Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Mindre skatt bare for (lavtlønna) lønnsmottakere?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
1 hour ago, Kenhten said:

En rørlegger er ikke lavtlønnet.

 

En selvstendig rørlegger har ofte ingen lønn. Han har dog ofte næringsinntekt > 0. Jeg mente en rørlegger som har lite næringsinntekt for eksempel på grunn av vond rygg eller har forpliktelser overfor sin gamle mor. Han holder NAV på armlengdes avstand 🙂

Kanskje brukte jeg et dårlig eksempel, men for å illustrere så kan du anta en annen selvstendig næringsdrivende har bare 300.000 kroner i næringsinntekt. Han må fortsatt betale ca 100.000 i skatt ?

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Fra lekkasjen så ser det ut til at personfradrag er skal økes med 20 000 og at minstefradraget skal senkes med 12 000. 

Dette er for lønnsmottakere en økning i skattefradrag på 8000 kr. Mens for en personlig næringsdrivende så er det en økning på 20 000 kr. 

Dette alene er en veldig positiv endring for skatt på EPF.

Men jeg har ikke sett andre foreslåtte endringer. 

Generelt synes jeg at innehavere av EPF er blitt skattet noe hardt på lave inntekter.

Ok på medium+ inntekter (5g-7,1g)

og noe hardt på høyre inntekter. (Fordi de mangler mulighet til å utsette inntekt)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, kremt said:

Så folk som driver ENK kommer bedre ut av det?

Det var det jeg lurte på. Kan noen eventuelt forklare med teskje? Her står det skatteprosent mellom 25 og 37 prosent fra (nesten) *første* krone:

https://blogg.fiken.no/skatt-enkeltpersonforetak/

Kopi derfra: "Har du lav inntekt fra ditt enkeltpersonforetak (under 300 000 kr), og ingen inntekt utenom, holder det sannsynligvis å sette av ca. 30 prosent av inntekten til skatt."

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Nå har jeg ikke lest meg opp selv, men om det stemmer at personfradraget (som ALLE får, så lenge de har inntekt (etter at EPF har trukket fra driftsutgifter) høyere enn fradraget) skal økes med 20.000, og minstefradraget (som bare lønnsmottakere får) skal reduseres med 12.000, så betyr det at en EPF-eier får en relativt sett større skattelette (pga 20.000 mindre i skattbar inntekt) enn en lønnsmottaker (som får "bare" 8000 mindre inntekt å skatte av etter de to endringene som delvis nuller hverandre ut).

Endret av Inge Rognmo
Lenke til kommentar
12 hours ago, Inge Rognmo said:

Nå har jeg ikke lest meg opp selv, men om det stemmer at personfradraget (som ALLE får, så lenge de har inntekt (etter at EPF har trukket fra driftsutgifter) høyere enn fradraget) skal økes med 20.000, og minstefradraget (som bare lønnsmottakere får) skal reduseres med 12.000, så betyr det at en EPF-eier får en relativt sett større skattelette (pga 20.000 mindre i skattbar inntekt) enn en lønnsmottaker (som får "bare" 8000 mindre inntekt å skatte av etter de to endringene som delvis nuller hverandre ut).

Så langs som jeg forstår så er personfradraget i 2024 lik 88.250 kroner. For å illustrere: la oss anta at en person som bare tjener 88.250 kroner (via ENK) har null i skatt? Og tjener vedkommende 100.000 mer (altså 188.250 kroner) så blir skatten ca 30.000 kroner?

Lenke til kommentar

Ja, inntekt under personfradraget resulterer i null skattbar inntekt.*

Med dagens regler/satser tilsier skatteetatens kalkulator at du betaler ca. 31.500 i skatt på 188.000 i næringsinntekt, så med et økt fradrag på 20.000 og en skattesats på 22% utgjør det 4.400kr mindre i skatt enn i år, eller da ca. 27.000,-

https://skattekalkulator.formueinntekt.skatt.skatteetaten.no/skattekalkulator/2024

*)Edit: trygdeavgift må du fortsatt betale, skattefradragene (inkludert personfradraget) påvirker ikke den. Ca. 4.500kr på 88.000,-

Endret av Inge Rognmo
Lenke til kommentar
lada1 skrev (8 timer siden):

Så langs som jeg forstår så er personfradraget i 2024 lik 88.250 kroner. For å illustrere: la oss anta at en person som bare tjener 88.250 kroner (via ENK) har null i skatt? Og tjener vedkommende 100.000 mer (altså 188.250 kroner) så blir skatten ca 30.000 kroner?

Personfradraget går mot det vi kaller alminnelig inntekt. Skatt på alminnelig inntekt er 22%. 

Overskudd i EPF gir både det vi kaller alminnelig inntekt og personinntekt. 

Det som inngår i alminnelig inntekt for en som driver EPF vil normalt bli noe sånt som. Overskudd EPF + Kapitalinntekter (Renteinntekter, aksjer, utleie), - Personfradrag, - Kapitalutgifter (renteutgifter), -andre fradrag. (ofte barnefradrag for kostnader til barnehage, ellers lite annet jeg kan komme på).  

Det tallet som kommer ut av beregningen av alminnelig inntekt betaler du 22% skatt. 

Så hvis du ender opp på en alminnelig inntekt på 100 000 kr , sånn som du gjør i ditt eksempel ,så vil du betale 22 000 kr i skatt på alminnelig inntekt.  

I tillegg så har vi personinntekt. Personinntekten vil for en som bare driver EPF være det samme som overskuddet i EPF. Det er ingen fradrag i personinntekt. Personinntekt er Lønn+ overskudd EPF + Pensjon. 

I skatt på personinntekt så betaler du trinnskatt, og trygdeavgift. Trygdeavgiften på inntekt fra EPF er 11%, og det er egentlig ingen fradrag i denne. med det unntak av at for inntekt under 69650 kr så betales det 0 kr i trygdeavgift. Og for inntekt mellom 69650-124375 så betaler du 25% trygdeavgift, mens du fra 124375 kr så betaler du 11% i trygdeavgift på hele inntekten.  

Så i praksis så finnes det faktisk noen områder i inntekt for lave inntekter hvor marginalskatten er høy, f.eks for inntekt mellom 90K- 124K hvor man ender opp med å både starte å betale inntekt på alminnelig inntekt, samt i tilegg ender opp med å betale oppjusteringssatsen på 25% på trygdeavgift.  

I praksis for inntekt fra 124K fram til du begynner å betale trinnskatt så betaler du 33% skatt. (22% alminnelig skatt og 11% trygdeavgift)

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
HW1 skrev (4 timer siden):

 Personinntekten vil for en som bare driver EPF være det samme som overskuddet i EPF.

Det er ikke helt riktig. Vi har noe som heter skjermingsfradrag i næringsinntekten også. Enkelt sagt, så er det at man kan trekke fra en viss avkastning av driftsmidlene i virksomheten, som kun beskattes som næringsinntekt/kapitalinntekt, ikke som personinntekt (og da heller ikke gir pensjons- og sykepengeopptjening, akkurat som utbytte fra et AS heller ikke gir).

Denne skjermingsfradrags/rentesatsen var i fjor på 4,25%, hva den blir for skatteåret 2024 blir først bestemt i januar; den fastsettes så vidt jeg har skjønt ut fra hva styringsrenten har vært i løpet av året, og blir altså fastsatt i ettertid.

Effekten av denne ordningen er altså (enkelt forklart) at om foretaket har driftsmidler til en bokført verdi på 1 million, så kan du "unndra" 4,25% av det, altså 42.500kr, av næringsinntekten/overskuddet fra personinntektsbeskatning, slik at du kun betaler tilsvarende skatt som på renter av bankinnskudd.

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (På 7.10.2024 den 7:45 AM):

Mest sannsynlig ja, nåværende regjering har Senket skatten for folk flest år etter år. Og økt for de rike for å hente tilbake pengene.

I motsetning til sist regjering som gjorde motsatt 

Ja, de fattige har virkelig fått det bedre etter at Støre overtok styringen av landet.... Dagens

  • Liker 1
Lenke til kommentar
freedomseeker skrev (38 minutter siden):

Ja, de fattige har virkelig fått det bedre etter at Støre overtok styringen av landet.... Dagens

Var det det jeg sa? Nei jeg sa de har senket inntektsskatten fra nivpene sist regjering var på når de gikk ut. Det er beviselig sant ved å dra til Skatteetaten sine sider.

Også skal en ikke glemme hvem som skapte inflasjonen som vi nå sliter med, jo sist regjering og deres pengebruk. 

Nei, det er ikke hele sannheten men en del av den.

Dagens regjering er langt i fra perfekt men på mange Områder er de bedre enn sist regjering. Spessielt for de som har lite.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
On 7.10.2024 at 7:13 AM, lada1 said:

Jeg legger merke til at regjeringen lover mindre skatt for den den som har liten inntekt. Gjelder dette også for en rørlegger som driver selvstendig via enkeltperson-foretak (ENK)?   

De største lettelsene kommer ikke i form av skatt, men lavere moms på vann og avløp samt reduksjon i barnehagepriser (om du har barn i den alderen).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
9 minutes ago, leticia said:

Det pleier å være noen få hundrelapper den ene eller andre veien, stort sett.

Det som presenteres som en skattelettelse, er selvfølgelig en skatteskjerpelse. 

De som kommer gunstigst ut kan vel spare noen hundre kroner i måneden. Samtidig så er inflasjonen større enn det som presenteres som skattelette. Når reduksjonen i skatt ikke klarer å kompensere for inflasjonen, da går jo det reelle skattenivået opp.

Så med fortløpende skattereduksjoner, som er mindre enn inflasjonen, i kombinasjon med et progressivt skattesystem, så kan man presentere "skattelettelser", samtidig som det reelt sett dreier seg om skatteskjerpelser.

"Nå er det vanlige folk sin tur" - Til å betale for politikere, som kanskje ikke fungerer helt optimalt i forhold til sine oppgaver.

Endret av arne22
Lenke til kommentar
arne22 skrev (Akkurat nå):

Det som presenteres som en skattelettelse, er selvfølgelig en skatteskjerpelse. 

De som kommer gunstigst ut kan vel spare noen hundre kroner i måneden. Samtidig så er inflasjonen større enn det som presenteres som skattelette. Når reduksjonen i skatt ikke klarer å kompensere for inflasjonen, da går jo det reelle skattenivået opp.

Ja, jeg håper ikke folk går og tenker at "nå skal jeg få bedre økonomi" pga statsbudsjettet. (kanskje bortsett fra de som får en god reduksjon i barnehagepriser). 

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (9 timer siden):

Var det det jeg sa? Nei jeg sa de har senket inntektsskatten fra nivpene sist regjering var på når de gikk ut. Det er beviselig sant ved å dra til Skatteetaten sine sider.

Også skal en ikke glemme hvem som skapte inflasjonen som vi nå sliter med, jo sist regjering og deres pengebruk. 

Nei, det er ikke hele sannheten men en del av den.

Dagens regjering er langt i fra perfekt men på mange Områder er de bedre enn sist regjering. Spessielt for de som har lite.

Regjeringen bruker mer oljepenger nå enn det den forrige gjorde under pandemien, det er også slik at alle land økte sine utgifter under pandemien, og ikke kun Norge.

Masseinnvandringen og en velferdsstat er ikke kompatibelt, det er min konklusjon.

Og istedenfor for å gjøre noe med innvandringen så velger man heller å ofre velferdsstaten.

Bare introduksjonsprogrammet til ukrainske flyktninger er nå oppe i 70 milliarder i året, så kommer utgifter til høyere boligpriser, lavere lønninger, sosiale utgifter og helse, justis og utdanning oppå der igjen.

Det er vel sikker snakk om 150 milliarder i året, om ikke mer i reelle kostnader for samfunnet som helhet. Og mange av de utgiftene er kumulative.

I Norge så opparbeider de seg rettigheter til statsborgerskap, noe de ikke gjør i andre land som Danmark. Det er derfor det kommer så ekstremt mange hit(også fra andre land), det er ingen grunn til å være naiv her.

Nei velferdsstaten ligger med brukket rygg og det er ingen vei tilbake.

 

Edit, jeg dog enig i at høyre, venstre regjeringen var en katastrofe. Men ikke en større katastrofe enn regjeringen til Støre.

Endret av freedomseeker
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...