Dama har omstillingsvansker, og blir irritert,sint i møte nye utfordringer !

[Gjest e5875...c53]

 -Nye  bankbrikker er forlengst havnet i postkassa   med  nye   innloggingprosedyren men opplever  kona blir sint,og irritabel   når ein  skal forsøke å forklare innloggingsprosedyren, og omlag tilsavarende når hun fekk sin første mobiltelefon.  

-Kjøpte kona sin  først tastetelefon   julegave på midten av  90 talet og  flere gang ble hun så  sint at hun bare  slengte mobilen fra seg når hun skulle lære seg å bruke den, og m.a. sende  tekstmeldinger. 

-For omlag 5 år sidan kjøpte eg smarttelefon i julegave til kona, men fortsatt er det den gamle tastetelefonen som er hennes beste venn. Dette til tross for at smarttelefonen  forlengst er tilrettelagd, og lastet ned dei fleste brukarmanualene. 

På midten av 80 talet oppfordret eg dama om   å ta førerkort, men ble   blankt avvist for førerkort skulle hun ikkje ha. Hun hadde m.a. da  en jobb der hun var avhengi av å bli   til /fra. Når ein bor i dsitriktnorge der kommunikasjonen er på U-land nivå blir ein avhengi av andre utan førerkort.  .Greidde omsider og overtale henne til å begynne å lærekjøre  med egen bil men   etter noen timer ble hun irrititabel når eg prøvde å forklare / rettlede, og  "Kjør sjølv var  tilbakemeldingen"  !  Omsider greidde ein  å overtale henne til å ta kjøretimer / teorikurs hos en kjøreskule, og etter mange kjøretimer greidde hun omsider å få førerkortet, og noe hun ikkje har angret p

Når ein har forsøkt  å diskutere økonomiske utfordringer, prioriteringer   i kvardagen men er det som snakke med fjæresteinen.  Alle fellesutgifter er blitt betalt av meg i alle år, og  når hun får sin lønn fra NAV den 20 er kontoen som oftest tømt før den 20 i neste månad.  Sex har vert tabubelagt, og fraverende i mange år, og føler  ofte  nokså alene med ansveret mer som en omsorgsperson en ektefelle. Fra utsiden ser  forholdet  vårt fargerikt ut m/ geldfri bolig / eigedom, men desv handler  samlivet handler mer eit vennskap.

Neste år har vi vert giift i 50 år, og vert saman 52 år, og  kan feire gullbryllupsdag, men synes ikkje det er noen grunn til å feire.  Egentlig burde vi vert skilt for mange sidan da barna etterhvert flyttet ut, men sykdom hos barna, og annen motgang er nok kilden til at ein har framleis har holder saman.

  

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Sjørøver]

Du må nok bare prøve å leve med dette som best du kan. Hva mener barna deres om henne/forholdet deres?

[Skandinav]

Men hva lurer du egentlig på?

[Gjest e5875...c53]

Sjørøver skrev (35 minutter siden):

Du må nok bare prøve å leve med dette som best du kan. Hva mener barna deres om henne/forholdet deres?

 Har ikkje bare prøvd, men forlengst forholdt  meg til at det, og  har vert del av  kvardagen, men utfordrende tilvenning. 

Vi lever i eit samfunn hvor det stilles krav til  omstillinger, oppdatering, og   viktig å  "tenke positivt" selv om ting kan sjå håpløst og vanskeleg ut.  Det er ikkje noen folkerett og ha førerkort, men den som ikkje har førerkort i eit U-landdistrikt med offentlige transporter  blir avhengi av andre. Mange opplever utfordringer med å tilpasse seg digitaliserte hveradgen  men her er det opptil hver enkelt å ta ansvar. 

  

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Radford]

Ok.

[Gjest e5875...c53]

Skandinav skrev (11 minutter siden):

Men hva lurer du egentlig på?

"Hvordan takle"..... Dama  som  har omstillingsvansker, og blir irritert,sint i møte nye utfordringer

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Selfuniverse]

15 minutes ago, Guest e5875...c53 said:

"Hvordan takle"

Du har jo greid å takle det i 50 år. Du skulle hatt en stor medalje pokal for tålmodighet og lojalitet.

Gratulerer!! 🏆

[Vintersko]

Kjenner meg igjen i mye av dette. Så langt som dere har ikke vårt samliv vært,men utfordringer med alt som er nytt høres kjent ut. Dette å alltid måtte stille opp og ordne opp i det som oppfattes som ukjent farvann for den andre og lite vilje til å lære og tilpasse seg er områder vi to er helt ulike på. Der jeg ønsker å lære noe nytt hele tiden,ønsker hun en hverdag der alt er som før mhp utfordringer. Jeg har ikke selv funnet noen god løsning på dette annet enn tålmodighet og kanskje få hjelp fra øvrig familie til å få henne til å prøve litt mer. Måtte selv be andre hjelpe til slik at jeg fikk "blottlagt" uviljen og således ga en ekstra dytt bak når det kom.til f.eks bilkjøring.. Det samme lignende grepet har jeg tydd til på andre områder også og siden hun ikke vil fremstå utad så vanskelig har det til en viss grad fungert. Men gud bedre hvor slitsomt det kan være. Ofte er det slik at når jeg viser hvordan man skal gjøre så er det en sterk motvilje der,men så fort jeg dytter frem utfordringen i andres åsyn så blir det enklere. Så "skammen" om å vise at man ikke får til noe er større enn motvilje til å prøve her. Og jo lengre vekk man søker bistand utenfor familien jo mer vilje til å løse utfordringer er det. For det er ofte ikke kunnskap eller evne,men viljen det står på.

[Whateverface]

Hadde aldri gidda 50 år med hun der

[Boing_80]

Gjest e5875...c53 skrev (3 timer siden):

 -Nye  bankbrikker er forlengst havnet i postkassa   med  nye   innloggingprosedyren men opplever  kona blir sint,og irritabel   når ein  skal forsøke å forklare innloggingsprosedyren, og omlag tilsavarende når hun fekk sin første mobiltelefon.  

-Kjøpte kona sin  først tastetelefon   julegave på midten av  90 talet og  flere gang ble hun så  sint at hun bare  slengte mobilen fra seg når hun skulle lære seg å bruke den, og m.a. sende  tekstmeldinger. 

-For omlag 5 år sidan kjøpte eg smarttelefon i julegave til kona, men fortsatt er det den gamle tastetelefonen som er hennes beste venn. Dette til tross for at smarttelefonen  forlengst er tilrettelagd, og lastet ned dei fleste brukarmanualene. 

På midten av 80 talet oppfordret eg dama om   å ta førerkort, men ble   blankt avvist for førerkort skulle hun ikkje ha. Hun hadde m.a. da  en jobb der hun var avhengi av å bli   til /fra. Når ein bor i dsitriktnorge der kommunikasjonen er på U-land nivå blir ein avhengi av andre utan førerkort.  .Greidde omsider og overtale henne til å begynne å lærekjøre  med egen bil men   etter noen timer ble hun irrititabel når eg prøvde å forklare / rettlede, og  "Kjør sjølv var  tilbakemeldingen"  !  Omsider greidde ein  å overtale henne til å ta kjøretimer / teorikurs hos en kjøreskule, og etter mange kjøretimer greidde hun omsider å få førerkortet, og noe hun ikkje har angret p

Når ein har forsøkt  å diskutere økonomiske utfordringer, prioriteringer   i kvardagen men er det som snakke med fjæresteinen.  Alle fellesutgifter er blitt betalt av meg i alle år, og  når hun får sin lønn fra NAV den 20 er kontoen som oftest tømt før den 20 i neste månad.  Sex har vert tabubelagt, og fraverende i mange år, og føler  ofte  nokså alene med ansveret mer som en omsorgsperson en ektefelle. Fra utsiden ser  forholdet  vårt fargerikt ut m/ geldfri bolig / eigedom, men desv handler  samlivet handler mer eit vennskap.

Neste år har vi vert giift i 50 år, og vert saman 52 år, og  kan feire gullbryllupsdag, men synes ikkje det er noen grunn til å feire.  Egentlig burde vi vert skilt for mange sidan da barna etterhvert flyttet ut, men sykdom hos barna, og annen motgang er nok kilden til at ein har framleis har holder saman.

  

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e5875...c53

Er denne kommentaren av typen "få ut dampen" eller søker du etter tips og råd?

[Gjest e5875...c53]

FriskLuft skrev (2 minutter siden):

Kjenner meg igjen i mye av dette. Så langt som dere har ikke vårt samliv vært,men utfordringer med alt som er nytt høres kjent ut. Dette å alltid måtte stille opp og ordne opp i det som oppfattes som ukjent farvann for den andre og lite vilje til å lære og tilpasse seg er områder vi to er helt ulike på. Der jeg ønsker å lære noe nytt hele tiden,ønsker hun en hverdag der alt er som før mhp utfordringer. Jeg har ikke selv funnet noen god løsning på dette annet enn tålmodighet og kanskje få hjelp fra øvrig familie til å få henne til å prøve litt mer. Måtte selv be andre hjelpe til slik at jeg fikk "blottlagt" uviljen og således ga en ekstra dytt bak når det kom.til f.eks bilkjøring.. Det samme lignende grepet har jeg tydd til på andre områder også og siden hun ikke vil fremstå utad så vanskelig har det til en viss grad fungert. Men gud bedre hvor slitsomt det kan være. Ofte er det slik at når jeg viser hvordan man skal gjøre så er det en sterk motvilje der,men så fort jeg dytter frem utfordringen i andres åsyn så blir det enklere. Så "skammen" om å vise at man ikke får til noe er større enn motvilje til å prøve her. Og jo lengre vekk man søker bistand utenfor familien jo mer vilje til å løse utfordringer er det. For det er ofte ikke kunnskap eller evne,men viljen det står på.

 Ungdomsårene  var preget av  dårleg selvfølelse,sjølvtillit, og var såkalt  ja, menneske. heilt ein møtte den omtalte veggen "utbrendthet" og det ble eit vendepunkt.  Årsaken til det dårlige selvbilde var samansatt,  men fekk   ein dag  telefon  fra en arbeidsgiver  som headhentet meg til en besetmt jobb. Hadde tilsynelatende noen ressurser som også andre hadde bruk for.  

Mine foreldre var begge hardtarbeidende personer som stilte høy krav og  var vant til å  ta ansvar, og kjempet , men var  ofte  løsningsorienterte. Mine foreldre  var og vant til å stille opp for andre, og min far var fører, og reder på fiskebåt, og hendymenn, og var vant til å ofte uoversiktlige avgjørelser.  Han var alltid åpen for å prøve noe nytt, og var tidleg ute med å  m.a. få innstallert telefon.  Han var praktisk anlagd, og stilte ofte opp der andre ikkje turde.

Eit ordtak seier at den som intet våger den intet vinner., og det skal vera lov å prøve seg,----lov å feile--- lov å spørre, og det er bedre å spørre engang formye en forlite som ein sår tvil om tilbakemeldingen. 

Når min kone hevdet at hun ikkje øngste å ta førerkort, og  sa da  klart ifra at  hun ikkje skulle forvente at eg skulle stille opp på hennne. Har selv store utfordringer med å tilpasse med den økende digitaliseringen av  samfunnet, men har ein noe valg. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Skandinav]

Gjest e5875...c53 skrev (9 timer siden):

"Hvordan takle"..... Dama  som  har omstillingsvansker, og blir irritert,sint i møte nye utfordringer

Når dere har vært gift i 50 år, så må dere være minst 68 år begge to. Du kan ikke endre på henne, du kan bare endre deg selv.

Grovt skissert, kan jeg bare se tre løsninger her:
1. Fordi du er glad i henne. går du "all in" og blir hennes "pleier". Det vil si at du omhendertar, støtter og kompenserer henne på alle livsområder hun ikke mestrer på en eller annen måte. Enten det er hjelp til selvhjelp eller direkte utførelse av gjøremålene. Du finner deg til rette med dette og blir enig med deg selv at det er slik resten av ditt korte liv utfolder seg.

2. Separasjon og alt som følger ved det.

3. En pseudovariant av 1 og 2. Du opprettholder dine økonomiske forpliktelser og gir noe begrenset hjelp til selvhjelp der det er åpenbart. Parallelt med dette skaper du ditt eget liv ved siden av, som om du var separert. Kom deg ut av boligen på dagsturer og korte overnattinger. Ta opp utfordringer eller noe annet lystfylt du har hatt en drøm om lenge. 

[Gjest e5875...c53]

Skandinav skrev (2 timer siden):

Når dere har vært gift i 50 år, så må dere være minst 68 år begge to. Du kan ikke endre på henne, du kan bare endre deg selv.

Grovt skissert, kan jeg bare se tre løsninger her:
1. Fordi du er glad i henne. går du "all in" og blir hennes "pleier". Det vil si at du omhendertar, støtter og kompenserer henne på alle livsområder hun ikke mestrer på en eller annen måte. Enten det er hjelp til selvhjelp eller direkte utførelse av gjøremålene. Du finner deg til rette med dette og blir enig med deg selv at det er slik resten av ditt korte liv utfolder seg.

2. Separasjon og alt som følger ved det.

3. En pseudovariant av 1 og 2. Du opprettholder dine økonomiske forpliktelser og gir noe begrenset hjelp til selvhjelp der det er åpenbart. Parallelt med dette skaper du ditt eget liv ved siden av, som om du var separert. Kom deg ut av boligen på dagsturer og korte overnattinger. Ta opp utfordringer eller noe annet lystfylt du har hatt en drøm om lenge. 

Du har selvsagt eit poeng i at ein kan ikkje forandre på noen, men endre på seg selv  utan at det går utover egen livskvalitet  Å bruke  energi i å  overtale  noen til å holde seg oppdatert,  slutte  å røyke, fysisk, kosthold-endrting  m.m   kan vera nytteløst, og  handler om å "tenke positvt" over egen helse, livskvalitet.

Det å forholde seg til en persom igjennom mange 10 år kan vera utfordrende, og mange par opplever at de glir ifra hverandre.  Vi lever i en tid da samfunnet stiller kontinuerlig krav til omstilingsevne. Noen er veldi omstillingsdyktige, og og og er opptatt av å følge trenden, medan andre er mer jordner, og har eit mer avlappet forhold til trender og omstillingevne

 

  

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Gjest e5875...c53]

Gjest e5875...c53 skrev (På 13.10.2024 den 8:00 PM):

 -Nye  bankbrikker er forlengst havnet i postkassa   med  nye   innloggingprosedyren men opplever  kona blir sint,og irritabel   når ein  skal forsøke å forklare innloggingsprosedyren, og omlag tilsvarend som  når hun fekk sin første mobiltelefon.  

-Kjøpte kona sin  først tastetelefon   julegave på midten av  90 talet og  flere gang ble hun så  sint at hun bare  slengte mobilen fra seg når hun skulle lære seg å bruke den å sende  tekstmeldinger. 

-For omlag 5 år sidan kjøpte eg smarttelefon i julegave til kona, men fortsatt er det den gamle tastetelefonen  hennes beste venn. Dette til tross for at hun har fått  lastet ned dei fleste brukarmanualene. 

På midten av 80 talet oppfordret eg dama om   å ta førerkort, men ble   blankt avvist for førerkort skulle meinte hun at hun ikkje hadde bruk for.  Ga  henne klar beskjed om at hun kunne ikkje påregne at eg stilte opp å kjørte på henne, og dessuten hadde vi barn som var avhengi av transport. Greidde omsider og overtale henne til å begynne å lærekjøre  med egen bil men  etter noen timer ble hun irrititabel,og sint  når eg prøvde å forklare, og "Kjør sjølv" var  tilbakemeldingen Hadde selv forlengst hatt førerkort i mange å både lette, og tyngre klasse  Greidde omsider   å overtale henne til å ta kjøretimer / teorikurs hos en kjøreskule, og etter mange kjøretimer greidde hun omsider å få førerkort. 

 

 

  

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e5875...c53

 

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Simen1]

Det høres ut som hun har noe psykisk ballast og burde gått i terapi for sinnemestring i sine yngre dager. Jeg vet tilbudet var dårligere den gangen og tabuet rundt sånt større. Nå tenker jeg at det er for sent å endre på hennes personlighet. Løpet er kjørt sånn sett.

Skilsmisse har egentlig ikke så mye for seg. Det blir bare en enorm omstilling, som neppe vil bli godt mottatt. Det har heller ikke noe poeng økonomisk siden deres formue i all hovedsak er en arv som skal videre til barn(a) før eller siden. At begge skal ut på boligmarkedet på nytt høres ut som en utfordring, spesielt for kona. Barna er nok voksne nok til å ta en skilsmisse med forståelse, så de er jeg ikke bekymret for.

Du er dessverre ikke alene om å være ulykkelig gift. Det er mange som har det sånn og bare lar det skure og gå. Det er ofte sammensatte grunner til at man lar det skure å gå. Støtte opp om den ene partens helse, økonomi og andre situasjoner.

Men jeg føler med deg og den ulykkelige situasjonen og prøver å vri hodet for å finne løsninger. Det kan være en ide å bare ta deg mer egentid. Reise litt, vekke gamle vennskap land og strand rundt og oppleve litt. Hvis kona trenger helsehjelp daglig så bør du få andre til å bidra i perioder der du har behov for egentid og reiser. Hvis du har hytte eller campingvogn kan det være fint å bruke mer tid der.

Denne delen av forumet handler jo også om kjærlighet og jeg vet ikke om du har gjort deg noen tanker der. Gamle flammer du kunne tenkt deg å møte igjen. I så fall bør du nok forsiktig logge stemningen hjemme først. Spørre kona om hun husker sist dere hadde sex eller gjorde noe romantisk sammen. Spør om ikke hun kjenner på et savn etter kjærlighet. Fortell en historie om en du kjenner som fant seg ny kjæreste eller en/ei i bygda som var utro eller skilte seg. Kommenter kjærlighetsrelasjoner i tv-serier. Lytt på responsen. Litt enkel "fisking" etter holdninger til om du skulle ut og oppleve litt kjærlighet andre steder. Men forsikr henne gjerne i andre situasjoner om at dere er gift for evig, så du ikke trigger frykten hennes for omstillinger.

Håper du har mange funksjonsfriske år igjen og bruker de godt! Lykke til

Endret 19. oktober av Simen1

[Gjest e5875...c53]

Simen1 skrev (På 19.10.2024 den 6:03 PM):

Det høres ut som hun har noe psykisk ballast og burde gått i terapi for sinnemestring i sine yngre dager. Jeg vet tilbudet var dårligere den gangen og tabuet rundt sånt større. Nå tenker jeg at det er for sent å endre på hennes personlighet. Løpet er kjørt sånn sett.

Skilsmisse har egentlig ikke så mye for seg. Det blir bare en enorm omstilling, som neppe vil bli godt mottatt. Det har heller ikke noe poeng økonomisk siden deres formue i all hovedsak er en arv som skal videre til barn(a) før eller siden. At begge skal ut på boligmarkedet på nytt høres ut som en utfordring, spesielt for kona. Barna er nok voksne nok til å ta en skilsmisse med forståelse, så de er jeg ikke bekymret for.

Du er dessverre ikke alene om å være ulykkelig gift. Det er mange som har det sånn og bare lar det skure og gå. Det er ofte sammensatte grunner til at man lar det skure å gå. Støtte opp om den ene partens helse, økonomi og andre situasjoner.

Men jeg føler med deg og den ulykkelige situasjonen og prøver å vri hodet for å finne løsninger. Det kan være en ide å bare ta deg mer egentid. Reise litt, vekke gamle vennskap land og strand rundt og oppleve litt. Hvis kona trenger helsehjelp daglig så bør du få andre til å bidra i perioder der du har behov for egentid og reiser. Hvis du har hytte eller campingvogn kan det være fint å bruke mer tid der.

Denne delen av forumet handler jo også om kjærlighet og jeg vet ikke om du har gjort deg noen tanker der. Gamle flammer du kunne tenkt deg å møte igjen. I så fall bør du nok forsiktig logge stemningen hjemme først. Spørre kona om hun husker sist dere hadde sex eller gjorde noe romantisk sammen. Spør om ikke hun kjenner på et savn etter kjærlighet. Fortell en historie om en du kjenner som fant seg ny kjæreste eller en/ei i bygda som var utro eller skilte seg. Kommenter kjærlighetsrelasjoner i tv-serier. Lytt på responsen. Litt enkel "fisking" etter holdninger til om du skulle ut og oppleve litt kjærlighet andre steder. Men forsikr henne gjerne i andre situasjoner om at dere er gift for evig, så du ikke trigger frykten hennes for omstillinger.

Håper du har mange funksjonsfriske år igjen og bruker de godt! Lykke til

Takker for en lang og fyldig kommentar.!

Ekteskapet vårt ser nok rosenrødt ut fra utsiden med velstelt hus ,hage, og en ordnet økonomi, men  vi lever i eit såkalt ulykkelig samliv, og  skinnet kan bedra. Vårt ekteskap skiller seg nok ikkje ut fra  mange andre  samliv, men har  imotsettning til mange andre måtte taklet mange kriser.  Du har heilt rett i at mye av hennes utfordringer er avgjodt  psykisk relaterte, og noe eg desv. ikkje får gjordt noe med. 

Eg misstenker at kvinnfolka er mer åpne innbyrdes til å snakke om  ekteskaplige utfordringer en mange menn. Menn har rett og slett ikkje tradisjon for å dele  interne problem om  samlivet med andre menn slik  som mange kvinner

Når menn har utfordringer i samlivet løser de ofte ved å vri tankene over på noe de liker å gjøre.  Statestikken viser at det er flest kvinner som tar initiativet til samlivsbrudd. Skilsmmisse / samlivsbrudd er oftest  korteste veien utav en samlivkrise, og mange gir utvilsamt opp altfor lett. Livslangt ekteskap er ikkje noen indikasjon på eit lykkelig ekteskap, men ofte mer en indikasjon på eit vennskap. Personleg så trur eg det finnes mange veier utav en samlivkrise, og det handler ofte om å bare vere løsningsorientert.  Eg kjenner mange menn som lever i eit samliv som blir grovt utnyttet, men som de ikkje ønsker å dele med andre. 

Du har selvsagt helt rett i at skilsmisse er ofte en stor omstillng hos  dem som har lagd  bak seg mange år i samlivet, og til eldre ein er til større utfordringer blir det. Derfor kan det vere en bedre løsning å omstille seg til å leve mer i tråd med eget ønske, og gjøre det ein helst ønsker, og det handler om tilpassning  

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e5875...c53

[Buffelo]

Gjest e5875...c53 skrev (1 time siden):

Takker for en lang og fyldig kommentar.!

Ekteskapet vårt ser nok rosenrødt ut fra utsiden med velstelt hus ,hage, og en ordnet økonomi, men  vi lever i eit såkalt ulykkelig samliv, og  skinnet kan bedra. Vårt ekteskap skiller seg nok ikkje ut fra  mange andre  samliv, men har  imotsettning til mange andre måtte taklet mange kriser.  Du har heilt rett i at mye av hennes utfordringer er avgjodt  psykisk relaterte, og noe eg desv. ikkje får gjordt noe med. 

Eg misstenker at kvinnfolka er mer åpne innbyrdes til å snakke om  ekteskaplige utfordringer en mange menn. Menn har rett og slett ikkje tradisjon for å dele  interne problem om  samlivet med andre menn slik  som mange kvinner gjør. Menn blir oppfordret til å  bli langt flinkere å "sette ord" på problema de sliter med, men mange menn har nok utfordringer med å bare finne den rette å betro seg til. 

Når menn har utfordringer i samlivet løser de ofte prblemet  ved å vri tankene over på noe de liker å gjøre. 

Statestikken viser at det er flest kvinner som tar initiativet til samlivsbrudd. Skilsmmisse / samllivsbrudd.. Livslangt ekteskap er ikkje noen indikasjon på eit lykkelig ekteskap, men ofte mer en indikasjon på eit  skjørt vennskap.  Personleg så trur eg det finnes mange veier utav en samlivkrise, og det handler ofte om å bare vere løsningsorientert., og tenke først og fremst på seg selv.  Eg kjenner mange menn som lever i eit samliv som blir grovt utnyttet, men som de ikkje ønsker å dele med andre. 

Du har selvsagt helt rett i at skilsmisse er ofte en stor omstillng hos  dem som har lagd  bak seg mange år i samlivet, og til eldre ein er til større utfordringer blir det. Derfor kan det vere en bedre løsning å omstille seg til å leve mer i tråd med eget ønske, og gjøre det ein helst ønsker, og det handler om tilpassning  

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e5875...c53