Har mange yngre par urealistiske forestillinger om hva livslangt samliv handler om ?

[Buffelo]

Livslangt samliv er noe som etterhvert hører fortiden til, ettersom de  aller fleste samboerskap /ekteskap  ryker etter  igjennomsnittleg 5-6 år.  Årsaken til at mange samliv ikkje er livslangt er ofte samansatt, og det henger nok saman med at tidene har endret seg samanlignet med for 60 -70 år sidan. Til tross for at de fleste har fått langt høyere levestandard en før så har det aldri vert så mye klaging og syting i befolkningen. 

Har  mange som inngår samboerskap / ekteskap etterhvert fått noen ureaslistiske forventninger / forestillinger om hva eit livslangt samliv handler om. ?  Gledesutbruddet etter at 2 verdenskrig tok  slutt førte etterhvert til barnekullene økte rundt omkring. og  det var skoler og bosetting "der ingen skulle tru nokon kunne bu... idag " Barn ble sett på som del av verdiskapning, og som skulle  føre  gårdsarven, og bedrifta, fiskebåten videre.  Det var liv og røre i mange bygdesamfunn  som forlengst er avbefolket. 

Revlusjonen i Norge kom med oljealderen, da  alt folket skulle i jobb, og det å få barn ble sett på som ein utgiftspost.og det handler idag mer om penger og  forventningspress til levestandard, arbeidsfordeling, sex m.m.   

[Krig og fred]

Jeg tror brudd skyldes av at folk i dag skal ha «alt på stell». De vil ha et glansbilde som sliter ut begge parter, og da glemmer man å være kjærester. Jeg vet om mange som sluttet å ha sex etter at de fikk barn fordi de har for mye stress og plikter i hverdagen. 

[Skandinav]

Buffelo skrev (8 timer siden):

Livslangt samliv er noe som etterhvert hører fortiden til

Korrekt - Badabomtsss
 

Buffelo skrev (8 timer siden):

Har  mange som inngår samboerskap / ekteskap etterhvert fått noen ureaslistiske forventninger / forestillinger om hva eit livslangt samliv handler om. ?

Definitivt. Fordi samfunnet fremdeles underviser, fremsnakker og belønner ideen om et langt liv med en fast partner. Men det er ikke slik naturen har tenkt det.
 

Krig og fred skrev (8 timer siden):

Jeg tror brudd skyldes av at folk i dag skal ha «alt på stell». De vil ha et glansbilde som sliter ut begge parter, og da glemmer man å være kjærester. 

Kloke tanker. Også relatert til min kommentar her ovenfor.

Brannfakkel: Hva hvis det å "glemme å være kjærste" i de tilfellene du nevner, faktisk er en naturlig prosess?

[Krig og fred]

30 minutes ago, Skandinav said:

 

Brannfakkel: Hva hvis det å "glemme å være kjærste" i de tilfellene du nevner, faktisk er en naturlig prosess?

Det er mulig. Men det finnes også mange tilfeller av av folk som holder sammen i tiår etter tiår. Og skilsmisseraten går opp og ned, noe som indikerer at økonomien, en stressfaktor, har noe med det å gjøre.

 

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser/artikler/hva-sier-statistikken-om-skilsmisse-i-norge

[Gjest 540da...b62]

Mitt ekteskap røk fordi kona "ikke fikk vært seg selv" i en alder av 29.

Å være med familie og med sønnen sin var ikke "seg selv" - det innebærer tydeligvis å henge på byen og nachspiel med jentegjengen, og å møte andre menn for sex når man sier man er på trening eller jobber overtid.

Dette er en gjenganger jeg har hørt fra flere. Dama føler seg "fanga" og som en "kone og mor" uten å få "levd livet", og oppdager visst dette først etter et par år med unger og etter å ha utveksla ringer og lovet troskap i gode og onde dager.

Anonymous poster hash: 540da...b62

[Smule8o]

1 hour ago, Skandinav said:

Definitivt. Fordi samfunnet fremdeles underviser, fremsnakker og belønner ideen om et langt liv med en fast partner. Men det er ikke slik naturen har tenkt det.
 

Hva har naturen tenkt?

[Red Frostraven]

Gjest 540da...b62 skrev (19 minutter siden):

Dette er en gjenganger jeg har hørt fra flere. Dama føler seg "fanga" og som en "kone og mor" uten å få "levd livet", og oppdager visst dette først etter et par år med unger og etter å ha utveksla ringer og lovet troskap i gode og onde dager.

Men det er viktig å ikke tro at dette særskilt gjelder kvinner, og huske på at ambisjonener er hva mennesker følger når de har alt annet de trenger i livet.

For noen er ambisjonene å gjøre verden til et bedre sted, for andre er det å oppleve mest mulig personlig glede -- for noen så er det å gjøre hva de tror de ønsker, å konsumere, og begge motsetninger kan gå totalt på bekostning av familien til punktet hvor familien til disse personene blir forlatt.

Det er flere kvinner enn menn som har ambisjoner om å gjøre familien sin lykkelig gjennom å være der for dem og oppfylle deres behov på bekostning av selvrealisering eller andre mulige ambisjoner, som deres menn gjerne følger med kvinnens støtte.
Menn liker oftere å hjelpe familien økonomisk.

 

Smule8o skrev (4 minutter siden):

Hva har naturen tenkt?

At man er sammen med andre mennesker i et miljø og får seg en ny partner når den man har dør eller forsvinner, oppdrar barna i fellesskap, og dør i den respektable alder av rundt 30 fra infeksjon etter at tennene råtner -- eller mens man føder barn -- og ekstremt sjeldent, lever et langt liv.

Det som er unaturlig for mennesker er at livet er så langt som det er, som medfører mange av problemene.
Kjønnsmodenhet er punktet hvor man fra naturen sin side er forventet å begynne å få barn.

[Martelè]

De fleste i dag tar enkleste veien ut med èn gang de møter motstand i et forhold:
slår opp og går tilbake på Tinder.
Rinse and Repeat. Ekteskap virker som å være uhørt

Endret 12. oktober av Martelè

[Buffelo]

Årsaken til at mange samliv garantert  ryker etter noen  år er ofte samansatt . Mange  opplever at  de gardvis  etterhvert  får  tilpassningsvansker, kommunikasjonvansker. i fohold til sex, økonomi, og  prioriteringer.  Kvinner vil ha likestilling, men opplever som  handymann at dette målet er langtifra innfridd.  Fortatt er det tradisjonelle mannsyrker, og kvinneyrker,og slik vil det alltid bli  

Eit  livslangt ekteskap handler ofte i stor grad om at  den  eine part ofte er snill, ettergivende, tålmodig og  han /hun  strekker seg langt for husfreden sin del, og kanskje skåne barna.  

All erfaring viser ofte at  par som er like "stirrige, og  sta begge"  ender ofte med krangel, og  de  har utfordringer med å   samarbeide, og fordele arbeidsoppgaver internt.  Miljøfaktorer er også ein viktig faktor til samlivsbrudd , og det  går m.a. på  trivsel overfor  øvrige famillie, naboer, venner, bosted, og trivsel på jobben.  

De eldre med livslangt ekteskap brukte ofte følgende utrykk på par som opplevde krise i samlivet :  Han eller hun var altfor  ung  når de giftet seg, og de manglet livserfaring , og  han eller hun hadde ikkje rast ifra seg. 

Endret 12. oktober av Buffelo

[Grønn420]

Buffelo skrev (15 timer siden):

Livslangt samliv er noe som etterhvert hører fortiden til, ettersom de  aller fleste samboerskap /ekteskap  ryker etter  igjennomsnittleg 5-6 år.  Årsaken til at mange samliv ikkje er livslangt er ofte samansatt, og det henger nok saman med at tidene har endret seg samanlignet med for 60 -70 år sidan. Til tross for at de fleste har fått langt høyere levestandard en før så har det aldri vert så mye klaging og syting i befolkningen. 

Har  mange som inngår samboerskap / ekteskap etterhvert fått noen ureaslistiske forventninger / forestillinger om hva eit livslangt samliv handler om. ?  Gledesutbruddet etter at 2 verdenskrig tok  slutt førte etterhvert til barnekullene økte rundt omkring. og  det var skoler og bosetting "der ingen skulle tru nokon kunne bu... idag " Barn ble sett på som del av verdiskapning, og som skulle  føre  gårdsarven, og bedrifta, fiskebåten videre.  Det var liv og røre i mange bygdesamfunn  som forlengst er avbefolket. 

Revlusjonen i Norge kom med oljealderen, da  alt folket skulle i jobb, og det å få barn ble sett på som ein utgiftspost.og det handler idag mer om penger og  forventningspress til levestandard, arbeidsfordeling, sex m.m.   

Her har du mye rett tror jeg. Det jeg tror folk har urealistiske forventninger til er:

1. Monogami. Vi er ikke skapt for å være monogame, enkelt og greit. Dette er ikke synsing eller påstand, det er fakta. Men, vi er intelligente vesener, vi kan VELGE monogami. Spørsmålet er om vi klarer det, og mange klarer det ikke (omtrent halvparten viser vel statistikk, at er utro? kommer an på hvor i verden osv). Vil du forplikte deg til èn partner resten av livet så er det helt greit naturligvis, men vit da også ansvaret du har og hvor vanskelig denne forpliktelsen på sikt faktisk kan være å holde. Dette smeller også fra noen som ser på seg selv som monogam og ikke kan se for seg alternativer. Mitt problem i forhold har aldri vært at jeg vil være med noen andre, men å vedlikeholde gode følelser for partner etter at de har såret meg (f.eks utroskap, plutselig tatt opp lån og satt seg i gjeld, rusmisbruk etc). Det har ikke fungert for meg, noe som har gjort at jeg har gått naturligvis. 

2. At man alltid vil være forelsket. Man er ikke forelsket i samme person daglig resten av livet og man får nok sjokk når man faktisk kan bli forelsket i andre selv om man har ring på fingeren. Ubs. Mannen din ser på porno og sikler på unge damer og dama di drømmer om andre menn og blir glad for oppmerksomhet fra andre menn. Satt på spissen, alle er ikke sånn men det er ikke bare menn som kan tenke seg å utforske andre horisonter, vi kvinner er ikke bedre her. 

3. Livet er jævlig utfordrende både alene og sammen med noen. Man vet ikke hva fremtiden holder. Kanskje du blir alvorlig syk eller din partner blir alvorlig syk. Kanskje dere havner i en ulykke hvor en blir alvorlig skadet og pleietrengende. Når alderen begynner å tære på dere kan dere begge bli syke og utvikle for eksempel demens. Det er veldig mye som kan gå galt men det er lett å tenke "det skjer ikke meg/oss/min partner". Er du klar for å være der for partneren din om de blir alvorlig syke? 

4. Man kan ikke tenke bare på seg selv. Ja du kan jo leve som normalt selv om du er i et forhold men du må ta hensyn til den andre i forholdet om forholdet skal være bra. 

5. Småbarnslivet er JÆVLIG tøft!! Jeg har ikke barn selv, men jeg kjenner mange med barn og det går ikke særlig bra i parforholdet ofte når ungen/ungene er små. Det er kjempe utfordrende å stå i og det krever at man kommuniserer godt og også tar vare på hverandre og forholdet for å ikke gli fra hverandre. Det er en periode i livet hvor man trenger hverandre mer enn noen gang men også en periode hvor mange går ifra hverandre! 

Jeg ser du peker på verdiskaping etter 2. verdenskrig men husk tiden vi lever i nå. Det er ekstremt mye som har forandret seg på 50 år. Det er mange som mener at vi burde leve mer tradisjonelt og gå litt tilbake i tid men når verdenen konstant går fremover på måter vi kanskje ikke liker så godt så kan vi ikke gå 100 skritt tilbake. Dette gjelder da kjønnsrollene i hjemmet, det å skulle få x antall unger og mor skal være hjemme å oppdra disse barna. Her kan det være mange fallgruver men 100% mulig å få til så lenge kvinnen sørger for at hun har gode rettigheter, at det blir skrevet avtale ved giftemål om at f.eks skilsmisse inntreffer så har hun krav på mye av hans gode fordi hun selv ikke har hatt mulighet til å tjene opp det da hun ikke har vært i arbeid og må ta vare på unger. Sikrer man seg ikke så er jeg redd det kan gå fryktelig galt. Ingenting galt i å være hjemmeværende, men vær trygg på at det ikke blir fullstendig økonomisk krise om mannen din går ifra deg/dør/blir alvorlig syk eller om du selv velger å gå. 

Vi trenger også mange mennesker i arbeid, da også kvinner, SPESIELT i helsevesenet. Helsevesenet er en tikkende bombe og da spesielt eldreomsorgen, og gjett hva vi får mye av de kommende årene: jo, eldre. Skal ikke utdype dette så mye mer men det kommer til å gå til helvete. Hadde jeg vært i 50-åra i dag hadde jeg vært veldig nervøs for fremtiden. Skal vi gå tilbake til en mer tradisjonell livsstil må vi ta inn flere innvandrere som kan jobbe siden kvinner flest da neppe kan jobbe fulle stillinger, og her til lands stemmer folk frp som hakka møkk fordi de ikke vil ha innvandrere. Dette er også de tradisjonelle folka, så hvordan dere mener at korta skal gå opp kan jeg ikke forstå. 

Jeg tror også vi har et glorifisert syn på hvordan folk levde før i tiden. Jeg tror mange unge i dag tenker at besteforeldrene våre var evig trofaste til hverandre og snille mot hverandre. Tro det eller ei men det stemmer ikke. Menn og kvinner var utro før de også, har hørt flere historie fra eldre herremenn som syntes det var fint å reise bort fra kone og barn for å kose seg med andre jenter (en av de nevnte til og med prostituerte, usj..). Har også hørt om kvinner som har vært voldelige mot sine menn og som har fått barn med andre menn. Når de gamle i dag var unge var det også konkurranse om den fineste jenta men selvsagt endte ikke alle opp med henne. Jentene var nok gærne etter de samme guttene osv. Det er ikke så annerledes enn i dag. 

Ser noen her nevner at kvinner oppdager at de vil mer med livet etter ekteskap og barn, vel dette gjelder ikke bare kvinner. Forskjellen er nok heller at kvinner tar ut skilsmisse, mannen begynner på det nye livet sitt selv om han er gift, ergo det ender med bedrag og jævelskap som gjør en skilsmisse vondt verre. Dette baserer jeg på det jeg selv har sett og hørt, men vet jo også at menn tar ut skilsmisse men det virker som om kvinner heller tar ut skilsmisse for å leve livet sitt mens menn heller tar sjansen og driter i om de sårer både kone og barn, jeg tror også at de tenker at om dama tar ut skilsmisse så får hun pes mens han ikke noe. 

Hadde mange tanker her og ble litt rotete men ja, jeg tror yngre par har urealistiske forestillinger. Ekteskap har null verdi i dag, for meg er det like enkelt å få en gift mann til sengs som en singel mann (men nei takk altså), det å love evig troskap betyr ingenting for de fleste holder det ikke uansett. Det handler mer om økonomisk trygghet/gevinst. Det å ha en kjæreste virker ikke trygt på samme måte for det skal ikke mye til for å miste denne kjæresten, og de fleste i dag er både grådige og uten selvkontroll som gjør at utroskap og "mikro utroskap" (grenseland) er mer vanlig enn uvanlig. 

Så er vi veldige egoistiske også. Dette sa psykologen min. Folk tenker på seg selv hele tiden og klarer ikke tenke på andre, menn som kvinner, kvinner som menn. De setter alltid seg selv først og vil ikke bruke tid eller energi på å investere i en god relasjon mest fordi de også trolig har blitt såret tidligere og har mistet troa. Han hadde mange gode poenger i hvorfor datingmarkedet er så jævlig, det interessante er at han pekte på hvert enkelt individ som et del av deres eget problem og skyldte ikke på f.eks bare menn eller bare kvinner. 

[Grønn420]

Gjest 540da...b62 skrev (6 timer siden):

Mitt ekteskap røk fordi kona "ikke fikk vært seg selv" i en alder av 29.

Å være med familie og med sønnen sin var ikke "seg selv" - det innebærer tydeligvis å henge på byen og nachspiel med jentegjengen, og å møte andre menn for sex når man sier man er på trening eller jobber overtid.

Dette er en gjenganger jeg har hørt fra flere. Dama føler seg "fanga" og som en "kone og mor" uten å få "levd livet", og oppdager visst dette først etter et par år med unger og etter å ha utveksla ringer og lovet troskap i gode og onde dager.

Anonymous poster hash: 540da...b62

Høres ut som det var eierskapet ditt som røk, ikke ekteskapet... 😛 

[Whateverface]

Unge par er urealistiske generelt.
Jeg har ikke tall på hvor mange BRØDHUER jeg selv har vært sammen med back in the day

Endret 12. oktober av Whateverface
glemte et ord

[Buffelo]

Grønn420 skrev (På 12.10.2024 den 4:23 PM):

Her har du mye rett tror jeg. Det jeg tror folk har urealistiske forventninger til er:

1. Monogami. Vi er ikke skapt for å være monogame, enkelt og greit. Dette er ikke synsing eller påstand, det er fakta. Men, vi er intelligente vesener, vi kan VELGE monogami. Spørsmålet er om vi klarer det, og mange klarer det ikke (omtrent halvparten viser vel statistikk, at er utro? kommer an på hvor i verden osv). Vil du forplikte deg til èn partner resten av livet så er det helt greit naturligvis, men vit da også ansvaret du har og hvor vanskelig denne forpliktelsen på sikt faktisk kan være å holde. Dette smeller også fra noen som ser på seg selv som monogam og ikke kan se for seg alternativer. Mitt problem i forhold har aldri vært at jeg vil være med noen andre, men å vedlikeholde gode følelser for partner etter at de har såret meg (f.eks utroskap, plutselig tatt opp lån og satt seg i gjeld, rusmisbruk etc). Det har ikke fungert for meg, noe som har gjort at jeg har gått naturligvis. 

2. At man alltid vil være forelsket. Man er ikke forelsket i samme person daglig resten av livet og man får nok sjokk når man faktisk kan bli forelsket i andre selv om man har ring på fingeren. Ubs. Mannen din ser på porno og sikler på unge damer og dama di drømmer om andre menn og blir glad for oppmerksomhet fra andre menn. Satt på spissen, alle er ikke sånn men det er ikke bare menn som kan tenke seg å utforske andre horisonter, vi kvinner er ikke bedre her. 

3. Livet er jævlig utfordrende både alene og sammen med noen. Man vet ikke hva fremtiden holder. Kanskje du blir alvorlig syk eller din partner blir alvorlig syk. Kanskje dere havner i en ulykke hvor en blir alvorlig skadet og pleietrengende. Når alderen begynner å tære på dere kan dere begge bli syke og utvikle for eksempel demens. Det er veldig mye som kan gå galt men det er lett å tenke "det skjer ikke meg/oss/min partner". Er du klar for å være der for partneren din om de blir alvorlig syke? 

4. Man kan ikke tenke bare på seg selv. Ja du kan jo leve som normalt selv om du er i et forhold men du må ta hensyn til den andre i forholdet om forholdet skal være bra. 

5. Småbarnslivet er JÆVLIG tøft!! Jeg har ikke barn selv, men jeg kjenner mange med barn og det går ikke særlig bra i parforholdet ofte når ungen/ungene er små. Det er kjempe utfordrende å stå i og det krever at man kommuniserer godt og også tar vare på hverandre og forholdet for å ikke gli fra hverandre. Det er en periode i livet hvor man trenger hverandre mer enn noen gang men også en periode hvor mange går ifra hverandre! 

Jeg ser du peker på verdiskaping etter 2. verdenskrig men husk tiden vi lever i nå. Det er ekstremt mye som har forandret seg på 50 år. Det er mange som mener at vi burde leve mer tradisjonelt og gå litt tilbake i tid men når verdenen konstant går fremover på måter vi kanskje ikke liker så godt så kan vi ikke gå 100 skritt tilbake. Dette gjelder da kjønnsrollene i hjemmet, det å skulle få x antall unger og mor skal være hjemme å oppdra disse barna. Her kan det være mange fallgruver men 100% mulig å få til så lenge kvinnen sørger for at hun har gode rettigheter, at det blir skrevet avtale ved giftemål om at f.eks skilsmisse inntreffer så har hun krav på mye av hans gode fordi hun selv ikke har hatt mulighet til å tjene opp det da hun ikke har vært i arbeid og må ta vare på unger. Sikrer man seg ikke så er jeg redd det kan gå fryktelig galt. Ingenting galt i å være hjemmeværende, men vær trygg på at det ikke blir fullstendig økonomisk krise om mannen din går ifra deg/dør/blir alvorlig syk eller om du selv velger å gå. 

Vi trenger også mange mennesker i arbeid, da også kvinner, SPESIELT i helsevesenet. Helsevesenet er en tikkende bombe og da spesielt eldreomsorgen, og gjett hva vi får mye av de kommende årene: jo, eldre. Skal ikke utdype dette så mye mer men det kommer til å gå til helvete. Hadde jeg vært i 50-åra i dag hadde jeg vært veldig nervøs for fremtiden. Skal vi gå tilbake til en mer tradisjonell livsstil må vi ta inn flere innvandrere som kan jobbe siden kvinner flest da neppe kan jobbe fulle stillinger, og her til lands stemmer folk frp som hakka møkk fordi de ikke vil ha innvandrere. Dette er også de tradisjonelle folka, så hvordan dere mener at korta skal gå opp kan jeg ikke forstå. 

Jeg tror også vi har et glorifisert syn på hvordan folk levde før i tiden. Jeg tror mange unge i dag tenker at besteforeldrene våre var evig trofaste til hverandre og snille mot hverandre. Tro det eller ei men det stemmer ikke. Menn og kvinner var utro før de også, har hørt flere historie fra eldre herremenn som syntes det var fint å reise bort fra kone og barn for å kose seg med andre jenter (en av de nevnte til og med prostituerte, usj..). Har også hørt om kvinner som har vært voldelige mot sine menn og som har fått barn med andre menn. Når de gamle i dag var unge var det også konkurranse om den fineste jenta men selvsagt endte ikke alle opp med henne. Jentene var nok gærne etter de samme guttene osv. Det er ikke så annerledes enn i dag. 

Ser noen her nevner at kvinner oppdager at de vil mer med livet etter ekteskap og barn, vel dette gjelder ikke bare kvinner. Forskjellen er nok heller at kvinner tar ut skilsmisse, mannen begynner på det nye livet sitt selv om han er gift, ergo det ender med bedrag og jævelskap som gjør en skilsmisse vondt verre. Dette baserer jeg på det jeg selv har sett og hørt, men vet jo også at menn tar ut skilsmisse men det virker som om kvinner heller tar ut skilsmisse for å leve livet sitt mens menn heller tar sjansen og driter i om de sårer både kone og barn, jeg tror også at de tenker at om dama tar ut skilsmisse så får hun pes mens han ikke noe. 

Hadde mange tanker her og ble litt rotete men ja, jeg tror yngre par har urealistiske forestillinger. Ekteskap har null verdi i dag, for meg er det like enkelt å få en gift mann til sengs som en singel mann (men nei takk altså), det å love evig troskap betyr ingenting for de fleste holder det ikke uansett. Det handler mer om økonomisk trygghet/gevinst. Det å ha en kjæreste virker ikke trygt på samme måte for det skal ikke mye til for å miste denne kjæresten, og de fleste i dag er både grådige og uten selvkontroll som gjør at utroskap og "mikro utroskap" (grenseland) er mer vanlig enn uvanlig. 

Så er vi veldige egoistiske også. Dette sa psykologen min. Folk tenker på seg selv hele tiden og klarer ikke tenke på andre, menn som kvinner, kvinner som menn. De setter alltid seg selv først og vil ikke bruke tid eller energi på å investere i en god relasjon mest fordi de også trolig har blitt såret tidligere og har mistet troa. Han hadde mange gode poenger i hvorfor datingmarkedet er så jævlig, det interessante er at han pekte på hvert enkelt individ som et del av deres eget problem og skyldte ikke på f.eks bare menn eller bare kvinner. 

Er  fjerde  genrasjon etter  mine besteforeldre, og  mine /våre barn er  født etter oljealder-revlusjonen ,og  mine /våre barnebarn er  født etter digitalisering-revlusjonen. 2000 talet.  

Den genrasjonen som kjempet for fedrelandet under 2 verdenskrig er snart borte. .Gledsutbruddet etter at krigen var slutt 1946  førte til babyboom og ble  født hele 70 727  barn. og det høyeste tall  som noen gang er registrert, og blitt omtalt som dessertgenrasjonen.

Min barndom var preget av nøysemd,og  fattigdom samlignet med idag. Samboerskap, og  det  å leve saman med partner utan å vera gift var meg bekjent  forbudt. Det  å få barn utenfor ekteskapet ble uglesett , og  betraktet som synd. Ein ting hadde eg til felles med mange andre  barn, var at  ein kom aldri hjem til låst entredør, og en av foreldre var alltid  hjemme. Barna hang ofte rundt føttene  til  sine foreldre i sitt daglige arbeide, og de  fekk tildelt arbeidsopgaver...som oppvask, potetopptaking  / setting, åling av  poteter., gårdsarbeide.  Til tross for at eni  ikkje vokste opp med data, mobil, el, sykler  så hadde de fleste ungdomer aldri fritidsakbviteter.  De fleste barna måtte  gå eller sykle til /fra skolen ettersom de ferreste foreldre hadde verken bil eller førerkort. 

Familiebåndene var sterkt knyttet saman, og jultre-festene,  17 mai, jule-og nyttårsfeiring etterfulgt av familesamlinger var høgdepunkter blandt årets høgdepunkt.

Matrielt  sett ønsker ein ikkje å sku tiden tilbake, men  mange av den eldre genrasjon føler nok at ein har mistet noen verdier på veien til økt velstand, og mer personleg  frihet. 

Idag  leverer småbarnsforledre   barn  til barnehagen kl. 07. 

 Mange barn  kommer hjem til låste dører etter skoletid.

 Foreldre bruker langt mindre tid saman med barna idag en tidligere ettersom begge foreldre er yrkesaktiv, og barna henger ikkje rundt foreldre i sitt daglige arbeide.

 Det er blitt mine og dine barn, og mange barn vokser opp med delt omsor

 Eit økende antall barn vokser opp saman med kun en av foreldrene. 

 

 

  

 

 

 

 

 

Endret 21. oktober av Buffelo

[sporgesmaal]

Min kone og jeg inngikk vårt giftemål vel vitende om at ingenting varer evig.

Man kommer veldig langt om man kan forutse ting samt kommunisere seg i mellom om noe mer enn vær, vind og siste nytt 

Spesielt kommunikasjon er fraværende i mange parforhold.

[Simen1]

I gamle dager holdt man sammen i gode og onde dager. Merk onde. Det var mange ulykkelige ekteskap og liv fordi det var skam å skille seg og i riktig gamle dager også ulovlig. Mange religiøse ghettoer lever langt tilbake i tid med slike holdninger fortsatt. Hvis kjærligheten har havarert og ikke lar seg gjenopplive til tross for at man har prøvd godt så er det ikke et godt liv å bli fanget i et ulykkelig ekteskap.

Det er bare trist å lese tråder som denne. Livslang monogami fungerer for noen, men det må være akseptert at ekteskap som ikke fungerer tar slutt, også når det bare varer 6-7 år. Samfunnet bør legge opp til en samlivspolitikk som er bra for barna, men uten å ødelegge store deler av livet til foreldrene. En skilsmisse er ikke nødvendigvis en katastrofe for barn, det kan også være en befrielse å slippe de voksnes krangling. Det er viktigere for barn å ha trygge og gode omgivelser enn at foreldrene tviholder ut til den bitre enden. Dette hensynet er for dårlig ivaretatt i dagens lovverk. Dagens lovverk og praksis i etatene legger opp til konflikt på mange viktige punkter i barns forhold til foreldrene. Det krever svært god voksenhet av foreldrene for å styre unna konfliktpunktene som lovverk og etater legger opp til. Det sier seg selv at en skilsmisse kan gi så mye fiendtlighet at lovverk og etater lykkes med å skape konflikter som går ut over barna. Samfunnet har blitt bedre med årene men det er fortsatt et stort forbedringspotensiale.