Er det greitt å slå saman/ legge ned skoler ?

[Buffelo]

Nedlegging av skoler er en dabatt som fra tid til annen skaper engasjemang hos mange, ettersom det råker ofte de svakeste gruppene i samfunnet ..Barna !

Tidligere var det heilt vanleg at ungdom i distriktnorge måtte flytte hjemmefra på hybel  i 15 / 16 års alderen for å gå på videregående skole eller arbeid. Når det gikk an før så bør det vel vera muleg også idag, men det er ikkje  dette handler om. 

Når skulen ligg det så høres det nokså idiotisk ut å bare legge den ned for å spare penger, og noen må uansett betale regningen ved å flytte elever.

Skulenedleggelse  vitner om hvordan det politiske landskapet er bygd opp, og når  etater ikkje kan snakke  saman så får ein slik utfordringer. Her er det ingen dokumentasjon på de samfunnmessige kostnadene ved å legge ned skoler, og det handler kun om økonomi. Når flere elever blir presser saman får det konsekvensen for trivsel, lering, miljø-og klima som følge av transpport. 

 

[Capitan Fracassa]

Buffelo skrev (15 minutter siden):

Når skulen ligg det så høres det nokså idiotisk ut å bare legge den ned for å spare penger, og noen må uansett betale regningen ved å flytte elever.

La meg først si at jeg har veldig stor forståelse for at mange blir både sinte og fortvilede når skolen deres trues av nedleggelse, og at dette utvilsomt går ut over bosetting i distriktene.

Men jeg er uenig i premisset ditt, at dette gjøres bare for å spare penger. Det gjøres i høy grad fordi folketallet minsker, og antallet barn i skolealder minsker mye raskere. Så spørsmålet er til dels hvor små skoler som skal drives, og hvor godt et fagmiljø og et studiemiljø blir når skolen blir liten.

Buffelo skrev (18 minutter siden):

Her er det ingen dokumentasjon på de samfunnmessige kostnadene ved å legge ned skoler, og det handler kun om økonomi.

Nei, de har vært tydelig om at det ikke kun handler om økonomi, men også om hva som er faglig ønskelig mhp. på størrelsen på en skole. Når det blir langt færre elever er det ikke unaturlig å samle dem på færre skoler for å ha mulighet til å tilby alle ønskelige fag osv.

Buffelo skrev (20 minutter siden):

Når flere elever blir presser saman får det konsekvensen for trivsel, lering, miljø-og klima som følge av transpport. 

Men det handler jo i stor grad om at elevmassen har blitt for liten for skolene, slik at dette får negative følger for trivsel og læring. At det har negative konsekvenser å slå sammen er jeg helt enig i (lenger reisevei er en udiskutabel negativ konsekvens), men ditt premiss om at det kun handler om å spare penger og alle konsekvensene for øvrig er negative er jeg uenig med deg i.

[Baranladion]

Utfordringen slik jeg har forstått den er at det er vanskelig å tilby nok linjer på de forskjellige skolene, og at elevene uansett blir tvunget til å flytte på seg for å gå på de linjene de ønsker. Har man færre men større skoler, så kan man også tilby et bredere utdanningstilbud, men det betinger jo at folk må flytte på seg. Det er vel ikke så uvanlig i verden at man flytter på seg for å gå på videregående, feks college ordningen i USA. 

Når det gjelder nedleggelser av barne og ungdomsskoler, så syns jeg det er mer problematisk. Det er vel rene døden for samfunn om skolen forsvinner, folk flytter rett og slett ikke til steder der det ikke er gode oppvekstvilkår for barn. 

 

[The Avatar]

Kan starte med å seie at dette er sjølvsagt ein diskusjon som har veldig mange sider.

 

Buffelo skrev (28 minutter siden):

Når skulen ligg det så høres det nokså idiotisk ut å bare legge den ned for å spare penger, og noen må uansett betale regningen ved å flytte elever.

Rekninga for busstransport er nok vesentleg mykje lågare enn rekninga for å drifte eit heilt skulebygg med lærarar og alt mogleg.
Det er kun om ein også må ta med internatkostnadar ved at eleven må bu på skulen at den rekninga eventuelt kan bli større enn å opprettholde ein skuleplass.

Capitan Fracassa skrev (5 minutter siden):

Nei, de har vært tydelig om at det ikke kun handler om økonomi, men også om hva som er faglig ønskelig mhp. på størrelsen på en skole. Når det blir langt færre elever er det ikke unaturlig å samle dem på færre skoler for å ha mulighet til å tilby alle ønskelige fag osv.

Eg er ikkje ueinig, men samtidig så er det ein balanse mellom det å ha god nok fagleg tyngde på utdanninga og samtidig gjere utdanninga tilgjengeleg for flest mogleg. Ein kunne sjølsagt samla dei beste lærarane på berre ein skule i landet, men då er det færre som får tilbod om å få slik utdanning.
Kunsten er å finne den passelege balansen mellom kva som gir god nok kvalitet opp mot kvantitet.

[Capitan Fracassa]

The Avatar skrev (4 minutter siden):

Eg er ikkje ueinig, men samtidig så er det ein balanse mellom det å ha god nok fagleg tyngde på utdanninga og samtidig gjere utdanninga tilgjengeleg for flest mogleg. Ein kunne sjølsagt samla dei beste lærarane på berre ein skule i landet, men då er det færre som får tilbod om å få slik utdanning.
Kunsten er å finne den passelege balansen mellom kva som gir god nok kvalitet opp mot kvantitet.

Her er jeg helt enig med deg. Jeg har ingen spesiell formening om hvor den rette balansen er, men synes som deg at det er viktig å huske på at dette ikke er svart-hvitt eller kun handler om økonomi - selv om økonomi selvsagt er en side av saken, bl.a. fordi det koster mer penger per elev når elevtallet går ned på en skole.

[Buffelo]

The Avatar skrev (1 time siden):

Kan starte med å seie at dette er sjølvsagt ein diskusjon som har veldig mange sider.

 

Rekninga for busstransport er nok vesentleg mykje lågare enn rekninga for å drifte eit heilt skulebygg med lærarar og alt mogleg.
Det er kun om ein også må ta med internatkostnadar ved at eleven må bu på skulen at den rekninga eventuelt kan bli større enn å opprettholde ein skuleplass.

Eg er ikkje ueinig, men samtidig så er det ein balanse mellom det å ha god nok fagleg tyngde på utdanninga og samtidig gjere utdanninga tilgjengeleg for flest mogleg. Ein kunne sjølsagt samla dei beste lærarane på berre ein skule i landet, men då er det færre som får tilbod om å få slik utdanning.
Kunsten er å finne den passelege balansen mellom kva som gir god nok kvalitet opp mot kvantitet.

Hvor stor er regningen / transportkostnader  med å flytte elever ?

Hvem har vedlikeholdansvaret for skolebygget etter at elevene er flyttet ut ?

Hvorfor hadde ein råd og drifte selv små barneskoler før, men ikkje idag ?

Hva er minimumgrensen for opprettholdelse av en skule ?

Finnes det noen konsekvensanalyse som fortel konsekvensene av nedlegging av skole ?

[Maabren]

Er for negativt for samfunnet som heilhet å stadig legge ned skuler. Barn og ungdom blir taperene samt at mange lokalsamfunn bukker under. Enda meir skammelig at politikere går til valg på ein ting og gjere det motsatte når di får makt, minner mest om svindlere som ikkje evner å inneha normal folkeskikk.

[The Avatar]

Buffelo skrev (10 minutter siden):

Hvor stor er regningen / transportkostnader  med å flytte elever ?

Hvem har vedlikeholdansvaret for skolebygget etter at elevene er flyttet ut ?

Hvorfor hadde ein råd og drifte selv små barneskoler før, men ikkje idag ?

Hva er minimumgrensen for opprettholdelse av en skule ?

Finnes det noen konsekvensanalyse som fortel konsekvensene av nedlegging av skole ?

Lønnskostnaden til ein bussjåfør, dieselen som bussen bruker, samt slitasje av bygget.

Kommunen/fylkeskommunen som er eigar av bygget har vedlikeholdsansvaret, blir ivaretatt av at ein enten selg bygget for å kvitte seg med bygningsmassen eller ved at ein finn nye leigetakarar, ofte i form av at nokon vil starte privatskule eller liknande.

Prioriteringar, og endra krav til skulane. Særleg kravet til spesialtilpassa undervisning til både framandspråklege og elevar med særskilte behov gjer at det i dag er langt dyrare å drifte enn ein barneskule i dag enn det var før. I tillegg er det å ikkje legge ned ein barneskule ofte veldig viktig lokalpolitikk der det for lokalpolitikarar ofte er lettare å kutte i eldreomsorgen eller anna usynleg tenesteproduksjon for å kunne oppretthalde ein barneskule med mindre enn 20 elevar.

Minste elevtalet er som nemt eit politisk spørsmål, i dei verste tilfella er der barneskular der det er fleire voksne enn elevar på skulen.

Nei, det er nok i liten grad god nok konsekvensanalysert av lokalpolitikarane kva det betyr å for eksempel legge ned ein skule. Det er eit uttrykk som heiter "å spare seg til fant", noko som ofte er tilfellet når politikarane skal spare pengar. Småpengar spart på årets budsjett er ofte mykje meir verdt enn dei store framtidige kostnadane som ein får fordi ein har tissa i buksa for å holde seg varm. Typisk så vil nedlegging av ein barneskule føre til fråflytting og mindre tilflytting fordi det er for upraktisk å bu i nærområdet med barn i skulealder som må sendast på lange bussturar til den nærmaste skulen.

[Mr.Duklain]

Jeg gikk selv på en videregående skole som ble lagt ned, var selvfølgelig kjipt for bygda, men har jo gått seg til, og så langt jeg vet påvirket det ikke innbyggertallet i bygda eller hatt noen andre negative følger. Eneste store minuset er at kommunen fikk skolebyggene, og nå står de egentlig bare å forfaller midt i bygda, og det eneste som brukes er de gamle parkeringsplassene. 

Endret tirsdag kl 18:32 av Mr.Duklain

[Fustasjeopphengsforkobling]

Støtter skolene og det å få en slutt på sentraliseringen. Norge har fint råd til noen småskoler hvis man vil. Ett sted å starte er å ta bort utenlands-bistand. Man skal først sørge for sine egne før man hjelper andre. Dette er en stor akilleshæl for meg i å kunne stemme mot høyre.

[Dubious]

Er det opptil 30 minutter med buss til skolen, så ser jeg ingen grunn til å beholde den lokale skolen.

Når det er 40 elever på en barneskole, fordelt på 7 trinn, så blir det lite barn per klasse.
De må ha minst 7 lærere, så med 10 ansatte så snakker vi mange millioner. 

For lenge lenge siden, så hadde de flere trinn i samme klasserom.
Kanskje utkantstrøkene kan begynne med det igjen. 

Endret tirsdag kl 16:19 av Dubious

[The Avatar]

Dubious skrev (3 minutter siden):

Når det er 40 elever på en barneskole, fordelt på 7 trinn, så blir det lite barn per klasse.

De må ha minst 7 lærere, så med 10 ansatte så snakker vi mange millioner. 

I tillegg så er det også eit poeng å lære seg sosial omgang sjølv om det ikkje står i læreplanen. Blir det veldig få i klassa så lærer ein ikkje å forholde seg til ulike personlegheiter. 

At det er dyrt å drifte ein liten skule er berre ein del av vurderinga, det skal også værr eit forsvarleg skuletilbod. 

[Skeptikus]

Kunne vel da kanskje passe bra som ev. tema-låt med Alf Prøysens "På Hamar med slakt" her, slik det hele fortoner seg så langt.  (Det er visstnok et visst parti, som ikke er nevnt så mye så langt i debatten, men som det visstnok knytter seg en viss spenning til hvor de havner i avstemningen i morgen.  Time will show.).

[:utakt]

Hvertfall for Solør (Flisa) sin del, så er det allerede lagt ned mange barneskoler i grendene. Alt skal sentraliseres til de største tettstedene. Å legge ned videregående og sende elevene på en lang busstur tur/retur, jeg skjønner godt at lokalsamfunnet protesterer.

Skolen på Flisa har 300 elever (Wikipedia). Det er ikke en liten skole, alt kan ikke sammenlignes med skolene i storbyene. 

Å legge ned og sentralisere alt, og skylde på synkende elevtall, det blir jo en selvoppfyllende profeti. Det er ingen barnefamilier som flytter til et sted der man må pendle langt til alt. 

La bygda leve. Behold skolene. 

Endret tirsdag kl 16:47 av :utakt

[Jarmo]

 

Noe å tygga på..

https://www.nettavisen.no/okonomi/ssb-tall-antyder-enorme-skolekutt/s/5-95-2082658

https://www.vg.no/nyheter/i/Xj4807/fylkesordfoerer-thomas-breen-etter-skoledemonstrasjon-endrer-ikke-noe-faktagrunnlag

[Buffelo]

Det er blitt ført ein distriktfientlig politikk  i mange år som har ført til en rasering, og avbefolkning i distriktene,og korstog til sentren

Om noen år er det meste av distriktnorge avfolket, og den siste måhuske å slukke lyset etter seg, og NRK kan igjenn rette fokuset på " Der ingen skulle tru noko kunne bu"

Det er arbeidsinnvandringen å takke for at det framleis er liv i store deler av distriktnorge. 

Eit vilkår for å få yngre folk til å bosette seg i distriktnorge er at at det finnes en skole. 

Skal ein få økningen i fødseltallene så er det bare å øke strømutgiftene eller kutte strømmen, og forby prevensjonmiddel.  

https://www.forskning.no/aldring-barn-og-ungdom-demografi/det-er-snart-flere-eldre-enn-barn-og-unge-i-norge/1693205

[Tussi]

Jeg gikk på en skole med 16 elever på hele skolen. Da det var snakk om nedleggelse protesterte vi... Men kanskje fikk de som kom etter oss et bedre tilbud når de fikk undervisning tilpasset sitt trinn,  og ikke 3 årskull samtidig i samme time?

Altså, dette er jo resultatet av at vi får for få barn, hva er viktigst? At skolen er nærme? Eller at du får tilbud om den linjen du vil ha? Eller hva med ressurser til spesialundervisning? Det er billigere å vedlikeholde færre bygg, det er bedre faglig kvalitet i større fagmiljø. 

Distriktspolitikk kan ikke trumfe alt. Enkelt og greit 

Vil du ha skoler? Få flere barn, og gjør området du bor i attraktivt. 

Men nytter ikke å klage på nedleggelse av skoler når ressursene ikke er der. Halvparten av fylkeskommunens utgifter går til skole. Hvis man ikke skal kutte i skolen må man kutte sterkt i kollektiv. Ikke sikkert det gjør bygda populær heller

Endret tirsdag kl 21:53 av Tussi

[Minkowski]

Jarmo skrev (1 time siden):

 

Noe å tygga på..

https://www.nettavisen.no/okonomi/ssb-tall-antyder-enorme-skolekutt/s/5-95-2082658

https://www.vg.no/nyheter/i/Xj4807/fylkesordfoerer-thomas-breen-etter-skoledemonstrasjon-endrer-ikke-noe-faktagrunnlag

Av grafen som Nettavisen viser her, ser det ut til at antallet videregåendeskoleelever er på vei oppover og kommer til å fortsette å øke de neste 3 årene. Nå har jeg ikke fulgt med på alt som er skrevet og sagt om dette, men jeg har ikke oppfattet noen presisering av når det er snakk om å legge ned disse skolene. Skal det skje med virkning fra og med neste skoleår? I så fall ser jeg ikke helt relevansen ved den grafen som viser at antallet elever er økende.

En annen ting jeg stusser ved er forklaringen i VG: 

Sitat

Bakgrunnen for nedleggelsesforslaget er en betydelig nedgang i elevtallene, som har ført til økonomiske utfordringer for fylkeskommunen.

https://www.vg.no/nyheter/i/W08lKg/dette-maa-du-vite-om-skolenedleggelsene-i-innlandet

Dette er i beste fall en veldig ufullstendig beskrivelse, for jeg kan ikke på noen måte se for meg at det skal bli dyrere å ha færre elever. Jeg forstår selvsagt at det blir dyrere per elev, men fylkeskommunen må jo betale for alle elevene, eller får de inntekter basert på elevantallet?

Jeg innser naturligvis at fylkeskommunen har dårlig råd og trenger å spare penger, og at det å legge ned noen skoler kan gi gode besparelser, men nedgangen i elevtallene kan da ikke ha ført til økte kostnader?

Er det noen som har god oversikt over saken som kan gi en mer sammenhengende beskrivelse av bakgrunnen enn det VGs journalister presterer?

[Tussi]

Minkowski skrev (10 minutter siden):

Dette er i beste fall en veldig ufullstendig beskrivelse, for jeg kan ikke på noen måte se for meg at det skal bli dyrere å ha færre elever. Jeg forstår selvsagt at det blir dyrere per elev, men fylkeskommunen må jo betale for alle elevene, eller får de inntekter basert på elevantallet?

Altså,  det er jo selvsagt dyrere å ha to klasser med 12 elever enn 1 klasse med 24.... det vil koste i snitt dobbelt så mye...

[Dubious]

:utakt skrev (6 timer siden):

Skolen på Flisa har 300 elever (Wikipedia). Det er ikke en liten skole, alt kan ikke sammenlignes med skolene i storbyene. 

Den nye barneskolen i Åsnes, Åsnes barneskole (ÅBS), hvor elevene fra de tre barneskolene Flisa, Jara og Sønsterud skal samles til skolestart 2025 er dimensjonert for 420 elever.