TVL, religiøs tv program

[harme]

Wall Dorf skrev (3 timer siden):

Jepp! Alle forgjengelige er dømt til døden, så dette er vet jo alle? Det er derfor det heter i Luk.9.59-60: Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «[Herre,] la meg først få gå hjem og begrave min far. Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»

Rom.5.18-19: 

Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. 

Joh 8:54: Jesus svarte ( jødene) Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud.

De hebraiske skrifter viser klart at Jehova var den Gud som jødene hevdet at de tilbad. Jesus sa ikke at han var Jehova men at Jehova var hans Far. Jesus gjorde det her helt klart at han og hans Far var to atskilte enkeltvesener.

[Wall Dorf]

harme skrev (1 time siden):

De hebraiske skrifter viser klart at Jehova var den Gud som jødene hevdet at de tilbad. Jesus sa ikke at han var Jehova men at Jehova var hans Far. Jesus gjorde det her helt klart at han og hans Far var to atskilte enkeltvesener.

Jeg ser ingen grunn for å kalle jødenes Gud for Jehova eller Jahve (Jahve er en mulig uttale av de fire hebraiske konsonantene yod-heh-vav-heh (JHVH), et av Guds navn i Den hebraiske bibelen -Tanakh).

Men hvis far og sønn er adskilte personer, så hvorfor sier da Jesus dette iJoh.5.19: Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen.

Det virker ikke som disse er adskilte, men heller slik som Jesus sier det i Joh.10.37-38: Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.» ( Jeg er overbevisst om at denne sammenhengen har noe vi enga ikke forstår og er de ordene Gud sier i Åp.17.17: For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt.

Neste problemstillig er når Gud sier om seg selv: «Se! Mennesket er blitt som en av oss - og kjenner godt og ondt.

Jeg fant en mulig løsning på gåten i 1.Mos.23.8: Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! La oss bryte opp og dra av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og barna våre. - Men i 1.Mos.47.27 – 48.1-21 kommer Jakobs siste vilje og Israel dør etter 147 år...

Endret 3. januar av Wall Dorf

[harme]

Wall Dorf skrev (2 timer siden):

Jeg ser ingen grunn for å kalle jødenes Gud for Jehova eller Jahve (Jahve er en mulig uttale av de fire hebraiske konsonantene yod-heh-vav-heh (JHVH), et av Guds navn i Den hebraiske bibelen -Tanakh).

Men hvis far og sønn er adskilte personer, så hvorfor sier da Jesus dette iJoh.5.19: Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen.

Det virker ikke som disse er adskilte, men heller slik som Jesus sier det i Joh.10.37-38: Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.» ( Jeg er overbevisst om at denne sammenhengen har noe vi enga ikke forstår og er de ordene Gud sier i Åp.17.17: For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt.

Neste problemstillig er når Gud sier om seg selv: «Se! Mennesket er blitt som en av oss - og kjenner godt og ondt.

Jeg fant en mulig løsning på gåten i 1.Mos.23.8: Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! La oss bryte opp og dra av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og barna våre. - Men i 1.Mos.47.27 – 48.1-21 kommer Jakobs siste vilje og Israel dør etter 147 år...

Jesus fortalte den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus hvorfor han hadde kommet til jorden: For å vitne om sannheten er jeg født og derfor er jeg kommet til verden. Men hvilke spesielle sannheter var det Jesus skulle gjøre kjent? Først og fremst sannheter om hans himmelske Far. Han lærte sine etterfølgere å be om at hans Fars navn måtte bli helliget eller holdes hellig. ( Matt 6:9) Og han sa i bønn til Gud: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg. ( Joh 17:6) Han sa også: Jeg ( må) forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. ( Luk 4:43)

Hvor viktig var det for Jesus å gjøre kjent sin Fars navn og rike. Han sa til disiplene: Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg og fullføre hans verk. ( Joh 4:34) Hvorfor betraktet Jesus Guds verk som noe som var like viktig som mat. Det var fordi himmelske riket er middel som Gud skal benytte til å gjennomføre sine vidunderlige hensikter med menneskene. Det er dette rike som skal som skal gjøre ende på alt det onde og fjerne den vanære som er blitt ført over Jehovas navn. (Dan 2:44) Åp 21:3-4)

Jesus lot derfor ingen anledning gå fra seg til å gjøre kjent Guds navn og rike. ( Matt 4:17)( Luk 8:1)(Joh 17:26) (Heb 2:12) Han framholdt alltid sannheten, enten den var populær eller ikke. Hvis vi vil behage Gud, må vi følge hans eksempel. (1.Pet 2:21)

[Wall Dorf]

harme skrev (3 timer siden):

Jesus fortalte den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus hvorfor han hadde kommet til jorden: For å vitne om sannheten er jeg født og derfor er jeg kommet til verden. Men hvilke spesielle sannheter var det Jesus skulle gjøre kjent? Først og fremst sannheter om hans himmelske Far. Han lærte sine etterfølgere å be om at hans Fars navn måtte bli helliget eller holdes hellig. ( Matt 6:9) Og han sa i bønn til Gud: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg. ( Joh 17:6) Han sa også: Jeg ( må) forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. ( Luk 4:43)

Hvor viktig var det for Jesus å gjøre kjent sin Fars navn og rike. Han sa til disiplene: Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg og fullføre hans verk. ( Joh 4:34) Hvorfor betraktet Jesus Guds verk som noe som var like viktig som mat. Det var fordi himmelske riket er middel som Gud skal benytte til å gjennomføre sine vidunderlige hensikter med menneskene. Det er dette rike som skal som skal gjøre ende på alt det onde og fjerne den vanære som er blitt ført over Jehovas navn. (Dan 2:44) Åp 21:3-4)

Jesus lot derfor ingen anledning gå fra seg til å gjøre kjent Guds navn og rike. ( Matt 4:17)( Luk 8:1)(Joh 17:26) (Heb 2:12) Han framholdt alltid sannheten, enten den var populær eller ikke. Hvis vi vil behage Gud, må vi følge hans eksempel. (1.Pet 2:21)

Vel og bra at du vil gjøre kjent at sannheten er viktig, men du forstår jo bare det du selv mener å forstå...
Vi lever ikke i Jesu verden, men i vår egen, og får ikke gjort noe med det: Jes.59.15: Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne,
for det fantes ingen rett.

Les om løftet om DHÅ i Joh.14 fra v15 hvor Jesus forklarer for disiplene sine om «Sannhetens ånd» som verden ikke kan ta imot, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, men dere (disiplene) kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.  – (se også i Matt.13.10-11, hvor det er formulert slik for disiplene og ikke folket hvor de spør Jesus om hvorfor han taler til dem (folket) i lignelser: Han svarte: «Dere (disiplene) er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem (folket) er det ikke gitt. )

Det er nokså underforstått at det er et skille mellom folke og Jesu disipler om hva de skal ha kjennskap til, for i Matt.19.24-28 blir det kjent at det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik å komme inn i Guds rike. Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.

Så da vet du med dette, at en gjenskapning av alt er nødvendig for å ha kontakten i orden. (Som i Åp.21.5: Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»)

For å behage Gud kan du heller ikke gjøre i denne verden. Les Rom.8.5-6 som viser forskjellen mellom forgjengelighet* (*kjøttet) og uforgjengelighet** (**Ånden): De som lever etter kjøttet, lar kjøttet styre tankene. Men de som lever etter Ånden, lar Ånden styre tankene. 6-8: For når kjøttet styrer tankene, fører det til død, men når Ånden styrer tankene, fører det til liv og fred. Derfor er kjøttets tanker fiendtlige mot Gud, for de bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som lever i kjøttet, kan ikke være til glede for Gud.

Bibelen er helt uenig med JHW sine tolkninger, er du ikke enig?

[Wall Dorf]

Selv ikke rikets barn fikk komme inn i Guds rike første gang, i Matt.8.11-12. Rikets barn forklares i Matt.13.37-38:  «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn. - Så urettferdig er egentlig denne verden...

Men etter som rikets barn ble kastet i mørket hvor de gråter og skjærer tenner er det disse som kommer inn etter alle ting er blitt nye, da hver tåre tørkes bort... Åp.21.4

 

[harme]

Wall Dorf skrev (18 minutter siden):

Vel og bra at du vil gjøre kjent at sannheten er viktig, men du forstår jo bare det du selv mener å forstå...
Vi lever ikke i Jesu verden, men i vår egen, og får ikke gjort noe med det: Jes.59.15: Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne,
for det fantes ingen rett.

Les om løftet om DHÅ i Joh.14 fra v15 hvor Jesus forklarer for disiplene sine om «Sannhetens ånd» som verden ikke kan ta imot, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, men dere (disiplene) kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.  – (se også i Matt.13.10-11, hvor det er formulert slik for disiplene og ikke folket hvor de spør Jesus om hvorfor han taler til dem (folket) i lignelser: Han svarte: «Dere (disiplene) er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem (folket) er det ikke gitt. )

Det er nokså underforstått at det er et skille mellom folke og Jesu disipler om hva de skal ha kjennskap til, for i Matt.19.24-28 blir det kjent at det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik å komme inn i Guds rike. Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.

Så da vet du med dette, at en gjenskapning av alt er nødvendig for å ha kontakten i orden. (Som i Åp.21.5: Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»)

For å behage Gud kan du heller ikke gjøre i denne verden. Les Rom.8.5-6 som viser forskjellen mellom forgjengelighet* (*kjøttet) og uforgjengelighet** (**Ånden): De som lever etter kjøttet, lar kjøttet styre tankene. Men de som lever etter Ånden, lar Ånden styre tankene. 6-8: For når kjøttet styrer tankene, fører det til død, men når Ånden styrer tankene, fører det til liv og fred. Derfor er kjøttets tanker fiendtlige mot Gud, for de bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som lever i kjøttet, kan ikke være til glede for Gud.

Bibelen er helt uenig med JHW sine tolkninger, er du ikke enig?

Jesus taper aldri av syne det som er formålet med at han er kommet til jorden- å gjøre Guds vilje. Det er forutsagt hvordan han ser på dette: Den suverne Herre Jehova har åpnet mitt øre og jeg på min side var ikke opprørsk. Jeg vendte meg ikke i motsatt retning. ( Jesaja 50:5)

Jesus er alltid lydig mot Gud. Han går så langt som til å si: Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget intitiativ men bare det han ser Faderen gjøre. ( Joh 5:19) I sin førmenneskelige tilværelse arbeidet Jesus trolig side om side med sin Far i milloner, ja milliarder av år. Etter at han har kommet til jorden, fortsetter han å følge Jehovas veiledning. Hvor mye mer bør ikke da vi, Kristi ufullkomme etterfølgere, legge vinn på å gjøre det Jehova sier.

Noen av dem som forkaster Jehovas enbårne Sønn, forfølger ham og det er også forutsagt: Min rygg gav jeg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av hår. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for ydmykelser og spytt. ( Jes 50:6) I følge profetien kommer Messias til å bli slått og ydmyket av motstandere. Jesus vet det. Og han vet hvor langt forfølgelsen kommer til å gå. Men han viser ingen frykt når hans tid her på jorden nærmer seg slutten. Med en besluttsomhet som er fast som flint, setter han kursen mot Jerusalem, hvor hans liv som menneske kommer til å ende.

På veien dit sier han til disiplene: Se, vi drar opp til Jerusalem og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene og de skal gjøre narr av ham og spytte på ham og piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han oppstå. De som kommer til å stå bak denne ondsinnete  behandlingen, er menn som burde vite bedre- overprestene og de skriftlærde.

Om natten den 14.nisan i år 33 er Jesus i Getsemane hage sammen med noen av sine disipler. Han ber. Plutselig dukker det opp en pøbelflokk som arresterer ham. Men han er ikke redd. Han vet at Jehova er med ham. Han forsikrer de skrekkslagne apostlene om at han, hvis han ville, kunne be sin Far om å sende mer enn tolv legioner engler for å redde ham, men tilføyer: Hvordan skulle da skriftene bli oppfylt. ( Matt 26: 36,47,53,54) At det dom er forutsagt om Messias lidelser og død går i oppfyllelse. Etter en arrangert rettsak for Sanhedrinet blir Jesus forhørt av Pontius Pilatus, som lar ham piske. Romerske soldater slår ham i hodet med en rørstav og spytter på ham. Derved blir Jesajas ord oppfylt. ( Mar 14:65 og 15.19) Matt 26:67-68)

[Wall Dorf]

harme skrev (14 timer siden):

Jesus taper aldri av syne det som er formålet med at han er kommet til jorden- å gjøre Guds vilje. Det er forutsagt hvordan han ser på dette: Den suverne Herre Jehova har åpnet mitt øre og jeg på min side var ikke opprørsk. Jeg vendte meg ikke i motsatt retning. ( Jesaja 50:5)

Jesus er alltid lydig mot Gud. Han går så langt som til å si: Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget intitiativ men bare det han ser Faderen gjøre. ( Joh 5:19) I sin førmenneskelige tilværelse arbeidet Jesus trolig side om side med sin Far i milloner, ja milliarder av år. Etter at han har kommet til jorden, fortsetter han å følge Jehovas veiledning. Hvor mye mer bør ikke da vi, Kristi ufullkomme etterfølgere, legge vinn på å gjøre det Jehova sier.

Noen av dem som forkaster Jehovas enbårne Sønn, forfølger ham og det er også forutsagt: Min rygg gav jeg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av hår. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for ydmykelser og spytt. ( Jes 50:6) I følge profetien kommer Messias til å bli slått og ydmyket av motstandere. Jesus vet det. Og han vet hvor langt forfølgelsen kommer til å gå. Men han viser ingen frykt når hans tid her på jorden nærmer seg slutten. Med en besluttsomhet som er fast som flint, setter han kursen mot Jerusalem, hvor hans liv som menneske kommer til å ende.

På veien dit sier han til disiplene: Se, vi drar opp til Jerusalem og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene og de skal gjøre narr av ham og spytte på ham og piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han oppstå. De som kommer til å stå bak denne ondsinnete  behandlingen, er menn som burde vite bedre- overprestene og de skriftlærde.

Om natten den 14.nisan i år 33 er Jesus i Getsemane hage sammen med noen av sine disipler. Han ber. Plutselig dukker det opp en pøbelflokk som arresterer ham. Men han er ikke redd. Han vet at Jehova er med ham. Han forsikrer de skrekkslagne apostlene om at han, hvis han ville, kunne be sin Far om å sende mer enn tolv legioner engler for å redde ham, men tilføyer: Hvordan skulle da skriftene bli oppfylt. ( Matt 26: 36,47,53,54) At det dom er forutsagt om Messias lidelser og død går i oppfyllelse. Etter en arrangert rettsak for Sanhedrinet blir Jesus forhørt av Pontius Pilatus, som lar ham piske. Romerske soldater slår ham i hodet med en rørstav og spytter på ham. Derved blir Jesajas ord oppfylt. ( Mar 14:65 og 15.19) Matt 26:67-68)

Jeg forstår ikke hva du egentlig forsøker å antyde, Bibelen er ikke skrevet eller fremlagt på en slik måte at en kan forstå det som omtales for noe som er oppfylt eller skjedd innenfor vår nære fortid. Når du nå viser til Jes.50.5 og siterer innholdet, så det første jeg pleier å gjøre, er å se om verset inneholder flere opplysninger til andre steder i Bibelen som kan vise til en tidsanalyse, og ganske riktig! Jes.50.5 etter første linje henviser til Salm.40.6 – og leser man fra v2: Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Men dette kan en nær sagt lese om fra alle steder i Bibelen, men ikke uten at det er satt en tidsbegrenset tid for det, som eksempel fra Rom.11.2: Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva skriftordet sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud? 3 «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 4 Men hva er det guddommelige svaret han får? «Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.» 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde. 7 Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.

9 Og David sier: La bordet deres bli en snare og en felle, en snublestokk og en straff for dem.
10 La øynene deres bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.

11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. 12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? Jeg sier dette til dere som tilhører ulike folkeslag. Så sant som jeg er folkeslagenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt, 14 i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem. 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død!

Som en kan se ut av dette ligger det an til et fremtidig hendelsesforløp, og ikke en fortalt og hendt historie. Og døden er jo fortalt som en siste fiende som beseires (1.Kor.15.26) Og fortellingen om Gud er fortalt på en slik måte et en må kunne forstå den på en slik måte at han er utenfor rekkevidde i denne verden. At ropet i Salmene ble hørt er fordi det hadde blitt ropt lenge på ham uten å bli hørt da disse gjorde motbydelige ting, da velger Herren å ikke svare (Jes.66 dom over falsk gudsdyrkelse v1-4).

Så når man har fått samlet alle fortellingene i Bibelen, så er Jesus først og sist i denne bokrullen, og forundres hver gang du nevner Babylon som et avsluttet kapittel:
Du skrev, sitat:

Tenk over dette: Da israelittene kom tilbake til sitt land etter fangenskapet i Babylon, skulle de gjenopprette den sanne tilbedelse i dette gudgitte landet.    Sitat slutt

Her mangler du tydeligvis forståelsen av Åp.17, og v17? Her ser du Babel er et kommende Babel og ikke det historiske Babel som lå i Irak. Men jeg kan saktens forstå at man vegrer seg for å ta den beslutningen å ikke tro at «DYRET» får hele Guds konsmakt helt til Guds ord er oppfylt, hvilket det umulig kan være da en ikke ser slike tegn foreløpig.

Når du nevner Pontius Pilatus er dette navnet brukt i metaforen om Jesus, ut fra Matt.1.17 hvis vi skal bruke det historiske Babylon, så skjedde bortføringen i år 586 fvt og Jesu fødsel vil da ha skjedd 490 år senere (14 ættledd) i år 95-96 fvt – Pontius Pilatus var romersk stattholder i Judea fra år 26 til år 36 evt, Jesus ville da være122 år ved Pilatus ankomst, så dette historiske sprøytet duger ikke. Men det er vanlig å fordunkle profetiene en del, gjett hvorfor?

Det nye Babylon er nevnt i Apokryfene som tidligere var en del av Bibelen, men tatt ut på grunn av at fortellingene ikke stemte med religiøse oppfatninger, og det er da et dårlig tegn på at kristendommen har noe mer fruktbart å komme med, enn sine egne meninger? Jeg har Apokryfene i bokform, der står det nye Babylon i 4.Esra 15 (Guds hevn over de onde) v46 - (stedsangivelse) 47:Elendig er du fordi du har gjort deg lik Babylon og har kledd dine døtre ut som horer for å behage og glede elskere, de som du alltid begjærte deg. 48: Fordi du har etterlignet den avskyelige horen i alt hun har gjort og tenkt, sier Gud. 49: Jeg vil sende ulykker over deg. Du skal bli en fattig enke. Hunger, sverd og pest skal herje dine hjem og bringe deg ødeleggelse og død.

Så Jesu fødsel er 490 åt etter børtføringen til dette Babylon, du ser vel at Jesus er med på ødeleggelsen av nettopp denne byen i Åp,17.12-14: De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. (ca 83 år og 4 mndr*) De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» (* En dag = 1000 år/ 12 timer i en dag (Joh.11.9) 1000: 12 = 83 år 4 mndr.)

Så kos deg med litt sannhet i hverdagen du også.

[harme]

Wall Dorf skrev (5 timer siden):

Jeg forstår ikke hva du egentlig forsøker å antyde, Bibelen er ikke skrevet eller fremlagt på en slik måte at en kan forstå det som omtales for noe som er oppfylt eller skjedd innenfor vår nære fortid. Når du nå viser til Jes.50.5 og siterer innholdet, så det første jeg pleier å gjøre, er å se om verset inneholder flere opplysninger til andre steder i Bibelen som kan vise til en tidsanalyse, og ganske riktig! Jes.50.5 etter første linje henviser til Salm.40.6 – og leser man fra v2: Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Men dette kan en nær sagt lese om fra alle steder i Bibelen, men ikke uten at det er satt en tidsbegrenset tid for det, som eksempel fra Rom.11.2: Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva skriftordet sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud? 3 «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 4 Men hva er det guddommelige svaret han får? «Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.» 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde. 7 Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.

9 Og David sier: La bordet deres bli en snare og en felle, en snublestokk og en straff for dem.
10 La øynene deres bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.

11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. 12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? Jeg sier dette til dere som tilhører ulike folkeslag. Så sant som jeg er folkeslagenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt, 14 i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem. 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død!

Som en kan se ut av dette ligger det an til et fremtidig hendelsesforløp, og ikke en fortalt og hendt historie. Og døden er jo fortalt som en siste fiende som beseires (1.Kor.15.26) Og fortellingen om Gud er fortalt på en slik måte et en må kunne forstå den på en slik måte at han er utenfor rekkevidde i denne verden. At ropet i Salmene ble hørt er fordi det hadde blitt ropt lenge på ham uten å bli hørt da disse gjorde motbydelige ting, da velger Herren å ikke svare (Jes.66 dom over falsk gudsdyrkelse v1-4).

Så når man har fått samlet alle fortellingene i Bibelen, så er Jesus først og sist i denne bokrullen, og forundres hver gang du nevner Babylon som et avsluttet kapittel:
Du skrev, sitat:

Tenk over dette: Da israelittene kom tilbake til sitt land etter fangenskapet i Babylon, skulle de gjenopprette den sanne tilbedelse i dette gudgitte landet.    Sitat slutt

Her mangler du tydeligvis forståelsen av Åp.17, og v17? Her ser du Babel er et kommende Babel og ikke det historiske Babel som lå i Irak. Men jeg kan saktens forstå at man vegrer seg for å ta den beslutningen å ikke tro at «DYRET» får hele Guds konsmakt helt til Guds ord er oppfylt, hvilket det umulig kan være da en ikke ser slike tegn foreløpig.

Når du nevner Pontius Pilatus er dette navnet brukt i metaforen om Jesus, ut fra Matt.1.17 hvis vi skal bruke det historiske Babylon, så skjedde bortføringen i år 586 fvt og Jesu fødsel vil da ha skjedd 490 år senere (14 ættledd) i år 95-96 fvt – Pontius Pilatus var romersk stattholder i Judea fra år 26 til år 36 evt, Jesus ville da være122 år ved Pilatus ankomst, så dette historiske sprøytet duger ikke. Men det er vanlig å fordunkle profetiene en del, gjett hvorfor?

Det nye Babylon er nevnt i Apokryfene som tidligere var en del av Bibelen, men tatt ut på grunn av at fortellingene ikke stemte med religiøse oppfatninger, og det er da et dårlig tegn på at kristendommen har noe mer fruktbart å komme med, enn sine egne meninger? Jeg har Apokryfene i bokform, der står det nye Babylon i 4.Esra 15 (Guds hevn over de onde) v46 - (stedsangivelse) 47:Elendig er du fordi du har gjort deg lik Babylon og har kledd dine døtre ut som horer for å behage og glede elskere, de som du alltid begjærte deg. 48: Fordi du har etterlignet den avskyelige horen i alt hun har gjort og tenkt, sier Gud. 49: Jeg vil sende ulykker over deg. Du skal bli en fattig enke. Hunger, sverd og pest skal herje dine hjem og bringe deg ødeleggelse og død.

Så Jesu fødsel er 490 åt etter børtføringen til dette Babylon, du ser vel at Jesus er med på ødeleggelsen av nettopp denne byen i Åp,17.12-14: De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. (ca 83 år og 4 mndr*) De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» (* En dag = 1000 år/ 12 timer i en dag (Joh.11.9) 1000: 12 = 83 år 4 mndr.)

Så kos deg med litt sannhet i hverdagen du også.

Det kan derfor være vanskelig for mange å tro at en radikal forandring i verdens religiøse klima er nær forestående. Jesajas ord ble oppfylt for 2500 år siden. Bibelen forutsier der enden for det skjøgelignende systemet som kalles Babylon den store-den falske religions verdensrike.(Åp 16:9) Det passer godt at verdens falske religioner blir omtalt som Babylon, for det var jo i det gamle Babylon falsk religion fikk sin begynnelse. Derfra spredte den seg ut til jordens fire hjørner. (1.Mos11:1-9) Religiøse oppfatninger som oppstod i Babylon for eksempel troen på en udødelig sjel, et brennende helvete og treenige guder blir forfektet i praktisk talt alle religioner, også i kristenheten.

Hør på denne erklæringen som Jehova kommer med: Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter. Sett deg på jorden der hvor det er ikke noen trone, du kaldeernes datter. For de kommer ikke igjen til å oppleve at folk kaller deg forfinet og forvent. ( Jes 47:1)

Babylon har i årevis sittet på tronen som den dominerende verdensmakt. Dette riket har vært rikenes fryd-et blomstrende religiøst, kommersielt og militær senter. ( Jes 13:19) I den tiden da babylon er på høyden av sin makt, strekker riket seg helt sør til grensen til Egypt. Og da det beseier Jerusalem i 607 f.kr, ser det ut som om ikke engang Gud selv er i stand til å stanse erobringene. Babylon betrakter derfor seg selv som en jomfrudatter, en som aldri kommer til å bli inntatt av fremmede folkeslag.

Denne hovmodige jomfruen skal imidlertid bli styrtet fra tronen hvor hun har sittet som en suveren verdensmakt og bli tvunget til å sette seg i støvet, hun blir med andre ord ydmyket.( Jes 26:5) Ingen vil lenger kalle henne forfintet og forvendt, en dronning som lever i luksus. Jehova befaler følgelig: Ta en håndkvern og mal mel. Løft bort ditt slør. Ta av ditt lange skjørt. Blott benet. Vad over elvene. ( Jes 47:2)

Etter at Babylon har holdt hele judas folk i slaveri, vil hun nå selv bli behandlet som en slave. Mederne og perserne som fjerner henne fra hennes maktstilling, vil tvinge henne til å utføre et ydmykende arbeid for dem. Babylon vil altså måtte gi avkall på sitt slør og lange skjørt, hun mistet alt som kan minne om hennes tidligere storhet og opphøyde stilling. Vad over elvene, vil hennes nye herrer befale. Det kan være at noen av babylonerne faktisk får befaling om å utføre slavearbeid utendørs. Ellers det kan være at profetien betyr at noen i bokstavelig forstand blir dratt med over elvene idet de blir ført i fangenskap. Uansett kommer Babylon ikke lenger til å reise som en fornem dronning som blir brakt over en elv i en bærestol eller en vogn. Hun kommer til å være som en slave som må oppgi sin bluferdighet og løfte skjørtet og blotte bena for å vasse over en elv. Noe så ydmykende.

Jehova kommer med flere hånsord: Du bør blotte din nakenhet. Også din skam bør ses. Hevn skal jeg ta og jeg skal ikke gå noe menneske vennlig i møte.(Jes 47:3) Ja, Babylon ( verdens falske religioner) skal lide skam og vanære. Den ondskap og grusomhet hun har behandlet Guds folk med, vil bli avslørt. Det finnes ikke noe menneske som kan forhindre at Gud tar hevn.

[Wall Dorf]

harme skrev (2 timer siden):

Det kan derfor være vanskelig for mange å tro at en radikal forandring i verdens religiøse klima er nær forestående. Jesajas ord ble oppfylt for 2500 år siden. Bibelen forutsier der enden for det skjøgelignende systemet som kalles Babylon den store-den falske religions verdensrike.(Åp 16:9) Det passer godt at verdens falske religioner blir omtalt som Babylon, for det var jo i det gamle Babylon falsk religion fikk sin begynnelse. Derfra spredte den seg ut til jordens fire hjørner. (1.Mos11:1-9) Religiøse oppfatninger som oppstod i Babylon for eksempel troen på en udødelig sjel, et brennende helvete og treenige guder blir forfektet i praktisk talt alle religioner, også i kristenheten.

Hør på denne erklæringen som Jehova kommer med: Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter. Sett deg på jorden der hvor det er ikke noen trone, du kaldeernes datter. For de kommer ikke igjen til å oppleve at folk kaller deg forfinet og forvent. ( Jes 47:1)

Babylon har i årevis sittet på tronen som den dominerende verdensmakt. Dette riket har vært rikenes fryd-et blomstrende religiøst, kommersielt og militær senter. ( Jes 13:19) I den tiden da babylon er på høyden av sin makt, strekker riket seg helt sør til grensen til Egypt. Og da det beseier Jerusalem i 607 f.kr, ser det ut som om ikke engang Gud selv er i stand til å stanse erobringene. Babylon betrakter derfor seg selv som en jomfrudatter, en som aldri kommer til å bli inntatt av fremmede folkeslag.

Du sammen med JHW tar nok helt feil om at det gamle Baybylon har noen sammenheng med det Babylon som beskrives hos Jesaia. Han beskriver Babel som får sin straff i hevnens tid og dette utsagnet gjør at ordene i Luk.21.22 og Jes.51.6 kan derfor likestilles med apokalypsen. (Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.)

Luk.21.22: For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles.

Jes.51.6: Flykt fra Babel, berg dere alle! Gå ikke til grunne når byen får sin straff. For dette er hevnens tid for Herren, han gir dem igjen for det de har gjort.

Vers 18 gjentar: I straffens tid går de til grunne.
Videre beskrives dette Babel som «du ødeleggerfjell, du som ødelegger hele jorden, Jeg legger hånden på deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et utbrent fjell.»

Plasseringen av det gamle Babylon passer heller ikke med det nyes. Opplysninger fra leksikon nevner at bibelske kilder bare spiller en bare en viss rolle. Det nye Babylon er beskrevet som en etterligning av det gamle og det er det mest sannsynlige for å kunne bygge et tårn som rager så høyt at det rekker opp til skyene – hvis det da ikke er kunnskaper som har gått tapt? Det nye Babylon skal ødelegges å bli en ørken for alltid, mens det gamle ligger ved byen Bagdad og er delvis gjennoppbygget så det er lite som stemmer med at profetiene til Jesaias er oppfyllt enda. Men du må gjerne tro på det, men meg overbeviser du nok ikke.

Du kan jo bare sammenligne det gamle Babylon med det nye om tekstenes utsagn stemmer med det gamle, jeg siterer et par vers til fra Jes.13:19-20: Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der.


 

[harme]

Wall Dorf skrev (22 timer siden):

Du sammen med JHW tar nok helt feil om at det gamle Baybylon har noen sammenheng med det Babylon som beskrives hos Jesaia. Han beskriver Babel som får sin straff i hevnens tid og dette utsagnet gjør at ordene i Luk.21.22 og Jes.51.6 kan derfor likestilles med apokalypsen. (Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.)

Luk.21.22: For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles.

Jes.51.6: Flykt fra Babel, berg dere alle! Gå ikke til grunne når byen får sin straff. For dette er hevnens tid for Herren, han gir dem igjen for det de har gjort.

Vers 18 gjentar: I straffens tid går de til grunne.
Videre beskrives dette Babel som «du ødeleggerfjell, du som ødelegger hele jorden, Jeg legger hånden på deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et utbrent fjell.»

Plasseringen av det gamle Babylon passer heller ikke med det nyes. Opplysninger fra leksikon nevner at bibelske kilder bare spiller en bare en viss rolle. Det nye Babylon er beskrevet som en etterligning av det gamle og det er det mest sannsynlige for å kunne bygge et tårn som rager så høyt at det rekker opp til skyene – hvis det da ikke er kunnskaper som har gått tapt? Det nye Babylon skal ødelegges å bli en ørken for alltid, mens det gamle ligger ved byen Bagdad og er delvis gjennoppbygget så det er lite som stemmer med at profetiene til Jesaias er oppfyllt enda. Men du må gjerne tro på det, men meg overbeviser du nok ikke.

Du kan jo bare sammenligne det gamle Babylon med det nye om tekstenes utsagn stemmer med det gamle, jeg siterer et par vers til fra Jes.13:19-20: Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der.


 

Se, jeg kommer snart og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste. Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livens tre og gjennom portene kommer inn i staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndrapene og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn. ( Åp 22:12-15)

Vi bør tilbe og tjene ham som Gud. Før ham var det ingen allmektig Gud og ingen har kunnet gjøre seg selv til en allmektig Gud etter ham. Fra først og sist er han den allmektige Gud hvis navn er Jehova. Åtte hundre år før Johannes skrev Åpenbaringen 22:12, hadde en annen profet skrevet: Så sier ( Jehova), Israels konge og gjenløser. ( Jehova) hærskarenes Gud: Jeg er den første og jeg er den siste og fouten meg er det ingen Gud. Hvem er som jeg? (Es 44:6-7) Min ære gir jeg ikke til noen annen. Hør på meg, Jakob og du Israel som jeg har kalt. Jeg er Gud, jeg er den første og jeg er også den siste. (Es 48:11-12 og 41:4)

I striden om hvem som er Gud, er han begynnelsen og enden og den striden som begynte med spørsmålet om hvorvidt han var Gud, vil han gjøre slutt på ved å bevise av alle som gir seg ut for å være rivaler, er falske guder. 

[Wall Dorf]

harme skrev (22 timer siden):

I striden om hvem som er Gud, er han begynnelsen og enden og den striden som begynte med spørsmålet om hvorvidt han var Gud, vil han gjøre slutt på ved å bevise av alle som gir seg ut for å være rivaler, er falske guder. 

Og mens man venter på begynnelsen og enden : 

2.Kong. 17. 28-29: En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte Herren. 
Likevel fortsatte hvert folkeslag med å lage seg sine egne guder, og de satte dem i helligdommene som innbyggerne i Samaria hadde reist på offerhaugene. Dette gjorde hvert folkeslag i byene hvor de bodde.

[harme]

Wall Dorf skrev (2 timer siden):

Og mens man venter på begynnelsen og enden : 

2.Kong. 17. 28-29: En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte Herren. 
Likevel fortsatte hvert folkeslag med å lage seg sine egne guder, og de satte dem i helligdommene som innbyggerne i Samaria hadde reist på offerhaugene. Dette gjorde hvert folkeslag i byene hvor de bodde.

Alle du kjenner har et navn. Gud har også et navn som skiller ham ut fra alle andre. Gud er bare en tittel

Salme 83:19: Og lad dem erkjende at du ditt navn Jehova, du alene er den høyeste over den hele jord.

[Wall Dorf]

harme skrev (På 7.1.2025 den 0.37):

Alle du kjenner har et navn. Gud har også et navn som skiller ham ut fra alle andre. Gud er bare en tittel

Salme 83:19: Og lad dem erkjende at du ditt navn Jehova, du alene er den høyeste over den hele jord.

Herren får jeg opp i Salm.83.19 - ( Jesus og Gud kalles også for Herren. Enten er det Herren eller så er det avgudene. (Jes,41.21-29) Hva vil du si om Jes.41.23 -24?

😞 Fortell om fremtidstegnene så vi kan vite at dere er guder! Gjør bare noe, godt eller ondt, så vi sammen kan se det og bli redde! Se, dere er mindre enn intet, og det dere gjør, er mindre enn ingenting. Avskyelig er det å velge dere. (sier Herren)

Kan man sammenligne disse fremtidstegnene med Matt.24.23-26? ) : Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke! For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. Nå har jeg sagt dere det på forhånd! Om de altså sier til dere: ‘Se, han er ute i ødemarken’, så gå ikke dit ut, eller: ‘Se, han er i et rom der inne’, så tro det ikke! ?

(1.Mos.31.29: Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!’)

(Sef.1. Dommen over Jerusalem) 10,11, 13: Den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskeporten, jammer fra Nybyen og et høyt klagerop fra høydene. Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
for hele kremmerfolket er tilintetgjort, utryddet er alle som veide opp sølv. På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys og straffe mennene der, de som sitter sløve i sin vinrus og sier i sitt hjerte: « Herren gjør verken godt eller ondt.» Det de eier, skal plyndres, husene bli ødelagt. Bygger de hus, får de ikke bo i dem, planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.)

Så hva sier du om slike fremtidstegn?

[harme]

Wall Dorf skrev (1 time siden):

Herren får jeg opp i Salm.83.19 - ( Jesus og Gud kalles også for Herren. Enten er det Herren eller så er det avgudene. (Jes,41.21-29) Hva vil du si om Jes.41.23 -24?

😞 Fortell om fremtidstegnene så vi kan vite at dere er guder! Gjør bare noe, godt eller ondt, så vi sammen kan se det og bli redde! Se, dere er mindre enn intet, og det dere gjør, er mindre enn ingenting. Avskyelig er det å velge dere. (sier Herren)

Kan man sammenligne disse fremtidstegnene med Matt.24.23-26? ) : Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke! For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. Nå har jeg sagt dere det på forhånd! Om de altså sier til dere: ‘Se, han er ute i ødemarken’, så gå ikke dit ut, eller: ‘Se, han er i et rom der inne’, så tro det ikke! ?

(1.Mos.31.29: Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!’)

(Sef.1. Dommen over Jerusalem) 10,11, 13: Den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskeporten, jammer fra Nybyen og et høyt klagerop fra høydene. Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
for hele kremmerfolket er tilintetgjort, utryddet er alle som veide opp sølv. På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys og straffe mennene der, de som sitter sløve i sin vinrus og sier i sitt hjerte: « Herren gjør verken godt eller ondt.» Det de eier, skal plyndres, husene bli ødelagt. Bygger de hus, får de ikke bo i dem, planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.)

Så hva sier du om slike fremtidstegn?

Satan og hans religiøse undersåtter ville like å få satt en stopper for forkynnelsen av evangeliet. Det kan de imidlertid ikke fordi budskapet kommer fra Jehova men baktale og forfølge kan de. Jesus visste dette og sa: Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder. ( Joh 15:20) En slik behandling av sanne kristne har nådd sitt høydepunkt nå i de siste dager.

Den første verdenskrig ga støtet til stor forfølgelse men etterat den totalitære stat dukker opp, er motstanden mot Riket blitt enda voldsommere. Jehovas vitner ble offer for nazismens, fascismens og vatikanets angrep og måtte gjennomgå og  ubeskrivelse lidelser i de tolv lange årene naziherredømmet varte.

Jesus talte om et annet tegn og på jorden skal folkene engstes av redsel og gru for det som kommer over jorderike, for himmelens krefter skal rokkes.( Luk 21:25-26) for mange ser det ut som om framtiden er uten håp. Vi er kommet til en korsveg og ingen kjenner vegen videre. Frykt og usikkerhet har grepet verden. For å prøve å bedre denne tilstanden har nasjonene nå tatt sin tilflukt til planer om internasjonalt samarbeid som et middel til å oppnå fred og sikkerhet.

Uten å ense Jesu advarsel arbeider nå lederne i den gamle verden febrilsk på å danne en slags verdensregjering (FN). Lite aner de at de tar en del i noe som er en vederstyggelighet, noe som vil bringe ødeleggelse og som er dømt til å mislykkes. Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå på hellig grunn. Det er bare Guds rike som er verdig til å stå hellig grunn for det er helt og holdent hellighet til Jehovas ære og pris og til hans navns opphøyelse. Hva som helst som blir satt i stedt for det, må være en vederstyggelighet for Gud og er bestemt til ødelegges.

Likevel setter største delen av menneskene sitt håp og sin lit til denne organisasjon FN som det politiske uttrykk for Guds rike på jorden, idet de ikke tar hensyn til Jesu ord: Mitt rike er ikke av denne verden.

[Wall Dorf]

harme skrev (2 timer siden):

 

Den første verdenskrig ga støtet til stor forfølgelse men etterat den totalitære stat dukker opp, er motstanden mot Riket blitt enda voldsommere. Jehovas vitner ble offer for nazismens, fascismens og vatikanets angrep og måtte gjennomgå og  ubeskrivelse lidelser i de tolv lange årene naziherredømmet varte.

Hva har dette med fremtidstegn og "guder" og gjøre? Nå har jeg nettopp bevist at "det nye Babylon" ikke er det historiske Babylon ved Bagdad, det har da konsekvenser om Jesus har levd eller ikke. (Se Matt.1.17) Dersom det nye Babylon ikke er kommet ennå, er jo heller ikke Jesus født ennå, men venter fortsatt på å komme til riktig tid om du skjønner et slikt begrep bedre? Joh.7.3-9: 

Brødrene hans sa da til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerningene du gjør. For ingen som vil bli kjent, gjør noe i hemmelighet. Når du gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden!» For heller ikke brødrene hans trodde på ham. Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid. Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde. Dere kan dra opp til høytiden. Jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke inne.» Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea.

Altså: Hvis det nye Babylon ikke har kommet ennå, så har heller ikke Lammet noen å krige i mot. Den rette tid er altså ikke ennå inne. Mitt spørsmål er da: Hvordan ser man forskjell på falske og ekte messiaser? Står det virkelig ikke et eneste ord om hvordan vi kan se forskjell? (Matt.24.27: For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.) Er dette Jesus? Nei! Ikke ennå, for i følge Matt.12.32 hadde ikke Menneskesønnen noen hellig Ånd. ) Hva består disse under og tegn av for å se disse falske? Kommer disse først? - Ja, absolutt! Ellers hadde en slik advarsel ikke vært nødvendig! Du finner tegnene i Apg.2. v17: 

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.

Har disse dager inntrådt? Nei! Ånd er Liv, ikke død som i verdenskriger, det er evig liv. 
Tegene til gudene; Ja, de står i Apg.2.19/ 2.Pet.3.7 

[harme]

Wall Dorf skrev (På 8.1.2025 den 23.39):

Hva har dette med fremtidstegn og "guder" og gjøre? Nå har jeg nettopp bevist at "det nye Babylon" ikke er det historiske Babylon ved Bagdad, det har da konsekvenser om Jesus har levd eller ikke. (Se Matt.1.17) Dersom det nye Babylon ikke er kommet ennå, er jo heller ikke Jesus født ennå, men venter fortsatt på å komme til riktig tid om du skjønner et slikt begrep bedre? Joh.7.3-9: 

Brødrene hans sa da til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerningene du gjør. For ingen som vil bli kjent, gjør noe i hemmelighet. Når du gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden!» For heller ikke brødrene hans trodde på ham. Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid. Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde. Dere kan dra opp til høytiden. Jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke inne.» Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea.

Altså: Hvis det nye Babylon ikke har kommet ennå, så har heller ikke Lammet noen å krige i mot. Den rette tid er altså ikke ennå inne. Mitt spørsmål er da: Hvordan ser man forskjell på falske og ekte messiaser? Står det virkelig ikke et eneste ord om hvordan vi kan se forskjell? (Matt.24.27: For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.) Er dette Jesus? Nei! Ikke ennå, for i følge Matt.12.32 hadde ikke Menneskesønnen noen hellig Ånd. ) Hva består disse under og tegn av for å se disse falske? Kommer disse først? - Ja, absolutt! Ellers hadde en slik advarsel ikke vært nødvendig! Du finner tegnene i Apg.2. v17: 

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.

Har disse dager inntrådt? Nei! Ånd er Liv, ikke død som i verdenskriger, det er evig liv. 
Tegene til gudene; Ja, de står i Apg.2.19/ 2.Pet.3.7 

tror du på helvete ?

[Wall Dorf]

harme skrev (På 21.1.2025 den 21.54):

tror du på helvete ?

Så fremst hvis Bibelen har ekte opplysninger, så er det ennå langt frem i tid og kanskje menneskenes egen utvikling det kommer an på, hva tror du?

I følge forklaringen til Luk.12.5 er dette endetidens straffested, og henviser videre til Heb.10.31: Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Tror kanskje det har noe med Matt.13.30 og ugresset der å gjøre + v40 – 43, herfra vises det videre til Åp.21.8 + Dan.3.6, selv vil jeg også vise til Dan.3.14-30. Det er altså i Babel dette vil foregå, så da vokser det vel opp et nytt? Dette er jo tydelige endetidstegn? Skjønner ikke helt hvordan man har klart å plassere Jesu fødsel til før/ etter år 0? (Matt.1.12-17, Dommen over Babylon: Åp.17.5 –14/ Åp.16.17-21) Gjør du?

Endret 3 timer siden av Wall Dorf