Lønnsoppgjøret som snart kommer i staten og generell lønnsøkning

[Ænonym]

Jeg har nå straks vært ansatt i staten i ett år, så det forsinka lønnsoppgjøret som snart kommer blir mitt første.  Dette er et hovedoppgjør og det står at det skal inngås nye hovedtariffavtaler for neste to år. Men hva kan man forvente av økning av lønn ved disse hovedoppgjørene? Hva har vært typisk ved tidligere hovedoppgjør? Økes summen på hvert lønnstrinn slik at om jeg blir stående på samme lønnstrinn etter oppgjøret også øker trinnene med noen tusen? Eller er det kun gjennom lokale forhandlinger og å få en del av en eventuell pott min arbeidsplass får jeg kan få en lønnsøkning? Eller blir en seier i eventuelle lokale forhandlinger lagt oppå økningen i lønnstrinnene? Og den etterbetalinga som kan komme til å bli, hva kan man forvente i penger der?

Også lønnsutvikling ellers i staten, hvordan foregår det? blir det litt hvert år? eller er det bare oppgjørene som kan gi økning? Prøve å forhandle en gang i året? Eller er det andre metoder eller muligheter i staten for å kunne maksimere lønnsoppgang i den samme jobben?

Blir vel ikke noe spesielt mye rikere uansett. Men noen som kan forklare?

[onkel_jon]

Før så økte hvert lønnstrinn med noen tusen og man gikk ikke opp i lønnstrinn med mindre man var heldig/dyktig i lokal oppgjør men ytterst sjeldent det skjer ihvertfall for min del, jobbet sjøl i staten nå i 13 år men kun gått opp i lønnstrinn en gang og det var etter 10 år.

Forskjellen nå er at lønnstrinnene blir borte og alle vil ha forskjellige fast lønn, staten ønsker at alle skal ha lik avtale med fordeling av lokalt og hoved oppgjør, husker ikke hva det var i prosent men de forskjellige forbund klarer ikke å bli enig hva som er best, noen ønsker større pott på hoved oppgjør og mindre på lokal mens andre motsatt, derfor noen streiket i mai og andre ikke.

Så nå skal riksmegleren få de enig så får se åssen det går, folk sier det er best å være organisert, personlig er jeg skuffet av mitt forbund som ikke ville streike fordi de sier at det ikke ville ført til noe 🙄

[Uderzo]

onkel_jon skrev (19 minutter siden):

Så nå skal riksmegleren få de enig så får se åssen det går, folk sier det er best å være organisert, personlig er jeg skuffet av mitt forbund som ikke ville streike fordi de sier at det ikke ville ført til noe 🙄

Du tenker på LO stat? De sviktet totalt og jeg tror det vil føre til endringer i ledelsen. Fagforbundet jeg er medlem av, NTL, ble fly forbanna. Vi stemte overveldende mot lønnsoppgjøret og ville gå til streik, men LO stat dolket oss i ryggen og i praksis tok vekk vår streikerett. De var mer lojale til staten enn til sine egne medlemmer, en skandale.

Endret 5. oktober av Uderzo

[Maskinfører]

Uderzo skrev (1 minutt siden):

Du tenker på LO stat? De sviktet totalt og jeg tror det vil føre til endringer i ledelsen. Fagforbundet jeg er medlem av, NTL, ble fly forbanna. Vi stemte overveldende mot lønnsoppgjøret og ville gå til streik, men LO stat dolket oss i ryggen og i praksis tok vekk vår streikerett. 

Hører mange som klager på LO 

[onkel_jon]

28 minutes ago, Uderzo said:

Du tenker på LO stat? De sviktet totalt og jeg tror det vil føre til endringer i ledelsen. Fagforbundet jeg er medlem av, NTL, ble fly forbanna. Vi stemte overveldende mot lønnsoppgjøret og ville gå til streik, men LO stat dolket oss i ryggen og i praksis tok vekk vår streikerett. De var mer lojale til staten enn til sine egne medlemmer, en skandale.

Jepp ntl medlem her og, får se neste år hva de gjør, flere på jobben som har meldt seg ut etter fadesen. Føler og at Lo og ap er litt for nærme hverandre som kan gi litt interesse konflikt.

Endret 5. oktober av onkel_jon

[The Avatar]

Kva som blir utfallet i Staten i år kjem veldig ann på. Akademikerne er i brudd og skal i mekling i november. Deretter skal LO i frivillig mekling med utgangspunkt i kva slags avtale Akademikerne får på plass.
Ein av tinga som det no er ueinigheit i er nettopp bruken av lønnstabell, der Akademikerane i dag har ein avtale om at ein har lønnstillegg i kroner og ikkje bruker tabellen, medan staten (og LO) ønsker at alle som jobbar i staten skal ha ein tariffavtale med lønnstabell.

Lønnsutviklinga i staten er basert på at ein får eit lønnstillegg som er framforhandla sentralt, og ei lokal forhandling om pengar som skal fordelast lokalt. Korleis dette skjer er komplekst å forklare, men kortversjonen er at lønnsjusteringa vil variere alt etter om ein tilhøyrer ei gruppe som dei sentrale partane har prioritert, og om kva ein lokalt velger å fokusere på.

I tillegg er det mogleg å få anna lønnsregulering utanom dei vanlege lønnsforhandlingane, då ofte knytt til endringar som nye arbeidsoppgåver eller at du har fått eit betre lønnstilbod hos ein anna arbeidsgjevar.

 

Jamnt over så kan du forvente ei lønnsutvikling som er relativt lik lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Det eksakte resultatet vil sjølvsagt variere, men den gjennomsnittlege lønnsaukninga over tid for alle statleg tilsette ligg ganske nært frontfagsresultatet. Det er likevel enkelte forskjellar blant anna utifrå kven som blir prioritert.

Sidan frontsfagresultatet i år vart 5,2% så kan du nok forvente ei lønnsauking som liknar. Resultatet kan være både høgare og lågare for deg akkurat i år. Staten vil aldri være ein lønnsdrivande arbeidsplass, men også i staten er det mogleg å få gode lønnsoppgjer enkelte år, og særleg på fagområder der det er vanskeleg å behalde arbeidskrafta.

I fjor så fekk statleg tilsette i snitt ei lønnsauking på 6,4% mot frontfagsresultatet på 5,2%. Også i kommunene vart resultatet litt betre enn frontfaget med eit snitt på 5,6%. Innafor NHO området (privat sektor) vart det gjennomsnittlege resultat litt under frontfaget med 4,8% i fjor. For Virke (butikkane) vart resultatet i snitt berre 3,9%, så resultatet kan variere.
Merk at det ikkje er slik at alle i Staten fekk ei lønnsauke på 6,4% i fjor, for det er eit gjennomsnitt.
Eg har ikkje satt meg inn i korleis lønnsoppgjeret i staten i fjor vart fordelt, men det er verdt å merke seg at sjølv om snittet i staten vart 6,4% så er ikkje det nødvendigvis ei auking av grunnlønna. Ofte vil delar av forhandlingsresultatet være knytt til bestemte arbeidssituasjonar som auka tillegg for nattarbeid eller kompetansetillegg.

[Cascada81]

Maskinfører skrev (På 6.10.2024 den 1:09 AM):

Hører mange som klager på LO 

Har man høyere utdanning, bør man styre langt unna forbund som ligger under LO. LO er mer opptatt av likelønn og å løfte de som tjener minst, noe som sikkert er en bra og nobel sak, men det kolliderer med interessene for alle med høyere utdanning. Man tar ikke flere år med universitetsutdanning for å tjene like mye eller rett over noen som "kun" har fagbrev, og definitivt ikke noen som bare er plukket inn fra gaten. Nå er det ikke helt likt heller, men når man ser på forskjellene mellom noen med og uten høyere utdanning, og hvor LO vil hen, er det ikke alltid lett å regne hjem gevinsten med høyere utdanning.

[Ænonym]

The Avatar skrev (11 timer siden):

Kva som blir utfallet i Staten i år kjem veldig ann på. Akademikerne er i brudd og skal i mekling i november. Deretter skal LO i frivillig mekling med utgangspunkt i kva slags avtale Akademikerne får på plass.
Ein av tinga som det no er ueinigheit i er nettopp bruken av lønnstabell, der Akademikerane i dag har ein avtale om at ein har lønnstillegg i kroner og ikkje bruker tabellen, medan staten (og LO) ønsker at alle som jobbar i staten skal ha ein tariffavtale med lønnstabell.

Lønnsutviklinga i staten er basert på at ein får eit lønnstillegg som er framforhandla sentralt, og ei lokal forhandling om pengar som skal fordelast lokalt. Korleis dette skjer er komplekst å forklare, men kortversjonen er at lønnsjusteringa vil variere alt etter om ein tilhøyrer ei gruppe som dei sentrale partane har prioritert, og om kva ein lokalt velger å fokusere på.

I tillegg er det mogleg å få anna lønnsregulering utanom dei vanlege lønnsforhandlingane, då ofte knytt til endringar som nye arbeidsoppgåver eller at du har fått eit betre lønnstilbod hos ein anna arbeidsgjevar.

 

Jamnt over så kan du forvente ei lønnsutvikling som er relativt lik lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Det eksakte resultatet vil sjølvsagt variere, men den gjennomsnittlege lønnsaukninga over tid for alle statleg tilsette ligg ganske nært frontfagsresultatet. Det er likevel enkelte forskjellar blant anna utifrå kven som blir prioritert.

Sidan frontsfagresultatet i år vart 5,2% så kan du nok forvente ei lønnsauking som liknar. Resultatet kan være både høgare og lågare for deg akkurat i år. Staten vil aldri være ein lønnsdrivande arbeidsplass, men også i staten er det mogleg å få gode lønnsoppgjer enkelte år, og særleg på fagområder der det er vanskeleg å behalde arbeidskrafta.

I fjor så fekk statleg tilsette i snitt ei lønnsauking på 6,4% mot frontfagsresultatet på 5,2%. Også i kommunene vart resultatet litt betre enn frontfaget med eit snitt på 5,6%. Innafor NHO området (privat sektor) vart det gjennomsnittlege resultat litt under frontfaget med 4,8% i fjor. For Virke (butikkane) vart resultatet i snitt berre 3,9%, så resultatet kan variere.
Merk at det ikkje er slik at alle i Staten fekk ei lønnsauke på 6,4% i fjor, for det er eit gjennomsnitt.
Eg har ikkje satt meg inn i korleis lønnsoppgjeret i staten i fjor vart fordelt, men det er verdt å merke seg at sjølv om snittet i staten vart 6,4% så er ikkje det nødvendigvis ei auking av grunnlønna. Ofte vil delar av forhandlingsresultatet være knytt til bestemte arbeidssituasjonar som auka tillegg for nattarbeid eller kompetansetillegg.

Men eksempelvis så kan det bety at årslønna kan multipliseres med 5,2%? 
F.eks 500 000 x 1,052=526 000kr som blir ny lønn ved 5,2% i frontfagresultat?Eller blir det feil?

[The Avatar]

Ænonym skrev (6 timer siden):

Men eksempelvis så kan det bety at årslønna kan multipliseres med 5,2%? 
F.eks 500 000 x 1,052=526 000kr som blir ny lønn ved 5,2% i frontfagresultat?Eller blir det feil?

Ja det er rett.
Dersom forhandlingsresultatet ditt blir tilsvarande som frontfagets 5,2% så ganger du noværande årslønn med 1,052 for å få den nye lønna.

I praksis vil du nok få sjå eit litt anna reknestykke fordi ein skiller mellom lønnsaukinga du i snitt får i løpet av budsjettåret 2024 (fordi det er denne summen som arbeidsgivar prøvde å gjette på i fjor når lønnsbudsjettet for 2024 vart satt opp), medan tariffavtalen seier at forhandlingsresultatet skal ha virkning frå 1 mai. Dette gir ein liten matematisk utfordring sidan du då har gamal lønn frå januar til mai, og ny lønn frå mai til desember, som ein då gjennomsnittsberekner for å sjå kva som blir resultatet dersom du hadde fått lønnstillegget flatt fordelt gjennom heile året (for å kunne samanlikne resultatet opp mot lønnsbudsjettet).

For deg som uansett berre bryr deg om kor mykje lønna auker frå år til så speler det eigentleg inga rolle at frontfagets resultat på 5,2% gjeld frå januar til januar, medan dine lønnstillegg går frå mai til mai. Over tid så blir det i bunn og grunn ubetydeleg kva dato du tek utgangspunkt i.

[tflovik]

Ænonym skrev (På 5.10.2024 den 11:04 PM):

Jeg har nå straks vært ansatt i staten i ett år, så det forsinka lønnsoppgjøret som snart kommer blir mitt første.  Dette er et hovedoppgjør og det står at det skal inngås nye hovedtariffavtaler for neste to år. Men hva kan man forvente av økning av lønn ved disse hovedoppgjørene? Hva har vært typisk ved tidligere hovedoppgjør? Økes summen på hvert lønnstrinn slik at om jeg blir stående på samme lønnstrinn etter oppgjøret også øker trinnene med noen tusen? Eller er det kun gjennom lokale forhandlinger og å få en del av en eventuell pott min arbeidsplass får jeg kan få en lønnsøkning? Eller blir en seier i eventuelle lokale forhandlinger lagt oppå økningen i lønnstrinnene? Og den etterbetalinga som kan komme til å bli, hva kan man forvente i penger der?

Også lønnsutvikling ellers i staten, hvordan foregår det? blir det litt hvert år? eller er det bare oppgjørene som kan gi økning? Prøve å forhandle en gang i året? Eller er det andre metoder eller muligheter i staten for å kunne maksimere lønnsoppgang i den samme jobben?

Blir vel ikke noe spesielt mye rikere uansett. Men noen som kan forklare?

Som ansatt i staten så har du krav på en lønnssamtale fra du har vært ansatt 6 mnd til 1 år. Denne må gjennomføres før du har vært ansatt i ett år. Alt etter lønnspolicy der du jobber så bør du kunne få 1 til 3 lønnstrinn så fremst du har utført jobben din på en god måte. Henvend deg til din leder og krev lønnssamtale.

[nVIDIAsucks]

Ænonym skrev (8 timer siden):

Men eksempelvis så kan det bety at årslønna kan multipliseres med 5,2%? 
F.eks 500 000 x 1,052=526 000kr som blir ny lønn ved 5,2% i frontfagresultat?Eller blir det feil?

Med mindre virkningsdato er 1.1 så blir det feil, siden frontfaget og sentrale lønnsoppgjør handler om årslønnsvekst.

Det du må gjøre er å gange totalt brutto utbetalt i 2023 med 5,2 %. Da finner du hvor mye mer du vil tjene brutto i år. Hvis virkningsdato er 1. mai så deler du på 8 og ganger med 12. Det du sitter igjen med da er hvor mye årslønna di vil øke dersom du får lønnsøkning tilsvarende frontfaget.

[The Avatar]

nVIDIAsucks skrev (30 minutter siden):

Med mindre virkningsdato er 1.1 så blir det feil, siden frontfaget og sentrale lønnsoppgjør handler om årslønnsvekst.

Reknestykket blir etter alle praktiske formål korrekt uansett.
Det å rekne om frå årslønnsvekst pr 1 januar til datolønnsvekst per 1 mai er berre sjonglering av tal, med eit lite snev av kvalifisert gjetting på om det i løpet av året vil være andre ting som påvirker lønnsnivået enn berre lønnsforhandlingane.

Når ein ser på lønnsutviklinga over tid så kan ein bruke frontfagets årslønnsvekst og samanlikne med eigen lønnsvekst per 1 mai. På eit bestemt år så blir det feil, men over fleire år så er dei i praksis ingen grunn til å sjonglere på tala.
At lønna du har i januar til og med april inneheld lønnsaukinga som vart avtalt året før, og at lønnsaukinga som blir avtalt i år også medfører at du har den nye lønna også inn i dei fyrste månadane av 2025, er sånn sett ubetydeleg.

Om vi held på utgangspunktet om at trådstarter får det same som frontfaget, og frontfaget fekk/får 5,2 % i perioden 1 januar til 31 desember, så betyr det eigentleg ingenting at ein seier at ein seier at det blir ei lønnsauking på 3,6% om ein berre ser på dei 8 månadane frå mai til desember. Dei resterande 1,7% får ein uansett til neste år, det er alt avtalt.

 

Tullet med årslønnsvekst og datolønnsvekst er brukt utelukkande for at ein ikkje vil ha enkle og oversiktlege tal, då det gir mykje meir forhandlingsrom når ein kan prøve å forvirre motparten med å legge til eller trekke frå pengar.
For frontfagsresultatet så ønsker ein i tillegg at talet ikkje skal være skrevet i stein. Dersom ein skulle basere lønnsaukinga på fasiten så burde ein utelukkande sett på kva som er det dokumenterte resultatet for fjoråret, for det er det som viser kor mykje arbeidsgivar faktisk har betalt ut i lønn. Når ein på våren anslår lønnsveksten i frontfaget blir 5,2% gjennom heile året, så betyr det at ein bruker erfaringane frå årets fire fyrste månedar og at ein gjettar på om lønnsendringane i årets resterande 8 månadar blir betre, likt eller dårlegare enn dei fyrste månedane av året.
Det er er ikkje alltid frontfagsresultatet slår til i praksis, som i fjor når partane på våren så fornøgde med at dei hadde komt fram til ein prosent som gav reallønnsvekst, og så skaut inflasjonen fart i løpet av sommaren og spiste opp heile reallønnsveksten.

[nVIDIAsucks]

@The Avatar Er helt enig i alt du skriver.

Men spørsmålet her var hvor mye man kunne regne med å få i datolønnsøkning, og da blir svaret gjerne for lavt om man regner frontfagsrammen på hele årslønna. Bør vel egentlig også presisere at mitt regnestykke heller ikke gir noe fasitsvar, for spørsmålet som ble stilt er omtrent på linje med spørsmål som "hvor langt er et tau?" og "hvor stor er en fisk?".