Hvorfor har 96 % av norske lånekunder flytende rente ?

[Palladio]

Herr Brun skrev (32 minutter siden):

Neivel. 

Du er sikret å ha en jevnt over høyere rente enn de som har flytende rente. Det har jo bankene forsikret seg om før de gir deg en slik fastrente. Du er ikke forsikret mot å ikke klare å betale f.eks. Så nei, det er overhodet ikke en forsikring slik du hevdet.

Endret 30. september av Palladio

[Palladio]

Herr Brun skrev (6 minutter siden):

men jeg har hatt fastrente tidligere da jeg hadde strukket strikken lengre.

Og der tapte du garanter mye penger. Så det var ikke spesielt smart.

[Herr Brun]

Palladio skrev (10 minutter siden):

Du er sikret å ha en jevnt over høyere rente enn de som har flytende rente. Det har jo bankene forsikret seg om før de gir deg en slik fastrente. Du er ikke forikret mot å ikke klare å betale f.eks. Så nei, det er overhodet ikke en forsikring slik du hevdet.

Du er jo på ingen måte forsikret å ha en jevnt over høyere rente. I de tre årene jeg hadde fastrente var f. eks. aldri den beste flytende renten i markedet like lav eller lavere som min fastrente, fordi prognosene på tidspunktet jeg sikret renta viste seg å være feil. Banken er sikret en margin mellom nåværende renteprognose (slik denne kommer til uttrykk gjennom faktiske priser i rentemarkedet) og fastrenten de tilbyr, men de er jo på ingen måte sikret mot at prognosene er feil. 

Hvis du har flytende rente kan renta falle, og da får du høyere rentekostnader enn du ville hatt med flytende renter. Men renta kan også stige, og da får du lavere rentekostnader enn du ville hatt. Margin skal banken ha uansett om du har flytende rente eller fast rente, men det er grunn til å tro at over tid så ønsker de som er på motsatt side av veddemålet og tilbyr deg å sikre risikoen mot at renten stiger vil ha betalt for at de tar renterisikoen og ikke du, slik at du i forventningsverdi taper på fastrente. Men at du i forventningsverdi taper betyr ikke at det er et dårlig veddemål (igjen, i forventningsvedi taper du på å tegne forsikring også), og det betyr i alle fall ikke at du er garantert å tape. 

[Herr Brun]

Palladio skrev (12 minutter siden):

Og der tapte du garanter mye penger. Så det var ikke spesielt smart.

Det er noe i denne tråden som ikke er spesielt smart, men det er ikke denne beslutningen (som jeg mener var fornuftig uavhengig av at jeg også tjente penger på den, men som jeg altså tjente penger på). 

[Herr Brun]

Det virker som du ikke har de grunnleggende mentale verktøyene som trengs for å føre en noenlunde fornuftig diskusjon om dette temaet, så jeg tror jeg sier at jeg har sagt mitt. Det er noen på dette forumet det går an å diskutere hva som er fornuftig og ikke med, og så kan man være uenig i vektingen av argumenter. Men dette blir bare gjørmebryting med en gris. 

[Palladio]

Jeg diskuterer ikke med folk som bruker personangrep som sitt eneste verktøy. Adjø. 

Og jo; Ran er så visst et straffebud selv om du insisterer i krangel med fjortiser at det ikke er det.

Endret 30. september av Palladio

[The Avatar]

Palladio skrev (52 minutter siden):

Du er sikret å ha en jevnt over høyere rente enn de som har flytende rente. Det har jo bankene forsikret seg om før de gir deg en slik fastrente. Du er ikke forsikret mot å ikke klare å betale f.eks. Så nei, det er overhodet ikke en forsikring slik du hevdet.

Det er ikkje gitt, jamfør fyrste innlegg som spørr om kvifor ikkje fleire har låst renta no når den er låg og det er utsikter til renteauking.
Enkelte ser på det å låse renta som gambling, noko som i enkelte tilfeller kan være ei god samanlikning ettersom nokre få kan være heldig å få låst renta på eit lågt nivå som gjer at dei får eit billegare lån. Men som dei seier "the house allways wins" så har bankane vanlegvis sikra seg slik at dei over tid tener meir på å tilby fastrente enn dei taper på det.

Ein skal ha veldig lite forutsigbar økonomi for at det å låse renta ikkje er ei forsikring mot å klare å betale. Ein låser sjølvsagt renta på eit nivå der ein klarer å betale, og så aksepterer ein at ein mest truleg vil måtte betale overpris i bytte mot ein garanti for at renta ikkje kjem opp i eit nivå som du ikkje klarer å betale.
Sjølv om ein bind renta til eit fornuftig rentenivå så er det sjølvsagt ingen garanti mot at ein ikkje klarer å betale lånet, for det er ikkje berre renta som avgjer det. Mister du jobben slik at du ikkje lenger har den inntekta du hadde kalkulert med, eller du får store uforutsette kostnadar så kan du sjølvsagt få problem med huslånet også med låst rente, men til alle praktiske formål så er fastrente som ei forsikring der ein aukar sine måntlege utigfter med ein fast låg sum i bytte mot å være sikker på at ein ikkje får ei kjemperekning i framtida.

[Herr Brun]

Dette med mest sannsynlig overpris er også en påstand som som ikke nødvendigvis må være sann, og som nok kan testes empirisk. Fastrenter settes i et marked med tilbud- og etterspørselseffekter. I utgangspunktet skal det å betale flytende rente være billigere enn fastrente fordi den som betaler en flytende rente tar en risiko for fremtidige renteendringer, mens den som betaler fast rente normalt må betale for å avlaste risikoen mot fremtidig renteøkning.

Samtidig er enhver renteutgift også en rentekostnad. Det er mange i dette markedet som trenger renteinntekter, og som ønsker lange faste renter med det formål å matche med sine fremtidige (sikre eller aktuarberegnede) utbetalinger. For dem er flytende rente en risiko, mens fastrente er en sikkerhet. De har altså helt motsatte ønsker fra de som tar opp lån. Selskaper som tilbyr pensjon og livsforsikring er en stor kjøper av faste renter. Dersom deres etterspørsel etter lange faste renteinntekter overstiger låntakernes (av alle typer) tilbud av lange faste rentebetalinger kan meget vel risikopremien bli negativ fra låntakers perspektiv. Da kan fastrente godt være lavere enn den forventede framtidige rentekurven. 

Men som oftest er det altså motsatt, rentekurven går stort sett oppover med lengden på lånene. 

Og som jeg skrev i et tidligere innlegg, marginen skal banken ha uansett om den låner flytende eller den låner på fastrente, så det er ingen grunn til at marginen skal være vesentlig høyere med fastrente. Tvert imot er et fastrentelån som banken har sikret mer verdt for banken enn et lån med flytende rente - det har innelåsingseffekter og du slipper operasjonell risiko (og renterisiko) knyttet til selve operasjonen det er å endre rentenivået. 

[Jarmo]

Sitat

På torsdagens rentemøte ble det klart at styringsrenten sannsynligvis holdes på 4,5 prosent ut året. Deretter viser prognosene at renten settes ned tre ganger i løpet av 2025.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kjendisokonomen-har-bundet-renten-alle-burde-vurdere-det/17018154/

[Palladio]

The Avatar skrev (På 30.9.2024 den 2:33 PM):

Det er ikkje gitt, jamfør fyrste innlegg som spørr om kvifor ikkje fleire har låst renta no når den er låg og det er utsikter til renteauking.

Banken har beregnet at de over en 10-års periode vil tjene på å gi deg et fastrentelån i stedet for et lån med flytende rente. Det betyr at du betaler mer eller i hvert fall like mye som et lån med flytende rente. Selv om du per i dag har en rente på fastrentelånet ditt som er bedre enn det du får som flytende rente, så vil dette etter all sannsynlighet jevne seg ut over en 10-årsperiode. Det kan selvfølgelig tenkes at bankene har bommet med sine analyser for fremtiden og at de taper penger på fastrentelånet de har gitt deg, men å så fall har du bare hatt veldig mye flaks.

[Cascada81]

The Avatar skrev (På 30.9.2024 den 2:33 PM):

Enkelte ser på det å låse renta som gambling, noko som i enkelte tilfeller kan være ei god samanlikning ettersom nokre få kan være heldig å få låst renta på eit lågt nivå som gjer at dei får eit billegare lån. Men som dei seier "the house allways wins" så har bankane vanlegvis sikra seg slik at dei over tid tener meir på å tilby fastrente enn dei taper på det.

 

Banken trenger ikke gamble for å tjene penger, det vil si, gamblingen de gjør, er hvorvidt de får tilbake pengene de betaler ut. Banken låner eksempelvis selv penger til fastrente gjennom produkter de tilbyr, for eksempel innskudd som låser innskudd i en periode mot et fastsatt rentenivå.

[Jarmo]

Cascada81 skrev (3 timer siden):

Banken trenger ikke gamble for å tjene penger, det vil si, gamblingen de gjør, er hvorvidt de får tilbake pengene de betaler ut. Banken låner eksempelvis selv penger til fastrente gjennom produkter de tilbyr, for eksempel innskudd som låser innskudd i en periode mot et fastsatt rentenivå.

Jupp, bankene og fondene hater mest tap av penger. Om de har 0,5% avkasting så er 1% bedre enn realisert 0,5% tap. Når man omsetter milliarder av kroner pr. dag/uka/mnd. Kommer ann på størrelsen av banken.

ps. har fremdeles 1,99% fastrente selv men lånebeløp er så lav at jeg betaler desidert mest avdrag nå.

Endret 16. oktober av Jarmo

[Jarmo]

[mellomkjøttet]

Norges bank kan ikke bruke renta fullt ut for å knekke infalsjonen, fordi nordmenn har lån med flytende rente.

Hadde nordmenn hatt fast-rente slik man har i nesten alle andre land. Kunne Norges bank virkelig brukt renta til å stagge inflasjonen en gang for alle. Men på grunn av denne flytende renta, må sentralbanken være ekstremt forsiktig og rett og slett seigpine oss i årevis.

Det sies at hvis vi går over til euro, så mister vi renta som styringsverktøy. Men det har vi allerede mistet. Med flytende rente.

Argumentene for å beholde krona blir svakere og svakere for hver dag.

[Nimrad]

mellomkjøttet skrev (3 timer siden):

Norges bank kan ikke bruke renta fullt ut for å knekke infalsjonen, fordi nordmenn har lån med flytende rente.

Hvor i huleste har du fått det fra? Det er totalt motsatt.

[Zeph]

Det var ein snodig slutning.

Høg rente når dei fleste har flytande rente betyr høgare rentekostnader og mindre pengar til alt anna. Poenget med å heve renta er akkurat å kjøle ned økonomien og forbruket.

 

[nirolo]

Man må ta i betraktning hvem en renteøkning treffer hardest og om det er dem man vil "kjøle ned".

Hvis konsekvensene av renteøkning medfører mange konkurser blandt de som nettopp har kjøpt bolig så er det ugunstig. Samtidig var de neppe gruppen som hev penger rundt seg før renteøkningen, da de hadde dårlig råd fra før av. De som presset prisene har kanskje lite lån og treffes i liten grad av renteøkning.

I mitt scenario så vil renteøkning ha store negative konsekvenser uten å oppnå det man var ute etter. Det viser at man ikke bare kan se på økonomien som en stor enhet, men må vurdere konsekvenser for individene som til sammen utgjør helheten.

I et slikt scenario ville stor grad av fastrente på boliglån kunne gi større mulighet til renteøkning og muligens gjøre renteøkning mer treffsikkert.

[Jens Kr. Kirkebø]

Jeg gikk for fastrente på tampen av 2020, fikk da 3 år for 1,39%. Skulle selvsagt gått for 10 år til 2,29% men ok. Tjente grovt på den avtalen. 

Den gikk ut i desember i fjor, da var det rett opp på 5,7% effektiv rente. Bandt på nytt i april for 3 år til 4,9% effektiv. Altså 0,8% ned fra flytende. For å tape på det må det komme minst 7 rentenedsettelser jevnt fordelt på de 3 årene. Foreløpig har det gått et halvt år uten en nedsettelse i sikte så jeg lever godt med den avgjørelsen. Var dog litt tidlig ute, 3 års renten i Sbanken er 4,74% nå. 

Kommer det 3 nedsettelser i 2025 som det spekuleres i så vil jeg tjene på avtalen så sant det ikke kommer minst 5 i 2026. Det er nok mulig å tape litt på fastrente på 4,74% nå, men nedsiden vil jeg påstå er rimelig begrenset. 

[Nimrad]

nirolo skrev (1 time siden):

Man må ta i betraktning hvem en renteøkning treffer hardest og om det er dem man vil "kjøle ned".

Hvis konsekvensene av renteøkning medfører mange konkurser blandt de som nettopp har kjøpt bolig så er det ugunstig. Samtidig var de neppe gruppen som hev penger rundt seg før renteøkningen, da de hadde dårlig råd fra før av. De som presset prisene har kanskje lite lån og treffes i liten grad av renteøkning.

I mitt scenario så vil renteøkning ha store negative konsekvenser uten å oppnå det man var ute etter. Det viser at man ikke bare kan se på økonomien som en stor enhet, men må vurdere konsekvenser for individene som til sammen utgjør helheten.

I et slikt scenario ville stor grad av fastrente på boliglån kunne gi større mulighet til renteøkning og muligens gjøre renteøkning mer treffsikkert.

Det er et veldig tenkt scenario som man ikke ser i praksis i en svært ulik befolkning. Land med høy andel på fastrente sliter mer enn andre fordi effekten tar lenger tid. Det er jo som å si at privatpersoner ikke bidrar til inflasjon.

Jens Kr. Kirkebø skrev (6 minutter siden):

Jeg gikk for fastrente på tampen av 2020, fikk da 3 år for 1,39%. Skulle selvsagt gått for 10 år til 2,29% men ok. Tjente grovt på den avtalen. 

Den gikk ut i desember i fjor, da var det rett opp på 5,7% effektiv rente. Bandt på nytt i april for 3 år til 4,9% effektiv. Altså 0,8% ned fra flytende. For å tape på det må det komme minst 7 rentenedsettelser jevnt fordelt på de 3 årene. Foreløpig har det gått et halvt år uten en nedsettelse i sikte så jeg lever godt med den avgjørelsen. Var dog litt tidlig ute, 3 års renten i Sbanken er 4,74% nå. 

Kommer det 3 nedsettelser i 2025 som det spekuleres i så vil jeg tjene på avtalen så sant det ikke kommer minst 5 i 2026. Det er nok mulig å tape litt på fastrente på 4,74% nå, men nedsiden vil jeg påstå er rimelig begrenset. 

Tatt mye gode valg der. Jeg bandt Lånekassen på rundt 2% i 10 år, men i etterpåklokskapens navn burde jeg jo gjort det samme på boligen.

[nirolo]

Nimrad skrev (15 minutter siden):

Det er et veldig tenkt scenario som man ikke ser i praksis i en svært ulik befolkning.

Nei, det er høst reellt. De som nylig har kjøpt bolig har mest gjeld og lavest forbruk. De som ikke har kjøpt på en del år har lavere gjeld og høyere forbruk ellers. Renteøkning treffer feil gruppe siden boliglån er den dominerende gjelden.

Nimrad skrev (16 minutter siden):

Land med høy andel på fastrente sliter mer enn andre fordi effekten tar lenger tid.

Javel, har du noen tall på det? F.eks USA har satt ned renten og der er fastrente mye vanligere enn i Norge.

Nimrad skrev (17 minutter siden):

Det er jo som å si at privatpersoner ikke bidrar til inflasjon.

Nei, da misforstår du. Det er de privatpersonene som har mindre lån som bidrar mest til inflasjon, men de treffer man i mindre grad. Rentehevningen som skal til for å treffe dem vil være katastrofale for store andre grupper.