Om tolkning av loven om bo-/konsesjons-plikt

[lada1]

Jeg finner denne teksten fra linken nedenfor:

------Sitat:

"Boplikt er bestemt direkte av loven når nær slekt eller en med odelsrett overtar en bebygd eiendom, som har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

I slike tilfeller sier konsesjonsloven at kjøperen kan overta eiendommen uten å søke konsesjon, hvis han eller hun bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der i minst fem år. Denne boplikten er personlig. 

Dersom kjøperen ikke kan oppfylle den personlige boplikten, må det søkes konsesjon på vanlig måte."

------- stop sitat.

Hva betyr egentlig negasjonen til forutsetningene her?

Betyr det at en kan arve fra nær slekt (uten boplikt og konsesjon) en bebygd eiendom som har mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og totalt areal mindre enn 500 dekar produktiv jord ?

https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/konsesjon/id2482552/

Endret 17. oktober av lada1

[Herr Brun]

Har du vurdert å lese loven? Eller andre deler av dokumentet du siterer fra?

Det følger ikke av denne negasjonen at du kan overta mindre eiendommer konsesjonsfritt, men det følger av loven. Det er kun enkelte typer eiendom som krever konsesjon. Normalt kan du overta bebygd eiendom som har mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og totalt mindre enn 500 dekar produktiv jord uten konsesjon, men det finnes unntak, herunder et viktig unntak om at det kan fattes vedtak om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonslovens grenser følger av § 4, unntak på grunn av slektskap eller odel av § 5, hjemmel til å vedtak nedsatt konsesjonsgrense av § 7. 

[lada1]

2 hours ago, Herr Brun said:

Har du vurdert å lese loven? Eller andre deler av dokumentet du siterer fra?

Det følger ikke av denne negasjonen at du kan overta mindre eiendommer konsesjonsfritt, men det følger av loven. Det er kun enkelte typer eiendom som krever konsesjon. Normalt kan du overta bebygd eiendom som har mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og totalt mindre enn 500 dekar produktiv jord uten konsesjon, men det finnes unntak, herunder et viktig unntak om at det kan fattes vedtak om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonslovens grenser følger av § 4, unntak på grunn av slektskap eller odel av § 5, hjemmel til å vedtak nedsatt konsesjonsgrense av § 7. 

Ja jeg prøve å lese loven her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-11-28-98/KAPITTEL_3#§4

Når du skriver "Normalt kan du overta bebygd eiendom som har mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og totalt mindre enn 500 dekar produktiv jord uten konsesjon" - men kan en (fortsatt normalt) overta slik eiendom uten boplikt?

Jeg følger ikke helt logikken i lovteksten.

Endret 17. oktober av lada1

[krikkert]

Konsesjonslovens hovedregel (§ 2 første ledd) er at ingen kan erverve fast eiendom uten konsesjon gitt av Kongen. Etter § 3 kan heller ingen stifte langvarige leierettigheter uten konsesjon, ei heller omgå loven gjennom avtale på annen måte. 

I § 4 har man objektbaserte unntak: disse eiendommene omfattes ikke av loven i det hele tatt. Dette gjelder f.eks. bebygd eiendom som ikke er mer enn 100 dekar, men bare hvis arealet dyrka jord ikke er mer enn 35 dekar. Er man under disse grensene gjelder ikke loven i det hele tatt (med mindre det er vedtatt nedsatt konsesjonsgrense etter § 7). 

Hvis eiendommen ikke faller under ett av de objektbaserte unntakene må man vurdere om det er personbaserte unntak etter § 5. De mest praktiske unntakene for folk flest er slekt og odel. 

Hvis man vil påberope seg slekt eller odel for å slippe å søke om konsesjon følger det av § 5 annet ledd at man må påta seg boplikt for å slippe konsesjon. Boplikten må oppfylles innen ett år og varer i fem år. 

Steg 1: Er eiendommen konsesjonspliktig? Se §§ 4 (objektunntak) og 7 (nedsatt konsesjonsgrense i kommunen). Hvis ja: Gå videre til steg 2. Hvis nei: Hurra - kjøp ivei, ingen boplikt. 

Steg 2: Er du i slekt med eieren eller odelsberettiget til eiendommen? Se § 5. Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt. Hvis nei: Du må søke konsesjon. 

 

Hvis du ikke vil ha boplikt må du altså enten kjøpe en eiendom som ikke omfattes av konsesjonsloven, ellers må du søke om konsesjon. 

[lada1]

1 hour ago, krikkert said:

Konsesjonslovens hovedregel (§ 2 første ledd) er at ingen kan erverve fast eiendom uten konsesjon gitt av Kongen. Etter § 3 kan heller ingen stifte langvarige leierettigheter uten konsesjon, ei heller omgå loven gjennom avtale på annen måte. 

I § 4 har man objektbaserte unntak: disse eiendommene omfattes ikke av loven i det hele tatt. Dette gjelder f.eks. bebygd eiendom som ikke er mer enn 100 dekar, men bare hvis arealet dyrka jord ikke er mer enn 35 dekar. Er man under disse grensene gjelder ikke loven i det hele tatt (med mindre det er vedtatt nedsatt konsesjonsgrense etter § 7). 

Hvis eiendommen ikke faller under ett av de objektbaserte unntakene må man vurdere om det er personbaserte unntak etter § 5. De mest praktiske unntakene for folk flest er slekt og odel. 

Hvis man vil påberope seg slekt eller odel for å slippe å søke om konsesjon følger det av § 5 annet ledd at man må påta seg boplikt for å slippe konsesjon. Boplikten må oppfylles innen ett år og varer i fem år. 

Steg 1: Er eiendommen konsesjonspliktig? Se §§ 4 (objektunntak) og 7 (nedsatt konsesjonsgrense i kommunen). Hvis ja: Gå videre til steg 2. Hvis nei: Hurra - kjøp ivei, ingen boplikt. 

Steg 2: Er du i slekt med eieren eller odelsberettiget til eiendommen? Se § 5. Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt. Hvis nei: Du må søke konsesjon. 

 

Hvis du ikke vil ha boplikt må du altså enten kjøpe en eiendom som ikke omfattes av konsesjonsloven, ellers må du søke om konsesjon. 

Det betyr for eksempel at dersom jeg har en eiendom på 120 dekar inkludert 10 dekar dyrka mark så vil mitt eventuelle barn, som arver eiendommen, måtte søke konsesjon for å unngå boplikt når han/hun arver (dersom han/hun vil beholde eiendommen)? Dette ble litt komplisert. Eksempler klargjør ofte.

 

Endret 17. oktober av lada1

[Herr Brun]

lada1 skrev (44 minutter siden):

Det betyr for eksempel at dersom jeg har en eiendom på 120 dekar inkludert 10 dekar dyrka mark så vil mitt eventuelle barn, som arver eiendommen, måtte søke konsesjon for å unngå boplikt når han/hun arver (dersom han/hun vil beholde eiendommen)? Dette ble litt komplisert. Eksempler klargjør ofte.

Ja. Over 100 dekar totalt = konsesjonsplikt. Unntak kun for enkelte i nær familie (inkl. barnebarn), men da får de boplikt. Om de ikke påtar seg boplikt må de søke konsesjon. 

Edit: Feil, se neste innlegg

Endret 17. oktober av Herr Brun

[lada1]

1 minute ago, Herr Brun said:

Ja. Over 100 dekar totalt = konsesjonsplikt. Unntak kun for enkelte i nær familie (inkl. barnebarn), men da får de boplikt. Om de ikke påtar seg boplikt må de søke konsesjon. 

Jeg sliter med å forstå følgende lovtekst: "Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år."

Betyr ikke dette da at mitt barn kan arve mitt 120 dekar småbruk med 10-15 dekar dyrka mark - uten å risikere problemer med boplikt?

Edited just now by lada1

[Herr Brun]

lada1 skrev (1 minutt siden):

Jeg sliter med å forstå følgende lovtekst: "Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år."

Betyr ikke dette da at mitt barn kan arve mitt 120 dekar småbruk med 10-15 dekar dyrka mark - uten å risikere problemer med boplikt?

Det forstår jeg, for det jeg skrev er feil. Systemet er slik at hovedregel er konsesjonsplikt, unntak er for små eiendommer (100 dekar totalt/35 dekar dyrket mark, unntak fra unntaket er enkelte typer slektskap, men boplikt er en betingelse for en del av unntaket fra unntaket. Boplikt som vilkår for konsesjonsfritak basert på slektskap gjelder bare store landbruks- eller skogbrukseiendommer, ikke store eiendommer uten landbruk eller storbruk. 

[arne22]

15 minutes ago, lada1 said:

Betyr ikke dette da at mitt barn kan arve mitt 120 dekar småbruk med 10-15 dekar dyrka mark - uten å risikere problemer med boplikt?

Da blir vel svaret på det spørsmålet: Ja, det semmer?

(Med mindre det finnes lokale regler som tilsier noe annet.)

Endret 17. oktober av arne22

[lada1]

16 minutes ago, arne22 said:

Da blir vel svaret på det spørsmålet: Ja, det semmer?

(Med mindre det finnes lokale regler som tilsier noe annet.)

Er krikkert også enig?

Morsomhet: jeg prøvde å spørre google gemeni og chatgpt, men da fikk jeg bare forvirrende svar. Det ble visst for mye logikk for dem og "herming" fungerte ikke 🙂

[Inge Rognmo]

Herr Brun skrev (2 timer siden):

Systemet er slik at hovedregel er konsesjonsplikt, unntak er for små eiendommer (100 dekar totalt/35 dekar dyrket mark, unntak fra unntaket er enkelte typer slektskap, men boplikt er en betingelse for en del av unntaket fra unntaket.

Jeg ville ikke akkurat kalt slektskap eller odel et "unntak fra unntaket". En enklere forklaring er at det er to alternative unntak (enten §4 eller §5) for fritak fra konsesjonsplikt, og boplikt ved mer enn 35/500 dekar er en betingelse ved fritak etter §5.

Om erverver med slektskap/odel ikke har til hensikt å oppfylle den boplikten, kan/må han søke konsesjon på vanlig måte, ref. konsesjonsloven §9 siste ledd.

En eiendom over 100 dekar, men med under 35 dekar jord og 500 dekar skog, er dermed konsesjonspliktig etter §4 (dvs ved salg utenfor nærmere definert slekt), men fritatt for konsesjonsplikt etter §5, og heller ikke omfattet av boplikten i §5.

Er det lokalt nedsatt konsesjonsgrense etter §7 kan det være konsesjons- og boplikt, det kommer an på ordlyden, om den lokale forskriften har satt "konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1" ut av kraft eller ikke. En eventuell boplikt som følger av forskrift fastsatt etter §7 er upersonlig (men evigvarende, ikke begrenset til 5 år...); den kan altså oppfylles ved utleie.

lada1 skrev (2 timer siden):

Er krikkert også enig?

Han får svare for seg selv, men jeg vil regne med det. Hans steg 2 ("Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt.") mangler en vesentlig presisering (som fremgår klart av ordlyden i §5), nemlig at den boplikten har egne arealgrenser, som din eiendom ikke omfattes av.

 

Endret 17. oktober av Inge Rognmo

[krikkert]

lada1 skrev (8 timer siden):

Det betyr for eksempel at dersom jeg har en eiendom på 120 dekar inkludert 10 dekar dyrka mark så vil mitt eventuelle barn, som arver eiendommen, måtte søke konsesjon for å unngå boplikt når han/hun arver (dersom han/hun vil beholde eiendommen)? Dette ble litt komplisert. Eksempler klargjør ofte.

 

Eiendommen er konsesjonspliktig. Den er over én av grensene i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 (for å være unntatt må eiendommen både være <100 dekar og dyrka mark må være <35 dekar). 

Ditt barn er ikke konsesjonspliktig etter konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1. Barnet har heller ikke boplikt fordi konsesjonslovens bopliktsgrense forutsetter at eiendommen består av >35 dekar dyrka mark eller >500 dekar produktiv skog. Siden det bare er eiendomsarealet som er over grensen (120 dekar) men ikke dyrka mark (10 dekar) vil barnet kunne erverve eiendommen konsesjonsfritt uten boplikt. 

Med mindre eiendommen er i en kommune med nullgrense. Det gjelder disse kommunene. Bamble, Røros, Øyer, Hemsedal, Nord-Odal, Hjartdal, Flå, Ål, Vang, Øystre Slidre, Hol, og Vågå har nullgrense som også omfatter unntak fra konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1. 

[lada1]

En grunn til at jeg ofte sliter med å tolke lovtekster er at jeg er så vant med matematisk måte å formulere seg på. For eksempel dersom en sier at x er en øvre grense for noe (for eksempel areal), så (tror jeg) en lovtekst må tolkes slik at x må helst sees som den "minste øvre grense" (dersom det ikke enkelt kommer frem klare unntak).

For å ta et trivielt eksempel fra det praktiske liv: La oss si at x = 50 kr/kg er en lovbestemt øvre grense for prisen på poteter solgt i butikk. Som (juridisk bevisst) butikkeier ville jeg vel da lett kunne tolke det slik at jeg lovlig kunne selge poteter for en pris y = 49 kr/kg. Imidlertid, som matematiker ville jeg ikke være absolutt sikker på dette. Det kunne jo også hende at det er en regel som sier at potetprisene ikke måtte overstige 40 kr/kg slik at jeg ikke kunne argumentere at øvre grense x = 50 kr/kg *garanterer* at det er *lovlig* å selge med pris 49 kr/kg. Så må jeg lete rundt i masse lovtekster for å sjekke om 50 kr/kg er den minst mulige over grense. Ref limit inferior og limit superior 🙂

[Herr Brun]

Sånn er det i jussen også. At noe er tillatt etter ett regelverk gir ingen garanti for at ikke et annet regelverk forbyr det. Man forsøker å holde regulering av akkurat samme spørsmål til ett regelsett, men et faktum kan fint passe inn under flere forskjellige regelsett. 

[krikkert]

Spørsmålet om du kan gå fra en kjøpsavtale reguleres f.eks. av forbrukerkjøpsloven, avtaleloven, Christian den Femtes Norske Lov, ulovfestet avtale-/obligasjonsrett, med mer.