Gå til innhold

Senket egenkapitalkrav til 10%, bygges det flere boliger?


Anbefalte innlegg

Tekst kopiert fra nettet, et legitimt spørsmål.

Sitat

I 1973 ble det bygget 45 000 nye boliger i Norge, og 31.000 var husbankfinansiert, og det var ikkje lenger bolignød i  Norge.  1970 talet budde det igjennomsnittleg flere personer i hver bo-enhet en det gjer i 2024 samtidig som bo-arealet var langt  mindre en 2024.

  Folketalet i Norge var nokså stabilt  i perioden  1970 > 1990 talet : 1984, 4 134 353. 1985, 4 145 845. 1986, 4 159 187. 1987, 4 175 521. 1988, 4 198 289. 1989,.

1981 fekk Norge ny regjering m/Kåre Willoch i førersetet og norge beveget seg fra det mest igjennomregulerte boligmarkedet i Europa til å de det mest markedsliberalistiske. Boligsektoren i Norge ble deregulret og areal-og kvalitetspørmålet ble overlatt til markedet.  Liberalisering av kredittmarkedet førte etterhvert  til  omfattende lånevirksomhet med økt forbruk, vi fekk det som ble kalt jappetiden. 1987 endte det med børskrakk, og boligprisene falt med 30 % fra 1987 > 1993. og bankene fekk store problem, og staten ble redning.

Totalt antall igangsatte nye boliger i 2023 er 13 963 boenheter, som er 40 % under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte eneboliger er 4 205 boenheter, som er 24 % under 2022. Antall igangsatte småhus er 3 181 boenheter, som er 26 % under 2022.
 
I   2014 norge budde det 5 109 000 person, og i 2 kvartal 2024...5 571 634.
 
Høyst sansynleg vil det ikkje bli  noe enklere å få inngangbillett til egen bolig for mange unge ved å senke egenkapitalkravet til 10 %.  Det bygges rett å slett for få boliger, og boligmarkedet er altfor dårleg igjennomregulert. Bør bli mer standardisering av boliger /moduler som på 70 talet, og  miljø-og klimakravene kan med fordel endres som ledd i kostnadssparelser.  og bør få tilbake en mer sosialrettet boligpolitikk,
 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest fce2f...96a

Det vil alltid bygges nye boliger så direkte svar er JA

Men om det vil bygger MER pga 10%..Njaa kanskje smått, ikke noe vi vanlige vil merke akkurat.
Neste sak på agendaen som folk vil merke er jo EU kravene om isolering av boliger som de må finne løsninger på først.

Det folk ikke innser er at vi sitter i et hamsterhjul uansett hva som skjer rundt oss.

De fleste vil ha status og penger for minst mulig arbeid. Folk blir ikke mer fornøyd med å bruke penger raskere slik som slike endringer vil tillate. Det gjør oss bare bortskjemte raskere.

Utbyggere har som mål å øke profitt, ser de muligheter så tar de den.
Det eneste som stopper utbyggere i dag er kommunene og deres administrative arbeid med godkjenninger ++.


Jeg håper selvsagt at egenkapitalkravet senkes til 10%, men ville samtidig satt noen krav til utbyggere slik at de ikke kan profitere i lik grad som de har gjort de siste 30 årene, og samtidig fått de til å ta en del av regningen for utbygging av infrastruktur i samfunnet. ( Har familie som er utbygger, så jeg har first hand sett hvor profitabelt og enkelt det er for de å tjene penger uten noen form for risiko ) 

Samtidig skulle jeg likt å sett at lånegraden senkes gradvis over de neste 10-15 årene. Det vil svi for oss som har bolig nå.
Men barna våre vil få det bedre.

man kan vri og vende på alt så mye man vil, men det er ikke et godt liv å leve når man nå har 6% rente og har lån til 5x inntekt hvor nærmere 50% av gjennomsnittlig husholdningsinntekt går til boliglånet.
( For synserne sin skyld :
Gjennomsnittlig lønn 650k x2 ( er faktisk høyere) = 1.3Mnok
1.3M x5 = 6.5Mnok
Kostnader for 6.5Mnok lån = 42k i mnd.

Ingen andre fradrag enn renter på lån tilsvarer utbetaling på 43k x2 i mnd

Nå sier jeg ikke at alle låner til 5x inntekt heller..Men mange gjør det, og alle har muligheten.
Mange glemmer at de har billån med høyere rente, eller studielån ++ som også må regnes med.
Og av det jeg personlig ser så er det IKKE en god trend på studielån nedbetalinger heller. Kommer vel litt statistikk om ikke lenge og da vil vi se at ungdommen i dag har utsatt betaling av studielån til maks og vil nå de neste årene måtte punge ut en stor del av sine mndlige inntekter til det.

 

 

Anonymous poster hash: fce2f...96a

Lenke til kommentar

Største fordelen med å sette ned EK-kravet er jo at flere vil få råd til bolig. Det vil presse boligprisene opp og gjøre det mer lønnsomt å bygge ut.

Ulempen er at underklassen vil få lavere mulighet til å få et sted å bo, men det er en pris jeg tror utbyggere, folkevalgte og folk flest er villige til å akseptere.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hvis alle kan låne mer får ingen egentlig råd til noe mer. Utbyggere krever som regel 20-30 % overskudd skal noe bygges. Kvalitet og størrelse vil være så lavt som overhodet mulig men fremdeles være innenfor minimums kravene som er satt. Priser vil bare gå opp og folk må låne stadig mer.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
kremt skrev (1 time siden):

Hvis alle kan låne mer får ingen egentlig råd til noe mer. Utbyggere krever som regel 20-30 % overskudd skal noe bygges. Kvalitet og størrelse vil være så lavt som overhodet mulig men fremdeles være innenfor minimums kravene som er satt. Priser vil bare gå opp og folk må låne stadig mer.

Den største utfordringen hos mange er nok ikkje EK men dyrtiden med økte renter.  Boligprisene vil ikkje stagner selv om EK blir satt ned til 10 % men det vil  bare innebere at gjeldsgarden vil øke.

Det er pressområdene, og tettstedene boligprisene har økt mest, og i distriktene har boligprisene ikkje endret seg så mye.  Flytter ein rekke offentlige arbeidsplasser utav Oslo  og tettstedene vil presset på boligmarkedet avta,og det vil ha en miljø-og klimagevinst, og løse en rekke trafikkale utfordringer. 

Utbyggere foreventer å  tjene penger, og du har helt rett i at for å holde prisene ned vil det gå på kvalitet, og størrelse. 

På 70 talet var omlag 50-60% av byggekostnadene egeninnsats, og  det  var  standard grunnareal på husbankhusene på  henholdsvis 85 kvm og 95kvm  og landsbruksboliger omlag 100 kvm..  Husbanken hadde klare rettningslinjer for standard iden hensinkt å holde kostnadene nede. Dei fleste husbankhus var reist over grunnmur, og grunn-og murarbeide  var noe byggherren  selv utførte.. Etterhvert som byggherren fekk råd innredet de  kjelleren selve, og utvidet dermed bo-arealet til 180 kvm, og mange valgte å leie ut  deler av kjelleretasjen, og skattefrie inntekter. 

Husbanken satt m.a vilkår ril standard  av  kjøkkeninnredning, baderomsinnredning, og maks antall el.punkter.  Dersom vilkårene ikkje ble følgt opp kunne ein forvente å miste husbanklånet, og det kunne bli kostbart. 

Mange bygde, innredet det meste av boligen selve, men leide fagpresonell der de selve ikkje hadde kompetanse, som elektriker, rørleggere. 

Idag flytter de fleste yngre inn i nøkkelferdige boliger, og de har mistet verdifull praktiske erfaringer og  yngre  er ikkje så faglige fleksible som mange av de yngre var før.  

Lenke til kommentar

Låneforskriften er, makroøkonomisk, et nullsumspill.

Mer penger i markedet driver renter oppover og verdien av NOK nedover. I sum øker man antall kroner i boligmarkedet, men reell verdi av investeringene i boligmarkedet er akkurat de samme som før.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...