Årsaken tll kommune-fylkeskommuner er iferd med å ende på robeklista ?

[Buffelo]

Vokteren skrev (7 timer siden):

Innleie og konsulenter koster store summer, men er på et annet budsjett enn fastlønn.
Dette budsjettet heter fri flyt og dynamikk i arbeidslivet, noe som applauderes og beskyttes av de markedsliberale broilerne som sitter på pengesekken.

NAV-systemet bruker langt mer penger på konsuklentsalerer en de betaler ut i arbeidsledighetstrygd.  De fleste av desse konsulentene ar ikkje akkurat blandt di lavest lønte.

Det finnes er rekke prosjekter hvor det er sølt bort   enorme summer på   konsulensalerer, og  og prosjekter som er blitt gravlagd.

Norge kunne brukt av oljefondet å  til å sikre kritisk  infrastrukturen, som  rasutsatte vegstrekninger,jernbanen, fått bort noen vrak til  ferjer som ble satt idrift da  ferjedrifta ble lagd utpå anbud velsignet av H og FRP.  Vi bor i eit U-land når det gjeld offentlig rutetilbud, og dårligere nå en på 60 talet. Buss-selslapene har her skifte navn og farge på bussene 8 ganger siste 35 årene, og  det er 3 forskejllige ferjeselskap som trafikkerer over fjordene. 

Det er fylkeskommunen som administerer ferje, og samferdsel., og der sitter det noen å iskriver anbudskontrakter som knapt har vert ombord i eit skip.  

Utrykket "Kvalitet i alle ledd " er totalt ukjent innenfor mange offentlige etater.

Det bygges en rekke dyre  omsorgsboliger rundt om i landet som går bekostning av sykehjemplasser,  og ingen vet hva  "er ein omsorgsbolig" og hvilke tjenester skal ein kunne tilby der. 

[qualbeen]

Buffelo skrev (1 time siden):

NAV-systemet bruker langt mer penger på konsuklentsalerer en de betaler ut i arbeidsledighetstrygd

Drøy påstand. Kilde?

 -- 

Som andre har nevnt: kommuner og fylker flest har tatt opp store lån. Dette var nødvendig for å kunne bygge skoler, gamlehjem, drive kollektiv, +++.

Lånene må betales, men før var ikke det et stort problem. Det var håndterlig. 

Så kom rente-smellen. De samme lånene koster fort det dobbelte. Kanskje mer. Det svir. Og i tillegg markant økte priser, som gjør at kommune-økonomien går i dass.

Bankene som lånte ut penger til kommunene kan fryde seg. De har til sukker i kafeen, «hvit dame» hver dag, og vel så det!

Gjelden må innfris, og kanskje offentlige etater ikke burde hatt anledning til å ta opp milliardgjeld i fremtiden?

Dersom kommunen min ikke har penger på bok til å bygge ny barnehage eller kulturarena, og de ei heller klarer å hente garantier fra staten, ja, da kan man kanskje ikke bygge, da?! Pengene finnes tross alt ikke. Lån er egentlig et merkelig virkemiddel fra en statlig aktør i et av verdens rikeste land. Det gir ikke mening at kommunene våre trenger å låne penger. Staten har jo penger nok ...

 

[Vokteren]

Buffelo skrev (På 16.10.2024 den 8:53 PM):

Mange  kommune-og fylkeskommuner  går med eit dundrende underskudd, og er iferd med å gli over på robeklista . 

Fylkeskommunen hevder at fergene går med store underskudd, og fergebillettene må økes eller kutt ei ferjetilbudet, og det vil selvsagt gå utover pendler, og neringslivet.

Samanslåing av skuler er en salderingspost  som eit  ledd i sparetiltak, men finnes ingen konsekvensanlyse om de  samfunnsmessige kostnadene.     

-Idag er dei fleste fergene fylt opp med el.biler  m/ sterkt reduserte priser  medan reisende med fossilbiler må betale fullpris + faktureringsbegyr (såfremt de ikkje har autopassbrikke). Folk flest kjører ikkje el. bil  i Norge av omsyn til klimaet, men av omsyn til   økonomi.

-Kommuneadminstrasjonen sitter med kalkulatoren og  regner på driftkostander til  skolebygget, og besparelser ved samanslåing av skoler, men lite på  miljø-og klimamessige  kostandene. Transportkostnadene ved  flytte  av skuleborna dekkes av fylkesmommunen, og vedlikeholdkostnadene av bussmatriell dekkes av transportør.  

- Det bygges en rekke  kostbare omsorgsboliger rundt omkring, og er de eldre såpass  bra de kan bo i omsorgsbolig kan de med fordel bo hjemme.  

 

 

Forstemmende og provoserende at underskuddene øker mens velferdsnivået bygges ned.
En av de viktigste årsakene er galopperende utgifter til flyktninger og integrering.
I enkelte kommuner nedlegges sykehjemsplasser for å kunne gi flyktningene det de «har krav på».

https://www.vg.no/nyheter/i/nQd98L/sarpsborg-og-flere-kommuner-i-opproer-mener-flyktningstroem-gir-kutt-i-eldreomsorg
Dette i en tid hvor eldrebølgen øker. Har ikke de eldre krav på noe som helst i denne sammenhengen ?
Er dette en såpass ressurssvak gruppe at de bare kan oversees ?
Denne utviklingen er en skam for AS Norge.

[North Pole]

Smule8o skrev (20 timer siden):

Men det har jaggu vært mye dårlig styring av økonomien i både fylker og kommuner. Masse lånefinansierte kulturhus, badeland og annet.

Og angående rentekostnaden så var det meget velkjent at renta skulle opp til mer normale nivåer på sikt. Og som for folk, har man ikke råd til å betale lånet med noen prosent renteøking så bør man ikke ta opp lånet.

Absolutt har det vært mye dårlig styring - noen har brukt over evne, andre har ikke klart å se muligheter eller å "tenke utenfor boksen" der det har vært behøvd. Samlet sett får du ganske mange kommuner på ROBEK bare på grunn av dette. Men så har du i tillegg, som jeg nevnte, en pålegging av stadig nye oppgaver uten at inntektene følger med. Da ville også en privat virksomhet med veldig mange kloke hoder in-house fått problemer.

Så er det jo også i demokratiets natur at man åpner for at hele styret skiftes hvert fjerde år, noe som ikke gjør langsiktige prioriteringer og strategier enklere. Insentivene er derfor nokså kortsiktige, og ingen drar personlig nytte av å ta ansvar på kort sikt, fordi heller ikke velgerne har langsiktige mål som hovedprioritet. 

[Vokteren]

Vokteren skrev (På 12.11.2024 den 8:12 AM):

Forstemmende og provoserende at underskuddene øker mens velferdsnivået bygges ned.
En av de viktigste årsakene er galopperende utgifter til flyktninger og integrering.
I enkelte kommuner nedlegges sykehjemsplasser for å kunne gi flyktningene det de «har krav på».

https://www.vg.no/nyheter/i/nQd98L/sarpsborg-og-flere-kommuner-i-opproer-mener-flyktningstroem-gir-kutt-i-eldreomsorg
Dette i en tid hvor eldrebølgen øker. Har ikke de eldre krav på noe som helst i denne sammenhengen ?
Er dette en såpass ressurssvak gruppe at de bare kan oversees ?
Denne utviklingen er en skam for AS Norge.

Barnehager er i samme kategori.
Det har etterhvert blitt altfor mange fremmedkulturelle barn med spesielle behov som legger beslag på begrensede ressurser. Ressursbruk som ingen tør å stille spørsmål ved pga «våre internasjonale forpliktelser»

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/nova-22-hadde-en-drom-sa-ble-hun-skremt-av-det-hun-sa/17066851/

[The Avatar]

Smule8o skrev (På 11.11.2024 den 1:04 PM):

Men det har jaggu vært mye dårlig styring av økonomien i både fylker og kommuner. Masse lånefinansierte kulturhus, badeland og annet.

Og angående rentekostnaden så var det meget velkjent at renta skulle opp til mer normale nivåer på sikt. Og som for folk, har man ikke råd til å betale lånet med noen prosent renteøking så bør man ikke ta opp lånet.

Av og til kan det være hensiktsmessig å ta opp lån for å investere i nye bygg og tenester, då eit godt tenestetilbod kan være med å auke innflyttinga eller i det minste bremse fråflyttinga. Det er nok likevel ei kjensgjerning at nytt kulturhus eller badeland fyrst og fremst er eit godt tilbod for ein relativt liten andel av innbyggarane, og at den politiske motivasjonen for å ta opp slike lån er at det er stas å få klippe snor under opningsfesten. Nytt kulturhus og badeland er også eit konkret tiltak som ein politikar kan få til, det er ingen som blir gjenvalgt ved å bruke tida i kommunestyret til å betale ned gjeld og vedlikeholde eksisterande bygningsmasse. For politikarane er fyrste kneika å bli gjenvalgt i 2027, så at rekninga skal betalast er i beste fall ei utfordring for kommunestyreperioden 2027-2031.

Dersom ein skal lånefinansiere nye kommunale bygg så bør det primært være bygg som er viktige for ein stor andel av befolkninga, som til dømes skular og sjukeheimar. Det er slike bygg som kan være ei investering for framtida til tross for lånefinansieringa ved at slike bygg legg til rette for at folketalet kan gå opp, og dermed blir også skatteinntektene større.

 

Det er heller ikkje slik at det er spesielt alvorleg for ei kommune å stå på ROBEK lista. Reint praktisk så betyr det berre at på grunn av at kommunen/fylkeskommunen har eit budsjett med større utgifter enn inntekter så skal kommunaldepartementet også inn for å godkjenne budsjett og låneopptak.
Kommunedrifta går som før, så der det ikkje finnes nok pengar til å dekke nødvendige utgifter så kan budsjettet ende opp med å bli godkjent av departementet til tross for at det er budsjettert med underskot, eller meir vanleg at departmentet tillater at kommunen tek opp nok eit lån for å få budsjettet i balanse og så håper ein at økonomien styrker seg i framtida meir enn lånekostnadane.
Største ulempen med å stå på ROBEK lista er at det er eit stort prestisjetap for kommuneleiinga. Det er sjølvsagt ikkje noko stas å sitte som ordførar i ei ROBEK kommune der alt av fest og morro som ein prøver å få inn på budsjettet blir strøket av departementet.
I ei kommune som har dårleg økonomi men som ikkje står på ROBEK lista så kan kommunestyret vedta at det skal prioriterast å bygge kulturhus i staden for å bruke pengane på å betale gjeld eller vedlikehalde eksisterande bygg. Slikt tull vil sjølvsagt ikkje departementet akseptere, så då får ordføraren budsjettet i retur med beskjed om å stryke planane om nytt kulturhus og sjå om budsjettet kjem i balanse om ein berre gjer det som er økonomisk nødvendig.
Likevel, i kommuner der det manglar eit brukandes kulturhus så kan det likevel være at departementet gir tommel opp for å ta opp lån for å bygge kulturhus, då dette kan seiast å være ei lovpålagt oppgåve. Men då blir det nok eit litt enklare bygg og ikkje eit kulturhus med italiensk marmor og kobbertak.

 

Eigentleg så tenker eg at alle kommuner burde stå på ROBEK lista permanent. Sjølv om det skaper ekstra byråkrati at eit departement skal oversjå kva lokalpolitikarane planlegg å bruke pengar, så trur eg at innsparinga ein får av at ein nøytral utanforståande også ser på budsjettet vil gjere opp for byråkratikostnaden.
Ein del av kommunens pengebruk er rein politisk styring, og det er sjølvsagt også litt av vitsen med å ha eit kommunestyre. Eg trur likevel at det også vil være ei støtte for lokalpolitikarane dersom eit departement stiller betimelege spørsmål, som f.eks. om ein skal tviholde på å holde drift i to barneskular med alt for lågt elevtal berre fordi det er politisk sjølvmord å skulle meine noko om det er skule A eller B som bør leggast ned? Det er ikkje reint sjeldan at kommunen opprettheld svært dyre kommunale tilbod fordi ein fryktar at det blir bråk om ein prøver å gjere endringar i tråden med kva som er økonomisk forsvarleg utifrå dagens behov.

[Buffelo]

qualbeen skrev (På 12.11.2024 den 1:31 AM):

Drøy påstand. Kilde?

 -- 

Som andre har nevnt: kommuner og fylker flest har tatt opp store lån. Dette var nødvendig for å kunne bygge skoler, gamlehjem, drive kollektiv, +++.

Lånene må betales, men før var ikke det et stort problem. Det var håndterlig. 

Så kom rente-smellen. De samme lånene koster fort det dobbelte. Kanskje mer. Det svir. Og i tillegg markant økte priser, som gjør at kommune-økonomien går i dass.

Bankene som lånte ut penger til kommunene kan fryde seg. De har til sukker i kafeen, «hvit dame» hver dag, og vel så det!

Gjelden må innfris, og kanskje offentlige etater ikke burde hatt anledning til å ta opp milliardgjeld i fremtiden?

Dersom kommunen min ikke har penger på bok til å bygge ny barnehage eller kulturarena, og de ei heller klarer å hente garantier fra staten, ja, da kan man kanskje ikke bygge, da?! Pengene finnes tross alt ikke. Lån er egentlig et merkelig virkemiddel fra en statlig aktør i et av verdens rikeste land. Det gir ikke mening at kommunene våre trenger å låne penger. Staten har jo penger nok ...

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/o3v6va/nav-bruker-12-milliarder-paa-konsulenter-i-aar

Mange kommuner har høy gjeld, og også kommunene har vist at renten skulle øke, og de kunne inngått fastrenteavtaler, og kunne dermed spart mange millioner som kunne gått til eldreomsorg, skuler, barnehager m.m

[qualbeen]

Buffelo skrev (3 timer siden):

https://www.aftenposten.no/norge/i/o3v6va/nav-bruker-12-milliarder-paa-konsulenter-i-aar

 

Sitat

Utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 10 prosent til 40 milliarder kroner. 191 100 personer mottok AAP i 2023.

12 milliarder er mye penger. Fryktelig mye. Alt for mye! Men det er mindre enn kostnaden vi har med AAP (40 milliarder).

Din påstand holdt altså ikke vann, selv om det riktignok var langt mindre avvik enn jeg trodde. Kilde: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/nyheter/nesten-3-millioner-personer-fikk-penger-av-nav-i-2023

---

Jeg tror selvfølgelig ikke at konsulentbruken er fornuftig. De har kastet innpå alt for mange folk. 

Det er ikke slik at en 7-retters middag blir bedre og kjappere ferdig, bare man lesser på med nok kokker..

[rozon]

Jeg tror en stor del av utfordringen er at kommunene må drifte mange tjenester som egentlig burde vært statlige. For eksempel kan håndteringen av helsetjenester være krevende for små kommuner, som ofte har begrensede ressurser til å sikre tilstrekkelig bemanning og kvalitet.

Jeg tenker primært på tjenestene som kommer inn under generalistkommunesystemet, som grunnskole, barnehage, helsetjenester, sosiale tjenester, tekniske tjenester og infrastruktur. Disse tjenestene krever stor økonomisk og organisatorisk kapasitet som mange kommuner rett og slett ikke har.

Dette er områder kommunene har lite innflytelse på, men som er enormt kostnadskrevende. De høye kostnadene gjør det utfordrende for kommunene å prioritere andre viktige tjenester, som kulturtilbud eller fritidsaktiviteter for barn og unge. Jeg tror disse tjenestene kunne blitt driftet bedre ved mer overordnet kontroll, systematisering og fellesordninger – for eksempel ved at staten tar ansvar for drift og koordinering.

Tenk på mulighetene for besparelser ved innkjøp. Planlegge ny skole? Ja, her er malen som alle skoler skal bygges etter. En standardisert mal vil kunne redusere både byggekostnader og tiden det tar å få skolen ferdig. Sykepleier flytter til en ny kommune? Oi, samme drift og system i den nye kommunen. Man kan gå rett inn i rollen uten å bruke mye tid på opplæring i lokale prosedyrer. Dette kunne gjøre det lettere å rekruttere og beholde helsepersonell på tvers av kommuner.

[Orion666]

Buffelo skrev (På 16.10.2024 den 8:53 PM):

Mange  kommune-og fylkeskommuner  går med eit dundrende underskudd, og er iferd med å gli over på robeklista . 

Fylkeskommunen hevder at fergene går med store underskudd, og fergebillettene må økes eller kutt ei ferjetilbudet, og det vil selvsagt gå utover pendler, og neringslivet.

Høsten er budsjettsesong og dermed peak sutring fra alle bauger og kanter. Det er ingen tvil om st mange kommuner kommer til å slite, men de skulle invester mindre da renta var lav og de narret seg selv til å tro at gjeld er gratis. 
Vi som kan regne og planlegge kan glede oss til programposten «Fylkeskommuneluksusfellen».

[agvg]

Det er så mange lovpålagte krav at man må nedprioritere og produsere tjenester, viktigere og fore sentralbyråkratiet enn og hjelpe fattige barn. Staten er fylt av folk som fyller på med endeløse krav og gode intensjoner, det eneste de ikke fyller på er pengene til og dekke opp alt dette uproduktive dokumentasjons og rapportarbeidet.

I jakten på det "perfekte" samfunnet så må alt måles, søkes og godkjennes.

Bullshitjobber i hauger og lass...

[Buffelo]

rozon skrev (7 timer siden):

Jeg tror en stor del av utfordringen er at kommunene må drifte mange tjenester som egentlig burde vært statlige. For eksempel kan håndteringen av helsetjenester være krevende for små kommuner, som ofte har begrensede ressurser til å sikre tilstrekkelig bemanning og kvalitet.

Jeg tenker primært på tjenestene som kommer inn under generalistkommunesystemet, som grunnskole, barnehage, helsetjenester, sosiale tjenester, tekniske tjenester og infrastruktur. Disse tjenestene krever stor økonomisk og organisatorisk kapasitet som mange kommuner rett og slett ikke har.

Dette er områder kommunene har lite innflytelse på, men som er enormt kostnadskrevende. De høye kostnadene gjør det utfordrende for kommunene å prioritere andre viktige tjenester, som kulturtilbud eller fritidsaktiviteter for barn og unge. Jeg tror disse tjenestene kunne blitt driftet bedre ved mer overordnet kontroll, systematisering og fellesordninger – for eksempel ved at staten tar ansvar for drift og koordinering.

Tenk på mulighetene for besparelser ved innkjøp. Planlegge ny skole? Ja, her er malen som alle skoler skal bygges etter. En standardisert mal vil kunne redusere både byggekostnader og tiden det tar å få skolen ferdig. Sykepleier flytter til en ny kommune? Oi, samme drift og system i den nye kommunen. Man kan gå rett inn i rollen uten å bruke mye tid på opplæring i lokale prosedyrer. Dette kunne gjøre det lettere å rekruttere og beholde helsepersonell på tvers av kommuner.

Sjølvråderetten er forlengst forvitret i Norge, og skal du sette ein spade i jorda må du sende søknader i minst 3 eksemplar til kommunen.  Tar du deg til rette på egen hånd  utan å ha søkt kan ein  risikere lang straff eller bli bøtlagd. Årsaken til at vi omgir oss med en rekke lover,og regler er å få sysselsatt noen byråkrater. Digitaliseringen skulle effektivisere samfunnet, men effektivisering måles vel i inntjening, kostnader m.v   

  Ein  har fått ein nettverk av velferdsgoder som var  ment å hjelpe folk i krise, men  krisen er  forlengst eit faktum for hele folket  erev havnet i krise 

 

 

[Maskinfører]

Det offentlige har levd over evne så denne bør gies i gave til en hver ordfører 😀

[The Avatar]

rozon skrev (17 timer siden):

Dette er områder kommunene har lite innflytelse på, men som er enormt kostnadskrevende. De høye kostnadene gjør det utfordrende for kommunene å prioritere andre viktige tjenester, som kulturtilbud eller fritidsaktiviteter for barn og unge. Jeg tror disse tjenestene kunne blitt driftet bedre ved mer overordnet kontroll, systematisering og fellesordninger – for eksempel ved at staten tar ansvar for drift og koordinering.

Her er eg heilt einig. Tenk berre korleis vegstandarden hadde vært om vi ikkje hadde Statens Vegvesen som ivaretek riksvegane. Skulle kvar enkelt kommune sørga for brøyting, asfaltering og anna vedlikehold på dei få kilometrane som går gjennom sin kommune, då hadde vi fått veldig ulik kvalitet på vegen alt etter kommuneøkonomi og prioriteringar.
På vegdrifta så har ein alt dumma seg kraftig ut ved at Fylkeskommunane for nokre år sidan tok tilbake ansvaret for sine fylkesvegar (tidlegare tok Statens vegvesen ansvaret for både riksvegar og fylkesvegar). Resultatet er at fylkeskommunane rundt om måtte tilsette masse nye folk og investere i brøytebilar og alt som høyer med.

Særleg innafor helse så kan ofte nokre få enkeltbrukarar åleine være med å velte heile kommunebudsjettet alt etter kor mange brukarar som krev personleg assistanse døgnet rundt som kommunen tilfeldigvis har busett akkurat no. Det finnes enkeltpersonar som har så store behov at prisen kjem opp i fleire titals millionar, og har ein kommune fleire slike brukarar så strekk ikkje kommuneøkonomine til. Eg synes også at det tenderer til respektlaust at kommunestyret nærmast spretter champagnen om ein brukar med slike pleiebehov døyr ettersom det då fristiller så mykje pengar på budsjettet at kommunen får råd til å f.eks. åpne ein ny barnehage.
Sannsynlegheita for at folk blir så sjuke/skada at dei treng veldig mykje oppfølging tenker eg er relativt lik i befolkninga, så "risikoen" for at ei kommune må tilby slike tenester burde gjennomsnittsbereknast basert på befolkningstalet, noko som tilseier at disse pengane burde kome frå statsbudsjettet til dei kommunane som for tida treng å tilby slike tenester.

Det er også forferdeleg mykje papirarbeid som til dømes analysearbeid som alle kommuner i dag sitter og utfører for sin kommune, medan det i nabokommuna sitt ein tilsvarande gjeng som gjer same arbeidet og ender opp med ein rapport som er 99% lik, her kunne mykje vært spart ved å koordinere slikt arbeid frå eit overliggande nivå.

 

rozon skrev (17 timer siden):

Tenk på mulighetene for besparelser ved innkjøp. Planlegge ny skole? Ja, her er malen som alle skoler skal bygges etter. En standardisert mal vil kunne redusere både byggekostnader og tiden det tar å få skolen ferdig. Sykepleier flytter til en ny kommune? Oi, samme drift og system i den nye kommunen. Man kan gå rett inn i rollen uten å bruke mye tid på opplæring i lokale prosedyrer. Dette kunne gjøre det lettere å rekruttere og beholde helsepersonell på tvers av kommuner.

Her er eg berre delvis einig med deg.

Dersom alle nye skular skal byggast heilt likt alle stadar så blir det billegare men samtidig mister ein moglegheita til å bygge skular som er godt eigna til å oppfylle dei lokale behova. Det sagt så burde det være slik at når ein kommune har bygd ny skule så blir teikninga og prosjekteringa gjort tilgjengeleg for alle kommuner, slik at når nesten kommune også skal bygge ny skule så kan ein sjå korleis andre har gjort det tidlegare. Det vil både være tidsbesparande og dermed kostnadsbesparande, og det hadde gitt tilgang til erfaringslæring slik at neste kommune får vite kva som fungerte bra og kva som var mindre gode løysingar.

Eg har tilsvarande reservasjon med drift og system i kommunene, skal alle kommunene bruke same system så er det veldig praktisk sidan ein sjukepleiar som er opplært i ei kommune kan gå rett inn og jobbe i ei anna kommune. Det eg er bekymra for er at vi då kan få systemleverandørar som i praksis har monopol og dermed kan auke prisen og senke kvaliteten på systemet som blir levert.
Tenk om alle helseforetaka hadde kjøpt Helseplattformen samtidig. Største lyset i enden av tunnelen for Helseplattforma akkurat no er at det er heilt avgjerande at ein får Helseplattformen til å fungere slik som den skal før det i det heile tatt er aktuelt for andre helseforetak og kommuner å kjøpe dette programmet. Hadde alle kjøpt dette samtidig så hadde det nok ikkje blitt fortgang i utbetringsarbeidet ettersom utviklaren alt har fått sin betaling og dermed har liten motivasjon til å legge meir arbeid i systemet.

[rozon]

22 minutes ago, The Avatar said:

Her er eg berre delvis einig med deg.

Dersom alle nye skular skal byggast heilt likt alle stadar så blir det billegare men samtidig mister ein moglegheita til å bygge skular som er godt eigna til å oppfylle dei lokale behova. Det sagt så burde det være slik at når ein kommune har bygd ny skule så blir teikninga og prosjekteringa gjort tilgjengeleg for alle kommuner, slik at når nesten kommune også skal bygge ny skule så kan ein sjå korleis andre har gjort det tidlegare. Det vil både være tidsbesparande og dermed kostnadsbesparande, og det hadde gitt tilgang til erfaringslæring slik at neste kommune får vite kva som fungerte bra og kva som var mindre gode løysingar.

Eg har tilsvarande reservasjon med drift og system i kommunene, skal alle kommunene bruke same system så er det veldig praktisk sidan ein sjukepleiar som er opplært i ei kommune kan gå rett inn og jobbe i ei anna kommune. Det eg er bekymra for er at vi då kan få systemleverandørar som i praksis har monopol og dermed kan auke prisen og senke kvaliteten på systemet som blir levert.
Tenk om alle helseforetaka hadde kjøpt Helseplattformen samtidig. Største lyset i enden av tunnelen for Helseplattforma akkurat no er at det er heilt avgjerande at ein får Helseplattformen til å fungere slik som den skal før det i det heile tatt er aktuelt for andre helseforetak og kommuner å kjøpe dette programmet. Hadde alle kjøpt dette samtidig så hadde det nok ikkje blitt fortgang i utbetringsarbeidet ettersom utviklaren alt har fått sin betaling og dermed har liten motivasjon til å legge meir arbeid i systemet.

Okei, len deg godt tilbake i stolen og la meg overbevise deg.  

Skoler er i konstant utvikling, og kunnskapen som skal til for å bygge en skole er ikke best eid ute i "distriktene". Det er småkommuner der ute med under 10 elever i hver klasse. Problemet er at kommunen har egentlig sett ikke råd til å ha skole, men de må bygge ny fordi den gamle ramler i hodene på elevene. Kan du ærlig talt si at du stoler på at de beste valgene blir tatt for utdanning av våre håpefulle, når det faktisk må velges bort andre viktige ting for å få råd? Kommuneadministrasjonen i en slik kommune mangler ofte erfaringen det krever å faktisk kommunisere med entrepernører, og mange dårlige valg skjer i beste intensjon.

De som går på skole skal ha akkurat samme vilkår og muligheter enten du går på skole i Bærum eller Hustad, og det er viktig for nasjonen at vi klarer å utdanne disse håpefulle på best mulig grunnlag.

Tenk deg skoler bygget som Moelven brakker som heises inn som ferdige klasserom moduler. Ventet økt belegg? Jammen da bygger vi om skolen i sommerferien slik at vi har større klasserom til de trinnene. Selvsagt trenger ikke dette se ut som sluskete anleggsbrakker - det er bare detailer som fikses. Poenget er at skole er så viktig at selv detaljer ned til utformingen av klasserom skal ikke overlates til tilfeldigheter eller lommeboka.

Tja, kanskje Norge var bedre tjent med å utvikle sitt eget system? Kanskje det på sikt kunne vært et nordisk samarbeid? Slike løsninger trenger ikke nødvendigvis være utviklet av statlig ansatte - det er fullt mulig å ha selskaper som utelukkende leverer tjenester til staten eller utsetting av prosjektdeler til flere leverandører. Dette klarer det private å få til, da burde det la seg gjøre også for staten.

Poenget er at kravene til journalføring ikke er anderledes i Arendal eller Kirkenes. De har akkurat samme krav, og kravene stilles til kommunene. Hvorfor skal da løsningenen for å tilfredstille kravene løses på kommunebasis?

[Buffelo]

For 50-60 år sidan var det skolebygg "der ein idag  skulle tru ingen hadde gått på  skule "  Mange av desse bygga er forlengst tømt for elever på grunn av nedgang i barnetalet  Mange av byggene er ivaretatt av grendalag,og ulike organisasjoner rundt omkring, og lever videre.  For dem som gikk på desse skulen ligg det mange minner igjenn i veggene.  

Hvordan har det egentlig  gått med  barna og ungdomene som gikk på  desse små og mellomstore grendaskulene. ? Kva slags kvardag møtte desse ungdomene etter endt skolegang ?  Vart dei miljøskadde på grunn av dårleg inneklima, dårleg byggteknisk  eller  hygieniske standard  samanligning med idag. ?

.Skulle desse ungdomene  ha noe å leve etter endt skulegang, og ha muligheter  for videregående skule  måtte de sjå å finne seg en jobb . Mange ungdomer  reiste til  sjøs 16-17 års alderen  (utenriksfart) fiske,  læringspl. innenfor industriarbeider, bil-og transportfaget .

Mange  av elvene som gikk på desse skulene   ble forhåndsdømt til skule-og samfunnstapere  av både  lærere, og føresette. Selv gikk eg på ein  grendskule i eit lite miljø der alle kjente alle, og alle  var på fornavn med hverandre, og mange var  i slektforhold til hverandre. Gikk på skule på den tida da  ein måtte pugge bibelsoga, salmevers-og julesanger, kristendomskunnskap, og det gikk på bekostning av andre viktigere fag.   

Spådomen til både lærere og føresette ble gjordt til skamme, og  dei fleste innenfor min kjente omgangskrets "vart det folk av "  Mange som reiste til sjøs kom hjem å tok maritim utdannelse, mange lærringen innen for bil-og transportfaget tok endte opp som bilsakyndige, og  ungdomen som fekk seg jobb på fiskebår ble omsider reder-og fører av egen moderne fiskebåt.

Poenget : Nå er den genrasjonen som gikk på desse små grendaskulene "der ingen skulle tru nokon har gått på skule  " iferd med å bli del av eldrebølgen  Det var   ikkje   kommuneøkonomien, og  standarden på skulebyggene som var avgjørende for ungdomene sin oppvekstkår  og veivalg.  Det er  denne genrasjonen som begynte i arbeidslivet da første oljefeltet ble lokalisert 1969 og som har bidratt til den velferdstaten Norge er blitt til idag.  

 

 

Endret 15. november av Buffelo