Så har man den enorme kostnaden som følge av maktspil og småkonger. Disse som gjerne fryser ut alle som har andre meninger enn dem selv, koste hva det koste vil. På denne måten tas det enormt mange dårlige beslutninger. Kommuner er i alt for stor grad styrt av egeninteresser til de som tar beslutningene fremfor kommunens beste.

For ikke å nevne digitalisering og teknologikåtheten. Den sørger for enorm pengesløsing hvert eneste år og hvis man ikke er med på "vi skal være på bleeding edge og alt nytt er bra" laget så blir man igjen kastet ut av beslutnings klubben.

De evner ikke å lære av sine egne feil i ledelsen og er mer opptatt av å fordele skyld nedover i rekkene fremfor å se på at beslutningene som fører til enorme kostnader er noe de selv har tatt. Det er i høy grad en fryktkultur i kommuner som arbeidsplass, noe som igjen fører med seg tapt potensiale.

Og som mange andre steder. Man velger ledere på helt feil grunnlag. Noe som fører til problemer med å holde på gode ansatte. Mange dyktige ansatte er "innom" og ute igjen i løpet av 1-2 år. Men dette er et generelt problem med ledelses ideologi i Norge.

PS.
Dette er også gjerne ting jeg over 30 år har sett hos nesten alle arbeidsgivere. Men i kommune sektoren var det noen hakk verre enn andre steder. Man har også kommuner som er unntak, men de får gjerne press utenfra kommunen til å komme på rekke med resten av de dårlige beslutningene.
 

Endret 3. november av Theo343

[Reg2000]

1 hour ago, Buffelo said:

Årsaken til at det er stort underskudd på helsefagarbeidere er en  aldrende befolkning, og det er blitt utdannet altfor få sykepleiere, leger,. Der blir ikkje flere av helsearbeidere ved å opprette bemanningsbyråer som konkurerer om den same arbeidskrafta  som både offentlig /private.

Hvis du leste teksten jeg skrev så ville du sett at jeg heller aldri har sagt det. At sykepleierne/helsearbeiderne gjør det de må for å få seg mer lønn har jeg full forståelse for, da de har prøvd i løse det i lønnsforhandlinger de siste 20+ årene uten å lykkes.

 

Quote

Hvor var fagpersonellet når det ble tatt en besluttning om å innføre helseplattformen til 5 milliarder som nå er vraket, og helsepersonell har brukt mye tid på å gjøre seg kjent med. ?

Ja som sagt det er et av hovedproblemene at fagpersonell ikke er med fordi den kompetansen man tidligere hadde hos fast ansatte er nå satt ut til konsulenter. Istedenfor at vi har et statlig IT-selskap som kan drive utvikling av den typen programvare i tett samarbeid med de ansatte som skal bruke den, har vi et nettverk av administrativt ansatte og andre som skal skrive oppgavebeskrivelser for hva  IT-selskapet i et annet land skal utvikle basert på hva de tror de faglig ansatte har behov for. Da får vi alle de problemene vi ser i alle disse statlige/kommunale IT-prosjektene. 

 

Quote

Når skuler legges ned må det bety at det blir mindre arbeidsoppgaver for kommuneadmistrasjonen og ansatte  kan omplasseres til andre oppgaver.

Man skulle tro det, men det er de administrativt ansatte som vokser i komunen/fylket/staten. Det er det samme som har skjedd de siste 20+ årene. Man kutter ned på de som gjør jobbene og ansetter flere byråkrater for å snakke med konsulenter. 

[Femtekolonne]

On 3.11.2024 at 1:06 PM, Buffelo said:

 

Kunne gjerne tenkt meg å kjøpt en minibuss ettersom ein tidligere har kjørt buss,  og har førerkort, men mangler kompetansekurs til kr. 10.000, .  Tilbudt beboere på gamlehjemmet regelmessige turer så de fekk kome seg ut av ensomheten , men møter ein vegg av byråkratiske regler som  konsesjonplikt, befordringsregler, kompetansekurser. m.m    

   

Du vil egentlig ha fritt frem for alle å kjøpe seg en bil eller buss og så kjøre taxi/turbuss i totalt uregulerte former? 

[Tussi]

Nasjonalisten skrev (På 3.11.2024 den 6:06 AM):

40% Mangel på omstillingsevne
40% sløsing av arbeidskraft. Eskempelvis helsevesen som jobber med kosmetikk, og Norges komisk store byråkrati, og strømsvindler-bransjen, og telefonselgere som burde forbys.
20% dårlig helse i befolkningen som sløser helse-resurser. Fjern moms på alt som er åpenbart sunt, og dobbel moms på næringsfattig og ultraprosessert mat. Det er ting som vil bedre folkehelsen noe, og som kan gjøres umiddelbart. Det er helt bisarrt at det ikke er gjort.

Så er det NAVere og ''uføre'', men jeg gidder ikke omfordele prosentene mer.

Ja, det burde kanskje få enhver til å tenke når sykepleiere kan få like god lønn av å jobbe dag på kosmetiske klinikker, som de får av å jobbe turnus i det offentlige... En pasient om gangen vs 6 pasienter om gangen, kveld, natt, til samme lønn, hm.... Godt helsearbeidere har mulighet til å velge...... Enn så lenge

[Theo343]

25 minutes ago, Femtekolonne said:

Du vil egentlig ha fritt frem for alle å kjøpe seg en bil eller buss og så kjøre taxi/turbuss i totalt uregulerte former? 

Jeg tenker at å tillate Uber er bedre enn mange av de taxiselskapene som dukker opp som paddehatter i dag. Jeg hadde ikke tatt taxi på en del år og skulle ta en i Oslo for et års tid siden. Det var nesten et kultursjokk og jeg ble forsøkt svindlet for 350,- for en tur fra glassmagasinet til rådhuset (regnet hardt). En helt vanlig torsdag ettermiddag rundt kl. 18.

Endret 4. november av Theo343