NorFrog Skrevet 25. oktober Del Skrevet 25. oktober Heisann! Ny på forumet, men må nesten prøve å høre rundt saken min her, da en student i 30-årene sjelden har råd til advokathjelp, selv i full jobb (særlig nå i disse dager). Håper derfor det er noen kloke hoder som kan lovverket her inne. Det jeg skriver under er hva jeg har kommet frem til, etter min tolkning av det lovverket jeg har lest meg opp på. Saken kort forklart: Lånekassen mener jeg er for mye forsinket i utdanning med 17 studiepoeng og har derfor gitt avslag på min søknad om lån og stipend. Jeg har en periode fra mange år tilbake hvor jeg ble jeg syk under studietiden, hvor Lånekassen så bort fra 60 studiepoeng. Jeg har legeattest på at jeg var 100% studieufør høsten 2023 og våren 2024. I denne perioden mottok jeg arbeidsavklaringspenger. Lovverket: Forskrift om utdanningsstøtte: https://lanekassen.no/nb-NO/regelverk/tildeling/ I følge forskrift om utdanningsstøtte, så fremgår det av Del 1, kapittel 5, § 38. Sykestipend på grunnlag av egen sykdom, Merknader til § 38, Merknad til første ledd bokstav a, at: “… En søker som ikke sender inn S-skjema, kan i stedet sende inn blankett fra Nav eller legeattest, dersom de samme opplysningene framgår der. “ Videre står det i annen merknad til første ledd bokstav a, at: “For å regnes som 100 prosent studieufør etter § 38, må søkeren være helt ute av stand til å følge undervisning, studere hjemme, levere oppgaver og lignende, og delta på eksamen. En søker som på grunn av sykdom ikke har hatt utbytte av undervisningen, og av den grunn har manglende faglige resultater, regnes som studieufør når dette er dokumentert.” Her framgår det av forskriften at det åpenbart ikke er et kriteria å faktisk få sykestipend (omgjøring av lån og stipend til sykestipend) fra Lånekassen ved beregning av faglig progresjon: "Det stilles ikke krav til faglig progresjon i perioder hvor en søker mottar sykepenger fra Nav eller arbeidsgiver og får differansen mellom tildelt lån og stipend og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend. Det stilles heller ikke krav til faglig progresjon i perioder hvor en søker på grunn av høye sykepenger ikke får sykestipend etter denne bestemmelsen. For søkere som ikke er 100 prosent studieuføre, kreves det likevel faglig progresjon etter friskhetsgraden, se merknad over.“ Videre framgår det fra Del 3, kapittel 10, § 71. Lån og stipend hvis søkeren er forsinket i utdanningen, Merknader til § 71, Merknad til andre ledd bokstav a, at: “For søkere som har fått sykestipend på grunn av full studieuførhet, betraktes ikke perioden hvor det er gitt sykestipend som forsinkelse.” Det er stor forskjell på å se bort ifra forsinkelse, kontra det å ikke betrakte perioden som forsinkelse i det hele tatt. Omformulert: Hvis perioden ikke betraktes som forsinkelse, så er det ingen forsinkelse å se bort ifra. Nå fikk jeg arbeidsavklaringspenger i nevnt periode, som gjør at jeg ikke kan få sykestipend. At jeg ikke skal få lån og stipend omgjort til sykestipend, når jeg har fått penger fra nav, det skjønner jeg også. Man skal ikke få dobbelt opp. Men, her mener jeg også at Lånekassen diskriminerer på funksjonsnedsettelse. Det er som nevnt ikke et kriteria å få det faktiske sykestipendet, som nevnt over, ved beregning av faglig progresjon. Eller er det slik at, det kun er de som får arbeidsavklaringspenger som fremdeles blir beregnet på faglig progresjon? Da oppstår jo spørsmålet, hvorfor er det slik? Er ikke de som har mottatt AAP like syke, eller har like stor funksjonsnedsettelse, som de arbeidsløse studentene? Igjen, det er her snakk om beregning av faglig progresjon, ikke at jeg skal tvinge til meg et sykestipend. Billedlig forklart: Si at du i en periode blir midlertidig blind som student. Medfører det at du mottar penger i form av AAP at du plutselig kan se igjen? Nei. Hvordan kan man da fremdeles bli beregnet på faglig progresjon? Dette er etter min mening selve definisjonen på diskriminering. Diskrimineringen er heller ikke lovlig, etter hva jeg har kommet frem til etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering, § 9.Lovlig forskjellsbehandling: "Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når den a. har et saklig formål b. er nødvendig for å oppnå formålet og c. ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles." I dette tilfellet er det svært inngripende konsekvenser. Jeg risikerer å sitte igjen med en regning på 52 800kr, bli kastet ut av skolen, hvor jeg heller da ikke får starte opp igjen på et senere tidspunkt. I tillegg må jeg da vente 1 helt år før jeg kan starte på annet studie, som gjør at jeg kommer 1 helt år senere ut i arbeidsmarkedet. Videre mener jeg at Lånekassen bryter Forvaltningsloven § 28.(vedtak som kan påklages, klageinstans), hvor det står at: "Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen)." Fordi: Jeg sendte en ny søknad da jeg fikk avslag, fordi det er kortere saksbehandlingstid på ny søknad kontra køen for klagesaker. Men, det ble også sendt inn en formell klage til Lånekassen i forbindelse med den første søknaden. Nå har Lånekassen bare slått sammen de to sakene, hvor det er ny saksbehandler ved Lånekassen som behandler klagen også. Er ikke dette stikk i strid med ovennevnte lov? Lånekassen har heller ikke svart meg på de utallige e-postene jeg har sendt. De skriver selv på sine sider at de opererer med en svartid på ca. 30 dager, og det er nå 43 dager siden jeg sendte første e-post. Likestilling- og diskrimineringsombudet skal nå komme med en uttalelse i saken, da de mener det er diskrimineringsrettslig grunn for en sak. Men er jeg helt ute og sykler her, eller har jeg tolket loven nogenlunde riktig? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå