Enslige blir økonomisk diskriminert i samfunnet.

[The Avatar]

Veldig mange av disse tenestene som trådstarter viser til koster omtrent det same å levere til bustaden uavhengig av kor mange som bur der, som igjen forklarer prisane.
Kostnaden ved å rense drikkevatn og kloakk utgjer ein veldig liten del av vassavgifta, mesteparten av den avgifta går til å dekke kostnadane med å drifte renseanlegg, legge nye røyr, stoppe vasslekkasjar, osv. Det koster omtrent det same å legge røyr fram til eit hus enten det bur ein person eller ti personar i huset.
Tilsvarande med renovasjonen, den store kostnaden er ikkje om du produserer 10 eller 2000 liter med avfall i året, største kostnaden er det å administrere regelmessig henting av avfallet.

Dersom det skal bli billegare for små husholdningar så må ein enten gjere dette politisk ved å fordele kostnadane til å være per person i staden for per hushaldning. Alternativt så må ein redusere tenestetilbodet forå få ned prisen på den måten.

Det som er utfordringa ved å redusere tilbodet, som til dømes sjeldnare søppelrenovasjon er at det er ikkje det å stoppe ved kvart hus for å tømme bossdunken som kostar mest, det som kostar mest er at renovasjonsbilen i det heile tatt må køyre til ditt nabolag for å hente søppelet til storfamiliane. Innsparinga ved å køyre forbi dei husstandane som ikkje ønsker å betale for hyppig tømming er så liten at ein har vurdert at det er svært få som ønsker tømming fire gongar i året om dei berre spare eit par hundrelappar. I tillegg så skal også renovasjonsavgifta dekke at renovasjonsselskapet kan ha kontinuerleg drift, så om renovasjonsselskapet uansett må oppretthalde kapasiteten og dermed kostnadane, så blir det i praksis ikkje billegare.

 

Det er likevel slik at det er ei utvikling i rett retning. Som til dømes vassmålar og vektsensor til avfallsdunkane. Den praktiske utfordringa er at både utstyret og arbeidskostnaden ved installering er høg. Skal du montere vassmålar så flyg tusenlappane fort berre i røyrleggarkostnadar. Dette er sjølvsagt ein kostnad som kommunen kunne tatt, men for å dekke inn ei slik utgift så måtte ein nok hatt fleire år med ekstra høge gebyr for å bygge opp ein buffer til å dekke kostnaden.
Personleg har eg valgt å ikkje montere vassmålar, ikkje fordi det er ein så veldig stor investering, for min husholdning så blir investeringa dekt inn på nokre få år. Utfordringa med vassmåler er at det alltid er ein liten risiko for at eg kan få ei sjokkregning den dagen eg får eit rennande toalett som eg ikkje merker og plutseleg blir avkrevd for alt vatnet som eg faktisk har tappa. Då vil eg heller betale litt meir som fast sum og kunne bruke hageslangen så mykje eg vil utan å tenke på prisen.

Grunnen til at vassavgifta blir berekna utifrå areal er fordi du skal betale med utgangspunkt i kor mange personar som forbruker vatn som kan bu der. Dersom ein betalar utifrå talet på folkeregistrerte som bur der så betyr det at utleigehus slepp heilt vassavgifta. Både studentar og jobbpendalar vil ikkje nødvendigvis være folkeregistrert i bustaden dei oppheld seg i. Og skal ein legge folkeregisteret til grunn så betyr det også at næringseigedommar vil sleppe unna heile avgifta ettersom butikkar og kontor ikkje er eigna for busetting.
Det finnes sjølvsagt andre måtar ein kan gjere fornuftige berekningar på enn berre arealet, men då krevs det meir administrasjon igjen.

Merk også at det ligg nok til grunn nokre tankar om at ein ynskjer at befolkninga bur i bustadar som er tilpassa deira behov. Dersom du som einsleg bur i stort hus på 400 kvm så kostar det sjølvsagt mykje meir å varme opp alt det arealet samanlikna med ei leilegheit på 60 kvm. At det å bu i store hus medfører høgare kostnadar burde ikkje være ei overrasking.

 

Det er sjølvsagt også mogleg å snu problemstillinga, er det rettferdig at ei husholdning på fire personar skal betale fire gongar så mykje for renovasjon som ei hushaldning på ein person? Dunken blir uansett tømt anna kvar veke, så tenestetilbodet er ganske så likt anna enn at ei stor hushaldning må betale mykje meir.

Det er også viktig å påpeike at dette er avgifter, så heile formålet er at alle skal betale ein forholdsvis lik og fast sum. Når ein ser stort på det så vil differansen mellom det ein betalar og den tenesten ein mottek flate ut over tid etterkvart som eig går gjennom ulike livsfaser.

[Kalle Klo]

8 hours ago, tigerdyr said:

Er temmelig lei den typen argumentasjon.  Jeg syns ikke synd på meg selv, bare påpeker at jeg er enig i TS om det meste på listen og lister opp enda en urettferdighet.  At det å kunne debattere urettferdigheter skulle være et I-lands problem høres temmelig dumt ut i mine ører. 

For det første, verden er urettferdig. Den har aldri vært, og kommer aldri til å bli rettferdig. Særlig siden "rettferdighet" er veldig avhengig av øyet som ser.

For det andre, og relatert til øyet som ser. Det har vært fokus på alle ulempene man har som enslig, og så hopper man glatt over alle fordelene. Man har sannsynligvis flere m2 tilgjengelig til sin egen disposisjon enn de aller fleste. Man har mye mer tid tilgjengelig. Osv osv. Det er fullt mulig å flytte sammen med noen, og da sparer man masse penger, men da må man finne seg i de bakdelene som følger med det. 

For det tredje, "I-land" spiller på at man lever i et av de landene i verden der folk har det aller best, og har man råd til å eie sin egen enebolig så sitter man ikke så verst i det i forhold til andre landsmenn heller. Er det ikke litt navlebeskuende å klage på urettferdighet mens det finnes masse minstepensjonister som fryser om vinteren og storfamilier som er stuet inn i en trang leilighet på 50 m2? Noen er kanskje naboene dine. Er det rettferdig?

Endret 11. oktober av Kalle Klo

[Maskinfører]

1 000 000 bor alene og blir diskriminert 

[Buffelo]

John-B skrev (På 8.10.2024 den 2:08 PM):

Jeg bor alene i en liten enebolig, og blir påtvunget følgende tjenester, til priser som er hinsides all fornuft for en enslig person:

Kommunale avgifter: 17 500 kr per år
Avfall: 2 500 kr per år
(Internett: 10 300 kr per år)

Tjenestene prises med forutsetning at en er flere personer, og ignorerer fullstendig at det finnes personer som bor alene.

Stadig flere personer bor alene, mange ufrivilig.
Er det akseptabelt at loven åpner for å diskriminere på denne måten?
Noen som har andre eksempler på urettferdige kostnader?

 

Kommunale avgifter: Her kan tydeligvis kommunen med loven i hånd, ignorere sunn fornuft, og fakturere ut fra arealet på boligen i stedet for anslått forbruk. Boligen har ikke vannmåler. "Men så skaff vannmåler da!". Installasjon av vannmåler koster ca 15 000 kr. Kun lønnsomt om du vet du skal bo i samme bolig i mange år fremover, uansett urimelig at kunden skal bevise forbruket.

Etter min mening må loven endres.

1) Kommunen må anslå forbruk ut fra antall personer folkeregistrert på adressen, eller på annen måte sannsynliggjøre forbruket. Areal er en fullstendig idiotisk måte å beregne vannforbruk på.

2) Alternativt, kommunen må stå for alle kostnader til installasjon av vannmåler. 

 

Renovasjon:

Det er lovpålagt å betale renovasjonsgebyr, uavhenig av om du produserer noe som helst søppel. Selv om jeg ikke en gang har søppeldunk må jeg betale gebyret. Mininumsgebyret tilsvarer nærmere 2000 liter(!!!) med søppel i året. Det gis ingen insentiver for å produsere lite søppel. Om jeg produserer 10 liter eller 2000 liter, spiller ingen rolle, jeg må betale det samme.

Jeg er miljøbevisst og produserer ekstremt lite søppel, kanskje 3 poser i måneden. Av praktiske årsaker, kaster jeg dette hos min forelder som også bor alene og betaler tilsvarende høyt renovasjonsgebyr. Likevel må jeg altså betale full pris.

 

Internett: Dette er jo en "frivilig tjeneste", så ikke like relevant som de andre punktene. Men likevel, prisene på internett er blitt helt hinsides høye. Det billigste internettabonnementet til Telenor koster 859 kr mnd.
Internett er i dagens samfunn en del av viktig infrastruktur, så jeg mener staten nå må gripe inn, og kreve at alle skal ha tilgang til et basis internettabonnement (20Mbit) for maks 300 kr. 

 

Strøm: Kostnaden for å varme opp er samme for én person som en hel familie. Det er jo svært uheldig for personer som bor alene, men jeg mener ikke at staten nødvendigvis skal sponse enslige her. Jeg mener derimot at det burde være mulig å justere nettleie og faste kostnader ut i fra antall personer som bor på adressen.

Hvem trekker  du her samanligninger med ? 

Trekker  her  du samanligninger med andre enslige  / single ?

Eller trekker du her samanligninger med  enslige forsørgere  ?

Eller trekker su samanligninger med enslige pensjonister ?

Eller trekker du her samanligninger mellom  2 inntektsfamilie, og enslige 

 

Vi er 2 pensjonister:  Avfallsavgifter  kr. 8400, - pr år.

                           Kommunale avgifter  " 18.000,- 

                           TV  / Internett             " 15.600,-

Avfallsavgifter er uregnet etter anslagsvis kvantum,ein leverer, og  medan noen levere mye avfall  så leverer andre mindre, og.  Den som leverer lite supsidierer dem som leverer mye, og det er slik den norske velfredsmodellen funker. 

Tidligere var en-inntektsfamilien vanleg innenfor mange hjem, og noe mange  min, og før  genrasjon fekk erfare. De skulle ikkje bare forsørge seg selv, men også  en hjemmearbeidende husmor + kanskje 3-4 born som skulle ha mat på bordet. 

Dyrtiden har ført til at mange har nå har  måtte omstille seg å prioritere annerledes i forhold  primerut- utgifter som renter, strøm, kommunale avgifter m.m . Som enslig er nok dine utgifter ikkje til samanligning med 2 eller flere husstander i boligen. Utbyggingkostnader av strøm. kommunale tjenester, internett / TV, veier  etc. er også felleskostnader. 

Eit pansjonistpar eller en  enslige pensjonist som bor i enebolig betaler det same i kommunale avgifte, strøm, avfall som dei fleste andre. Mange pensjonister har ogs gjeld som mange andre.  

 

 

[Maskinfører]

Buffelo skrev (11 minutter siden):

Hvem trekker  du her samanligninger med ? 

Trekker  her  du samanligninger med andre enslige  / single ?

Eller trekker du her samanligninger med  enslige forsørgere  ?

Eller trekker su samanligninger med enslige pensjonister ?

Eller trekker du her samanligninger mellom  2 inntektsfamilie, og enslige 

 

Vi er 2 pensjonister:  Avfallsavgifter  kr. 8400, - pr år.

                           Kommunale avgifter  " 18.000,- 

                           TV  / Internett             " 15.600,-

Avfallsavgifter er uregnet etter anslagsvis kvantum,ein leverer, og  medan noen levere mye avfall  så leverer andre mindre, og.  Den som leverer lite supsidierer dem som leverer mye, og det er slik den norske velfredsmodellen funker. 

Tidligere var en-inntektsfamilien vanleg innenfor mange hjem, og noe mange  min, og før  genrasjon fekk erfare. De skulle ikkje bare forsørge seg selv, men også  en hjemmearbeidende husmor + kanskje 3-4 born som skulle ha mat på bordet. 

Dyrtiden har ført til at mange har nå har  måtte omstille seg å prioritere annerledes i forhold  primerut- utgifter som renter, strøm, kommunale avgifter m.m . Som enslig er nok dine utgifter ikkje til samanligning med 2 eller flere husstander i boligen. Utbyggingkostnader av strøm. kommunale tjenester, internett / TV, veier  etc. er også felleskostnader. 

Eit pansjonistpar eller en  enslige pensjonist som bor i enebolig betaler det same i kommunale avgifte, strøm, avfall som dei fleste andre. Mange pensjonister har ogs gjeld som mange andre.  

 

 

Veier betaler vi med bompenger ☹️

[oddeh]

Maskinfører skrev (3 minutter siden):

Veier betaler vi med bompenger ☹️

Bompenger går som regel til å finansiere kollektivtrafikk, bilreduserende tiltak eller dyre prosjekter som f.eks. større bruer og tunneler. Trafikkforsikringsavgiften og skatt betaler hovedsaklig for veiene.

[Maskinfører]

oddeh skrev (Akkurat nå):

Bompenger går som regel til å finansiere kollektivtrafikk, bilreduserende tiltak eller dyre prosjekter som f.eks. større bruer og tunneler. Trafikkforsikringsavgiften og skatt betaler hovedsaklig for veiene.

Ja snart får vi bomring rundt Tønsberg for å finansiere tull og tøys 

[Salvesen.]

Synes ikke jeg blir veldig diskriminert av å bo alene, det meste er basert på mengde som nettleien som baseres på strømforbruket og effekten, vann på kommunale osv. Ja, noe ekstra er det men det får en jo igjen for å bo alene også, det har sine fordeler:p

[Fatninja]

Vi burde gjøre som Russland og skattlegge folk som er barnløse.  Befolkningen er på vei til kollaps og det trengs barn for å holde samfunnet i gang.  Pengene fra dette bør brukes for å støtte familier med barn i form av økte støtte til barnehager og skoler.

Et barn burde bety halv straffeskatt.  To barn betyr ingen straffeskatt.

Endret i går, 16:16 av Fatninja

[stamkunde]

samfunnet er ikke bygd for at man skal bo alene, å gifte seg når man fyller 18-20 år er et naturlig steg i livssyklusen, alt annet er skremmende for min del. Det er unaturlig at det finnes personer som bor alene. En kan stille seg spørsmålet hva fikk forstyrre livssyklusen. 

[Fatninja]

3 minutes ago, stamkunde said:

samfunnet er ikke bygd for at man skal bo alene, å gifte seg når man fyller 18-20 år er et naturlig steg i livssyklusen, alt annet er skremmende for min del. Det er unaturlig at det finnes personer som bor alene. En kan stille seg spørsmålet hva fikk forstyrre livssyklusen. 

Samfunnet per i dag er lagt opp til at man skal være vettskremt for klima, bo alene, helst bli lgbtq+, man er nærmest et miljøsvin om man velger å få barn.  Om man skal ha et sted å bo, må man ha fast jobb +++ og ta opp lån for resten av livet.

Samfunnet slik det er i dag går bare ikke i lengden.

[Buffelo]

Maskinfører skrev (1 time siden):

Veier betaler vi med bompenger ☹️

Og  bompengene er ikkje diffrensiert etter sivilstatus.  

Hotellpriser er diffrensiert etter  enkeltrom /dobbeltrom.  Par m/ dobbelrom legger oftest igjenn mer penger på hotellet en enslige.

Driftkostandene, vask , støsuging, sengetøyvask,  skiller seg nok ikkje vesentlig ut fra eit enkeltrom / dobbeltrom.

Det er mye fokus på boligprisene i norge, og mangel på boligbygging, men lite fokus på at det bor gjennomsnittleg færre personer i hver  bolig /boenhet idag en det gjorde for 30-40 år sidan.

Mange enslige skal idag helst ha sin egen bolig.

Endret i går, 17:40 av Buffelo

[freedomseeker]

Kajac skrev (På 8.10.2024 den 2:27 PM):

Du betaler jaggu lite! Du betaler jo 1000 kroner mindre i måneden enn jeg betaler i felleskostnader til borettslaget. Og jeg har veldig lave felleskostnader. Jeg betaler vel rundt 45 000 i året i felleskostnader. 

Realiteten er at det koster penger å bo, og å ta del i infrastruktur som renovasjon, vann, avløp, internett og strøm.

Kan ikke sammenlignes, fellesutgifter inkluderer også vedlikehold av bygningsmassen.

[freedomseeker]

PROuser skrev (På 9.10.2024 den 10:04 AM):

Heldigvis har visse kommuner begynt med vannmåler og tar betalt for forbruket. Samt at de teller antall tømminger av grå dunk, og betaler mindre jo færre ganger den tømmes.

Vannmåler hjelper ikke så mye når gebyrene er 4 ganger høyere enn det selve forbruket koster. Betaler 350kr i måneden i gebyrer, og forbruk 85kr.

[Maskinfører]

Buffelo skrev (1 time siden):

Og  bompengene er ikkje diffrensiert etter sivilstatus.  

Hotellpriser er diffrensiert etter  enkeltrom /dobbeltrom.  Par m/ dobbelrom legger oftest igjenn mer penger på hotellet en enslige.

Driftkostandene, vask , støsuging, sengetøyvask,  skiller seg nok ikkje vesentlig ut fra eit enkeltrom / dobbeltrom.

Det er mye fokus på boligprisene i norge, og mangel på boligbygging, men lite fokus på at det bor gjennomsnittleg færre personer i hver  bolig /boenhet idag en det gjorde for 30-40 år sidan.

Mange enslige skal idag helst ha sin egen bolig.

Ja sant nok det heldig jeg er som arvet en enebolig etter min kjære avdøde far som sovnet inn 16 Desember 2023 en bolig fra 1978 og med 1978 standard 

[Buffelo]

Maskinfører skrev (1 time siden):

Ja sant nok det heldig jeg er som arvet en enebolig etter min kjære avdøde far som sovnet inn 16 Desember 2023 en bolig fra 1978 og med 1978 standard 

Det er over 1 million enslige og antallet er økende,  og mange enslige har idag utfordringer med å kome seg innpå boligmarkedet.  Det er nok ikkje mange land vi kan samanligne oss hvor enslige disponerer  sin egen bolig  / leilighet. Når ein ser bilder fra en rekke land så har de en boligstandard som Norge hadde for 60-70 år sidan. Mine foreldre disponerte 2 rom og eit kjøkken saman med sine 3 barn utan varmt vann, dusj, toalett. Utedo i låven  utan innlagd strøm var heilt vanleg  i mange bygder til  slutten av  50 talet. 

Spørsmålet er om Norge er blitt annerledes landet  med mange  "einstøinger innenfor boligmarkedet"og om det bør bygges fler-mannsboliger eller en-mannsboliger. ?

Endret i går, 20:52 av Buffelo

[leticia]

John-B skrev (På 8.10.2024 den 2:08 PM):

Jeg bor alene i en liten enebolig, og blir påtvunget følgende tjenester, til priser som er hinsides all fornuft for en enslig person:

Kommunale avgifter: 17 500 kr per år
Avfall: 2 500 kr per år
(Internett: 10 300 kr per år)

Tjenestene prises med forutsetning at en er flere personer, og ignorerer fullstendig at det finnes personer som bor alene.

Stadig flere personer bor alene, mange ufrivilig.
Er det akseptabelt at loven åpner for å diskriminere på denne måten?
Noen som har andre eksempler på urettferdige kostnader?

 

Kommunale avgifter: Her kan tydeligvis kommunen med loven i hånd, ignorere sunn fornuft, og fakturere ut fra arealet på boligen i stedet for anslått forbruk. Boligen har ikke vannmåler. "Men så skaff vannmåler da!". Installasjon av vannmåler koster ca 15 000 kr. Kun lønnsomt om du vet du skal bo i samme bolig i mange år fremover, uansett urimelig at kunden skal bevise forbruket.

Etter min mening må loven endres.

1) Kommunen må anslå forbruk ut fra antall personer folkeregistrert på adressen, eller på annen måte sannsynliggjøre forbruket. Areal er en fullstendig idiotisk måte å beregne vannforbruk på.

2) Alternativt, kommunen må stå for alle kostnader til installasjon av vannmåler. 

 

Renovasjon:

Det er lovpålagt å betale renovasjonsgebyr, uavhenig av om du produserer noe som helst søppel. Selv om jeg ikke en gang har søppeldunk må jeg betale gebyret. Mininumsgebyret tilsvarer nærmere 2000 liter(!!!) med søppel i året. Det gis ingen insentiver for å produsere lite søppel. Om jeg produserer 10 liter eller 2000 liter, spiller ingen rolle, jeg må betale det samme.

Jeg er miljøbevisst og produserer ekstremt lite søppel, kanskje 3 poser i måneden. Av praktiske årsaker, kaster jeg dette hos min forelder som også bor alene og betaler tilsvarende høyt renovasjonsgebyr. Likevel må jeg altså betale full pris.

 

Internett: Dette er jo en "frivilig tjeneste", så ikke like relevant som de andre punktene. Men likevel, prisene på internett er blitt helt hinsides høye. Det billigste internettabonnementet til Telenor koster 859 kr mnd.
Internett er i dagens samfunn en del av viktig infrastruktur, så jeg mener staten nå må gripe inn, og kreve at alle skal ha tilgang til et basis internettabonnement (20Mbit) for maks 300 kr. 

 

Strøm: Kostnaden for å varme opp er samme for én person som en hel familie. Det er jo svært uheldig for personer som bor alene, men jeg mener ikke at staten nødvendigvis skal sponse enslige her. Jeg mener derimot at det burde være mulig å justere nettleie og faste kostnader ut i fra antall personer som bor på adressen.

Jeg er ikke enig i at man blir diskriminert som enslig. Man betaler for en tjeneste. Altså per boenhet. 

Man kan trekke paralleller andre veien også. Mye ting i samfunnet blir lagt opp til kjernefamilien (typisk 2 voksne og 2 barn). Men har man flere enn 2 barn så kan man se langt etter typiske "familierabatter", fordi de kun inkluderer inntil 2 (evt 3) barn. 

Jeg tenker ikke at noen av disse tilfellene er diskriminering selv om det er kjipt både for de som er enslige og de som har fått litt flere barn enn "normalen" at samfunnet i hovedsak blir lagt opp til kjernefamilien. For all del, jeg forstår frustrasjonen din. Jeg bare syns at å kalle det diskriminering er å dra det altfor langt. 

 

[The Avatar]

stamkunde skrev (6 timer siden):

samfunnet er ikke bygd for at man skal bo alene, å gifte seg når man fyller 18-20 år er et naturlig steg i livssyklusen, alt annet er skremmende for min del. Det er unaturlig at det finnes personer som bor alene. En kan stille seg spørsmålet hva fikk forstyrre livssyklusen. 

Heilt ueinig. Du kan gjerne argumentere for at det burde være slik. Snittalderen på fyrstegongsfødande i Norge er 30 år, og det er nok mykje fordi dei fleste 20 åringar fortsatt er under utdanning, og deretter skal ein rekke å få seg ein jobb og få etablert seg med bustad. 

Resultatet av dette er at einpersonshusholdningar har blitt normalen, særleg for unge voksne. Så tvert imot er nesten alt i samfunnet lagt opp til at ein skal kunne bu aleine. Sjølv den dyre investeringa det er å kjøpe bustad kan ein fint gjere åleine. Det er til dømrs ingen bankar som krever at ein har to lønningar. Eg kjem ikkje på noko som helst som samfunnet har ordna slik at ein har mindre moglegheiter om ein bur åleine.