Forbannet. Grenseløs kompis har brutt min tillit.

[Gjest be75a...055]

 

Ble litt langt, men jeg er så jæævlig forbanna på dette selvfokuserte mennesket. Det har toppet seg med DENNE episoden.

Det er veeldig mye positivt å si om denne lille gærningen som jeg kjent og omgåtts lenge, ingenting er sort/hvitt, men alt har en grense tenker jeg. 

Det har vært mye bråk i hjemmet deres opp gjennom, det meste pga han. Han har tydelig en personlighetsforstyrrelse. Han forlanger at dama ordner/rydder etter sykelige krav. Brødsmuler etter at ungene har skjært brød, ikke gode nok brettekanter på klær i garderobe, som selvsagt dama står ansvarlig for(for han jobber jo så mye) og at unger, nå tenåringer og som ikke har ryddet etter noter. Det er fullstendig klikk i hodet på han for den minste ting. Begge barna har utviklet seg til et behov for oppfølging fra psykolog m.m.

Han har ved noe selvinnsikt innimellom innrømmet at han negativ påvirkning på familie. Men det er min dame som får høre de hinsides historier fra dama hans. Hun ringer iblant, hikster og gråter, orker ikke mer.

Han har aldri vært interessert i møter med terapeuter eller annet for familiens skyld. Han er i tillegg sykelig oppmerksomhetskrevende, må ha anerkjennelse om alt og tar all plass i rommet med foredrag og enetaler.

Men han er ufattelig morsom, generøs og slapper mer av og trives med en guttetur på byen.. Han kan også være omsorgsfull og støttende til kompiser selv om hans råd er relativt naive. Og her er enden på visa, han er ikke spes smart.

Så hvorfor beholde relasjonen? Dama og jeg og hele familien hans fungerer veldig bra når vi er på besøk, ja selv om han som vanlig tar mye plass, meg meg meg og masse historier. Men atmosfæren og besøkene er virkelig hyggelige, føler ikke at de trenger å skjerpe seg når vi er der. Vet at de setter umåtelig pris på våre sosialiseringer.

NÅ har imidlertid en situasjon fra han mot meg fått meg til å KLIKKE fullstendig. Han har visstnok på eget initiativ fått dagbehandling ved DPS og hvor det ukontrollerte sinne hans som er så destruktivt innad i familien er tema, for nå har det visst toppet seg. Han fortalte at første konsultasjon, dagen etter tlf samtalen med meg, skulle vare i hele fire timer. Men som vanlig køddet han for å høre min reaksjon ved at han først sa han var tvangsinnlagt i psykiatrien.. 

Så det utrolige. Dagen etter får jeg en sms fra han om at DPS har anmeldt han og trukket inn barnevernet og politiet pga av sterke mistanker om vold i hjemmet. I en noe senere sms sier han, som han har gjort flere ganger før både til familie og kompiser. At nå vil han muligens i en senere sms ta et farvel og takke for alt. Altså indikere at han tenker å ta livet av seg.

Jeg fikk sjokk, ikke minst pga logikken, situasjonen og etter hva jeg vet om at dette har blitt en svært dysfunksjonell familie. Dette var en skremmende og høyest reell fortelling. Han skrev i sms at han kunfår bruke tlf 10 min i døgnet. Etter dette får jeg ingen svar på meldinger og tlf tydeligvis avslått. Aldri opplevd før. Jeg tar det opp med noen felles kompiser, de har ikke hørt noe, men sier rett ut at dette er virkelig alvorlig. 

Dama mi får tilslutt tak i dama hans. Hun fortelle at mange er direkte bekymret. Dama hans er helt uforstående. Det viser seg at ALT(hele historien) er bare kødd, troll og fantasi..

Han har etter flere dager ikke kommet på banen til meg og fortalt at det var nettopp det, bare en fantasi historie. Hadde det ikke vært for at vi fikk tak i dama hans så hadde jeg i dette øyeblikk fortsatt trodd på det.. Når samtalen mellom dama mi og dama hans fant sted så satt han ved siden av, så han vet jo nå at historien har blitt avslørt, men også at flere har vært dypt bekymret. Men fortsatt er det helt tyst, tar ingen kontakt for i det minste si "sorry.." eller noe annet lettere svar.

Jeg kjenner at jeg er FLY FORBANNA. Jeg har ikke tenkt til å ta noe kontakt, at jeg liksom skal måtte trykke på en bryter for at han skal innrømme og sannsynligvis med et latter-tillegg spøke med at jeg virkelig kunne ta dette seriøst.. Gidder faktisk ikke å konfrontere han, kanskje litt typisk mannfolk dette her, men likevel. Føler ikke at ansvaret ligger på mine skuldre for å lufte dette temaet her.

Jeg har lyst til å bare la hele relasjonen skli ut, droppe å svare hvis han ikke kommer på banen med noe mer seriøst om at han har gått for langt. I beste fall tenker jeg at han kanskje vil gjøre dette, men da skylde på alkohol, press fra samtaler med DPS eller annen ansvarsfraskrivelse..

 

Og jeg tenker faktisk at det hele kan ha med DPS møtet å gjøre. Passer med timingen. Han fikk kanskje ikke nok oppmerksomhet i retning "stakkars deg, du er et offer." Så kliner han til å håper på et "stakkars deg" et annet sted..

Dette føles som å bli pisset på, respektløst og at han kun tenkte på seg selv og sine behov. Driter i hvordan andre opplevde dette..

Finnes det noen råd fra andre her om alternative måter å hanskes med dette?

Jeg skulle ønsket meg noe svar med en viss grad av psykologisk innsikt. Ikke bare at han evt er en dust og idiot. Selv om jeg kan være tildels enig i det. 

Takk for oppmerksomheten.

 

Anonymous poster hash: be75a...055

[Gjest 91acc...b3f]

Livet er enkelt på noe sett, du kan velge å tre til side og bare forsvinne fra denne situasjonen som plager deg. Gå videre i ditt liv, fjern ubekvemme personer som kan eller har negativ påvirkning på deg, det er ikke verdt det.

Anonymous poster hash: 91acc...b3f

[Gjest be75a...055]

Gjest 91acc...b3f skrev (5 minutter siden):

Livet er enkelt på noe sett, du kan velge å tre til side og bare forsvinne fra denne situasjonen som plager deg. Gå videre i ditt liv, fjern ubekvemme personer som kan eller har negativ påvirkning på deg, det er ikke verdt det.

Anonymous poster hash: 91acc...b3f

Alt her henger på DENNE episoden. Selv om det er mange ting med han som ikke er bra. For oss kompiser har han vært en medvirkende faktor til en morsom utekveld.. eller annen sosialisering. Og vi, i alle fall jeg, kan be han om å holde kjeft hvis det tar helt av. Noe det gjør ganske ofte.

Anonymous poster hash: be75a...055

[Gjest 91acc...b3f]

7 hours ago, Guest be75a...055 said:

Alt her henger på DENNE episoden. Selv om det er mange ting med han som ikke er bra. For oss kompiser har han vært en medvirkende faktor til en morsom utekveld.. eller annen sosialisering. Og vi, i alle fall jeg, kan be han om å holde kjeft hvis det tar helt av. Noe det gjør ganske ofte.

Anonymous poster hash: be75a...055

"Det har vært mye bråk i hjemmet deres opp gjennom, det meste pga han. Han har tydelig en personlighetsforstyrrelse. Han forlanger at dama ordner/rydder etter sykelige krav. Brødsmuler etter at ungene har skjært brød, ikke gode nok brettekanter på klær i garderobe, som selvsagt dama står ansvarlig for(for han jobber jo så mye) og at unger, nå tenåringer og som ikke har ryddet etter noter. Det er fullstendig klikk i hodet på han for den minste ting. Begge barna har utviklet seg til et behov for oppfølging fra psykolog m.m.

Han har ved noe selvinnsikt innimellom innrømmet at han negativ påvirkning på familie. Men det er min dame som får høre de hinsides historier fra dama hans. Hun ringer iblant, hikster og gråter, orker ikke mer. "

Det henger jo tydeligvis ikke bare på den episoden. Er dette en person du vil forholde deg til? Fordi han er morsom på en utekveld? Altså enten beskriver du kameraten din totalt feil, eller så godtar du å ha psykisk ustabile rasshøl i nær omgangskrets.

Anonymous poster hash: 91acc...b3f