Vi mangler sykepleiere, vi trenger flere helsefagarbeidere, vi har ikke nok helsepersonell, i fremtiden vil vi trenge en million sykepleiere, men vi gjør ikke noe med det.

[Vokteren]

Mannen med ljåen skrev (15 minutter siden):

Poenget med stordriftsfordeler er at sykepleieren ikke trenger å smøre lunch, som i en liten bedrift. Det kan kokkene gjøre, så kan profesjonelle helsearbeidere gjøre det de er trent til.

Tydeligvis ble det ikke implementert riktig der du kom fra.

Men hvis matinnkjøpet er så sentralisert at matbehovet er uvisst, eller hvis avstanden til felleskantina er blitt så lang at lunsjpausen blir amputert, har beslutningstagerne bommet.
Eksemplene er mange hos de fleste. Når politikere og broilere blander seg inn i daglig drift bør alarmklokkene ringe høyt.

[Morromann]

Vokteren skrev (På 21.12.2024 den 9.50):

 Når politikere og broilere blander seg inn i daglig drift bør alarmklokkene ringe høyt.

Kanskje det burde bli påkrevd at maktpolitikere har obligatoriske arbeidsuker på helseinstitusjoner for å få med seg hva som faktisk foregår der?

[Vokteren]

Morromann skrev (På 22.12.2024 den 10.32):

Kanskje det burde bli påkrevd at maktpolitikere har obligatoriske arbeidsuker på helseinstitusjoner for å få med seg hva som faktisk foregår der?

Godt forslag og det burde gjelde for de fleste større organisasjoner..
Når de fleste på Stortinget ikke har erfaring fra arbeidslivet, er man på ville veier…..

[Morromann]

Vokteren skrev (1 time siden):

Godt forslag og det burde gjelde for de fleste større organisasjoner..
Når de fleste på Stortinget ikke har erfaring fra arbeidslivet, er man på ville veier…..

Slik som "arbeider"-partiets "kronprinsesse" som ifølge noen vil bli en sååå god etterfølger for Støre; ingen utdannelse; ingen arbeidsarfaring; kun drillet i de samme flosklene og klisjeene som de sirklene av karrierepolitikere, lobbyister, mediefolk og PR-rådgivere som hun omgås med bruker.

[Maskinfører]

Nasjonalisten skrev (På 16.12.2024 den 8.35):

Her sier hun nøyaktig det jeg tidligere sa, at helsepersonell er over-utdannet, OG at helsepersonell kastes bort på å gjøre jobber som ikke har noe med yrket å gjøre, som @Tussi sa.
Hun nevner også at vi har mer helsepersonell enn ALLE andre land, så vi trenger åpenbart ikke flere.

Riktig det @Tussi sier i tillegg til fastlege mangel velger ene fastlegen og sitte på Stortinget i stedet for å gjøre sin skjerv for folkehelsen (Toppe) 

[Mannen med ljåen]

Var ikke alle de syriske flyktningene doktorer? Det var argumentet for å slippe dem inn. De er så nyttige for oss.

Bashar al-Assad har medisinsk utdannelse, så de finnes tydeligvis. Men han flyktet til Russland.

 

[Tastaturkriger]

Norge ligger på topp 3 internasjonalt av antall sykepleiere per 1000 innbyggere

Norge ligger på topp internasjonalt av antall leger per 1000 innbyggere.

Norsk helsevesen sløser ressurser. Eksempler på dette er leger som bruker tid på å spørre pasienter hvilke medikamenter de står på, tid på å gjøre avskrift av registreringer av blodtrykk, temp, pulsoksymeterverdier, skriver oppsummeringer av opphold hvor de manuelt fører inn blodprøver - rett og slett gjør bullshit-jobb. Subspesialiseringer med høy andel av kvinner, finner seg mer i dette enn kirurger. 

Et annet eksempel er enighetskulturer, hvor vedtak om hvilke medikamenter pasienter skal få, skal godkjennes i plenum, hvor man må recitere pasientens sykehistorie, funn ved undersøkelse, bildediagnostikk og utredningshistorikk for å få innvilget medikamentforandringer. Dette gjelder da spesielt H-resepter. Det er store kulturelle forskjeller, også innad i samme fagområde, mellom forskjellige landsdeler og avdelinger. 

Et tredje eksempel, er alle ressursene som brukes på å sile ut hvilke pasienter som skal få time og når de skal få det. (Vurdering av henvisninger). Da ender man opp med minst to leger, som må vurdere det samme skrivet fra fastlegen. Tidsfristene som settes for time, kan da være best i landet, men allikevel utilstrekkelige for pasienten, f.eks ved hovne ledd, hvor diagnosen må stilles, mens leddene er hovne, men så får man først time om 3-4 uker, når hevelsen er over. 

 

Norsk helsevesen er byråkratstyrt. Det betyr at pris, tilbud og etterspørsel styres av byråkrater. Dette gjelder både for den akutte virksomheten, men også for den virksomheten som er elektiv, det vil si, en må ikke gjøre tiltak samme døgn. 

Slike systemer har alltid ressursutfordringer. De kan aldri bli bra. De vil alltid medføre sløsing eller uheldige konsekvenser. Allikevel kan de i gitte tilfeller, allikevel være beste løsning, spesielt der hvor det ikke er mulig å erstatte med frie markeder, noe som gjelder for det meste av det akutte, og mye elektivt, spesielt på steder med lav befolkningstetthet. 

 

[Camlon]

17 hours ago, Tastaturkriger said:

Norge ligger på topp 3 internasjonalt av antall sykepleiere per 1000 innbyggere

Norge ligger på topp internasjonalt av antall leger per 1000 innbyggere.

Norsk helsevesen sløser ressurser. Eksempler på dette er leger som bruker tid på å spørre pasienter hvilke medikamenter de står på, tid på å gjøre avskrift av registreringer av blodtrykk, temp, pulsoksymeterverdier, skriver oppsummeringer av opphold hvor de manuelt fører inn blodprøver - rett og slett gjør bullshit-jobb. Subspesialiseringer med høy andel av kvinner, finner seg mer i dette enn kirurger. 

Et annet eksempel er enighetskulturer, hvor vedtak om hvilke medikamenter pasienter skal få, skal godkjennes i plenum, hvor man må recitere pasientens sykehistorie, funn ved undersøkelse, bildediagnostikk og utredningshistorikk for å få innvilget medikamentforandringer. Dette gjelder da spesielt H-resepter. Det er store kulturelle forskjeller, også innad i samme fagområde, mellom forskjellige landsdeler og avdelinger. 

Et tredje eksempel, er alle ressursene som brukes på å sile ut hvilke pasienter som skal få time og når de skal få det. (Vurdering av henvisninger). Da ender man opp med minst to leger, som må vurdere det samme skrivet fra fastlegen. Tidsfristene som settes for time, kan da være best i landet, men allikevel utilstrekkelige for pasienten, f.eks ved hovne ledd, hvor diagnosen må stilles, mens leddene er hovne, men så får man først time om 3-4 uker, når hevelsen er over. 

 

Norsk helsevesen er byråkratstyrt. Det betyr at pris, tilbud og etterspørsel styres av byråkrater. Dette gjelder både for den akutte virksomheten, men også for den virksomheten som er elektiv, det vil si, en må ikke gjøre tiltak samme døgn. 

Slike systemer har alltid ressursutfordringer. De kan aldri bli bra. De vil alltid medføre sløsing eller uheldige konsekvenser. Allikevel kan de i gitte tilfeller, allikevel være beste løsning, spesielt der hvor det ikke er mulig å erstatte med frie markeder, noe som gjelder for det meste av det akutte, og mye elektivt, spesielt på steder med lav befolkningstetthet.

Enig, og under er en artikkel som viser konsekvensene av et byråkratistyrt system:

I stedet for å benytte lokale, ufaglærte ansatte til å ta vare på utviklingshemmede, noe som trolig ville vært tilstrekkelig, tvinges man av statsforvaltningen til å erstatte de lokale medarbeiderne med et kostbart innleid selskap som flyr inn faglærte ansatte.

Resultatet er en kostnad på 7 millioner kroner per utviklingshemmede, for en mulig forbedring av deres funksjonsnivå senere i livet. Samtidig gjør man lokale med normalt funksjonsnivå arbeidsledige.

Ingen med normal inntekt og statlig støtte ville ha vært villige til å betale for at noen skulle flys inn for å ta vare på sine barn. Men under et byråkratistyrt system så blir det plutselig akseptabelt å sløse enorme summer for å oppfylle urealistiske krav.

https://www.vg.no/nyheter/i/QM3P3q/solbakken-bofellesskap-i-baatsfjord-fra-23-til-41-millioner-kroner