Kan daglig leder betale leverandørfaktura med verktøy og utstyr når driften er avviklet?

[cptCory]

Hei, scenario:

 

Daglig leder bytter selskapets verktøy og utstyr med en kreditor mot sletting av krav i mangel av penger å betale med, kravet er påløpt husleie og er betydelig større enn verdi av verktøy og utstyr.

Den daglige driften i bedriften er avviklet og det er ikke lenger ansatte eller behov for dette utstyret. Er dette greit å gjøre eller må styret godkjenne dette byttet da et krav dekkes med annet enn penger?

Verktøy og utstyr består av komponenter med lavere verdi og har således ikke vært registrert som eiendeler i firmaet tidligere.

 

 

EDIT: For ordens skyld, daglig leder og kreditor for husleie er ikke samme person.

Endret 2. oktober av cptCory

[krikkert]

Daglig leder fratrer sin stilling øyeblikkelig når selskapet er besluttet oppløst. Styret tar daglig leders posisjon, se aksjeloven § 16-2. 

Frem til selskapet er besluttet oppløst har daglig leder de fullmakter som ligger innenfor den daglige ledelse. Dette vil normalt innebære å innfri selskapets løpende driftsutgifter på de måter man kan, men hvis selskapet er i store pengeproblemer kan dette tale for at forhandlinger om innfrielse må forankres i et styrevedtak. Dette avhenger av de konkrete omstendigheter - spørsmålet er om saken "etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning", se avgrensningen av daglig leders myndighet i aksjeloven § 6-14. 

[cptCory]

33 minutes ago, krikkert said:

Daglig leder fratrer sin stilling øyeblikkelig når selskapet er besluttet oppløst. Styret tar daglig leders posisjon, se aksjeloven § 16-2. 

Frem til selskapet er besluttet oppløst har daglig leder de fullmakter som ligger innenfor den daglige ledelse. Dette vil normalt innebære å innfri selskapets løpende driftsutgifter på de måter man kan, men hvis selskapet er i store pengeproblemer kan dette tale for at forhandlinger om innfrielse må forankres i et styrevedtak. Dette avhenger av de konkrete omstendigheter - spørsmålet er om saken "etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning", se avgrensningen av daglig leders myndighet i aksjeloven § 6-14. 

Mange takk!

Ser ut til at § 6-14 (3) er mest aktuell her da tilbudet var gitt med tidbegrensning i forbindelse med ett styremøte hvor kun daglig leder og styreleder møtte opp. Samt at jeg tenker § 6-14 (2) ikke er relevant da selskapet ikke lenger har ansatte og da heller ikke behov for dette utstyret. 

Grunnen til at jeg spør er da ett av styremedlemmene som ikke møtte opp i ettertid hevdet at det ikke er tillatt å betale regninger med verktøy utstyr uten styrevedtak. Hører til historien at to av styremedlemmene selv var interissert i utstyret, men ønsket ikke å betale for det...

[krikkert]

Det kan godt tenkes at det ikke var tillatt i det konkrete tilfellet - men hverken DL eller styret kan gi bort selskapets eiendeler når disse eiendelene har en økonomisk verdi. Aksjeloven § 8-6 har strenge begrensninger på både når noe kan gis bort uten betaling og hvem som kan bestemme det. Legg merke til at det som hovedregel er generalforsamlingen, ikke styret, som kan gi bort selskapets eiendeler. 

Styremedlemmer som hevder at dette burde vært styrebehandlet må utfordres på hva de ser for seg at det videre hendelsesforløpet ville vært. 

Kan for så vidt nevnes at hvis kun daglig leder og styreleder møter opp, og det er minst to andre styremedlemmer, så vil ikke styret være beslutningsdyktig, se aksjeloven § 6-24. Mer enn halvparten må være til stede. Er det tre styremedlemmer må minst to møte opp, er det fire må minst tre møte opp. 

Unntaksregelen i tredje ledd kan nok være aktuelt, det vil avhenge av omstendighetene, men du går nok litt lett på at annet ledd ikke er relevant. Jo mindre drift det er i selskapet, jo mindre innhold har den daglige ledelse, fordi flere ting har stor betydning. 

[cptCory]

39 minutes ago, krikkert said:

Styremedlemmer som hevder at dette burde vært styrebehandlet må utfordres på hva de ser for seg at det videre hendelsesforløpet ville vært. 

Påstanden ble oppfattet som kritikk mot DL, uten noen videre beskrivelse rundt hvordan eiendelene heller burde vært disponert.

 

43 minutes ago, krikkert said:

Unntaksregelen i tredje ledd kan nok være aktuelt, det vil avhenge av omstendighetene, men du går nok litt lett på at annet ledd ikke er relevant. Jo mindre drift det er i selskapet, jo mindre innhold har den daglige ledelse, fordi flere ting har stor betydning. 

I praksis fikk selskapet slettet gjeld på 200' ved overføring av unødigvendig verktøy og utstyr med en salgsverdi på 100'. DL opplevde tilbudet som for godt til å takke nei til, under påskudd av at det etter DL sin vurdering var til det beste for selskapet. Ser ditt poeng med at det kan ha blitt tatt litt lett på relevansen for annet ledd.

 

[arne22]

5 hours ago, cptCory said:

Daglig leder bytter selskapets verktøy og utstyr med en kreditor mot sletting av krav i mangel av penger å betale med, kravet er påløpt husleie og er betydelig større enn verdi av verktøy og utstyr.

Men har man ikke da en situasjon der bestemmelsene i konkursloven og dekningsloven også kommer til anvendelse?

Vil det da ikke være relevant å vurdere lovligheten ut i fra den totale gjeldssituasjonen for selskapet?

Endret 2. oktober av arne22

[arne22]

2 hours ago, krikkert said:

men hverken DL eller styret kan gi bort selskapets eiendeler når disse eiendelene har en økonomisk verdi.

Men etter en eventuell konkurs, så kan det vel forekomme at det blir "eiendeler til overs" slik at man kan gi "et lavt tilbud" som bobestyrer eventuelt kan akseptere? 

[krikkert]

arne22 skrev (8 timer siden):

Men har man ikke da en situasjon der bestemmelsene i konkursloven og dekningsloven også kommer til anvendelse?

Vil det da ikke være relevant å vurdere lovligheten ut i fra den totale gjeldssituasjonen for selskapet?

Nei. Hvis man er i forhandlinger om betaling er man ikke i en konkurssituasjon før forhandlingene har strandet. Man kan være materielt konkurs (eiendelene og inntektene dekker ikke gjelden og regningene) uten å være i en konkurssituasjon - man er ikke i en konkurssituasjon før noen begjærer deg konkurs. Reglene i konkursloven og dekningsloven gjelder under konkursbehandling. 

arne22 skrev (8 timer siden):

Men etter en eventuell konkurs, så kan det vel forekomme at det blir "eiendeler til overs" slik at man kan gi "et lavt tilbud" som bobestyrer eventuelt kan akseptere? 

Selvsagt. Hvis det ikke finnes bedre tilbud. 

[arne22]

4 minutes ago, krikkert said:

Nei. Hvis man er i forhandlinger om betaling er man ikke i en konkurssituasjon før forhandlingene har strandet.

Men reglene om tilbakeføring, forfordeling av kreditorer osv gjelder da også i perioden før og nær opp til konkurs? 

https://no.wikipedia.org/wiki/Omstøtelse

Endret 3. oktober av arne22

[krikkert]

Nei, reglene gjelder etter konkurs (det er konkursboet som begjærer handlinger omstøtt), men de brukes på handlinger som (naturlig nok) skjer før konkurs. 

[arne22]

9 minutes ago, krikkert said:

Nei, reglene gjelder etter konkurs (det er konkursboet som begjærer handlinger omstøtt), men de brukes på handlinger som (naturlig nok) skjer før konkurs. 

OK. Det gir mening. Da er vi faktisk enig.