Jeg klarer ikke lenger å bli tiltrukket av menn

[Evig kveld]

lømmel skrev (55 minutter siden):

Brent barn skyr ilden, og jeg kan forstå deg godt. Det sviket du føler på, og den mistroen man sliter med etter utroskap er vond. Jeg slet i mange år etter en sånn opplevelse, og selv om jeg ikke ble aseksuell, så var det helt umulig for meg å gå inn i et seriøst forhold. Den mistroen jeg følte på, gjorde at jeg mistet kontroll på mine egne tanker og ikke klarte å stole på noen. Jeg klarte fint å forstå at det var mine tanker som var problemet, likevel så ville ikke følelsene gi slipp, men det gikk til en viss grad over med tid. Jeg er nok fortsatt en smule reservert følelsesmessig i forholdet jeg er i nå, fordi jeg vet at det sviket kan komme igjen, men jeg vet at jeg må tillate meg å være sårbar for å oppleve de gledene man får ved å være med et menneske man elsker.

 

Du kan ha det helt fint uten en partner i livet ditt, men jeg oppfatter det litt som om du helst skulle ønske at du hadde styrken til å prøve igjen. Da må du være villig til å være sårbar, og gi et annet menneske muligheten til å såre deg. Det finnes nok av mennesker som bare ønsker deg godt, av begge kjønn, men å stole på noen er alltid en risiko. Du må ta det gode med det onde.

Jeg vet og den muligheten vil jeg ikke gi til noen da jeg ikke syns det er verdt det. Et "godt" forhold er ødelagt og bortkastet om det ender med utroskap og bedrag. Vil ikke gi noen glede av å rote til livet mitt igjen. 

Kassettspiller skrev (50 minutter siden):

Mørketall er relevant og derfor viktig å ta med i slike tilfeller.

Så basert på noen svar så dømmer du alle menn?

Jeg har mine tanker om de, ja. Men de er ikke basert på "bare noen svar". 

[Atib Azzad]

29 minutes ago, Martelè said:

Jeg er ikke religiøs, men jeg beundrer Jim Caviezel på noen ting.
Hadde jeg vært skuespiller og også vært i et forhold, ville jeg nektet sex og intimitet scener.
Slik jeg ser det, så er det det at den eneste tingen som skiller dette fra utroskap,
er at det er arrangert. Og det er ikke god nokk grunn for meg. Andre folk får tenke hva de vil.
Men når det er snakk om meg selv og mitt liv, så er min mening den eneste som teller.

Ja,bevares, din personlige mening er din.

Uansett; Jeg ville ikke anbefalt noen å ta seg en jobb hvor hele greia er å gestalte andre karakterer, dersom det de gjør som den karakteren skal tas med inn i privatlivet etterpå.

[Kassettspiller]

Evig kveld skrev (33 minutter siden):

Jeg har mine tanker om de, ja. Men de er ikke basert på "bare noen svar". 

Man opplever ofte algoritmisk tilpasning på sosiale medier, noe som betyr at feeden din blir skreddersydd etter dine preferanser. Sosiale medier viser innhold basert på brukernes holdninger og interesser, slik at man ofte ser det man ønsker å se. 

Det finnes folk med skadelige holdninger, men det betyr ikke at alle er slik. Ikke alt du ser på sosiale medier er sant eller en god representasjon av virkeligheten.

Hvorfor tar du ikke til deg de positive tilbakemeldingene og tror på dem? For å endre holdningene dine må du være åpen for det.

Endret 5 timer siden av Kassettspiller

[Evig kveld]

Kassettspiller skrev (6 minutter siden):

Man opplever ofte algoritmisk tilpasning på sosiale medier, noe som betyr at feeden din blir skreddersydd etter dine preferanser. Sosiale medier viser innhold basert på brukernes holdninger og interesser, slik at man ofte ser det man ønsker å se. 

Det finnes folk med skadelige holdninger, men det betyr ikke at alle er slik. Ikke alt du ser på sosiale medier er sant eller en god representasjon av virkeligheten.

Hvorfor tar du ikke til deg de positive tilbakemeldingene og tror på dem? For å endre holdningene dine må du være åpen for det.

Endrer jeg holdninger så vil det tjene den som får mulighet til å såre meg og det vil gjøre meg destruktiv. Dessverre. 

Jeg kan garantere at jeg vil oppleve det igjen med en ny mann, spørsmålet er bare når jeg får vite om det, om han klarer å skjule det osv. Har hørt så mange ganger at menn sier hva kvinner vil høre, du vil aldri få et ærlig svar og dette er ikke kvinner som sier. Det er jo menn selv som sier det om sine egne. Kunne da aldri falt meg inn å si om andre kvinner at alle er gold diggere og ute etter pengene til menn? For det stemmer jo ikke.

Tror ærlig talt det ikke er meningen at menn og kvinner skal være kjærester. At forelskelse er et finere ord for begjær, og at noen bare velger å være sammen av praktiske årsaker og for å stifte familie. Det er jeg ganske overbevist om og jeg kommer nok ikke til å endre mening her.. Hvorfor er det for eksempel slik at mann kan lage barn hver eneste dag og har et behov for å få "tømt seg" veldig ofte? Den samme kvinnen kan ikke bli gravid hver dag. Det var aldri ment at mannen skulle være med kvinnen han gjorde gravid. Har hørt nok skrekkhistorier om kvinner som opplever utroskap mens de er gravide og rett etter fødsel. 

Det er bare trist alt sammen og jeg blir lei meg av å føle at jeg lever på en løgn og at alle rundt meg fôrer denne løgnen. Som jeg skrev så er det så utrolig meningsløst, og de få tingene jeg virkelig likte en gang her i livet for veldig lenge siden er faktisk ikke ekte. For eksempel følelsen av at noen virkelig er glad i deg og vil være med deg og liker å ha deg i armkroken. At noen lytter og bryr seg om deg, trøster og støtter. Det blir jo bare gjort for sex. Det blir bare gjort fordi han vet han får sex i retur, sex som han hadde hatt med så mange andre om han fikk lov. Selvsagt er det da umulig å føle at men er verdt noe for han, man er erstattelig på mange punkt.

[Kassettspiller]

Evig kveld skrev (7 minutter siden):

Endrer jeg holdninger så vil det tjene den som får mulighet til å såre meg og det vil gjøre meg destruktiv. Dessverre. 

Jeg kan garantere at jeg vil oppleve det igjen med en ny mann, spørsmålet er bare når jeg får vite om det, om han klarer å skjule det osv. Har hørt så mange ganger at menn sier hva kvinner vil høre, du vil aldri få et ærlig svar og dette er ikke kvinner som sier.

Som sagt bør du jobbe med selvtilliten din og tilliten til andre.

Evig kveld skrev (12 minutter siden):

Tror ærlig talt det ikke er meningen at menn og kvinner skal være kjærester. At forelskelse er et finere ord for begjær, og at noen bare velger å være sammen av praktiske årsaker og for å stifte familie. Det er jeg ganske overbevist om og jeg kommer nok ikke til å endre mening her.. Hvorfor er det for eksempel slik at mann kan lage barn hver eneste dag og har et behov for å få "tømt seg" veldig ofte? Den samme kvinnen kan ikke bli gravid hver dag. Det var aldri ment at mannen skulle være med kvinnen han gjorde gravid. Har hørt nok skrekkhistorier om kvinner som opplever utroskap mens de er gravide og rett etter fødsel.

Mennesker er ikke nødvendigvis biologisk monogame, men vi har evnen til å velge monogami. Sosiale og kulturelle faktorer gjør monogami til et vanlig valg for mange.

I tillegg er mennesker flokkdyr og enslige er ofte mindre tilfredse med livet. Mange er avhengige av gode sosiale relasjoner for å oppnå god livskvalitet og å være i et forhold kan bidra til dette.

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige

Evig kveld skrev (23 minutter siden):

Det er bare trist alt sammen og jeg blir lei meg av å føle at jeg lever på en løgn og at alle rundt meg fôrer denne løgnen. Som jeg skrev så er det så utrolig meningsløst, og de få tingene jeg virkelig likte en gang her i livet for veldig lenge siden er faktisk ikke ekte. For eksempel følelsen av at noen virkelig er glad i deg og vil være med deg og liker å ha deg i armkroken. At noen lytter og bryr seg om deg, trøster og støtter. Det blir jo bare gjort for sex. Det blir bare gjort fordi han vet han får sex i retur, sex som han hadde hatt med så mange andre om han fikk lov. Selvsagt er det da umulig å føle at men er verdt noe for han, man er erstattelig på mange punkt.

Synd å høre, men ikke alle er slik. Det finnes mange gode menn, selv om du ikke tror dette nå.

[Sovna]

Evig kveld skrev (3 timer siden):

Nei, for de andre er sterkt formet av hva samfunnet forteller dem og det vi lærer om at "personlighet teller mest" og andre ting som menn fra tidenes morgen helt ærlig har gitt faen i. 

Ja, mange gode svar hvor jeg tror enkelte lyver litt for seg selv og prøver å manipulere meg til å tro noe annet enn det som faktisk er sant. Det er slik jeg ser det. 

Det finnes jo enkle/klassiske metaforer for den holdningen du viser til nå.

- Noen ser et halvfullt glass, andre kun et halvtomt glass..

- Noen ser kun begrensninger, men aldri muligheter.

Det beste var om du tok til deg et helt annet uttrykk. "man skal aldri si aldri!"

[P7SA]

41 minutes ago, Evig kveld said:

 For å overleve trenger jeg ikke en partner og når jeg blir gammel og syk er ikke en mann der for å ta vare på meg likevel, for før den tid har vi enten skilt oss, han er død (fordi menn lever kortere) eller gir meg opp ganske lett. 

Jeg klarer å ha vanlige relasjoner til menn i form av både bekjentskap og vennskap, jeg har kollegaer som er menn og det går helt greit. Har mange menn i familien, ikke noe problem å komme overens med noen. Det er det romantiske og intime aspektet som er kjempe vanskelig. 

Så kan jeg heller være takknemlig for at jeg har vært forelsket, jeg har erfart rusen og det er fint når det står på men man vet jo at den rosa skyen man sitter på ikke er ekte. Eller det vet jeg nå, jeg visste det ikke da, det var nok det som gjorde forelskelsen så fin. Nå virker det tvert imot skummelt, men igjen, det kan nok ikke skje meg lenger. 

Nei du trenger ikke en partner for å overleve. Men er målet ditt å overleve, eller å LEVE. Leve godt. Leve bedre enn du gjør nå. Det virker ikke akkurat som du lever så veldig godt nå. Men overleve gjør du jo. Vet ikke om det er så mye å feire. Men... 🥳 😛

Det er faktisk under 40% sannsynlig for at førstegangsekteskap ender med skillsmisse i Norge. Så å anta at du havner i den minoriteten synes jeg er pessimistisk tankegang. Og om et ekteskap feiler, eller et forhold ryker. Så er det bare til å komme opp på hesten igjen.

Du nevner også klassikeren fra KG, menn lever kortere. Greien er at menn som gruppe lever i høy grad kortere grunnet mange ting som skjer med mennene som ikke er i forhold. Eksempelvis. Menn som ikke er i forhold og har familie vil oftere bli rusmisbrukere, vil generelt være mindre fysisk aktive, trene mindre, spise mer usunt. Drikke mer alkohol. Oppsøke farlige aktiviteter og hobbyer. Pushe grenser mer. Ikke gå til lege for å sjekke ting som kan være kreft. Økt sannsynlighet for selvmord. Være involvert i kriminalitet, etc. Alle ting som for mange menn fører til tidligere død og endrer statistikken for menn som gruppe. Gruppen menn som har kone og barn og som holder kroppen vedlike. Lever nesten/omtrent akkurat like lenge som kvinner som gjør det samme.

Men la oss si at mannen din som du forelsker deg i og kunne levd godt med dør 4 år før deg siden han kanskje er noen år eldre. Hvilket alternativ høres best ut.

1. Leve lykkeligere med en mann fra du er 30-80 år. Og leve de fire siste årene uten mann. Totalt 50 år med økt livskvalitet.

2. Leve som du gjør nå (du fremstår ikke særlig lykkelig) fra du er 29-84 år. Totalt 0 år med økt livskvalitet. 🥳

Greien er også. Kanskje du treffer en mann og får barn. Kanskje han dør før deg. Men du har likevel barn som du elsker og elsker deg. Trolig enda mer enn mannen. Du trenger ikke dø alene med en katt kun fordi mannen din kanskje dør før deg. Kanskje får du barn som kan ta vare på deg når du blir eldre. Barn som tilfører livet ditt mer mening. Det er gull verdt.

Noe av det du sier jeg kan frykte er sant, er at det er en viss fare for at en mann gir deg opp. En konsekvens av at du per dags dato ikke er helt mentalt "veljustert" når det kommer til ditt syn på verdenen/menn. Det er begrenset hvor mange gode ærlige menn som gidder å ha ei dame som ikke tror på det mannen sier. F.eks om du gir uttrykk for at han bare lyver hver gang han sier noe pent om deg og kroppen din. Men som sagt. En psykolog kan lettere gi deg stigen du trenger for å komme opp av hullet du er i. Det kan være nyttig for deg uavhengig om du har planer om å finne en mann eller ikke. 

[Evig kveld]

P7SA skrev (1 time siden):

Nei du trenger ikke en partner for å overleve. Men er målet ditt å overleve, eller å LEVE. Leve godt. Leve bedre enn du gjør nå. Det virker ikke akkurat som du lever så veldig godt nå. Men overleve gjør du jo. Vet ikke om det er så mye å feire. Men... 🥳 😛

Det er faktisk under 40% sannsynlig for at førstegangsekteskap ender med skillsmisse i Norge. Så å anta at du havner i den minoriteten synes jeg er pessimistisk tankegang. Og om et ekteskap feiler, eller et forhold ryker. Så er det bare til å komme opp på hesten igjen.

Du nevner også klassikeren fra KG, menn lever kortere. Greien er at menn som gruppe lever i høy grad kortere grunnet mange ting som skjer med mennene som ikke er i forhold. Eksempelvis. Menn som ikke er i forhold og har familie vil oftere bli rusmisbrukere, vil generelt være mindre fysisk aktive, trene mindre, spise mer usunt. Drikke mer alkohol. Oppsøke farlige aktiviteter og hobbyer. Pushe grenser mer. Ikke gå til lege for å sjekke ting som kan være kreft. Økt sannsynlighet for selvmord. Være involvert i kriminalitet, etc. Alle ting som for mange menn fører til tidligere død og endrer statistikken for menn som gruppe. Gruppen menn som har kone og barn og som holder kroppen vedlike. Lever nesten/omtrent akkurat like lenge som kvinner som gjør det samme.

Men la oss si at mannen din som du forelsker deg i og kunne levd godt med dør 4 år før deg siden han kanskje er noen år eldre. Hvilket alternativ høres best ut.

1. Leve lykkeligere med en mann fra du er 30-80 år. Og leve de fire siste årene uten mann. Totalt 50 år med økt livskvalitet.

2. Leve som du gjør nå (du fremstår ikke særlig lykkelig) fra du er 29-84 år. Totalt 0 år med økt livskvalitet. 🥳

Greien er også. Kanskje du treffer en mann og får barn. Kanskje han dør før deg. Men du har likevel barn som du elsker og elsker deg. Trolig enda mer enn mannen. Du trenger ikke dø alene med en katt kun fordi mannen din kanskje dør før deg. Kanskje får du barn som kan ta vare på deg når du blir eldre. Barn som tilfører livet ditt mer mening. Det er gull verdt.

Noe av det du sier jeg kan frykte er sant, er at det er en viss fare for at en mann gir deg opp. En konsekvens av at du per dags dato ikke er helt mentalt "veljustert" når det kommer til ditt syn på verdenen/menn. Det er begrenset hvor mange gode ærlige menn som gidder å ha ei dame som ikke tror på det mannen sier. F.eks om du gir uttrykk for at han bare lyver hver gang han sier noe pent om deg og kroppen din. Men som sagt. En psykolog kan lettere gi deg stigen du trenger for å komme opp av hullet du er i. Det kan være nyttig for deg uavhengig om du har planer om å finne en mann eller ikke. 

Ja, så hvorfor reiser de ikke bare til Thailand? Sosialt stigma er det ikke, for det er mange menn som gjør det og har det fint i Norge både med kone og barn (eventuelt i Thailand i stedet). Har for det meste bare hørt menn klage over konene sine og når jeg var yngre så var det ikke sjeldent man fikk sultne blikk fra gifte menn. De hadde ikke nølt med å bli med til sengs om jeg hadde spurt de. Så og si ingen menn hadde sagt nei til sex med drømmejenta om de fikk muligheten, enten det ødela ekteskapet eller ikke. Begjæret serier alltid. Ekteskap er verdiløst. 

Merkelig at du antar at man er automatisk lykkelig i et ekteskap. Men her er den vesentlige forskjellen på menn og kvinner. Menn tjener på å være i et ekteskap, det gjør ikke kvinner og spesielt ikke med barn i bildet. Ja, barn som hun kan være glad i og som er glad i henne, det er greit nok, men et evig arbeid og mas fra alle parter. Antar at du er en av de mennene som mener at kvinner skal ofre alt i livet sitt for å gjøre andre lykkelige. Få unger, servere middag til mannen, ligge med mannen, trene og spise sunt for å være vakker, samtidig jobbe 100% for å ha råd til et fint hus og fin bil som hun for øvrig også må vaske, ungene som må ha hjelp til lekser, de må ha nye klær, alt må hun ta ansvar for. Hjelper mannen til? Sikkert litt, men i de aller fleste husholdninger gjør kvinnen utvilsomt mest.

Velger alternativ nr. 2, men jeg skal ikke bli 84 år. 

Jeg har skjønt at om en mann viser interesse for meg så er det noe galt med han. Som jeg skrev, er han snill og god så er de åpenbart hva han vil ha. De "ærlige og gode" mennene kan gå andre steder å finne seg partner, jeg vil ikke ha de. Alle er ærlige og gode til de ikke er det lenger. 

[P7SA]

1 hour ago, Evig kveld said:

Menn tjener på å være i et ekteskap, det gjør ikke kvinner og spesielt ikke med barn i bildet.

Både menn og kvinner tjener på parforhold. Kvinner som er i parforhold rapporterer betydelig høyre tilfredshet i livet enn enslige kvinner. Kvinner tjener enda mer på å få barn enn det menn gjør. Link til SSB finner du  noen innlegg lengre oppe i tråden, i Kasettspiller sitt innlegg. 🙂

Endret 1 time siden av P7SA

[Kassettspiller]

Evig kveld skrev (19 minutter siden):

Hjelper mannen til? Sikkert litt, men i de aller fleste husholdninger gjør kvinnen utvilsomt mest.

Menn bidrar faktisk en del der.

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen/artikler/vi-bruker-stadig-mindre-tid-pa-husarbeid

Kvinner gjør kanskje mer når det kommer til husarbeid, mens menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid. Man bidrar på ulike måter og det bør vel være greit?

Hvis man ønsker å fordele oppgavene annerledes, så må man ta en prat og finne en løsning sammen. 

[Gjest 5c958...2b5]

On 1.10.2024 at 8:17 PM, Evig kveld said:

Kanskje jeg får et svar som utfordrer eller som gir håp, men har vel skjønt nå at det ikke skjer. 

Du har allerede gitt opp

Anonymous poster hash: 5c958...2b5

[Evig kveld]

Gjest 5c958...2b5 skrev (15 minutter siden):

Du har allerede gitt opp

Anonymous poster hash: 5c958...2b5

Du har nok rett. 

[Gjest 5c958...2b5]

22 minutes ago, Evig kveld said:

Du har nok rett. 

Så hva har du tenkt å gjøre med det? Det er ingen som kommer og redder deg.

Vi tror i Norge at alt skal bare bli fikset, men det er faktisk ikke sånn det fungerer.

Anonymous poster hash: 5c958...2b5

[Evig kveld]

Gjest 5c958...2b5 skrev (2 minutter siden):

Så hva har du tenkt å gjøre med det? Det er ingen som kommer og redder deg.

Vi tror i Norge at alt skal bare bli fikset, men det er faktisk ikke sånn det fungerer.

Anonymous poster hash: 5c958...2b5

Bare ha der sånn? Og ja tro meg det vet jeg. Det er jo ikke noe jeg kan gjøre med det. 

[Martelè]

Kanskje du er blitt aromantisk? Akkurat der har jeg mye erfaring hahaha

[Evig kveld]

Martelè skrev (13 minutter siden):

Kanskje du er blitt aromantisk? Akkurat der har jeg mye erfaring hahaha

Heller mot aseksuell også. Har ikke lyst på noen heller.

[lømmel]

Evig kveld skrev (2 timer siden):

Alle er ærlige og gode til de ikke er det lenger. 

Det gjelder både menn og kvinner. Det finnes mange kjipe mennesker av begge kjønn, men det er også mange fantastiske folk. 

 

Du har en merkelig oppfatning om at kjærlighet og forhold bare er verdt noe om det varer livet ut. Vi mennesker utvikler oss hele livet, og du har nok endret deg mye mentalt i forhold til ti år siden. Forhåpentligvis har du ikke vært like negativ hele livet som du er nå. Det er du som velger hva du vil fylle livet ditt med. Om du ikke vil ha menn i livet ditt så er det helt greit for oss andre, det er ditt valg. Det fremstår derimot ganske klart for meg, at du er frustrert over at du ser for deg at livet ditt skal være ensomt, at du aldri kan stole på at en mann kan elske deg for evig og alltid. Hvis du ikke jobber deg igjennom denne frykten for å bli såret, og tillater deg å være sårbar igjen så er det du som mister mange fine opplevelser. Ja, det kan hende at du blir såret igjen, men det trenger ikke bli sånn. 

 

Det er du som fyller ditt liv med drit når du bare fokuserer på det negative.

 

Din frykt for å bli såret igjen begrenser bare ditt liv.

 

Det er du som må velge å fylle livet med positivitet.

 

❤️ HokusFokus ❤️ 

Endret 33 minutter siden av lømmel