Å være straffet i dette livet.

[Gjest 5ea89...99c]

Er ekstremt ensom og alene. Ingen venner som bryr seg. Fanget på en plass jeg ikke trives. Har prøvd å få tak i leilighet på ny plass(er) i månedsvis. Om det dukker opp leiligheter som er aktuelle er det mange som er interessert, og man kommer til kort. Ingenting jeg ønsker går i oppfyllelse. Har mange drømmer men de blir aldri til virkelighet. 

Har en business,knapt ingen vil handle. 
 

Ikke-eksisterende kjærlighetsliv. 
 

Jeg føler at dette bare er kortene jeg har fått utdelt og må ta til takke med det.

Har lest mange selvhjelpsbøker siste årene og gjort oppgaver fra de men likevel minimal endring. Prøver å tenke positivt og være løsningsorientert men det gir ikke mye nye resultat. 
Hadde du bare akseptert at slik er det bare for noen? Ikke alle er heldige? 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Krig og fred]

Selvhjelpsbøker er bare tull (synes jeg) Jeg tror veien videre for deg er å jobbe med aksept. Aksept for at ting ikke ble som vi trodde da vi var yngre. Når du oppnår aksept, vil det bli lettere å komme seg videre med nye ting da man ikke har et mentalt anker festet til foten. I stedet for å tenke "hvis jeg jobber hardt så løsner det" så kan det være bedre å tenke "hvis det kommer en mulighet, så tar jeg den, og inntil da så er det bare å ta det kuli".

Hvor gammel er du forresten? 

[Gjest a2d92...301]

Så å si alle kan gjøre en forskjell i livet sitt. Men det er vanskelig og krever dedikasjon og at du tar ansvar og bevisste valg hele veien til du er der du ønsker å være.

Det første du må starte med er å kartlegge dine interne mål først. Eksempel på interne mål er indre fred, godt selvbilde, god selvtillit, bli glad i seg selv og lignende. Dette er noe du kan bevisst jobbe mot å oppnå. Indre fred kan du lære deg via yoga, meditasjon, praktisere mindfullness og studere bøkene til feks Gabor Maté. Å lære å bli glad i seg selv er vanskelig, men en av veiene til målet er å starte med en hobby. Noe du er interessert i å lære mer om. Når du blir bedre i hobbyen din vil du kjenne på mestringsfølelse, og at du får til noe du tidligere ikke hadde tenkt du kunne få til. Da vil du se din indre verdi og styrke gjennom kreativitet. Og da vil du sette mer pris på deg selv som menneske.

Når dine indre mål er nådd, kan du starte med eksterne mål. Eksempler på eksterne mål er finere sted å bo, finere bil, suksess på jobb osv. Disse tingene betyr ingenting om du ikke når dine interne mål. Og det er vanskelig å mestre eksterne mål uten å føle seg komplett og verdifull innvendig.

Det er sannsynligvis ikke din feil at du har havnet i situasjonen du befinner deg i, men det er nå ditt ansvar ene og alene om å gjøre noe med situasjonen. Det finnes utrolig mange hobbyer, aktiviteter og sosiale grupper hvor du hadde passet rett inn og kan få mange nye venner. Du kan bli med i en humanitær organisasjon og hjelpe andre, sammen med andre. Du kan gå på kurs for å lære å male, snekre, lære om historie og samfunn osv. Mulighetene er uendelige, og i alle disse gruppene vil du treffe nye mennesker og få nye relasjoner.

Men om du sitter hjemme og ser på TV etter jobb hver dag, så vil elendigheten bli større og større frem til du blir mentalt syk. Du har fått utdelt en hånd med kort som kanskje ikke er så gode, men hva du gjør videre er det du som bestemmer. Hvis du ikke gjør noe med situasjonen din, så er det et aktivt valg du tar om å ikke forbedre situasjonen din. Tenk på dette, skap engasjement inni deg og angrip verdens muligheter. Det er helt oppnåelig å totalt endre livssituasjonen din på få måneder eller ett år. Å bare få EN ny venn fra en eller annen aktivitet du slenger deg rundt på, kan forandre livet ditt.

Anonymous poster hash: a2d92...301

[Gjest 5ea89...99c]

Krig og fred skrev (15 minutter siden):

Selvhjelpsbøker er bare tull (synes jeg) Jeg tror veien videre for deg er å jobbe med aksept. Aksept for at ting ikke ble som vi trodde da vi var yngre. Når du oppnår aksept, vil det bli lettere å komme seg videre med nye ting da man ikke har et mentalt anker festet til foten. I stedet for å tenke "hvis jeg jobber hardt så løsner det" så kan det være bedre å tenke "hvis det kommer en mulighet, så tar jeg den, og inntil da så er det bare å ta det kuli".

Hvor gammel er du forresten? 

Jeg vil ikke oppgi eksakt alder iht å bli gjenkjent,men mellom 38-43. 
 

Men hvorfor skal man ikke jobbe hardt for å oppnå ting mener du? Det er jo ofte det som gir positive resultat for en del mennesker. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Gjest 5ea89...99c]

Gjest a2d92...301 skrev (35 minutter siden):

Så å si alle kan gjøre en forskjell i livet sitt. Men det er vanskelig og krever dedikasjon og at du tar ansvar og bevisste valg hele veien til du er der du ønsker å være.

Det første du må starte med er å kartlegge dine interne mål først. Eksempel på interne mål er indre fred, godt selvbilde, god selvtillit, bli glad i seg selv og lignende. Dette er noe du kan bevisst jobbe mot å oppnå. Indre fred kan du lære deg via yoga, meditasjon, praktisere mindfullness og studere bøkene til feks Gabor Maté. Å lære å bli glad i seg selv er vanskelig, men en av veiene til målet er å starte med en hobby. Noe du er interessert i å lære mer om. Når du blir bedre i hobbyen din vil du kjenne på mestringsfølelse, og at du får til noe du tidligere ikke hadde tenkt du kunne få til. Da vil du se din indre verdi og styrke gjennom kreativitet. Og da vil du sette mer pris på deg selv som menneske.

Når dine indre mål er nådd, kan du starte med eksterne mål. Eksempler på eksterne mål er finere sted å bo, finere bil, suksess på jobb osv. Disse tingene betyr ingenting om du ikke når dine interne mål. Og det er vanskelig å mestre eksterne mål uten å føle seg komplett og verdifull innvendig.

Det er sannsynligvis ikke din feil at du har havnet i situasjonen du befinner deg i, men det er nå ditt ansvar ene og alene om å gjøre noe med situasjonen. Det finnes utrolig mange hobbyer, aktiviteter og sosiale grupper hvor du hadde passet rett inn og kan få mange nye venner. Du kan bli med i en humanitær organisasjon og hjelpe andre, sammen med andre. Du kan gå på kurs for å lære å male, snekre, lære om historie og samfunn osv. Mulighetene er uendelige, og i alle disse gruppene vil du treffe nye mennesker og få nye relasjoner.

Men om du sitter hjemme og ser på TV etter jobb hver dag, så vil elendigheten bli større og større frem til du blir mentalt syk. Du har fått utdelt en hånd med kort som kanskje ikke er så gode, men hva du gjør videre er det du som bestemmer. Hvis du ikke gjør noe med situasjonen din, så er det et aktivt valg du tar om å ikke forbedre situasjonen din. Tenk på dette, skap engasjement inni deg og angrip verdens muligheter. Det er helt oppnåelig å totalt endre livssituasjonen din på få måneder eller ett år. Å bare få EN ny venn fra en eller annen aktivitet du slenger deg rundt på, kan forandre livet ditt.

Anonymous poster hash: a2d92...301

Jeg har jobbet med mitt indre og meg selv i flere år.  Og er glad i meg selv men lei meg for at jeg feiler slik og lurer på hvorfor. Jeg er et godt menneske. 
Hvorfor tror dere jeg ikke lykkes i å finne leilighet? Kan det være et tegn på at jeg skal kjøpe isteden? Men jeg har ikke råd til det på lenge. 
 

Det er ikke så mange kurs rundt her. Bor i en mindre by. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Gjest a2d92...301]

Gjest 5ea89...99c skrev (Akkurat nå):

Jeg har jobbet med mitt indre og meg selv i flere år.  Og er glad i meg selv men lei meg for at jeg feiler slik og lurer på hvorfor. Jeg er et godt menneske. 
Hvorfor tror dere jeg ikke lykkes i å finne leilighet? Kan det være et tegn på at jeg skal kjøpe isteden? Men jeg har ikke råd til det på lenge. 
 

Det er ikke så mange kurs rundt her. Bor i en mindre by. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

Hei. Jeg som skrev innlegget du svarte på.

Det er veldig bra at du har jobbet med deg selv og ditt indre i flere år. Da har du allerede tatt det viktigste grepet, og det er å starte en prosess.

En slik prosess trenger ikke alltid å bære frukter da slike prosesser ofte skapes alene og uten veiledning. Da får man en uslipt metodikk som kanskje ikke gir resultater, men det er like fullt det viktigste som har skjedd deg.

Kan du fortelle meg litt om hvordan du har jobbet med ditt indre?

Selv om du bor på et lite sted er det garantert små klubber og organisasjoner du kan bli med i for å treffe nye mennesker. Ellers kan du gå på Facebook, der er det tonnevis av grupper for folk som ønsker nye venner, som er ensomme osv.

https://www.facebook.com/groups/1846523469006651/

https://www.facebook.com/groups/136724773710163/

https://www.facebook.com/groups/jobinoslo/

 

Bare å søke på ord som "ensomme", "nye venner", "aktiviteter" osv og legge til navnet på byen din så finner du nok noe som passer deg.

 

Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg slet med de samme tingene som deg i mange år. Svært ensom, bodde alene langt borte fra folk, var deprimert, hatet jobben min, slet med angst osv. Jeg var dødsens ulykkelig og flørtet med tanken om selvmord nesten daglig.

Men som en siste utvei gikk det en faen i meg og drev meg til å oppsøke aktiviteter og samlinger som var langt utenfor min komfortsone. Her fikk jeg nye venner, og jeg lærte at jeg må selv ta ansvar for å opprettholde vennskap. Jeg kan ikke bare treffe folk og vente på at de skal kontakte meg. Det krever en innsats av meg selv, for meg selv. Og dette gjorde jeg, av ren desperasjon tvang jeg meg selv til å kontakte nylig ervervede bekjente. Dette skulle bli starten på en mangeårig reise mot et bedre liv. Og for en tung reise dette var. Alt jeg ønsket var bare å slappe av hjemme og få henvendelser fra andre servert på sølvfat. Jeg måtte omstille meg for å bli likt. Jeg måtte investere i relasjonene mine, ikke bare motsatt.

Denne reisen kunne tatt 1000 sider å skrive, så det gjør jeg naturligvis ikke. Men enden på visen er at jeg nå er gift, jeg har barn, jeg er leder, tjener gode penger, har kjøpt meg et stort hus, ny bil osv. Sluttresultatet ble eksterne verdier. For å komme hit måtte jeg på en lang reise med å skape interne verdier. Indre fred var nummer 1 på listen i alle år. Indre fred kunne jeg ikke få før jeg fikk en sosial sirkel som gav livet mitt mening. Meningen med livet slik jeg ser det, er å dekke ens sosiale behov og nyte alt det gode og vonde som livet har å tilby, sammen med andre, og gå gjennom det sammen med andre.

Du må ta ansvar, du må reise deg og du må gi det et seriøst og godt forsøk på å skape deg en sosial sirkel. Det er eneste måten du kan komme deg ut av gropen på i min mening. Mennesker er flokkdyr, vi trenger hverandre for å utvikle oss, helbrede oss og vokse.

Anonymous poster hash: a2d92...301

[Krig og fred]

2 hours ago, Guest 5ea89...99c said:

Jeg vil ikke oppgi eksakt alder iht å bli gjenkjent,men mellom 38-43. 
 

Men hvorfor skal man ikke jobbe hardt for å oppnå ting mener du? Det er jo ofte det som gir positive resultat for en del mennesker. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

Jeg sier ikke at du ikke skal jobbe hardt, jeg sier at du ikke skal tro at hardt arbeid er den eneste løsningen. Tilfeldigheter og flaks spiller en stor rolle. 
 

Angående alderen din, så er denne type tanker du har vanlig vanlig hos middelaldrende mennesker. Det er den berømte midtlivskrisen  

[Gjest 5ea89...99c]

Krig og fred skrev (7 minutter siden):

Jeg sier ikke at du ikke skal jobbe hardt, jeg sier at du ikke skal tro at hardt arbeid er den eneste løsningen. Tilfeldigheter og flaks spiller en stor rolle. 
 

Angående alderen din, så er denne type tanker du har vanlig vanlig hos middelaldrende mennesker. Det er den berømte midtlivskrisen  

Hvilke tanker? Har følt jeg har feilet tidligere i livet også. Og å finne den rette har vært et mareritt. Jeg er fortvilt,ikke deprimert. Trenger å være rundt folk. Blir sprø av å være konstant alene. 
Har selskap i tik tok live fra tid til annen men trenger det fysisk irl også. 
 

Vil leve mer og ikke bare eksistere. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Gjest 5ea89...99c]

.

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Maskinfører]

Åssen business er dette da ? 😉

[Psykake]

Tenk igjennom hvilke interesser/hobby du har og fokuser på den som gir deg størst sjanse/mulighet for å kunne sosialisere med andre mennesker som deler den samme interessen. 

Det er det beste rådet jeg kan komme på. 

[Krig og fred]

Hei TS,

 

Jeg tenkte at dette er en sang for deg. Kongesang med er viktig budskap

 

 

[Gjest 5ea89...99c]

Maskinfører skrev (3 timer siden):

Åssen business er dette da ? 😉

Selger håndlaga ting.

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Maskinfører]

Gjest 5ea89...99c skrev (1 time siden):

Selger håndlaga ting.

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

Det burde jo vært mulig og få solgt ? 😉

[Gjest 5ea89...99c]

Maskinfører skrev (1 time siden):

Det burde jo vært mulig og få solgt ? 😉

Folk er veldig skeptiske/uinteresserte over internettet i hvertfall. Solgte litt i starten til ukjente folk via tik tok etc og litt i rykk og napp ellers. Mest familiemedlemmer og bekjente som kjøper nå og da. Jeg har ute på Tise,fb,tik tok. Masse folk som ser på det som blir lagt ut men ingen bestiller. Surt!

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Gjest 5ea89...99c]

Psykake skrev (3 timer siden):

Tenk igjennom hvilke interesser/hobby du har og fokuser på den som gir deg størst sjanse/mulighet for å kunne sosialisere med andre mennesker som deler den samme interessen. 

Det er det beste rådet jeg kan komme på. 

Har ingen spesiell hobby. Er støttemedlem i røde kors. Men ikke now utenom det. Liker friluftsliv men her er ingen grupper for det her jeg bor. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Crooked Cracker]

Det kan hende at du har ubevisste sider som bedriver selvsabotasje eller andre destruktive aderdsmønstre, alt ettersom hvor dypt disse er forankret i ditt sinn kan de være vanskelige å overstyre med positiv tenking eller vilje det hele tatt. Kanskje en mer dybdepsykologisk tilnærming kan være noe.

[Krig og fred]

22 hours ago, Guest 5ea89...99c said:

Folk er veldig skeptiske/uinteresserte over internettet i hvertfall. Solgte litt i starten til ukjente folk via tik tok etc og litt i rykk og napp ellers. Mest familiemedlemmer og bekjente som kjøper nå og da. Jeg har ute på Tise,fb,tik tok. Masse folk som ser på det som blir lagt ut men ingen bestiller. Surt!

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

Prøv å få en influenser til å reklamere for produktene dine. 

[Gjest 5ea89...99c]

Krig og fred skrev (1 time siden):

Prøv å få en influenser til å reklamere for produktene dine. 

Ja,følger ei på snap jeg delte den tanken med i sommer. Hun har flere som spør henne sa hun,men jeg kan spør henne igjen. De sier at oktober er en veldig travel og viktig måned for influensere. 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

[Gjest 8ba3f...4c8]

Gjest 5ea89...99c skrev (På 2.10.2024 den 1:07 PM):

Er ekstremt ensom og alene. Ingen venner som bryr seg. Fanget på en plass jeg ikke trives. Har prøvd å få tak i leilighet på ny plass(er) i månedsvis. Om det dukker opp leiligheter som er aktuelle er det mange som er interessert, og man kommer til kort. Ingenting jeg ønsker går i oppfyllelse. Har mange drømmer men de blir aldri til virkelighet. 

Har en business,knapt ingen vil handle. 
 

Ikke-eksisterende kjærlighetsliv. 
 

Jeg føler at dette bare er kortene jeg har fått utdelt og må ta til takke med det.

Har lest mange selvhjelpsbøker siste årene og gjort oppgaver fra de men likevel minimal endring. Prøver å tenke positivt og være løsningsorientert men det gir ikke mye nye resultat. 
Hadde du bare akseptert at slik er det bare for noen? Ikke alle er heldige? 

Anonymous poster hash: 5ea89...99c

Jeg er også veldig ensom. Problemet mitt er at der egentlig er få mennesker jeg faktisk liker, og om jeg finner noen jeg virkelig liker så vil jeg bare være med de, snakke med de osv. Dette byr på problemer da jeg også er kjempe sjalu og redd for å bli forlatt. Kort fortalt så klarer jeg ikke ha venner, for det blir en stor bekymring og en belastning på sikt. Samme med kjæreste. Det går bare ikke. Frykten for å bli forlatt er så stor at det veier ikke opp for risikoen, det er rett og slett ikke verdt det. Så dette i seg selv gjør meg veldig ulykkelig og ensom. Har prøvd terapi, får det ikke til å fungere. Jeg er overbevist om at ingen kan være glad i meg eller bry seg om meg, og det har kommet til et punkt hvor jeg faktisk er litt slem mot andre som prøver å være snille også. Det er nytt for meg, og jeg innser hvor mye jeg har ødelagt meg selv. Men jeg klarer ikke reversere det. Jeg er overbevist om at de egentlig ikke er snille og har baktanker. Det er jævlig slitsomt å leve med det her. 

Er så smått på vei til å akseptere at det er slik. Jeg kan ikke gjøre så mye annet. Jeg har drømt mye og håpet mye, men er ferdig med 20-årene og må nesten skjerpe meg om jeg skal få noe ut av livet før jeg antageligvis dør av kreft eller noe om 20 år (mye kreft i familien). Selvhjelpsbøker er oppskrytt, du kan lære så mye teori du vil, det har ikke noe å si om du ikke klarer å gjøre endring i livet. Jeg vet hva som skal til for å fikse tillitsproblemer, men jeg klarer ikke gjøre det. 

Prøver å tenke positivt når det går, er takknemlig for det jeg har som er bra og så får det bare være. Det er mye bitterhet og smerte i det å se andre leve livene en skulle ønske at en levde, og man forteller gjerne seg selv historier om hvor fæle folk er for å føle seg litt bedre. Det er en måte å takle det på. Jeg må bare gjøre det, om ikke tror jeg at klumpen i brystet vil kvele meg. 

Du er med andre ord ikke alene. Vi er flere som har det sånn. Enten kan man akseptere at det er slik, eller så kan man jobbe ræva av seg for noe man ikke helt har troen på. Kanskje det gir gevinst. Drømmer går ikke i oppfyllelse av seg selv og det er ikke slik at du en dag våkner og så er alt bedre. 

Jeg trøster meg med at jeg kan avslutte alt når jeg vil. Men jeg tør ikke gjøre det, men jeg har muligheten. Det er en trygghet på en måte. Jeg kan prøve en dag til, en uke til, en måned til osv. Så får en nå bare se hva som blir ut av dette livet. 

Anonymous poster hash: 8ba3f...4c8