Hvordan forebygge at eldre føler på utenforskapet grunnet økt digitalisering ved reise m.m ?

[Buffelo]

OJ Doe skrev (7 minutter siden):

De som ikke er digitale i dag har valgt det selv, dersom de ikke har relativt alvorlige kliniske utfordringer. Det er urimelig å legge opp samfunnet slik at de som ikke vil delta skal få det lettere. Windows 95 gjorde datamaskinen til hjemmeutstyr. Ikke alle er like tidlig ute, så la os si år 2000. Da har man hatt 5 år etter datamaskinen ble lett tilgjengelig for hjemmebruk. Det er 25 år siden om noen måneder. Hvis man i løpet av 25 år ikke har tatt i bruk noe, kan man ikke skylde på andre enn seg selv. 

Smarttelefonen er 15 år gammel med god margin. 

I forhold til husbygging er relevansen null. Å i det hele tatt dra det inn viser bare en enorm mangel på innsikt i begge emner i 2024. Det viser godt at disse "fagkunnskapene" som "aldri" skulle gå ut på dato, utvilsomt har gått ut på dato. 

Er det slik å forstå at du mener din innsikt ligg på eit myere høyere nivå en hos mange andre.  ?

Mangel på ledige hender blir en stor utfordring de neste årene, og mange må belage seg på å gjøre andre ting en det de gjør idag. Mange av de fagkunnskapene som mange har trudd var utgått på dato er blitt utført av utenlanske arbeider på grunn av lav fagstatus. Norsk ungdom har valgt akademisk utdannelse, og  valgt  bort yrkesfag som det er stort behov for, og her kommer det mye an på øyet som ser, og oppfatter.   

[ronron25]

Sikkert allerede sagt, men tror at systemer som eldre (og også unge) tar i bruk bør ha høy brukervennlighet som er tilpassa de eldres utfordringer (der det er nødvendig), som svaksynthet, motorikk, språk etc. I tillegg til at de får god opplæring i bruk av digitale systemer.

[OJ Doe]

Buffelo skrev (18 minutter siden):

Er det slik å forstå at du mener din innsikt ligg på eit myere høyere nivå en hos mange andre.  ?

Mangel på ledige hender blir en stor utfordring de neste årene, og mange må belage seg på å gjøre andre ting en det de gjør idag. Mange av de fagkunnskapene som mange har trudd var utgått på dato er blitt utført av utenlanske arbeider på grunn av lav fagstatus. Norsk ungdom har valgt akademisk utdannelse, og  valgt  bort yrkesfag som det er stort behov for, og her kommer det mye an på øyet som ser, og oppfatter.   

Innsikt i hva? 

Nytter ikke med ledige hender, de må henge sammen med et godt hode. Norsk ungdom velger noen yrkesfag, men ikke alle. Vi har et stykke igjen å gå for å beskytte fagene. Rør og elektro har gjort en god jobb, og har endt opp med mange flinke folk. Bygg og anlegg har langt igjen. Vi må begynne med å beskytte fagene. Når vi gjøre kompetanse og høyt faglig nivå verdifullt vil unge søke slike jobber. Ikke at det er relevant for diskusjonen. 

Digital deltakelse er fremtiden for et fungerende samfunn. 

[Buffelo]

OJ Doe skrev (5 timer siden):

Innsikt i hva? 

Nytter ikke med ledige hender, de må henge sammen med et godt hode. Norsk ungdom velger noen yrkesfag, men ikke alle. Vi har et stykke igjen å gå for å beskytte fagene. Rør og elektro har gjort en god jobb, og har endt opp med mange flinke folk. Bygg og anlegg har langt igjen. Vi må begynne med å beskytte fagene. Når vi gjøre kompetanse og høyt faglig nivå verdifullt vil unge søke slike jobber. Ikke at det er relevant for diskusjonen. 

Digital deltakelse er fremtiden for et fungerende samfunn. 

Hode og hender henger vel saman på de fleste og er progammert til å fungere saman. ?

Målsettingen med digitalisering var at det skulle vere eit konstruktiv   hjelpemiddel i samfunnet, og slett ikkje avgjørende for eit fungerende samfunn ?  Vi har en lov i Norge som heter "Forvaltningsloven" der storsamfunnet har plikt til å holde digitalekurs for folk som har utfordringer med å takle den digitale hverdagen.

  Vel så viktig er det at vi har eit inkluderende samfunn med  flest muleg deltagels en at alle bør vera digitaliserte ?.  Eit økende antall yngre følr  på utenforskapet fordi  skolene er blitt altfor teoretiske.  Eldrebølgen  vil gradvis føre til at de eldre i økende grad vil sette sitt preg på storsamfunnet. Selsagt  skal de ikkje vera nødt å sitte hjemme fordi dei vegrer seg å ta offentlige transportmiddel 

Nå kjenner eg ingen som ikkje er eier /bruker av en mobiltelefon, men kjenner mange som ikkje er eier av en smarttelefon. 

Idag er det å vera mest muleg selvhjelpt  sett på som en viktig  personleg ressurs, men kanskje bør ein "ta tilbake tiden" da folk flest var bedre til å utveksle erfaringer, og bry oss litt mere om hverandre. 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 4. oktober av Buffelo

[knopflerbruce]

Buffelo skrev (På 4.10.2024 den 1:52 PM):

En tid var, og en annen tid vart.   Hvordan kvardagen ser ut når du og mange i din genrasjon blir 75-80 år vet du lite om, og kanskje  vil dere møte på tilsvarende utfordringer som mange eldre møter idag.  

 

 

 

 

 

 

Dette er egentlig essensen her - vi som skriver og er bevisste på problemstillingen, har de beste forutsetningene for å unngå den type utfordringer. Så, nei, "dere" (altså oss) vil ikke møte på dette fordi vi er åpne for å ta ibruk alt det nye, nettopp fordi vi vet at det som er valgfritt nå fort kan bli obligatorisk på sikt. Og, det er viktig å kommunisere dette til de som er 40-50 år i dag så ikke de blir sittende like apatiske og resignerte som enkelte eldre er i møte med digitale duppeditter.

[knopflerbruce]

OJ Doe skrev (På 4.10.2024 den 2:32 PM):

Innsikt i hva? 

Nytter ikke med ledige hender, de må henge sammen med et godt hode. Norsk ungdom velger noen yrkesfag, men ikke alle. Vi har et stykke igjen å gå for å beskytte fagene. Rør og elektro har gjort en god jobb, og har endt opp med mange flinke folk. Bygg og anlegg har langt igjen. Vi må begynne med å beskytte fagene. Når vi gjøre kompetanse og høyt faglig nivå verdifullt vil unge søke slike jobber. Ikke at det er relevant for diskusjonen. 

Digital deltakelse er fremtiden for et fungerende samfunn. 

Yrkesfag er en sidedebatt, men ja - så lenge disse yrkesveiene har "lavt faglig nivå" som label på seg, og det faktisk også beskriver realiteten, blir det vanskelig å få flere hender inn der. Hvis du snorker deg til 6 i matematikk på ungdomsskolen, blir det sært å ramle inn på yrkesfaglinjer hvor læreren regelrett åpner med å terpe pluss, minus og gangetabell. Og, det er faktisk reelt at det er slik - blar du i matematikkbøker for yrkesfag ser du en del av matematikken andre lærte i 4. trinn på barneskolen. Det oser ikke akkurat "høy kompetanse" av det.

[OJ Doe]

knopflerbruce skrev (På 5.10.2024 den 2:47 PM):

Yrkesfag er en sidedebatt, men ja - så lenge disse yrkesveiene har "lavt faglig nivå" som label på seg, og det faktisk også beskriver realiteten, blir det vanskelig å få flere hender inn der. Hvis du snorker deg til 6 i matematikk på ungdomsskolen, blir det sært å ramle inn på yrkesfaglinjer hvor læreren regelrett åpner med å terpe pluss, minus og gangetabell. Og, det er faktisk reelt at det er slik - blar du i matematikkbøker for yrkesfag ser du en del av matematikken andre lærte i 4. trinn på barneskolen. Det oser ikke akkurat "høy kompetanse" av det.

Akkurat det med enkel matte på yrkesfag (og andre "lettere" fag) synes jeg er kjempebra. Det er mange (spesielt gutter) som sliter med å følge med på skolen. På yrkesfag går de gjennom det elevene faktisk trenger for å jobbe med yrket sitt. De gjør en gigantisk opphenting for å dekke kunnskapshull. For de flinkeste er det kjedelig, men det er nesten ingen av de virkelig skoleflinke som velger yrkesfag, de velger TAF i stedet hvis de vil ha yrkesfag, og får langt større utfordringer der. 

Det er faktisk ikke sånn at alle jobber trenger å være kompliserte. Yrkesfag er ikke alltid veldig komplisert, men det er nøye. Det krever at man forstår hva man gjør, hvorfor man gjør det, og hvordan det gjøres riktig. Det skal være i tråd med veiledere, lover og forskrifter. Det betyr ikke at det er viktig å kunne gjøre kompliserte regneoperasjoner. 

Buffelo skrev (På 4.10.2024 den 7:37 PM):

Hode og hender henger vel saman på de fleste og er progammert til å fungere saman. ?

Målsettingen med digitalisering var at det skulle vere eit konstruktiv   hjelpemiddel i samfunnet, og slett ikkje avgjørende for eit fungerende samfunn ?  Vi har en lov i Norge som heter "Forvaltningsloven" der storsamfunnet har plikt til å holde digitalekurs for folk som har utfordringer med å takle den digitale hverdagen.

  Vel så viktig er det at vi har eit inkluderende samfunn med  flest muleg deltagels en at alle bør vera digitaliserte ?.  Eit økende antall yngre følr  på utenforskapet fordi  skolene er blitt altfor teoretiske.  Eldrebølgen  vil gradvis føre til at de eldre i økende grad vil sette sitt preg på storsamfunnet. Selsagt  skal de ikkje vera nødt å sitte hjemme fordi dei vegrer seg å ta offentlige transportmiddel 

Nå kjenner eg ingen som ikkje er eier /bruker av en mobiltelefon, men kjenner mange som ikkje er eier av en smarttelefon. 

Idag er det å vera mest muleg selvhjelpt  sett på som en viktig  personleg ressurs, men kanskje bør ein "ta tilbake tiden" da folk flest var bedre til å utveksle erfaringer, og bry oss litt mere om hverandre. 

Det er vel ganske åpenbart ikke poenget? 

Det er mulig å reservere seg mot digital kommunikasjon, og man vil ikke motta digital kommunikasjon dersom man aldri har logget seg inn via ID-porten. Da vil du motta alt via papir. Det er en "nødløsning" som slett ikke burde være et alternativ i vanlige tilfeller. Forvaltningsloven sier ingen ting om digitalkurs, men vi har en sånn lov, blant mange andre. Det kan lages uendelig mange tanker om masse rart, men absolutt alle må i løpet av relativt kort tid bli i stand til å bruke digitale hjelpemidler. De som ikke klarer det vil være i samme gruppe som andre med kognitive eller fysiske utfordringer. Å ikke være digital vil være like hemmende som å sitte i rullestol. Minst. 

 

[knopflerbruce]

OJ Doe skrev (8 timer siden):

Akkurat det med enkel matte på yrkesfag (og andre "lettere" fag) synes jeg er kjempebra. Det er mange (spesielt gutter) som sliter med å følge med på skolen. På yrkesfag går de gjennom det elevene faktisk trenger for å jobbe med yrket sitt. De gjør en gigantisk opphenting for å dekke kunnskapshull. For de flinkeste er det kjedelig, men det er nesten ingen av de virkelig skoleflinke som velger yrkesfag, de velger TAF i stedet hvis de vil ha yrkesfag, og får langt større utfordringer der. 

Det er faktisk ikke sånn at alle jobber trenger å være kompliserte. Yrkesfag er ikke alltid veldig komplisert, men det er nøye. Det krever at man forstår hva man gjør, hvorfor man gjør det, og hvordan det gjøres riktig. Det skal være i tråd med veiledere, lover og forskrifter. Det betyr ikke at det er viktig å kunne gjøre kompliserte regneoperasjoner. 

Det er vel ganske åpenbart ikke poenget? 

Det er mulig å reservere seg mot digital kommunikasjon, og man vil ikke motta digital kommunikasjon dersom man aldri har logget seg inn via ID-porten. Da vil du motta alt via papir. Det er en "nødløsning" som slett ikke burde være et alternativ i vanlige tilfeller. Forvaltningsloven sier ingen ting om digitalkurs, men vi har en sånn lov, blant mange andre. Det kan lages uendelig mange tanker om masse rart, men absolutt alle må i løpet av relativt kort tid bli i stand til å bruke digitale hjelpemidler. De som ikke klarer det vil være i samme gruppe som andre med kognitive eller fysiske utfordringer. Å ikke være digital vil være like hemmende som å sitte i rullestol. Minst. 

 

Det uthevede er nettopp poenget mitt og en del av det som gjør at yrkesfag har lav status.

Jeg er ikke uenig i at det er bra at elever som falt av lasset i grunnskolen får starte med litt blanke ark, men skal du få flere hender inn i yrkesfag, og/eller løfte retningens status, må du ha noe å tilby de elevene som ikke føler de får utbytte av forkunnskapene og de teoretiske evnene sine der. Å gå inn i en utdanning hvor alle fellesfagene kjeder deg ihjel fordi du kan alt fra før, gir lav status og dytter elever vekk.

Alle jobber trenger ikke være kompliserte, men det er en fordel hvis alle jobber har potensiale til å kunne dra nytte av dem som liker det komplisert. Jeg ser gjerne at det er rom for rørleggere som har svart belte i fluidmekanikk, eller snekkere som samtidig er outstanding arkitekter.

Enig i essensen i det siste avsnittet.

[Krig og fred]

Jeg har en mor på nesten 80, som har både pc, iPad og iPhone. Hun bruker nettbank og apper som alle andre, og hun har aldri hatt data eller elektronikk som interessefelt. Da hun var barn hadde de bare radio. 

[OJ Doe]

knopflerbruce skrev (14 timer siden):

Det uthevede er nettopp poenget mitt og en del av det som gjør at yrkesfag har lav status.

Jeg er ikke uenig i at det er bra at elever som falt av lasset i grunnskolen får starte med litt blanke ark, men skal du få flere hender inn i yrkesfag, og/eller løfte retningens status, må du ha noe å tilby de elevene som ikke føler de får utbytte av forkunnskapene og de teoretiske evnene sine der. Å gå inn i en utdanning hvor alle fellesfagene kjeder deg ihjel fordi du kan alt fra før, gir lav status og dytter elever vekk.

Alle jobber trenger ikke være kompliserte, men det er en fordel hvis alle jobber har potensiale til å kunne dra nytte av dem som liker det komplisert. Jeg ser gjerne at det er rom for rørleggere som har svart belte i fluidmekanikk, eller snekkere som samtidig er outstanding arkitekter.

Enig i essensen i det siste avsnittet.

Ja, det er derfor vi har TAF, Tekniske AllmennFag. Da får du tatt realfagspoeng og er godt på vei til ingeniørutdanning. Det er tilbudet til de skoleflinke. Tilbudet du snakker om finnes, og er veldig populært, men det er ikke ordinært yrkesfagløp. Å ha en rørlegger med høy kompetanse på væskedynamikk er helt bortkastet. 

 

https://nn.wikipedia.org/wiki/Tekniske_og_allmenne_fag

[knopflerbruce]

OJ Doe skrev (10 minutter siden):

Ja, det er derfor vi har TAF, Tekniske AllmennFag. Da får du tatt realfagspoeng og er godt på vei til ingeniørutdanning. Det er tilbudet til de skoleflinke. Tilbudet du snakker om finnes, og er veldig populært, men det er ikke ordinært yrkesfagløp. Å ha en rørlegger med høy kompetanse på væskedynamikk er helt bortkastet. 

 

https://nn.wikipedia.org/wiki/Tekniske_og_allmenne_fag

Vel, da tenker jeg at man ikke har markedsført den godt nok. Selv jeg, som er utdannet adjunkt, har knapt vært borti dette. Ja, jeg har såvidt hørt navnet når du nå bringer det på bane, men det er VELDIG mye mindre snakket om enn de ordinære linjene.

[Buffelo]

Krig og fred skrev (22 timer siden):

 90 90 Jeg har en mor på nesten 80, som har både pc, iPad og iPhone. Hun bruker nettbank og apper som alle andre, og hun har aldri hatt dat eller elektronikk som interessefelt. Da hun var barn hadde de bare radio. 

Har ein oldemor på  90 som  er  bruker av smarttelfon,, og PC, hun  hadde eit nettverk rundt seg  ved innføringen, Uten den hjelpen hadde hun   vert i selskap  med andre andre som  føler på digtalt uitenforskap, og det som er utgangspunktet for tråden.

Det er blitt  nokså vanleg å poste kommentarer med mye selvskryt, og liksom sette eit stempel på folk som ikkje  jklarer  henge med.  Mange eldre som føler på utenforskapet har prioritert  praktiske oppgaver medan  de  yngre sitter med nasa i mobilen. 

Norge har alttfor mange som lever av skjermbruk, og mange av desse må utvilsamt nå etterhvert omstille seg til andre mer samfunnsnyttige oppgaver m.a. innen eldreomsorg, vedlikholdsoppgaver, m.m.  Ein løser ikkje mange uløste arbeidsoppgaver ved å laste telefonen ned med apper. 

 

[Buffelo]

knopflerbruce skrev (23 timer siden):

Det uthevede er nettopp poenget mitt og en del av det som gjør at yrkesfag har lav status.

Jeg er ikke uenig i at det er bra at elever som falt av lasset i grunnskolen får starte med litt blanke ark, men skal du få flere hender inn i yrkesfag, og/eller løfte retningens status, må du ha noe å tilby de elevene som ikke føler de får utbytte av forkunnskapene og de teoretiske evnene sine der. Å gå inn i en utdanning hvor alle fellesfagene kjeder deg ihjel fordi du kan alt fra før, gir lav status og dytter elever vekk.

Alle jobber trenger ikke være kompliserte, men det er en fordel hvis alle jobber har potensiale til å kunne dra nytte av dem som liker det komplisert. Jeg ser gjerne at det er rom for rørleggere som har svart belte i fluidmekanikk, eller snekkere som samtidig er outstanding arkitekter.

Enig i essensen i det siste avsnittet.

Når eg gikk på folkeskolen / framhaldskolen  på 60 talet skulle elever pugge salmevers, og bibelsoge, kristendomskunnskapp, og tungnem som ein var gjekk det m.a. utover andre viktigere fagområde. Mange elever hadde store utfordringer, og ble stemplet som evneveike / skuletapere, og dømde til å misslykkes.  Spådommene  ble gjordt til skamme, og de aller fleste som hadde vansker med å pugge salmevers, og bibelsoga hadde andre ressurser, og det har blitt folk av dem alle saman. På yrkesskolen satt eg ved siden av en elev som var et geni i matematikk, og regning, men hadde pappskalle når det gjaldt  forståelse av teknise  tegning.  

Problemet idag er at skolene er blitt altfor teoretisk, og parktiske fag er er blitt utrade, og slik gåt det når det er akademikere som styrer landet. . 

Noen har det i hode medan andre har det i hendene, og noen har det både  hode og hendene.   

Endret 8. oktober av Buffelo

[knopflerbruce]

Buffelo skrev (5 timer siden):

Når eg gikk på folkeskolen / framhaldskolen  på 60 talet skulle elever pugge salmevers, og bibelsoge, kristendomskunnskapp, og tungnem som ein var gjekk det m.a. utover andre viktigere fagområde. Mange elever hadde store utfordringer, og ble stemplet som evneveike / skuletapere, og dømde til å misslykkes.  Spådommene  ble gjordt til skamme, og de aller fleste som hadde vansker med å pugge salmevers, og bibelsoga hadde andre ressurser, og det har blitt folk av dem alle saman. På yrkesskolen satt eg ved siden av en elev som var et geni i matematikk, og regning, men hadde pappskalle når det gjaldt  forståelse av teknise  tegning.  

Problemet idag er at skolene er blitt altfor teoretisk, og parktiske fag er er blitt utrade, og slik gåt det når det er akademikere som styrer landet. . 

Noen har det i hode medan andre har det i hendene, og noen har det både  hode og hendene.   

Uenig. Skolen er for lite teoretisk. Ikke fordi det er for få teoretiske fag, men fordi det er de som ikke takler teori som dikterer læringstempoet i disse fagene. Teoretikerne vantrives fordi de må vente på de andre elevene, og sitter og terper og øver på ting de forlengst har forstått - fordi det er enklere å sette elever til felles mengdetrening enn å grave frem f.eks. matematikknøtter til de fire-fem glupeste.

[OJ Doe]

knopflerbruce skrev (5 timer siden):

Uenig. Skolen er for lite teoretisk. Ikke fordi det er for få teoretiske fag, men fordi det er de som ikke takler teori som dikterer læringstempoet i disse fagene. Teoretikerne vantrives fordi de må vente på de andre elevene, og sitter og terper og øver på ting de forlengst har forstått - fordi det er enklere å sette elever til felles mengdetrening enn å grave frem f.eks. matematikknøtter til de fire-fem glupeste.

Her er en matematikknøtt til deg: Det er 25 elever i en klasse. Gitt en normalfordeling, hvordan skal man få flest mulig elever til å forstå pensumet i læreplanen. Det er én lærer, så undervisningen er lik for alle. 

Man må være bra løk for å mene at skolen er for lite teoretisk i dag når man ser hvor mange som sliter. 

 

[Buffelo]

knopflerbruce skrev (7 timer siden):

Uenig. Skolen er for lite teoretisk. Ikke fordi det er for få teoretiske fag, men fordi det er de som ikke takler teori som dikterer læringstempoet i disse fagene. Teoretikerne vantrives fordi de må vente på de andre elevene, og sitter og terper og øver på ting de forlengst har forstått - fordi det er enklere å sette elever til felles mengdetrening enn å grave frem f.eks. matematikknøtter til de fire-fem glupeste.

 

https://www.vg.no/nyheter/i/pPdJJX/ny-stortingsmelding-mer-praktisk-skole

Endret 9. oktober av Buffelo

[Kalle Klo]

Vet ikke helt hvorfor dette sporet over i yrkesfag, når det gjelder digitalisering så er det vel heller folk med akademisk bakgrunn som gjør systemdesign, UX osv?

Hva tech-gigantene finner på får vi ikke gjort så mye med i Norge, men for nasjonale løsninger så må gode, stabile grensesnitt og tilpasning til svaksynte osv. være høyt på dagsorden. Folk som jobber med brukegrensesnitt må kjenne sitt publikum, og ikke anta at de har samme kunnskapsnivå som dem selv. 

Man må heller ikke se seg blind på dagens situasjon, dette kommer til å forandre seg mye i løpet av de neste 30 år. Allerede ser vi konturene av at de litt yngre er dårligere på PCer enn de litt eldre, fordi mange ikke har PC hjemme lengre. Har hørt historier om lærere på universiteter som har måttet lære studener relativt basale ferdigheter om filsystemer osv, fordi de ikke har blitt eksponert for dette på lavere nivåer.

[Inge Rognmo]

Kalle Klo skrev (4 minutter siden):

Vet ikke helt hvorfor dette sporet over i yrkesfag, når det gjelder digitalisering så er det vel heller folk med akademisk bakgrunn som gjør systemdesign, UX osv?

Det sporet av fordi noen kom med den påstand at praktiske kunnskaper ikke på samme måte som data-kunnskap går ut på dato, noe som åpenbart er bare vås.

Du kommer ikke langt for å bygge et hus som snekker i dag, om du lærte deg å lafte for 100 år siden, eksempelvis, og aldri har lest deg opp (og mesteparten av det du må lese befinner seg stort sett på nettet; kanskje du finner papir-utgaver av lærebøker og forskrifter om du leter godt...) på TEK17, og du kommer ikke langt i norsk landbruk, verken som ansatt eller bedriftseier, om du bare kan slå med ljå og melke for hånd.

For ikke å snakke om det praktiske yrket "mekaniker" med feilsøking på moderne biler, landbruks- og anleggsmaskiner...

[Buffelo]

Inge Rognmo skrev (1 time siden):

Det sporet av fordi noen kom med den påstand at praktiske kunnskaper ikke på samme måte som data-kunnskap går ut på dato, noe som åpenbart er bare vås.

Du kommer ikke langt for å bygge et hus som snekker i dag, om du lærte deg å lafte for 100 år siden, eksempelvis, og aldri har lest deg opp (og mesteparten av det du må lese befinner seg stort sett på nettet; kanskje du finner papir-utgaver av lærebøker og forskrifter om du leter godt...) på TEK17, og du kommer ikke langt i norsk landbruk, verken som ansatt eller bedriftseier, om du bare kan slå med ljå og melke for hånd.

For ikke å snakke om det praktiske yrket "mekaniker" med feilsøking på moderne biler, landbruks- og anleggsmaskiner...

Bilmekanikere, maskinister, skipsførere, piloter  m.fl. må  selvsagt ha grunnleggende forståelse innenfor de fagene  de jobber med selv om digitaliseringen har tatt over mye av overvåkningen. Deres praktiske, og grunnleggende erfaringer er heilt avgjørende i jobben, og de må selvsagt holde seg oppdaterte. 

Nå er det troleg ingen 100 åringer som lafter hus lenger, og  eit fagområde hvor det forøvri hvor det  er  mangel på fagfolk.

De fleste snekkere har også grunnleggende erfaringer innenfor yrket, og lafting var  tilleggesarfering. Når ein ser mange bygg oppført   før og no så er det ingen tvil om fagkunnskapen lå på eit  høyt  nivå ... uten digitale hjelpemidler. 

Poenget: Mange av de eldre som idag føler på digital utenforskap er eldre folk som har lagd mer vekt på å holde sin yrkesfaglige bakrunn en å holde seg digitalt oppdatert.  

Som ledd i beredskap er m.a. erfaring viktig, og utveksling den. Digitaliseringen har  ført til at vi er "sluttet å snakke  saman" og  sitter å sender e-poster, sms -er , og NAV , banken ønsker helst ikkje sjå kundene sine.    

[knopflerbruce]

OJ Doe skrev (10 timer siden):

Her er en matematikknøtt til deg: Det er 25 elever i en klasse. Gitt en normalfordeling, hvordan skal man få flest mulig elever til å forstå pensumet i læreplanen. Det er én lærer, så undervisningen er lik for alle. 

Man må være bra løk for å mene at skolen er for lite teoretisk i dag når man ser hvor mange som sliter. 

 

Men der har du problemet. Man er liksom fornøyd med et svært lavt minimum, nemlig at "flest mulig forstår læreplanen". Da legges jo lista etter de i bunnen av den normalfordelingen, fremfor at vi heller tenker at målet er at læreren skal fordele sine pedagogiske ressurser likt på alle elevene slik at de i lik grad får tilpasset opplæring og en skolehverdag etter deres forutsetninger (inkludert de elevene som har gode forutsetninger).

De som sliter mest er de glemte elevene som ligger foran de andre. De såkalt "svake" elevene har vi snakket om i årtier allerede, og det vi ser er bare en konsekvens av at folk er forskjellige. Det hadde vært bedre om vi kuttet ut å late som at elever er like og at det å få til oppgaver uten innsats er et privilegium som tilsier at ressursene kan brukes andre steder. Det er det ikke.

Skolens mandat er å få ut det læringspotensialet som bor i elevene, ikke å sikre at "alle kan et minimum". Det inkluderer å akseptere at læringspotensiale er noe som ikke er jevnt fordelt, akkurat som at ikke alle kan bli like gode som Haaland i fotball.