Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Presidentvalget i USA 2024 ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Jeg har valgt bort barn på grunn av dårlig helse


Gjest c9b2a...835

Anbefalte innlegg

Gjest c9b2a...835

Jeg er ei kvinne som har måttet velge bort barn på grunn av dårlig helse. Jeg har nemlig flere kroniske sykdommer og jeg er delvis ufør.  Jeg sliter hver dag og jeg har mer enn nok med meg selv.  Slik situasjonen er nå så hadde det vært totalt uansvarlig å få barn. Jeg hadde ikke klart å følge opp et barn. Stakkars unge. Da er det best å la være, selv om det er veldig trist. Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: c9b2a...835

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 91a9b...003

Er psykisk syk og det ville vært uansvarlig av å meg å få barn. Dagdrømmer om å være mor men det går ikke. 

Det er veldig trist og jeg føler med deg. Livet er urettferdig. 

Anonymous poster hash: 91a9b...003

Lenke til kommentar
Gjest c9b2a...835 skrev (39 minutter siden):

Jeg er ei kvinne som har måttet velge bort barn på grunn av dårlig helse. Jeg har nemlig flere kroniske sykdommer og jeg er delvis ufør.  Jeg sliter hver dag og jeg har mer enn nok med meg selv.  Slik situasjonen er nå så hadde det vært totalt uansvarlig å få barn. Jeg hadde ikke klart å følge opp et barn. Stakkars unge. Da er det best å la være, selv om det er veldig trist. Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: c9b2a...835

Er mange flere en man tror som har det slik. Meg selv inkludert.

Ser ikke noe poeng i å skrive dette som anonym da jeg har diskutert dette tidligere, og de her på forumet som kjenner meg vet dette allerede.

 

Nå er jeg mann da, så det blir ikke sammenlignbart da vi menn ikke kjenner på den biologiske klokka på samme viset. (Gjør vi?🤔 Jeg går utifra dette kun av egne erfaringer, så arrester meg gjerne om det er feil.)

 

Jeg føler med dere. ❤️

 

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Gjest 91a9b...003
Duriello skrev (43 minutter siden):

Er mange flere en man tror som har det slik. Meg selv inkludert.

Ser ikke noe poeng i å skrive dette som anonym da jeg har diskutert dette tidligere, og de her på forumet som kjenner meg vet dette allerede.

 

Nå er jeg mann da, så det blir ikke sammenlignbart da vi menn ikke kjenner på den biologiske klokka på samme viset. (Gjør vi?🤔 Jeg går utifra dette kun av egne erfaringer, så arrester meg gjerne om det er feil.)

 

Jeg føler med dere. ❤️

 

I vårt tilfelle så handler det ikke om den biologiske klokka. Jeg har fortsatt god tid til å få barn sånn sett, men det vil ikke skje likevel. Menn kan få barn store deler av livet, men muligheten for å få en partner i fruktbar alder når man selv nærmer seg pensjonist/er pensjonist, samt det å skulle bli far i en alder av 50+ er ikke akkurat ideelt. De fleste ville nok frarådet det, og de fleste unge kvinner ville ikke fått barn med en såpass gammel mann.

Men der er alltids unntak, kjenner en på 75 år som fikk barn med ei på 22 år faktisk. Barnet er i dag i barnehage, hun er alene med omsorg for barnet da han er på sykehjem og begynner å bli dement på toppen av alvorlig sykdom. Sædkvaliteten til menn blir dårligere med alderen også, men de aller fleste er enige om at det er best å få barn i 20 til 30-årene, da det er lettere å takle søvnløse netter og alt småbarnslivet fører med når man er ung. Her er det ikke akkurat forskjell på kjønnene skulle en tro. Det er litt det samme som at både kvinner og menn kan få barn før de er myndige også. Men om det er så lurt er igjen en annen sak. 

Det som er håpløst med min situasjon er det at selv om jeg vil så kan jeg ikke, og at jeg for alltid må bære med meg en sorg over å ikke ha egne barn. Det er ingen grunn til å bli gammel liksom. Jeg må bare trøste meg med kyniske ting som at kroppen min ikke blir "ødelagt" av graviditet og fødsel (mye galt som kan skje med kroppen og plager man får resten av livet, nå tenker jeg IKKE på utseende for det kunne jeg ikke brydd meg mindre om, mammakropper er nydelige på grunn av alt de symboliserer), kan gjøre som jeg vil her i livet og ikke er bundet til et annet menneske resten av livet mitt. Det er på en måte en trøst men samtidig ikke. 

Har snakket om dette med andre kvinner i familien som mor og tante, en av de sa at jeg kunne jo bare finne meg en veldig bra mann og en god far til barnet mitt, så kunne han hjelpe til. Men det holder med til situasjonen at det å finne en god pappafigur når du selv er svært psykisk syk og ikke eier dømmekraft at det også er en umulig sak. Jeg tiltrekker meg dårlige menn som fluer til møkk. Mamma foreslo at jeg kunne få barn alene. Det er jo kun mamma som kan stille opp og da må hun stille opp veldig mye og barnet mitt må slite med stigma rundt det å være enebarn og bare ha en mamma og ingen pappa, for det er jo allerede stigmatisert å få barn alene i dag og det kommer til å gå utover barna da foreldre er idioter og sier for mye stygt foran sine unger. 

Med andre ord finner jeg ingen løsning. Det blir barnløshet. Det er så merkelig for jeg brukte ikke å like unger. Syntes de var irriterende. Nå har jeg to kollegaer som er gravide og det svir i hele meg av misunnelse. Misforstå meg rett jeg unner de det og er veldig glad på deres vegne, men jeg skulle jo ønske det var meg. Ser jeg noen med baby ødelegger det hele dagen min for jeg kverner bare på dette med at jeg aldri skal ha unger. 

Så jeg må bare fokusere på det positive med det å være barnløs, det er en fattig trøst men hjelper i blant. 

Anonymous poster hash: 91a9b...003

Lenke til kommentar
On 19.10.2024 at 12:47 AM, Guest c9b2a...835 said:

Jeg er ei kvinne som har måttet velge bort barn på grunn av dårlig helse. Jeg har nemlig flere kroniske sykdommer og jeg er delvis ufør.  Jeg sliter hver dag og jeg har mer enn nok med meg selv.  Slik situasjonen er nå så hadde det vært totalt uansvarlig å få barn. Jeg hadde ikke klart å følge opp et barn. Stakkars unge. Da er det best å la være, selv om det er veldig trist. Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: c9b2a...835

Ja. 

 

istockphoto-1066901324-612x612.jpg.38c5cb17d31bac0246dba504c2d93f23.jpg

Og etter hvert som tid har gått, har jeg blitt mer og mer fornøyd med at det endte som det gjorde. Jeg er glad i friheten min, og jeg er glad for at jeg styrer egen hverdag, og at jeg ikke trenger å ta ansvar for andre, eller bekymre meg for andre. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
On 19.10.2024 at 2:31 AM, Guest 91a9b...003 said:

I vårt tilfelle så handler det ikke om den biologiske klokka. Jeg har fortsatt god tid til å få barn sånn sett, men det vil ikke skje likevel. Menn kan få barn store deler av livet, men muligheten for å få en partner i fruktbar alder når man selv nærmer seg pensjonist/er pensjonist, samt det å skulle bli far i en alder av 50+ er ikke akkurat ideelt. De fleste ville nok frarådet det, og de fleste unge kvinner ville ikke fått barn med en såpass gammel mann.

Anonymous poster hash: 91a9b...003

Først og fremst, så har jeg stor forståelse for at de som på grunn av sykdom, velger å fokusere på seg selv og sin helse. Når det er sagt, så vil jeg bare tillegge til det jeg har quotet her, at man egentlig ikke trenger å bry seg om hva andre kommer med av råd eller fordømmelse, så lenge man finner den ene personen som vil være sammen med en selv og eventuelt starte familie. Hva de fleste ville gjort, har ikke så mye å si, dersom man finner den ene personen som aksepterer en for den man er. Det er viktig å ta valg basert på hva som vil gi en selv lykke, og ikke hva andre mener er bra for ens eget liv. Går man etter andres pipe og fordømmelse (i mange tilfeller hykleriske fordømmelse), så blir man nok ikke lykkelig etter mitt syn.

Lenke til kommentar
Gjest c9b2a...835 skrev (På 18.10.2024 den 11:47 PM):

Jeg er ei kvinne som har måttet velge bort barn på grunn av dårlig helse. Jeg har nemlig flere kroniske sykdommer og jeg er delvis ufør.  Jeg sliter hver dag og jeg har mer enn nok med meg selv.  Slik situasjonen er nå så hadde det vært totalt uansvarlig å få barn. Jeg hadde ikke klart å følge opp et barn. Stakkars unge. Da er det best å la være, selv om det er veldig trist. Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: c9b2a...835

Et modig og ansvarlig valg.
Altfor mange med arvelige sykdommer o.l. «griner seg til» å få barn og forringer derved genmassens kvalitet.
Evolusjonen skulle  sørget for at ikke-levedyktige faller fra.
Med legevitenskapen og økonomiske forutsetninger har denne mekanismen blitt satt ut av spill, altfor lenge.

Lenke til kommentar
Vokteren skrev (15 minutter siden):

Et modig og ansvarlig valg.
Altfor mange med arvelige sykdommer o.l. «griner seg til» å få barn og forringer derved genmassens kvalitet.
Evolusjonen skulle  sørget for at ikke-levedyktige faller fra.
Med legevitenskapen og økonomiske forutsetninger har denne mekanismen blitt satt ut av spill, altfor lenge.

For et stygt svar til et menneske som viser sin sårbarhet!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Vokteren skrev (1 minutt siden):

Hva er stygt med å påpeke hva som er realiteter i resten av dyreriket ?
Hva er stygt ved å gi ts skryt for et modig og ansvarlig valg ?

Innlegget ditt har fått nok oppmerksomhet, jeg avslutter her

Endret av Tussi
  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Jeg har det heldigvis ikke slik, og unner ingen det. Er heldig som er frisk og har bra gener, så har lyst på unger etter hvert. Skjønner at det er kjipt, spesielt dersom ønske av barn er veldig stort.

Har ikke så mye annet å komme med enn trøstende ord da egentlig, du kjenner best din egen kropp, men har du nok med deg selv så er det kanskje ikke tingen å få unger nei. Du får prøve å tenke positivt ja og kanskje du kan være en slags gudmor for ungene til venninnene dine? Hvis det er en slags trøst? Føler i alle fall med deg ❤️

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...