47% skatt er det virkelig slik det skal være?

[sverreb]

6 hours ago, kremt said:

Jeg sa ingenting om sekundærbolig. Jeg snakket om hytte / fritidsbolig, som har følgende regler:

 

Det har du rett i. Jeg må ha gått glipp av når de to skilte lag skattemessig. Det viser jo at endringen av skattlegging av sekundærbolig var enda mer et direkte angrep på leiemarkedet.

[Minkowski]

Salvesen. skrev (2 timer siden):

Nei skatten økte for de med lav lønn og gikk ned for de med høy lønn. Det viser kalkulatoren helt fint.

Sikter du fortsatt til denne endringen i inndriving av NRK-lisens fra 2019 til 2020? Dette gir som sagt ingen endring for dem som uansett betalte NRK-lisens (og det kan du trygt si gjelder folk flest). Dessuten er dette noe som ville skjedd uansett hvem som satt i regjering. Hvis du ser på hele perioden, så ser du at skatten ble redusert, ikke økt, uansett hvilken inntekt du legger til grunn. Men en mye bedre måte å analysere dette på er å se på de faktiske satsene og innslagspunktene for trinnskatt og for fradrag.

Den forrige regjeringen økte konsekvent alle innslagspunktene for trinnskatten år for år fra 2017 til 2021. Det betyr lavere skatt for dem som tjener mer enn det aktuelle trinnet, i hvert fall så lenge de ikke tjener mye mer, for satsene ble også økt de første årene i denne perioden, men for alle som ikke var oppe på det øverste trinnet, ble ikke gevinsten av høyere innslagspunkt spist opp av høyere sats før man fikk gevinsten av at innslagspunktet for neste trinn økte. Både minstefradrag og personfradrag ble økt hvert år (med unntak av personfradraget da man "fjernet" NRK-lisensen), noe som kom alle til gode. Og satsen for alminnelig skatt ble satt ned fra 24% i 2017 til 23% i 2018 og 22% i 2019, hvor den har holdt seg siden. Dette kom også all til gode. Så det er på alle måter feil å si at forrige regjering økte skattene for folk flest eller fattige folk. De reduserte skattene for alle.

At dagens regjering har redusert inntektsskatten for folk med moderat inntekt mer, har du helt rett i, men dette drukner jo i andre kostnadsøkninger. Det sies at en gjennomsnittlig husholdning bruker 20 000 kWh strøm per år. Tidligere utgjorde dette i størrelsesorden 10 000 kroner i året. Nå utgjør det anslagsvis 30 000 kroner i året. Dette er penger som for det aller meste ender opp hos det offentlige og fungerer som en tilleggsskatt. AP har sågar brukt det som unnskyldning for å ikke gi mer i strømstøtte at det ville gått ut over velferdstilbud.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/15XoeM/valla-staten-maa-betale-tilbake-stroemmilliarder

Vedum presiserer eksplisitt at han trenger inntektene fra folks strømregninger til å betale for kommuner og sykehus.

https://www.nrk.no/norge/nytt-anslag_-staten-haver-vel-70-milliarder-ekstra-pa-strom-i-ar-1.16112738

Hvis man har folk flest i tankene og spesielt om man tenker på dem som ligger godt under medianen økonomisk, så bør man ikke ta inn penger på denne måten fordi man ikke tar hensyn til folks evner og behov. Så hjelper det selvsagt for noen at man gjør barnehage billigere, men dette er også et lite treffsikkert tiltak med tanke på evne og behov. Hvorfor skal man forfordele fattige folk som ikke har barn i barnehagen?

[Camlon]

8 hours ago, Salvesen. said:

Men en skattes jo ikke hardt når en tjener 2 mill. 40ish % minus fradrag. Landene rundt oss skatter folk mye hardere

Det er korrekt, fordi Norge har oljeinntekter.

Det som skaper trøbbel i Norge er formueskatten som fører til at selskaper flykter fra Norge. Det finnes gode alternativer som eiendomskatt og arveavgift, men det vil være upopulært blant rike boligeiere.

[Tronhjem]

sverreb skrev (18 timer siden):

Da har jeg deg mistenkt for å ha bestemt deg på forhånd at det er kun av egoisme formueskatten og nå existskatten er diskutert som et problem. Det er vesentlige og langsiktige samfunnskonsekvenser av disse skattene som etter hva jeg kan se er det som virkelig driver debatten. 

Problemet er at med disse skattene er det uholdbart å starte mange typer virksomhet i norge som norsk eier. Konsekvensene ser vi, det aller meste av norsk næringsliv er utenlandsk eid. Det gjør noe med hvor investeringer gjøres og utarmer over tid norsk næringsliv. Når vi i fremtiden ikke lengre kan lene oss på naturresurser (I.e. olje og fisk) som er geografisk bundet ender vi med at norge bare blir et leilendingsland. Vi får arbeidsplasser her bare i den grad vi er billigere enn alle andre, det er ingen andre grunner for eiere å investere her siden de uansett er hjemmehørende i andre land.

Slik det er nå flytter kapitalen ut over en lav sko, og ikke bare finanskapitalen. Kompetanse flytter også. Om du har en ide til en ny virksomhet må du for all del flytte ut av landet før du starter opp noe. Kombinasjonen formueskatt og exitskatt er en gedigen skattefelle som kan lede til personlig ruin for gründere. Det skjer fordi du ikke bare kan bli rammet av en uholdbar formueskatt basert på papirverdier du på ingen måte kan realisere for å skaffe inndekning av formueskatten, du kan heller ikke velge å flytte på det tidspunktet du ser dette blir et problem siden om du gjør det blir du låst inne med en skatteregning som forfaller om 12 år og som forblir uansett om prosjektet ditt lykkes eller ei.

Så jo kritikken mot formueskatten er i svært stor grad basert på samfunnskonsekvenser. Vi er på kurs til å bli et lavkostland hvor arbeidssplassene kun vil eksistere på utenlandske eieres nåde og alt overskudd tas ut av landet. Om du tror dagens gunstige velferdsordninger kan beholdes i en slik situasjon må du tenke om igjen. 

At du viser til den håpløse undersøkelsen er veldig avslørende siden hele grunnlaget for undersøkelsen var at de regnet bedriftenes inntekter som eierens personlige inntekt. (Om du prøver deg på det i det virkelige liv blir du buret inne)

Jeg foreslår at du lar meg selv fortelle hvorfor og hva jeg måtte mene om formuesskatten og annen skattelegging. Da blir det gjerne mer presist og korrekt fremstilt.

I det innlegget du svarte på forklarte jeg tydelig hvorfor jeg mener det er riktig og rettferdig å fordele byrden med å finansiere samfunnet/staten (som vi alle trenger) progressivt i forhold til den enkelte skatteyters innteksnivå/betalingsevne. Der viste jeg til at i miljøer vi alle kjenner hverandre godt tar de fleste det som en selvfølge at de med mindre arbeidsevne (små barn, eldre, de som er syke etc.) slipper å måtte ta like mye av jobben på dugnaden som friske arbeidsføre voksne. Det er slik de fleste oppfatter er mest rettferdig og riktig å fordele arbeidsbyrden. Jeg mener det samme bør gjelde på statsplan også.

Den som har god råd bør ta en større andel av statens fiskale skattebehov enn de som har dårlig råd fordi det er det mest rettferdige og riktige å gjøre. Derfor mener jeg at personlige skatteytere bør skattes progressivt etter inntektsnivå. Alternativet (flat skatt) vil bety at de med dårligst råd må ta en større andel av statens finansieringsbehov enn de gjør i dag (fordi noen må betale hva det koster å drifte staten vi alle trenger). Det synes ikke jeg er riktig.  

Min kommentar om de rike som flykter til Sveits for å slippe unna norsk skatt, herunder formuesskatten, var rettet mot at denne gruppen med særpriviligerte mennesker i snitt slipper unna med lavere andel av innteksbeskatning på deres personinntekt enn hva en gjennonsnittlig lønnsmottager må finne seg i og underbygde med å vise til SSBs analyse. Jeg har derfor lite gehør for deres sak og absolutt null sympati med de av milliardærene som flytter ut av landet for å slippe billigere unna skatteplikten. I mine øyne er det en skamløs egosime som grenser til forakt for det samfunn som la forholdene til rette og støttet deres næringsinteresser slik at de kunne vokse og gjøre eierne søkkrike. 

Endret i går, 05:57 av Tronhjem

[Johan Kontant]

Tronhjem skrev (2 timer siden):

Jeg foreslår at du lar meg selv fortelle hvorfor og hva jeg måtte mene om formuesskatten og annen skattelegging. Da blir det gjerne mer presist og korrekt fremstilt.

I det innlegget du svarte på forklarte jeg tydelig hvorfor jeg mener det er riktig og rettferdig å fordele byrden med å finansiere samfunnet/staten (som vi alle trenger) progressivt i forhold til den enkelte skatteyters innteksnivå/betalingsevne. Der viste jeg til at i miljøer vi alle kjenner hverandre godt tar de fleste det som en selvfølge at de med mindre arbeidsevne (små barn, eldre, de som er syke etc.) slipper å måtte ta like mye av jobben på dugnaden som friske arbeidsføre voksne. Det er slik de fleste oppfatter er mest rettferdig og riktig å fordele arbeidsbyrden. Jeg mener det samme bør gjelde på statsplan også.

Den som har god råd bør ta en større andel av statens fiskale skattebehov enn de som har dårlig råd fordi det er det mest rettferdige og riktige å gjøre. Derfor mener jeg at personlige skatteytere bør skattes progressivt etter inntektsnivå. Alternativet (flat skatt) vil bety at de med dårligst råd må ta en større andel av statens finansieringsbehov enn de gjør i dag (fordi noen må betale hva det koster å drifte staten vi alle trenger). Det synes ikke jeg er riktig.  

Min kommentar om de rike som flykter til Sveits for å slippe unna norsk skatt, herunder formuesskatten, var rettet mot at denne gruppen med særpriviligerte mennesker i snitt slipper unna med lavere andel av innteksbeskatning på deres personinntekt enn hva en gjennonsnittlig lønnsmottager må finne seg i og underbygde med å vise til SSBs analyse. Jeg har derfor lite gehør for deres sak og absolutt null sympati med de av milliardærene som flytter ut av landet for å slippe billigere unna skatteplikten. I mine øyne er det en skamløs egosime som grenser til forakt for det samfunn som la forholdene til rette og støttet deres næringsinteresser slik at de kunne vokse og gjøre eierne søkkrike. 

Et par kommentarer til siste innlegg.

1. Progressiv beskatning har vi hatt i Norge omtrent like lenge som det har eksistert et skattesystem. Det er vel nærmest et unisont tverrpolitisk synspunkt at dette fortsatt skal være slik.

Det finnes dog noen som argumenterer for flat skatteprosent, og det kan riktignok være noen ganske store fordeler med et slikt system.

     a) Et progressivt skattesystem "driver" de høyeste lønningene oppover. Dette vil man kunne motvirke med f.eks. 22% flat skatt for alle.

     b) Skatteinnkrevningen ville blitt vanvittig mye enklere. Vi snakker milliardvis i innsparing.

2. Norge har ikke et aristokrati, de alle fleste med store formuer har bygd opp og sitter på formue gjennom selskaper i næringslivet. Dette vil igjen si at kanskje så mye som 90-95% av formuen er bundet opp i varelagre, bygninger, maskiner, kjøretøy, inventar, goodwill, osv.

Dette vil igjen si at formueskatten i hovedsak ikke er en personlig skatt, men en skattlegging av næringslivet. En bedriftseier som må betale 500.000 i formueskatt har ofte ikke disse pengene på bok. Man må derfor ta utbytte fra selskapet for å ha penger til å betale skatt. Utbytte beskattes igjen med 37,84%, noe som gjør at man må tappe bedriften for 800.000,- for å betale denne formueskatten. Og da snakker vi om bedrifter som allerede har betalt selskapsskatt av et evt. overskudd.

Siden alle eiere skal motta det samme i utbytte må man tappe bedriften enda mer dersom det er flere eiere. (F.eks. i et børsnotert selskap.)

Når du legger til at utenlandske eiere ikke trenger å betale denne skatten og at den i praksis rammer veldig mange eldre med gjeldfri bolig i sentrale strøk så er hele beskatningen en komplett farse.

Endret i går, 07:55 av Johan Kontant

[FriskLuft]

Er også for progressiv beskatning,men det burde være en grense på hvor mye skatt i prosent man samlet sett skal betale på inntekt. Problemet oppstår idet man er gjeldfri og akkumuler formue selv om man er vanlig lønnsmottaker. Da vil formueskatten komme på toppen av inntektsskatt og kan man fort sitte å bruke mer enn 50% av lønnslippen på skatt. Noen ganger er det så ille at enkelte må ta opp lån for å betale skatt for å beholde det man eier. F.eks dersom man er pensjonist og sitter på en attraktiv eiendom som samfunnet verdsetter høyt,men som kanskje ikke hadde høy verdi når den ble kjøpt. Formuesverdien for formueskatt har helt hinsides ulike regler. Bankinnskudd verdsettes  till 100% av verdiene samt at man naturligvis får kapitalinntekter her som så legges på toppen av inntekten og beskattes. Har man en dyr hytte istedenfor penger i banken så kan formuesverdien være brøkdelen av reell verdi. Har man tomt så er også formuesverdien ofte en brøkdel av reell verdi. Aksjer har også en verdisetting som er vesentlig forskjellig fra reell verdi.  For bedrifter i oppstartsfasen så fremstår det fort litt som om man som privatperson må betale formueskatt på lottoseddelen man har kjøpt med verdsetting lik førstepremien. For pensjonisten med den flotte eiendommen som tvinges til å ta opp lån for å bo livet ut på samme eiendom oppleves jo dette forferdelig inngripende. Likså bedriftseiere i oppstartsfasen som må ta opp lån for å betale formueskatten for å holde seg flytende. Og for vanlige lønnsmottakere med årlig økende formue som opplever at stadig større andel av inntekten går til å betjene skatten virker det jo demotivendere å stå i jobb. Mens gjeldsslaven opplever at staten hjelper til å betjene gjelden. Hvorfor hyller så mange slike ordninger? Burde man ikke kunne betjene sin gjeld uten at samfunnet gjennom skatt skal hjelpe på å betjene gjeld? Og hvorfor skal man betale skatt på penger/verdier man allerde har betalt skatt på for å anskaffe? Og dersom man har formue,burde ikke staten være verdi nøytral mhp verdsetting av formue?  Man snakker om det grønne skiftet,men hele skattesystemet styrer jo kapital inn mot alt som kan ødelegge hele formålet med det grønne skiftet..F.eks er det mer lønnsomt å dytte penger I noe som river ned naturen enn å beholde den. Det hele virker så falskt og uekte. 

[sverreb]

3 hours ago, Tronhjem said:

Jeg foreslår at du lar meg selv fortelle hvorfor og hva jeg måtte mene om formuesskatten og annen skattelegging. Da blir det gjerne mer presist og korrekt fremstilt.

I det innlegget du svarte på forklarte jeg tydelig hvorfor jeg mener det er riktig og rettferdig å fordele byrden med å finansiere samfunnet/staten (som vi alle trenger) progressivt i forhold til den enkelte skatteyters innteksnivå/betalingsevne. Der viste jeg til at i miljøer vi alle kjenner hverandre godt tar de fleste det som en selvfølge at de med mindre arbeidsevne (små barn, eldre, de som er syke etc.) slipper å måtte ta like mye av jobben på dugnaden som friske arbeidsføre voksne. Det er slik de fleste oppfatter er mest rettferdig og riktig å fordele arbeidsbyrden. Jeg mener det samme bør gjelde på statsplan også.

Den som har god råd bør ta en større andel av statens fiskale skattebehov enn de som har dårlig råd fordi det er det mest rettferdige og riktige å gjøre. Derfor mener jeg at personlige skatteytere bør skattes progressivt etter inntektsnivå. Alternativet (flat skatt) vil bety at de med dårligst råd må ta en større andel av statens finansieringsbehov enn de gjør i dag (fordi noen må betale hva det koster å drifte staten vi alle trenger). Det synes ikke jeg er riktig.  

Min kommentar om de rike som flykter til Sveits for å slippe unna norsk skatt, herunder formuesskatten, var rettet mot at denne gruppen med særpriviligerte mennesker i snitt slipper unna med lavere andel av innteksbeskatning på deres personinntekt enn hva en gjennonsnittlig lønnsmottager må finne seg i og underbygde med å vise til SSBs analyse. Jeg har derfor lite gehør for deres sak og absolutt null sympati med de av milliardærene som flytter ut av landet for å slippe billigere unna skatteplikten. I mine øyne er det en skamløs egosime som grenser til forakt for det samfunn som la forholdene til rette og støttet deres næringsinteresser slik at de kunne vokse og gjøre eierne søkkrike. 

Nei, de som har flyktet til sveits har så avgjort ikke hatt lavere inntektsbeskatning enn alle andre med samme inntekt. Hvis du mener det er mulig må du gjerne vise hvor i lovverket du finner den muligheten. Hvis du igjen vil vise til den SSB undersøkelsen så bare glem det den er simpelten feil. Inntektsskatten er da heller ikke problemstillingen. Problemet er formueskatten som må betales uansett om det finnes noen penger å betale den med. Og til forskjell fra da den ble påtenkt har vi nå utbytteskatt (Den var som kjent null frem til litt ut på 2000 tallet) som gjør at man ikke lengre kan ha kapitalinntekter uten å skatte av de. Så hele begrunnelsen for formueskattens eksistens er borte og har vært borte lenge.

Det er ingen som har argumentert for man ikke skal skatte etter evne. Det er heller ingen som har argumentert med at skattesystemet ikke skal ha en grad av progressivitet. Tvert i mot. Formueskatten er jo regressiv. Hvis formueskatten er vesentlig så vil du se at jo mer du har i inntekt jo lavere blir din totale skatteprosent (men ikke under normal innteksskatt) siden formueskatten er invariant med inntekt. Og her ser man jo også problemet med formueskatten, det er veldig lite koplet til skatteyterens skatteevne. En person har kanskje hele sin formue i lett omsettelige verdier og kan betale med letthet, andre kan ha en papirformue som i praksis ikke kan realiseres og blir grovt overbeskattet.

En skulle jo tro at om de som flyttet ut ikke egentlig brydde seg med samfunnsutviklingen i norge så kan de jo bare slutte å bry seg etter de har flyttet. Det at mange av de fortsatt deltar i diskusjonen av et skattesystem de ikke lenger påvirkes av personlig burde være et klart tegn på at de faktisk bryr seg om samfunnet norge.

Og jeg minner om at det var nettopp det du etterlyste.

Endret i går, 08:18 av sverreb

[Tronhjem]

sverreb skrev (1 time siden):

Nei, de som har flyktet til sveits har så avgjort ikke hatt lavere inntektsbeskatning enn alle andre med samme inntekt. Hvis du mener det er mulig må du gjerne vise hvor i lovverket du finner den muligheten. Hvis du igjen vil vise til den SSB undersøkelsen så bare glem det den er simpelten feil. Inntektsskatten er da heller ikke problemstillingen. Problemet er formueskatten som må betales uansett om det finnes noen penger å betale den med. Og til forskjell fra da den ble påtenkt har vi nå utbytteskatt (Den var som kjent null frem til litt ut på 2000 tallet) som gjør at man ikke lengre kan ha kapitalinntekter uten å skatte av de. Så hele begrunnelsen for formueskattens eksistens er borte og har vært borte lenge.

Omleggingen av skattesystemet slik at utbetalte utbytter ble skattepliktige (i 2006) som du viser til gjelder kun når utbyttet utbetales til den fysiske eierens private bankkonto. For å unngå beskatning av såkalt arbeidende kapital ble det innført at såkalte holdingselskaper kan motta utbytter på vegne av eieren og disponere disse midlene skattefritt så lenge verdiene er i  holdingselskapet. Det er først når eier overfører penger fra holdingeselskapet til privat konto at utbytteskatten utløses. 

Et raskt søk i avisene fant tre måter landets aller rikeste har utnyttet denne ordningen til å hente store privatinntekter uten skatteplikt. Vi snakker om svære milliardbeløp.

Den første er at utbytter tatt ut før 2006 var skattefrie. Jeg husker godt at datidens aksjonærer i 2005 tok ut ekstraordinære utbytter i den grad det var mulig (ikke mye bekymring om at bedriftene ble skadelidne av heftige utbytter å se den gangen) og satte de inn i privateide holdingsselskaper. Det ble tatt ut så mye i ekstraordinære utbytter den gangen at det er godt synlig i Ginikoeffisienten. Disse verdiene utløser ikke utbytteskatt når de tas ut av eieren. Dagens Næringsliv har navngitt en superriking som sikret seg fem milliarder kroner i skattefri inntekt på dette vis. 

Den andre måten var at, og vil bli på nytt igjen dersom Høyre kommer til makta i neste valg, man kan flytte til utlandet og ta med seg verdiene som ligger i ditt holdingsselskap skattefritt ut av landet uten at det utløste den ordinære utbytteskatten vedkommende ville fått om han tok ut disse pengene med norsk bostedsadresse, Og hvis vedkommende bodde i minst fem år i utlandet ville kravet om utbytteskatt på disse pengene frafalles. Da kunne man flytte tilbake igjen og bruke disse pengene skattefritt her i landet. 

Den tredje metoden er antagelig på grenses til ulovlig og er at i stedet for å ta ut penger fra holdingselskapet til å betale for dyre kapitalvarer (bil, hus, båt, hytte etc.) du vil benytte privat, og som ville utløst utbytteskatt på uttaket, lar holdingselskapet kjøpe kapitalvaren. Da står verdiene kapitalvaren representeter i selskapet og transaksjonen blir skattefri. 

(Det er mulig jeg har misforstått noe av dette eller gjengir noe litt upresist, men ber om at man ikke henger seg opp i detaljer og avleder tema med å løfte opp slurv. Er feilen så grov at den endrer konklusjonen kan og bør den selvsagt korrigeres.)  

sverreb skrev (1 time siden):

Og her ser man jo også problemet med formueskatten, det er veldig lite koplet til skatteyterens skatteevne. En person har kanskje hele sin formue i lett omsettelige verdier og kan betale med letthet, andre kan ha en papirformue som i praksis ikke kan realiseres og blir grovt overbeskattet.

Her synes jeg pensjonert økonomiprofessor Kalle Moene svarer utmerket:

– Milliardær og investor Jens Rugseth beskrev det nylig til DN som økonomisk krevende å betale alle skatter han er pålagt, og at de enten må selge aksjer, ta opp lån eller ta ut utbytte fra selskapene for å kunne dekke skatten. Det mener han vil sette bedrifter i en farlig situasjon. Deler du denne oppfatningen?

– Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen. Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene. [Min utheving]

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/15/skatt-for-de-super-rike-de-som-gar-inn-for-det-kan-finne-nye-smutthull/

Jeg reagerer som Moene. På hvilket grunnlag kan det rettferdiggjøres at bare man er superrik bør samfunnets skatteplikt justeres slik at den superrike ikke taper formue hvis vedkommendes investeringer gir for lav inntekt til å dekke skatteplikten? Det er ingen andre i Norge som er i nærheten av en slik priviligert status. 

[Jarmo]

Sitat

Danmark har lenge toppet lista over høyest skatt i verden, men Norge har de siste åra krøpet forbi, ifølge Finansdepartementets egne tall.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-betaler-mest-skatt-i-verden/80986802

[sverreb]

1 hour ago, Tronhjem said:

Omleggingen av skattesystemet slik at utbetalte utbytter ble skattepliktige (i 2006) som du viser til gjelder kun når utbyttet utbetales til den fysiske eierens private bankkonto. For å unngå beskatning av såkalt arbeidende kapital ble det innført at såkalte holdingselskaper kan motta utbytter på vegne av eieren og disponere disse midlene skattefritt så lenge verdiene er i  holdingselskapet. Det er først når eier overfører penger fra holdingeselskapet til privat konto at utbytteskatten utløses.

Det kan ikke disponeres fritt. De kan bare reinvesteres/brukes av selskapet eller betales som utbytte. Dette er ikke eiers penger før man betaler utbytte eller nedsetter aksjekapitalen. Dette er simpelten det samme som skjer når du eier fond.

Du skatter ikke av alle transaksjonene fondet gjør kun når du tar penger ut.

 

1 hour ago, Tronhjem said:

Den første er at utbytter tatt ut før 2006 var skattefrie. Jeg husker godt at datidens aksjonærer i 2005 tok ut ekstraordinære utbytter i den grad det var mulig (ikke mye bekymring om at bedriftene ble skadelidne av heftige utbytter å se den gangen)

Pengene som ble tatt ut ble gjerne lånt tilbake til bedriften. En åpenbar tilpassing ja, men det er forbigående, og før du setter deg på din høye hest så var begrunnelsen for å innføre utbytteskatt at formueskatten skulle fjernes. At dette så ikke skjedde er et svik fra statens side.

1 hour ago, Tronhjem said:

Den andre måten var at, og vil bli på nytt igjen dersom Høyre kommer til makta i neste valg, man kan flytte til utlandet og ta med seg verdiene som ligger i ditt holdingsselskap skattefritt ut av landet uten at det utløste den ordinære utbytteskatten vedkommende ville fått om han tok ut disse pengene med norsk bostedsadresse, Og hvis vedkommende bodde i minst fem år i utlandet ville kravet om utbytteskatt på disse pengene frafalles. Da kunne man flytte tilbake igjen og bruke disse pengene skattefritt her i landet. 

Man betaler som hoveddregel skatt til landet man bor i. Man blir ikke fritatt for skatt man blir skattepliktig der man bor.

Et tips for å se hvor bra et land er er å se hvilken side av grensegjerdet man setter piggtråden. Skattemessig er norge veldig optatt av å stenge folk inne. Det er er rødt flagg.

1 hour ago, Tronhjem said:

Den tredje metoden er antagelig på grenses til ulovlig og er at i stedet for å ta ut penger fra holdingselskapet til å betale for dyre kapitalvarer (bil, hus, båt, hytte etc.) du vil benytte privat

Det grenser ikke, det er ulovlig. Skal du regne inn ulovligheter så blir diskusjonen helt tullete.

1 hour ago, Tronhjem said:

– Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen. Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene. [Min utheving]

Dette er et helt forkvaklet argument og det later til at denne vedkomne har et veldig akademisk forhold til formuesobjekter. I økonomisk teori sier man gjerne at en ting er verdt det noen er villig til å betale for tingen. Underforstått at alt av verdi kan omsettes. Slik er det ikke når vi snakker om formuesverdi. Mange formuesobjekter er i realiteten uomsettbare og kan ikke realiseres, så til forskjell fra inntektsskatt hvor man vet at man har en kontantstrøm på X som utløser en skatt på Y hvor Y er garantert mindre enn X, og dermed vet at det finnes penger man kan betale skatten med, så har vi med formueskatten at det utløses en skatt helt uavhengig av om det finnes penger å betale den med. Å finne penger til å betale er skatteyters problem. Formuesobjektet som skattes av kan man ikke anta kan omsettes selv om eier aldri så mye skulle ønske det, intekter av formuesobjektet er ikke garantert, dermed kan eier havne i en umulig posisjon. Bare risikoen for at dette kan skje er for mange utålelig og fører til at man ser seg nødt til å forlate landet.

Endret i går, 11:29 av sverreb

[sverreb]

8 minutes ago, Jarmo said:

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-betaler-mest-skatt-i-verden/80986802

Mer relevant her er eierbeskatning, som er helt ekstrem i norge.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/1B4dkX/norges-eierbeskatning-i-toppen-i-oecd

Merk at artikkelen er fra før regjeringsskiftet. Så selv da var vi helt i toppsjiktet av eierbeskatning, og selv da var det vanskelig nok. Dagens regjering doblet nesten formueskatten (effektivt) over natten.

Å klare å drive en bedrift slik at eier faktisk har overskudd igjen etter at alle skatter er betalt skal mye til om eier bor i Norge.

[logaritmemannen]

sverreb skrev (2 minutter siden):

Mer relevant her er eierbeskatning, som er helt ekstrem i norge.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/1B4dkX/norges-eierbeskatning-i-toppen-i-oecd

Merk at artikkelen er fra før regjeringsskiftet. Så selv da var vi helt i toppsjiktet av eierbeskatning, og selv da var det vanskelig nok. Dagens regjering doblet nesten formueskatten (effektivt) over natten.

Å klare å drive en bedrift slik at eier faktisk har overskudd igjen etter at alle skatter er betalt skal mye til om eier bor i Norge.

Husk at det viktigste i Norge er utjevning og likhet, uavhengig av konsekvensene, ikke verdiskapning. 

[Minkowski]

Tronhjem skrev (3 timer siden):

– Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen. Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene. [Min utheving]

Nå tror jeg ikke det er riktig at en lønnsmottaker som må selge bilen for å betale skatt nødvendigvis vil være enig i at skatten ikke burde vært lavere, men la gå. Det er et par underliggende premisser som myndighetene burde ta innover seg her også. Det ene er at mange rike skatteytere er fullt ut i stand til å ta med seg formuen og flytte ut fra landet dersom de mener det er hensiktsmessig totalt sett. Og det har vi sett mange eksempler på de siste årene. Det virker ikke fornuftig å se bort fra dette.

Det andre er at for dem som ikke velger å flytte ut av Norge blir det vanskeligere å overleve når bedriften deres tappes for penger til formuesskatt, spesielt om de har konkurrenter i utlandet som ikke har dette problemet. Konsekvensen av formuesskatt er altså at staten risikerer å miste skatteinntekter fra det som har vært store skatteytere. En mer langsiktig konsekvens kan bli at det skapes færre arbeidsplasser i Norge. Det virker heller ikke fornuftig å se bort fra dette. Staten er avhengig av rikfolk i større grad enn rikfolk er avhengig av staten og som jeg påpekte tidligere. For at det overhode skal finnes arbeidsplasser i dette landet, må det også eksistere bedrifter med maskiner, utstyr, infrastruktur osv. Og dette må nødvendigvis eies av noen.

Og så er det et spørsmål om rettferdighetsfølelse her også. De fleste er jo enige i at vi burde ha en progressiv skattemodell på inntektsskatt. De første 100 000 kronene av årslønnen trenger man til livets opphold og det betaler man ikke noe særlig i skatt for (i hvert fall ikke fra og med 2025). De neste 100 000 kronene trenger man også, men man må betale litt skatt av det, 15.4%. Så øker marginalskatten mer og mer helt til man passerer en årslønn på rundt 1.4 millioner. De neste 100 000 kronene man tjener er ikke like viktige som de første 100 000 kronene og man betaler da 47.4% skatt av dette. Jeg forstår godt at mange synes at dette er mye, men det er vanskelig å tenke seg noen bedre måte å fordele skattebyrden på. De som tjener mest må betale mest og de som tjener lite eller ingen ting har naturligvis ikke råd til å betale noe som helst.

Man burde også ha i tankene at for en vanlig skattebetaler så forsvinner en veldig stor del av inntekten til såkalt faste utgifter, som boliglån, bil, strøm osv. Så må man også dekke utgifter til mat og klær og andre nødvendige ting og så er det kanskje litt til overs etter det. Hvis man så går opp i lønn, la oss si fra 700 000 til 800 000 i året, så virker det kanskje kjipt at staten forsyner seg med 46 400 kr av dette. Men hvis det du hadde til overs på forhånd var 40 000 kr i året, så vil du etterpå faktisk ha over dobbelt så mye til overs. Så hvis man måler i velstand i det man har til overs etter å ha dekket alle nødvendige (og noen unødvendige) utgifter, så gir det mening at dette skattlegges ganske tungt og jeg oppfatter det som rettferdig. Så har vi trådstarters problem, da, som er at han har så mye til overs at han ikke er motivert for å tjene mer. I tillegg later han til å ha trodd at han ble skattlagt hardere enn det som var reelt, og dette er vel et klassisk luksusproblem, både det at han har så mye penger at han ikke er motivert for å tjene mer, og at han tydeligvis ikke har sett behov for å sette seg ordentlig inn i tallene.

Men formuesskatten oppfatter jeg overhodet ikke som rettferdig. Når man gjennom årevis med arbeid tjener penger og bygger seg opp en formue, så betaler man jo for dette gjennom inntektsskatten hele veien. At man da skal få svi fordi man har tatt vare på en del av pengene sine virker helt urimelig på meg. Hvis man ser for seg to personer med lik inntekt over tid, mener jeg at de burde betale like mye skatt over tid. Hvis den ene bruker opp pengene sine underveis, mens den andre tar var på dem og kanskje investerer dem i aksjer eller eiendom, så ser jeg ikke hvorfor dette skal føre til at den ene fritas fra å betale skatt i noen større grad enn den andre. Greit nok, hvis man tjener penger på investeringer, så er det rimelig å betale skatt av gevinsten på lik linje som man betaler inntektsskatt. Men når man har betalt dette, er man ferdig med å betale. Det er rettferdig etter mine begreper, men premisset er selvsagt at det er betalt inntektsskatt av den inntekten som formuen er bygget opp av.

[FriskLuft]

Minkowski skrev (18 minutter siden):

 

Men formuesskatten oppfatter jeg overhodet ikke som rettferdig. Når man gjennom årevis med arbeid tjener penger og bygger seg opp en formue, så betaler man jo for dette gjennom inntektsskatten hele veien. At man da skal få svi fordi man har tatt vare på en del av pengene sine virker helt urimelig på meg. Hvis man ser for seg to personer med lik inntekt over tid, mener jeg at de burde betale like mye skatt over tid. Hvis den ene bruker opp pengene sine underveis, mens den andre tar var på dem og kanskje investerer dem i aksjer eller eiendom, så ser jeg ikke hvorfor dette skal føre til at den ene fritas fra å betale skatt i noen større grad enn den andre. Greit nok, hvis man tjener penger på investeringer, så er det rimelig å betale skatt av gevinsten på lik linje som man betaler inntektsskatt. Men når man har betalt dette, er man ferdig med å betale. Det er rettferdig etter mine begreper, men premisset er selvsagt at det er betalt inntektsskatt av den inntekten som formuen er bygget opp av.

Jeg er hjertens enig i dette - og opplever en blodig urettferdighet i dette. Har selv alltid vært forsiktig med penger og dermed har formuen økt og skatten likeså. Nå er jeg der at formuen er blitt så stor at skattebelastningen - dersom jeg tar skatt betalt slik den fremkommer på selvangivelsen og dividerer på samlet lønnsinntekt på selvangivelsen - så havner jeg nær 50%. Ja det er en del formue der - men den er bygget opp slik at jeg har betalt skatt på hver bidige krone på den hele veien - ingenting av den er knyttet til konjuktuer på eiendomsmarkedet osv... Og ikke har jeg nytt godt av rentefradrag på gjeld heller fordi jeg kun har hatt gjeld en kort periode ifb. husbygging. Jeg har knapt nok arvet 5 øre - jeg har levd på sparebluss i nær 30 år i et yrkesaktiv liv og så er det takken samfunnet sender meg - at jeg nå skal sitte der og fra nå av risikere å betale MER til staten enn jeg selv tjener oppleves så forbasket j..at jeg har lyst til å si opp jobben og heller leve på sparepenger og arbeidsledighetstrygd de neste 10 år og bare stille opp på NAV kurs og sende søknader på jobber i hytte og pine og dersom jeg blir kallt inn på intervju oppføre meg som en idiot som ikke får jobben. Da får jeg i praksis fri hele tiden - og om det er slik at jeg ikke kan reise utenlands fordi jeg må søke arbeid og være med på NAV kurs  - så er det ingen straff for meg fordi jeg ikke liker å reise. Det jeg derimot liker er å arbeide med det jeg gjør - fordi jeg er satans god på det jeg gjør og føler det i seg selv er motiverende - men når staten snart skal begynne å ta mer enn halvparten av min lønn fremover - da føler jeg at jeg er ansatt av staten som en slave - det er ekstremt demotiverende. Jeg er inneforstått med at det er ekstremt få i Norge som faktisk havner i en slik situasjon og jeg er ekstremt heldig som har lykkes så godt som jeg har gjort økonomisk - men jeg har jo heller aldri  unnet meg en dritt i livet for å komme hit. Nei - jeg ser mot Sverige hvor de faktisk har kvittet seg med hele formueskatten - der kan man stå på og jobbe og skatte det man skal skatte av lønnen man tjener - og hva man gjør med pengene man tjener det bryr man seg ikke om fordi de er skattet ferdig....

[Johan Kontant]

Tronhjem skrev (7 timer siden):

Her synes jeg pensjonert økonomiprofessor Kalle Moene svarer utmerket:

– Milliardær og investor Jens Rugseth beskrev det nylig til DN som økonomisk krevende å betale alle skatter han er pålagt, og at de enten må selge aksjer, ta opp lån eller ta ut utbytte fra selskapene for å kunne dekke skatten. Det mener han vil sette bedrifter i en farlig situasjon. Deler du denne oppfatningen?

– Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen. Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene. [Min utheving]

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/15/skatt-for-de-super-rike-de-som-gar-inn-for-det-kan-finne-nye-smutthull/

Jeg reagerer som Moene. På hvilket grunnlag kan det rettferdiggjøres at bare man er superrik bør samfunnets skatteplikt justeres slik at den superrike ikke taper formue hvis vedkommendes investeringer gir for lav inntekt til å dekke skatteplikten? Det er ingen andre i Norge som er i nærheten av en slik priviligert status. 

Dette er jo helt fjernt. En lønnsmottaker som får høy restskatt har forhåndsbetalt alt for lite og har bare seg selv å skylde for det. Dessuten er inntektsskatt knyttet til - nettopp - inntekten, slik at det er fullstendig forutsigbart hva man skal betale i løpet av året.

Så tror jeg du har kjørt deg fast i ordet "superrik". Det er sjelden realiteten å være "superrik" for de som sliter med formueskatten, men du har kanskje fått det inntrykket fordi media henger seg opp i de som faktisk har flyttet utenlands, så som Røkke, Fredriksen, m.fl.

Ellers ligger det i mange selskapers natur at de ikke tjener flust med penger kontinuerlig. De må kanskje gjøre store investeringer som tar år å bli lønsomme. Jeg kjenner folk som eier sagbruk og fabrikker for husproduksjon, de sitter med store formuesverdier som de er 100% avhengig av å beholde for å i det hele tatt kunne drive firmaet. Hva gjør man da når salget stuper med covid og høyere renter og regninga på formueskatten kommer? En av dem tok opp privat lån fordi han ville skjerme arbeidsplassene fra nedskjæringer. Du ville kanskje kalt ham "superrik" dersom du leste ligninga hans, men han bor i samme type hus og kjører samme type bil som sine ansatte. Og må altså ta opp lån for å betale skatt.

[Minkowski]

FriskLuft skrev (2 timer siden):

Jeg er inneforstått med at det er ekstremt få i Norge som faktisk havner i en slik situasjon og jeg er ekstremt heldig som har lykkes så godt som jeg har gjort økonomisk - men jeg har jo heller aldri  unnet meg en dritt i livet for å komme hit.

Det er vel kanskje her du skiller deg fra de fleste andre som over tid har hatt forholdsvis høy inntekt. På meg virker det i hvert fall som at det er ganske vanlig, selv for folk med veldig høy inntekt, å bruke opp så å si alt de tjener fortløpende. F.eks. forsvinner det nok en del penger til ny bil for en del, når man ser hvor mange dyre, nye biler som kjører rundt på norske veier. Det er ganske tankevekkende hvor mye man sparer på å beholde bilen sin noen få år ekstra før man bytter.

Men når det gjelder formueskatten, så må du ikke glemme helt at dersom din formue i stor grad består av penger i banken, så går det an å plassere disse pengene på en måte som gjør at de kaster av seg betydelig mer enn formuesskatten, uten å ta noe særlig risiko. Det er jo snakk om penger du ikke trenger på en stund, så jeg vil tro at indeksfond er en aktuell vei å gå. Med dagens rentenivå kan du sågar sette pengene i banken og få rundt 5% avkastning, eller la oss si 3.9% når du har betalt 22% i inntektsskatt. Renteinntekten blir da mer enn nok til å betale formuesskatten, så du vil ikke risikere at formuesskatten blir høyere enn inntektene dine. Men jeg forstår selvsagt godt at det føles bittert å måtte betale ekstra i formuesskatt etter å ha betalt "ekstra" inntektsskatt, dvs. skatt av høy inntekt over så lang tid at du har greid å bygge formue.

[Jarmo]

sverreb skrev (8 timer siden):

Mer relevant her er eierbeskatning, som er helt ekstrem i norge.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/1B4dkX/norges-eierbeskatning-i-toppen-i-oecd

Merk at artikkelen er fra før regjeringsskiftet. Så selv da var vi helt i toppsjiktet av eierbeskatning, og selv da var det vanskelig nok. Dagens regjering doblet nesten formueskatten (effektivt) over natten.

Å klare å drive en bedrift slik at eier faktisk har overskudd igjen etter at alle skatter er betalt skal mye til om eier bor i Norge.

https://www.finansavisen.no/politikk/2024/10/08/8188413/norge-faller-pa-innovasjonsindeksen-igjen

[FriskLuft]

Minkowski skrev (1 time siden):

Det er vel kanskje her du skiller deg fra de fleste andre som over tid har hatt forholdsvis høy inntekt. På meg virker det i hvert fall som at det er ganske vanlig, selv for folk med veldig høy inntekt, å bruke opp så å si alt de tjener fortløpende. F.eks. forsvinner det nok en del penger til ny bil for en del, når man ser hvor mange dyre, nye biler som kjører rundt på norske veier. Det er ganske tankevekkende hvor mye man sparer på å beholde bilen sin noen få år ekstra før man bytter.

Men når det gjelder formueskatten, så må du ikke glemme helt at dersom din formue i stor grad består av penger i banken, så går det an å plassere disse pengene på en måte som gjør at de kaster av seg betydelig mer enn formuesskatten, uten å ta noe særlig risiko. Det er jo snakk om penger du ikke trenger på en stund, så jeg vil tro at indeksfond er en aktuell vei å gå. Med dagens rentenivå kan du sågar sette pengene i banken og få rundt 5% avkastning, eller la oss si 3.9% når du har betalt 22% i inntektsskatt. Renteinntekten blir da mer enn nok til å betale formuesskatten, så du vil ikke risikere at formuesskatten blir høyere enn inntektene dine. Men jeg forstår selvsagt godt at det føles bittert å måtte betale ekstra i formuesskatt etter å ha betalt "ekstra" inntektsskatt, dvs. skatt av høy inntekt over så lang tid at du har greid å bygge formue.

Selvfølgelig vet jeg om bedre måter å plassere formue enn å ha penger i banken. Men det som irriterer r..va meg er jo at staten skal lage ymse regler som gjør at fokuset for mange med formue blir å skjule eller skjerme formuen. Det er jo galskap satt i system der skatteregler styrer hva folk gjør med sine opptjente penger. Noen stikker til Sveits,andre dytter penger inn i eiendom osv. Avgifter bør brukes for å styre adferd,ikke skatt. Men i Norge bruker man skatteregler som styringsmekanisme. Det er ikke rettferdig gitt kompleksiteten i skattereglene. Avgifter ser folk der og da,skatteregler er så komplisert at mange lever av å gi skatteråd.. Hvorfor skal noen advokater bruke energi på å lete etter ordninger for å redusere skatten for X og Y osv.? Vi bygger jo ikke velferdsstaten større på denne måten. Det er en katt og mus lek som ikke gir mening.  Nei,her burde man for f..a.. effektivisere det hele slik at alt er transparent. Og en av de første tingene man må fjerne er formueskatten. Trenger staten mer penger så juster skattesatsen for inntekt eller justere avgifter. Isteden har vi en stat som leter etter nye måter å skattlegge på..Alt blir jo et #=&÷& kaos med masse uforutsigbarhet som irriterer og skremmer og som over tid bygger opp urettferdigheten. Venstresiden I politikken tror de kan bolte på en ny regel her og en ny der for å tette hull,men de lager bare et sabla rot og nye muligheter for skatteadvokater,revisorer osv. Det er så bortkastet energi som ikke bidrar til å øke velferden og "kaken" som skal deles. 

[DukeNukem3d]

FriskLuft skrev (4 timer siden):

Jeg er hjertens enig i dette - og opplever en blodig urettferdighet i dette. Har selv alltid vært forsiktig med penger og dermed har formuen økt og skatten likeså. Nå er jeg der at formuen er blitt så stor at skattebelastningen - dersom jeg tar skatt betalt slik den fremkommer på selvangivelsen og dividerer på samlet lønnsinntekt på selvangivelsen - så havner jeg nær 50%. Ja det er en del formue der - men den er bygget opp slik at jeg har betalt skatt på hver bidige krone på den hele veien - ingenting av den er knyttet til konjuktuer på eiendomsmarkedet osv... Og ikke har jeg nytt godt av rentefradrag på gjeld heller fordi jeg kun har hatt gjeld en kort periode ifb. husbygging. Jeg har knapt nok arvet 5 øre - jeg har levd på sparebluss i nær 30 år i et yrkesaktiv liv og så er det takken samfunnet sender meg - at jeg nå skal sitte der og fra nå av risikere å betale MER til staten enn jeg selv tjener oppleves så forbasket j..at jeg har lyst til å si opp jobben og heller leve på sparepenger og arbeidsledighetstrygd de neste 10 år og bare stille opp på NAV kurs og sende søknader på jobber i hytte og pine og dersom jeg blir kallt inn på intervju oppføre meg som en idiot som ikke får jobben. Da får jeg i praksis fri hele tiden - og om det er slik at jeg ikke kan reise utenlands fordi jeg må søke arbeid og være med på NAV kurs  - så er det ingen straff for meg fordi jeg ikke liker å reise. Det jeg derimot liker er å arbeide med det jeg gjør - fordi jeg er satans god på det jeg gjør og føler det i seg selv er motiverende - men når staten snart skal begynne å ta mer enn halvparten av min lønn fremover - da føler jeg at jeg er ansatt av staten som en slave - det er ekstremt demotiverende. Jeg er inneforstått med at det er ekstremt få i Norge som faktisk havner i en slik situasjon og jeg er ekstremt heldig som har lykkes så godt som jeg har gjort økonomisk - men jeg har jo heller aldri  unnet meg en dritt i livet for å komme hit. Nei - jeg ser mot Sverige hvor de faktisk har kvittet seg med hele formueskatten - der kan man stå på og jobbe og skatte det man skal skatte av lønnen man tjener - og hva man gjør med pengene man tjener det bryr man seg ikke om fordi de er skattet ferdig....

Gratulerer med å sitte godt i det og ha tatt gode valg 👍Et eksempel til etterfølgelse det

[FriskLuft]

DukeNukem3d skrev (3 minutter siden):

Gratulerer med å sitte godt i det og ha tatt gode valg 👍Et eksempel til etterfølgelse det

Vel,de fleste vil jo si jeg er en idiot som har satt meg i en situasjon der andel skatt vs lønn blir slik..