Gå til innhold

Er det samanheng økt boligmangel, og økende antall enslige / aleneboere ?


Anbefalte innlegg

Mange enslige hevder at de har utfordninger med å kome seg innpå boligmarkedet ettersom 2 inntektfamilier gjerne har eit bedre  økonomisk utgangspunkt.  Norge har de senere årene fått ein økende trend med enslige mennesker og omlag 20% av norges befolkning bor idag  alene.  Norge er iferd med å få en eldrebølge, og eit økende antalll bor alene, men Norge har også fått eit økende antall enslige yngre som velger å bo alene. 

  Det bor idag  igjennomsnittleg 2,13 personer i hver bo-enhet i i Norge  og spørsmålet er om Norge er iferd med å bli annerledes landet   med  mange " einstøinger innenfor boligmarkedet" ?  

Det er ingen tvil om at det m mangel på boliger i Norge,men samtidig kan det reises spørmål om det bør  bygges flere en-mannboliger eller fler-mannsboliger. ? Skal ein ha ein sosialrettet  boligpolitikk  der flest muleg får råd å  eie sin egen bolig  anten ein er enslig er i familie.  Ein vet at byggekostnadene er høye, og det er press på boligmarkedet både hos familie og enslige.  Mange kommuner ønsker fortinnsvis unge familier av omsyn til skole, barnehage, m.m. 

 

Endret av Buffelo
Lenke til kommentar
  • Buffelo endret tittelen til Er det samanheng økt boligmangel, og økende antall enslige / aleneboere ?
Videoannonse
Annonse

Det blir eit definisjonsspørsmål, men eg vil påstå. at det ikkje bygges bustadar for berre ein person, alle bustadane som bygges er store nok til å busette to personar. 

Når det gjeld spørsmålet om det er ein samanheng mellom aleinebuarar og bustadmangel, så tviler eg sterkt på det. Hadde det vært stor nok bustadmangel så hadde langt fleire oppretta kollektiv om dei ikkje har ein partner. Det kan ikkje være mange som ikkje har råd til å bu åleine, for her finnes det tilskotsordningar som ein kan bruke om ein ikkje har råd til husleige. 

Lenke til kommentar

Husbanken -Historie

https://snl.no/Husbanken_-_historie

Etter 2 verdenskrig tok slutt var det stor mangel på boliger, og husbanken ble opprettet 1946, og norges  statsminister Einar Gerhardsen la tilrette for at folk etterhvert skulle få råd til bygge seg en nøktern bolig. 

Dei aller fleste boliger bygd i tidsromet fra 1946 - 1988 var husbankfinansiert, men fra midten av 80 talet kom jappetiden og  eit vendepunkt, og  boligmarkedet ble  librailsert, og det skulle bli mer sjølvråderett/selvbestemmelse over bo-areal /standard, og prisene på boliger økte i rakettfart.  Norge hadde eit av de mest igjennomregulerte boligmarkedet i Europa heilt  fram til midten av 1980 talet.  Husbanken satte vilkårene til både standard, og arealstr./ byggestil, og   det var ein sosialrettet boligpolitikk. Mange syns nok  at boligbyggingen var før  detaljstyrt fra husbanken, men hensikten var å holde kostnaden nede, og flest muleg skulle få bygge en nøktern bolig.  Dei aller fleste husbankhus som ble bygde på 70 talet ble betraktet for å ha en god standard. 

På  60 -70 -80 talet budde det igjennomsnittleg flere personer i hver bolig en idag, og de senere årene har ein fått eit økende antll enslige som har utfordringer med å få inngangsbill. til egen bolig. Det har dessuten vert ført ein distriktfientlig boligpolitikk siste 30 årene, og det er stor mangel på arbeidskraft i distriktnorge. 

Ser ein på Danmark, Island.er dei fleste boligene mer standardisert en i Norge.  Kjører ein Norge på langs  idag  forteller byggstil, og historien. I Norge er dei fleste låvebygg framleis rødmalt, og det har har også en historisk tradisjon som har vert holdt vedlike.  

Liberaliseringen av både kreditt- og boligmarkedet var ledd i en større internasjonal trend, ledet an av politikere som Margaret Thatcher i England og Ronald Reagan i USA.

I Norge kom gjennombruddet med Willoch-regjeringen i 1981. I løpet av 1980-tallet beveget vi oss fra å ha et av de mest gjennomregulerte boligmarkedene i Europas til å få et av de mest markedsliberalistiske. Boligsektoren i Norge ble deregulert, og kvalitetsspørsmålet overlatt til markedet. Samfunnet sto overfor andre store og kostbare oppgaver, spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Det var ikke lenger bolignød i Norge. På Stortinget var det enighet, uavhengig av fargen på regjeringen, om det som framstår som de fire hovedtrekkene i denne omleggingen:

Endret av Buffelo
Lenke til kommentar

Det er sammensatt, men for Oslos del hjelper det jo ikke akkurat at det fra politisk hold bestemmes hvor store boligene skal være. Det er idealistisk å ønske en bestemt sammensetning av innbyggere i konkrete bydeler, men det løser ikke et praktisk problem med rot i virkeligheten, at mange av de som ønsker å bo sentralt i Oslo er enslige og at de ikke har råd til en fire-roms.

Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (2 timer siden):

Det er sammensatt, men for Oslos del hjelper det jo ikke akkurat at det fra politisk hold bestemmes hvor store boligene skal være. Det er idealistisk å ønske en bestemt sammensetning av innbyggere i konkrete bydeler, men det løser ikke et praktisk problem med rot i virkeligheten, at mange av de som ønsker å bo sentralt i Oslo er enslige og at de ikke har råd til en fire-roms.

Politikerne kan løse boligkrisen / prisene  i Oslo og mange presseområde ved å flytte mange offentlige arbeidsplasser utav pressområdene. Det er mye fokus på boliprisene i Oslo, men Norge består av mer en bare Oslo. Mange kjøper  bolig kun på spekulasjon fordi prisveksten er høyest i pressområdene, og deriblandt Oslo. Norge har et altfor høy byråkrati med offentlige tilsette, og det samtidig som er stor mangel på arbeidsplasser ute i distriktene som også  er del av verdikjæden i Norge. 

Politikerne må snart begynne å tenke nasjonalt, og  mer langsiktig, og bli mer oppatt av å  prioritere en å fordele,og  tenke på hva ein skal leve av i Norge de neste 30-50 årene.

Peonget:  Vi må ikkje ordne oss slik at  inngangsbillett til boligmarkedet er forbeholdt kun 2 inntektfamilier, og lottomillonerer, og nyrike.  Vi må tilbake til den tiden da husbanken / bankene  i større grad bistår med finansiering av boliger, og ein setter vilkår til standard, arealstørrelse. Overskrider ein lånerammen så  mister ein  selvsagt  lånefinansiering fra banken og ein må ta følgen av sine handlinger. Mange av husbankhusene var modulhus, og mye var standardisert, og derfor ble prisen nedpresset. Det koster selvsagt langt mer å bygge opp eit selvtegnet hus  eler standardiserte boliger.        

Endret av Buffelo
Lenke til kommentar

Problemet er at boligmarkedet nå egentlig er et investeringsmarked. Man kan da rett og slett ikke bygge nok boliger siden man risikerer at verdiene på investeringene (boligene) ikke øker så fort som investorene (boligeiere) ønsker. Og man kan ihvertfall ikke bygge så mange at man risikerer at prisene faller.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...