Petter22 Skrevet 4. oktober Del Skrevet 4. oktober Hei Jeg går igjennom et brudd med min samboer som jeg har vært sammen med i 13 år. Vi har også 2 små barn sammen. Lang historie kort så kommer hun til meg og sier hun ikke vil være i forhold med meg lengre, og at hun vil være singel. Vi er begge enige om at barna er prioritet nr 1, så der er det OK. Et par dager etter hun har gjort det slutt, så kommer det frem at hun har møtt en annen mann de siste 4mnd som hun har møtt noen kvelder. Jeg er helt sønderknust etter hun gjorde det slutt, men ble ennå mer knust når detaljer om "flammen" kom frem. Jeg er i en mørk dal psykisk nå, gråter hver eneste dag. Etter så mange år sammen, og med barn, så mener jeg at jeg hadde fortjent en mer "renslig" avslutning. Selv om jeg aldri trodde det ville komme. Er ganske desperat her jeg sitter, og tyder til alkohol, og trenger noen å snakke med. Noen som har tips etc? Takk for meg. 5 Lenke til kommentar
Gjest 14fb2...965 Skrevet 4. oktober Del Skrevet 4. oktober Dessverre normalt i dag, utroskap er hverdagslig. Prøv å snu på det, tenk så heldig du er så slipper å være med dette fæle mennesket lengre. Sannsynligvis har hun flere svinn på skogen. Nå får du muligheten til å finne en kvinne det er verdt å bruke tiden på. Det er tungt i starten, men det løser seg dette også:) Ha 100% fokus på ungene, prøv å få til en samværsavtale asap. Anonymous poster hash: 14fb2...965 Lenke til kommentar
leticia Skrevet 4. oktober Del Skrevet 4. oktober (endret) Petter22 skrev (På 4.10.2024 den 9:26 PM): Hei Jeg går igjennom et brudd med min samboer som jeg har vært sammen med i 13 år. Vi har også 2 små barn sammen. Lang historie kort så kommer hun til meg og sier hun ikke vil være i forhold med meg lengre, og at hun vil være singel. Vi er begge enige om at barna er prioritet nr 1, så der er det OK. Et par dager etter hun har gjort det slutt, så kommer det frem at hun har møtt en annen mann de siste 4mnd som hun har møtt noen kvelder. Jeg er helt sønderknust etter hun gjorde det slutt, men ble ennå mer knust når detaljer om "flammen" kom frem. Jeg er i en mørk dal psykisk nå, gråter hver eneste dag. Etter så mange år sammen, og med barn, så mener jeg at jeg hadde fortjent en mer "renslig" avslutning. Selv om jeg aldri trodde det ville komme. Er ganske desperat her jeg sitter, og tyder til alkohol, og trenger noen å snakke med. Noen som har tips etc? Takk for meg. Endret 5. oktober av leticia 1 Lenke til kommentar
Gjest 61531...e1d Skrevet 4. oktober Del Skrevet 4. oktober Trist å lese TS. Først og fremst er det viktig at du tenker på barna oppi dette. Min far er alkoholiker/"periodedranker", og det er svært belastende for oss når de verste episodene står på. Har også allerede ødelagt ekteskapet, men de er ikke skilt (enda). Selv om du og kona di skal gå fra hverandre så kan du fortsatt være en god far. Utroskap svir noe voldsomt og det er uutholdelig å kjenne på de vonde følelsene det skaper. Har ikke noen andre råd enn at du må ta tiden til hjelp. Tro det eller ei, men du rir ut denne stormen også. Det tar bare tid. Ro ned med alkoholen, tilbring tid med barna, kom deg ut, har du kompiser så snakk med de. Aksepter at det har skjedd og at du snart må komme deg videre, men akkurat nå må du bare holde hodet kaldt og stå i sorgen. Samlivsbrudd er kjempe tungt og enda tyngre når man blir sveket på den måten. Anonymous poster hash: 61531...e1d Lenke til kommentar
Hr Kotelett Skrevet 5. oktober Del Skrevet 5. oktober Jeg gikk gjennom det samme, hun fant seg en før vi gjorde det "slutt". Var sammen i 7 år. 2 barn. Men har aldri hatt det så bra som etter hun flyttet ut. Klart surt for barna, men for en selv er det bare bra. 1 Lenke til kommentar
Gjest 303a5...d70 Skrevet 15. oktober Del Skrevet 15. oktober Petter22 skrev (På 4.10.2024 den 9:26 PM): Etter så mange år sammen, og med barn, så mener jeg at jeg hadde fortjent en mer "renslig" avslutning. Selv om jeg aldri trodde det ville komme. Ja, du fortjener bedre. Helt enig. Dessverre opplever alle innimellom å ikke få det man fortjener. Fra eget liv, kan jeg fortelle at min far plutselig stakk fra min mor. Etter over 40 års ekteskap. Og en kvinne på lur boblet opp til overflaten. (Vi snakker om utroskap på og av i ~10 år.) Hvordan skal jeg, og mine søsken, ha et normalt forhold til dette? Hva med barnebarn som er i bildet? Min mor opplevde hvertfall ikke en avslutning som fortjent. Min mor hadde fortjent bedre. Hun hadde fortjent at forholdet røk langt tidligere! Og hun har aldri vært lykkeligere. Nå slipper hun å komme hjem til en sliten og giddaløs mann. Min far brukte alt for mye energi på utroskap og flammen sin, i stedet for å være til stede i sitt ekteskap. Ergo var det faktisk til det beste for alle da det sprakk. Hvor vil jeg? Jo. Det blir bedre. Faktisk. Mye bedre. Men det kan ta tid. Og bruk gjerne tiden konstruktivt. Gå turer, bygg vennskap og relasjoner, pass på å trene nok (ja, jeg veit, dette er ofte vrient!) Lykke til! Anonymous poster hash: 303a5...d70 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. oktober Del Skrevet 19. oktober Gjest 303a5...d70 skrev (På 16.10.2024 den 1:04 AM): Hvor vil jeg? Jo. Det blir bedre. Faktisk. Mye bedre. Men det kan ta tid. Og bruk gjerne tiden konstruktivt. Gå turer, bygg vennskap og relasjoner, pass på å trene nok (ja, jeg veit, dette er ofte vrient!) Jeg vil gjerne også oppmuntre og støtte, men vil ikke skape forventninger som kanskje ikke innfris. Det er mer ærlig å si at dette kan potensielt bli bedre, særlig på sikt, men det er også store farer som lurer. Blant annet at fine lovnader og en forholdsvis god tone kan snu 180 grader. Derfor er det viktig med mye og riktig støtte i denne fasen. Søk hjelp! Seriøst, dette trenger du hjelp til å komme gjennom. Både kamerater som du kan prate med og mer profesjonelle. Prat med fastlegen, familievernkontoret (med eller uten henne) og andre. Ta i mot hjelp, ikke tenk at dette går sikkert over bare du venter ut tida. Lenke til kommentar
Sjørøver Skrevet 19. oktober Del Skrevet 19. oktober Gjest 14fb2...965 skrev (På 4.10.2024 den 9:31 PM): Dessverre normalt i dag, utroskap er hverdagslig. Da anbefaler jeg at du finner deg ny omgangskrets. Lenke til kommentar
Gjest 066ae...a47 Skrevet 24. oktober Del Skrevet 24. oktober Petter22 skrev (På 4.10.2024 den 9:26 PM): Er ganske desperat her jeg sitter, og tyder til alkohol, og trenger noen å snakke med. Noen som har tips etc? Takk for meg. Dere var ikke gift? Bare spør siden en av oppgavene som tilfaller forloveren er å stille opp i slike tilfeller. Det kan være god terapi i en skikkelig rotbløyte men du må for all del ikke sitte å drikke alene. Om du ikke har en forlover må du gripe tak i noen gode kompiser som kan holde deg med selskap en lørdags kveld. Jobben deres er å bli mindre full enn deg, sørge for at du ikke gjør noe dumt og generelt la deg tømme deg for tanker. Ikke la alkoholterapi bli en vane, med eller uten kompiser. Anonymous poster hash: 066ae...a47 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå