Den vanskelige religionsfriheten

[Tussi]

leticia skrev (19 minutter siden):

Ikke? Frem til 2010 så hadde trossamfunn unntak fra likestillingsloven. 

Det er litt annerledes, etter mitt syn så bør religiøse grupper selv få bestemme hvem som skal være ledere, og selv finansiere egen tro. Når staten er inne med penger kommer de også med krav, det er logisk.

 

[rozon]

19 hours ago, Tussi said:

Men jeg mener likevel at hva jeg, eller noen andre voksne, velger å snakke med sin pastor om, og be over, ikke er statens sak

Du er klar over at vi i norsk rettspraksis har noe som kalles samtykke som straffefrihetsgrunn, ikke sant? Dette er nødvendig for å gjennomføre idrett som fotball, boksing, fekting og lignende. Til og med lege- og tannlegeundersøkelser dekkes av samtykke.

Dersom du er en oppegående person, og kan avgi et reelt samtykke, er det lite sannsynlig at staten vil blande seg. Men merk deg at dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre; de samme reglene gjelder om du er en ikke-troende.

 

[Tussi]

rozon skrev (32 minutter siden):

Du er klar over at vi i norsk rettspraksis har noe som kalles samtykke som straffefrihetsgrunn, ikke sant? Dette er nødvendig for å gjennomføre idrett som fotball, boksing, fekting og lignende. Til og med lege- og tannlegeundersøkelser dekkes av samtykke.

Dersom du er en oppegående person, og kan avgi et reelt samtykke, er det lite sannsynlig at staten vil blande seg. Men merk deg at dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre; de samme reglene gjelder om du er en ikke-troende.

 

Loven eller forskrifteb spesifiserer direkte at samtykke ikke er straffrihetsgrunn. Det er problemet...

Endret 5 timer siden av Tussi

[rozon]

22 minutes ago, Tussi said:

Loven spesifiserer direkte at samtykke ikke er straffrihetsgrunn. Det er problemet...

Kan du vise til hvor dette er stadfestet?

Prop. 132 L omhandler denne lovendringen, og her er et utdrag:

Quote

I den andre enden av skalaen er moderate samtaler med en person som har gitt et virksomt samtykke, der samtalene verken bærer preg av påtrengenhet eller intensitet. Slike handlinger vil neppe ha et særlig skadepotensial. 

I ditt originale eksempel skrev du 

Quote

Hvis jeg, som voksen kvinne, oppsøker min pastor på mitt initiativ,  for å be om forbønn fordi jeg ikke ønsker å leve med min legning, men bli heteroseksuell, og min pastor går med på det som var min forespørsel, så kan han få fengselsstraff.

I min forstand er forbønn en form for bønn hvor en person ber til Noen på vegne av andre, og det er ikke nødvendig at den det bes for er tilstede eller på annen måte hører bønnen. Korriger meg gjerne om jeg tar feil.

Åssen tenker du deg loven vil virke inn på dette? Du ber om forbønn, pastoren går inn på bønnerommet sitt og ber for deg. Hvis det faktisk fantes en Gud og den etter en slik bønn utførte handlinger på deg som endret deg - ja men antar vi hadde hatt litt annen lovgiving på andre punkter også om så var tilfelle. Det er overveiende sannsynlig at ingenting vil skje, og dermed er du ikke krenket.

Jeg mener fortsatt vi ikke trenger å tynne ut lovverket for å få plass til religion. Der en religion ser behov for å ha straffefri for lover som er der for å verne personer mot skade, så mener jeg den religionen godt kan dø ut. No tears.