Feil i loverk om arveoppgjør?

[Tussi]

Det er jo disse tingene som gjør at i hovedsak kvinner må passe på, særlig som samboere, ift lån, ift hus it alt.  men det som ikke seis, og som jeg leser ut av dette, er at datter nr to og mor har et svært dårlig forhold, når mor nå mister alt. Så aknskje ting ikke er så rosenrødt som det fremstilles?

[Cyrio]

Mari45 skrev (9 minutter siden):

Ser den. Synes bare at når to har bygd et hus sammen og delt på utgifter også burde dele litt på det ved opphørt samboerskap. Per ville også betale ut Kari men rakk ikke fordi han døde,så han sa det bbare muntlig til Kari at hun skulle overta huset.. Det rare her er at de fleste her er uenige med Per og Karis egen bestemmelse!. Dem hadde et fint forhold i 17 år, Kari tegnet huset og brukte masse av sin egen inntekt på huset. Tror også hun betalte hele kjøkkenet i huset til og med. Dem bestemte at dem bygde huset sammen men lot lånet trekkes fra Pers konto fordi han hadde fast høy inntekt og av praktiske grunner ble skjøtet stående på han. Både Per å Kari synes jo det var på sin rett at dem delte huset da Per lå for døden. men ikke her inne er folk enig..heller ikke loven!...Er det ikke da rart at Per og Kari var enige men når Per døde bestemte loven over hodene på begge to. er jo det som er sanninga.

Veldig raskt vil jeg oppsummere min forståelse av saken:

-Kari var i et forhold og bidro med variable kostnader til vedlikehold

-Per var eneste eier på skjøtet 

-Per var eneste som betalte lån

-Kari valgte å flytte ut 

-Samboerskapet "forsvinner"

-Ingenting er testamentert til Kari

 

Dette blir jo isåfall litt som om jeg skulle dukket opp i begravelsen til en expartner og bedt familien om penger fordi jeg på et eller annet tidspunkt var med på å legge nytt gulv i leiligheten hennes.

Ja, også betalte jeg nok noen strømregninger innimellom.. 

Beklager å si det, men her har du jo liten/ingen rett på noe som helst. 

Ingenting er dokumentert, dere bodde ikke engang sammen og forholdet var over. 

Når man ligger på dødsleiet er det lett å bli emosjonell og da endrer man gjerne meninger fordi man vil alle til lags. Understreker bare viktigheten av å få unna slike ting i forkant. 

Forstår at det virker utrolig kjipt for din del, men her virker faktisk loven slik den skal/bør. 

Som arving hadde jeg blitt ekstremt satt ut om exen til min far kom og "tok" halve arven min fordi hun bodde i boligen på et tidligere tidspunkt og far plutselig bare "ga bort" arven når han var på sitt mest sårbare for å være snill. 

[Ståle Nordlie]

On 24.9.2024 at 6:46 AM, wampster said:

Nå var de hverken samboere eller ektefeller ved bortgang da? Såvidt jeg har skjønt av tråden. 

Var dette et svar til mitt innlegg?

En sameieandel forsvinner ikke når en annen sameier går bort. Pers arvinger kan ikke overta noe Per ikke eide når han døde.

(Kari kan miste eventuelle rettigheter av andre grunner, som ekstinksjon eller foreldelse, men det blir en annen diskusjon.)

[tigerdyr]

1 hour ago, Mari45 said:

Synes bare at når to har bygd et hus sammen og delt på utgifter

Det har de jo heller ikke.  Han bygget, han betalte.  At hun en gang stilte opp med en malerpensel endrer ikke på det.

Hun fikk bo gratis og fikk bli værende hjemme og leke med barna mens han jobbet og skaffet langt størsteparten av pengene - og at hun ikke får huset hans etter hans død uten en gang å være samboende prøver du å få til å høres helt urettfedighet ut. 

Endret 28. september av tigerdyr

[DetteErBareMinMening]

Mari45 skrev (5 timer siden):

Ser den. Synes bare at når to har bygd et hus sammen og delt på utgifter også burde dele litt på det ved opphørt samboerskap. Per ville også betale ut Kari men rakk ikke fordi han døde,så han sa det bbare muntlig til Kari at hun skulle overta huset.. Det rare her er at de fleste her er uenige med Per og Karis egen bestemmelse!. Dem hadde et fint forhold i 17 år, Kari tegnet huset og brukte masse av sin egen inntekt på huset. Tror også hun betalte hele kjøkkenet i huset til og med. Dem bestemte at dem bygde huset sammen men lot lånet trekkes fra Pers konto fordi han hadde fast høy inntekt og av praktiske grunner ble skjøtet stående på han. Både Per å Kari synes jo det var på sin rett at dem delte huset da Per lå for døden. men ikke her inne er folk enig..heller ikke loven!...Er det ikke da rart at Per og Kari var enige men når Per døde bestemte loven over hodene på begge to. er jo det som er 

Per og Kari bor i Norge. Her gjelder norsk lov. Arveloven for dette tilfellet. Det forutsettes at Per og Kari setter seg noenlunde inn i det. Eller skaffer advokat for å ta seg av det. 

Du hevder nok en gang at Per og Kari var enige. Men det fins ikke bevis....det er derfor det er krav om testament. Juridisk sett er ikke Per og Kari i dette tilfellet enige om noe som helst. Fordi de har ikke sørget for å skaffe juridisk grunnlag for sin enighet.

Da blir arveloven det som gjelder og resultatet slik det ble i dette tilfellet.

Et skifte etter et dødsfall er ikke en "syklubb" hvor hver og en kan ha meninger om hva som er "rettferdig", hvem som bør ha hva osv...

Et dødsfall er et offentlig anliggende. Staten Norge definerer relativt strengt hva som er fremgangsmåten for skiftet. Med god grunn..

Velger man å ikke innrette seg etter det, ikke skaffe seg kunnskap om det...så må man egentlig bare ta det som blir resultatet av det. 

 

 

[Mari45]

On 28.9.2024 at 8:30 PM, Cyrio said:

Veldig raskt vil jeg oppsummere min forståelse av saken:

-Kari var i et forhold og bidro med variable kostnader til vedlikehold

-Per var eneste eier på skjøtet 

-Per var eneste som betalte lån

-Kari valgte å flytte ut 

-Samboerskapet "forsvinner"

-Ingenting er testamentert til Kari

 

Dette blir jo isåfall litt som om jeg skulle dukket opp i begravelsen til en expartner og bedt familien om penger fordi jeg på et eller annet tidspunkt var med på å legge nytt gulv i leiligheten hennes.

Ja, også betalte jeg nok noen strømregninger innimellom.. 

Beklager å si det, men her har du jo liten/ingen rett på noe som helst. 

Ingenting er dokumentert, dere bodde ikke engang sammen og forholdet var over. 

Når man ligger på dødsleiet er det lett å bli emosjonell og da endrer man gjerne meninger fordi man vil alle til lags. Understreker bare viktigheten av å få unna slike ting i forkant. 

Forstår at det virker utrolig kjipt for din del, men her virker faktisk loven slik den skal/bør. 

Som arving hadde jeg blitt ekstremt satt ut om exen til min far kom og "tok" halve arven min fordi hun bodde i boligen på et tidligere tidspunkt og far plutselig bare "ga bort" arven når han var på sitt mest sårbare for å være snill. 

Du har nok misforstått...Kari var ikke eksen, hun var jo moren til barnet som arvet alt og tok over hennes og Pers ting. Kari og Per hadde et felles barn som arvet alt. Saken er at Kari ga fra seg alle tingene hun hadde kjøpt til seg selv og Per, og alt hun hadde investert i huset hun bygde samme med Per, overtok deres felles barn. Altså mens Kari fortsatt lever har alle tingene hennes blitt overfør til barnet hennes og Pers.

[Mari45]

Per og Kari kunne likegodt skrivi under på skjøtet når dem bygde et helt hus sammen og gjorde jobben sammen. Pga deres felles barn synes Per det var best at Kari var hjemme og passet deres felles barn sånn at han kunne være utenfor hjemmet og jobbe sånn at en av dem fikk betalt huslånet. De to husker jeg var meget sammensveiset i alt dem gjorde! Burde ikke de to jobbene likestilles som man gjør for hverandre når det er felles barn og dem bygger sammen et hus?

[wampster]

Hva er det hun har investert i huset?

Når du sier at de har bygget et hus sammen, mener du da at de fysisk selv har bygget det fordi Per/Kari er fagfolk/tømrer/etc? 

[Mari45]

10 minutes ago, Mari45 said:

Du har nok misforstått...Kari var ikke eksen, hun var jo moren til barnet som arvet alt og tok over hennes og Pers ting. Kari og Per hadde et felles barn som arvet alt. Saken er at Kari ga fra seg alle tingene hun hadde kjøpt til seg selv og Per, og alt hun hadde investert i huset hun bygde samme med Per, overtok deres felles barn. Altså mens Kari fortsatt lever har alle tingene hennes blitt overfør til barnet hennes og Pers.

Må også igjen påpeke at Per ønsket å betale ut Kari hennes halvdel før han døde, men var for syk til det. Per sa derfor at Kari likegjerne da kunne bo i huset dem hadde sammen, når han døde, også fordi dem hadde felles barn og Kari var den som tok vare på datteren deres da Per ble syk. For Per og Kari handlet det ikke om hvem som betalte ditt å datt eller navnetrekk på papirer, dem levde sammen i 17 år, akkurat som gifte med et felles barn og et fra tidligere. 

[Mari45]

6 minutes ago, wampster said:

Hva er det hun har investert i huset?

Når du sier at de har bygget et hus sammen, mener du da at de fysisk selv har bygget det fordi Per/Kari er fagfolk/tømrer/etc? 

Ja dem jobbet fysisk selv begge to og bygde huset sammen. Kari murte og snekkerte, assisterte og bar materialer, og malte vel nærmest alt innvendig, hun kjøpte også mye av kjøkkenet. Jeg vet at begge to jobbet ca i to år med huset. Kari kjøpte mye av inventaret ja. 

[krikkert]

Til en viss grad er det slik allerede - når man vurderer hvem som eier noe kan man i noen sammenhenger ta andre hensyn enn hvem som er den formelle eier (navn på kjøpekontrakten/skjøtet) og hvem som er den økonomiske bidragsyteren til anskaffelsen (hvem betaler for det som blir kjøpt). Men det er ikke lovregulert. Sameigelova regulerer bare hvordan forholdet mellom to eller flere som eier noe sammen er når det har oppstått et sameie - det regulerer ikke hvordan et sameie blir til. 

Hvis Per anerkjente at Kari eide en halvdel av huset før hans død, så er dette bindende for Pers dødsbo. Men da er man i posisjonen "hvorfor tok ikke Kari dette opp da dødsboet ble skiftet" - hvis Kari eide halvparten av boligen, hvorfor tok hun ikke opp dette tidligere? I første innlegg skriver du at fellesbarnet "med loven i hånd" solgte boligen. Ja, loven er slik at den som har grunnbokshjemmel til eiendommen i det store og det hele kan selge den. Hvis man mener at man eier deler av en eiendom så må man gå til søksmål. Det finnes verktøy for å stanse et pågående salg i påvente av avklaring av eiendomsrett. 

Men det å eie noe sammen med noen gjør deg ikke til arving etter dem. Og det er ingen som sørger for at dine rettigheter som en uavklart eier blir ivaretatt: det må du gjøre selv. 

[Mari45]

37 minutes ago, krikkert said:

Til en viss grad er det slik allerede - når man vurderer hvem som eier noe kan man i noen sammenhenger ta andre hensyn enn hvem som er den formelle eier (navn på kjøpekontrakten/skjøtet) og hvem som er den økonomiske bidragsyteren til anskaffelsen (hvem betaler for det som blir kjøpt). Men det er ikke lovregulert. Sameigelova regulerer bare hvordan forholdet mellom to eller flere som eier noe sammen er når det har oppstått et sameie - det regulerer ikke hvordan et sameie blir til. 

Hvis Per anerkjente at Kari eide en halvdel av huset før hans død, så er dette bindende for Pers dødsbo. Men da er man i posisjonen "hvorfor tok ikke Kari dette opp da dødsboet ble skiftet" - hvis Kari eide halvparten av boligen, hvorfor tok hun ikke opp dette tidligere? I første innlegg skriver du at fellesbarnet "med loven i hånd" solgte boligen. Ja, loven er slik at den som har grunnbokshjemmel til eiendommen i det store og det hele kan selge den. Hvis man mener at man eier deler av en eiendom så må man gå til søksmål. Det finnes verktøy for å stanse et pågående salg i påvente av avklaring av eiendomsrett. 

Men det å eie noe sammen med noen gjør deg ikke til arving etter dem. Og det er ingen som sørger for at dine rettigheter som en uavklart eier blir ivaretatt: det må du gjøre selv. 

Kari mente heller ikke at hun skulle arve Per, men hun følte at hun eide halve huset når hun hadde vært med å bygd hele huset og betalt mye på det. Kari var også den som tegnet huset sammen med Pers arkitekt. Jeg vet at Kari, pga Pers slekt ikke ville gå til søksmål mot sitt eget barn, (som alle syntes synd på selvfølgelig). Kari tenkte nok på å få ting skriftlig fra per men trodde det  var opplagt at hun skulle få fortsette å kunne bo i sitt eget bygde hus.

 

[Mari45]

Ja Per anerkjente jo det før han døde at Kari hadde en halvdel i huset, det var j en selvfølge når begge hadde investert og bygd huset. Kari var jo sikker på at det var en selvfølge. Det er her det mangler noe i lovverket.

[krikkert]

Om det så hadde stått i lovverket at man eier noe sammen (i stedet for i ulovfestet domstolsskapt rett som nå), så hadde ikke det hindret Per og Karis fellesbarn i å selge boligen når alle formelle forhold tilsier at Per eier den alene. Kari hadde fortsatt måttet gå til søksmål for å håndheve den rettigheten. 

[Mari45]

Kari kunne gått til søskmål, og snakket med advokat om saken. Hun ble likevel frarådet dette da det ville blitt et evig uvennskap og et dårlig forhold med barnet som arvet alt. Nå skal det sies til slutt at Kari fikk store psykiske problemer av å ha blitt fratatt ca 4 mill. Huset hadde en verdi på ca 8 mill. Alle Kari snakket med med mente selvfølgelig at hun var berettiget halve huset ved Pers død! Kari skulle jo normalt før sin død delt sin halvdel i huset, på sine to barn, som da ville blitt 2 mill på hver av hennes to barn. Da hadde Pers og Karis barn arvet tilsammen 6 mill. Altså 4 mill fra Per og 2 mill fra Kari etter hennes død. Karis tidligre barn fra tidligre samboerskap hadde da arvet 2 mill. Pers og Karis felles barn hadde da arvet 6 mill fra sine foreldre! Det er jo det som er rettferdigheten her!

Jeg avslutter dette, har dessverre ingenting mer å si om saken. Det ble et trist utfall der min mor nå er gått bort. Jeg er Karis tidligere barn, ufrivillig blitt tatt fra arv fra min mor og all vennskap med min halvbror er dessverre nå helt brutt på grunn av mangel/feil i lovverket!

Sitat slutt!