Kan beviskravet i straffesaker senkes dersom fengselsstraff tas ut av ligningen?

[mellomkjøttet]

Ifølge en jusprofessor intervjuet på dagsrevyen skyldes det høye beviskravet i straffesaker frykten for at man skal fengsle uskyldige.

Men om man tar vekk fengsel som straff. Og f.eks kun idømmer hjemmesoning eller rehabiliteringsopphold på insitiusjon eller noe lignende, er det da greit å senke beviskravet til "mest sannsynlig"?

Jeg tenker for mange ofre er det viktigste at de blir trodd og at gjerningsmannen blir dømt. Selve soningen i fengsel er mindre viktig.

[Tussi]

mellomkjøttet skrev (5 minutter siden):

Ifølge en jusprofessor intervjuet på dagsrevyen skyldes det høye beviskravet i straffesaker frykten for at man skal fengsle uskyldige.

Men om man tar vekk fengsel som straff. Og f.eks kun idømmer hjemmesoning eller rehabiliteringsopphold på insitiusjon eller noe lignende, er det da greit å senke beviskravet til "mest sannsynlig"?

Jeg tenker for mange ofre er det viktigste at de blir trodd og at gjerningsmannen blir dømt. Selve soningen i fengsel er mindre viktig.

Absolutt ikke, man kan få problemer med visum til flere land, med jobb mange steder etc, man skal være sikker for å utsette noen for det

[Vegard#]

Jeg vil tro folk flest føler faren for å *dømme* uskyldige er det problematiske punktet, ikke nødvendigvis reaksjonsformen fengsel.

[The Avatar]

Frykten for å fengsle uskuldige betyr nok i denne samanhengen "frykten for å straffe uskuldige". Å bytte fengselsstraffa med anna type straff endrar veldig lite. 

Fotlenke er litt mindre inngripande ettersom du kan sone heime og samtidig få moglegheita til å gå på jobb/skule. Straffa er å bli fråtatt friheta, og du treng ikkje å være på ei celle for å ikkje være fri. 

Om straffenivået skal justerast ned til eit nivå der uskuldig dømte berre dreg på skuldrane og aksepterer ei symbolsk straff, så er også mykje av poenget med å dømme borte. 

Eg tviler på at eit voldsoffer er fornøgd med å bli trudd, og at gjerningsmannen blir dømt til tross for rimeleg tvil om straffa er å gå til sengs utan kveldsmat. Sjølv om straffa ikkje har til hensikt å være hevn, så er det ei forventning om at straffereaksjonen skal stå i stil med forbrytinga.