Feil i loverk om arveoppgjør?

[Gjest bc72d...b24]

En alenemor Kari, med et barn på 2 år finner en ny mann Per. Etter fem års forhold får dem et barn sammen og bygger sammen et nytt hus. Da Kari går hjemme 50 % å passer felles barn og jobber kun 50 % så skriver kun Per under papirer på dette nye huset i banken, da han har fast inntekt og kan trekkes automatisk på huslånet. 

Kari og Per bidrar med maling, materialer og andre utgifter til felles bo og mat og alt som hører med til husholdningen og utgifter til begge barna. (Dette blir altså til sammen et forhold og samboerskap som varer i 17 år.)

En dag ble det krøll mellom Per og Karis første barn, etter ca 7 år i det nye huset. Barnet flytter ut og vil ikke tilbake pga at han ikke liker Per. Mor velger dermed å flytte midlertidig til et tomt eget arvet hus en periode for å få ro i situasjonen og får at de to barna kunne møtes der i fred å ro. Mor endrer dermed addresse. Per kommer likevel innom Kari på besøk i hennes arvede hus når hun er alene, eller sammen med felles barn, da er dem å regne som særboere en periode. Kari synes situasjonen med Per og sitt første barn er vanskelig, så hun selger det arvede huset og finner en leilighet til seg og fellesbarnet.

Per vil betale ut Kari fra det fellesbygde huset, når samboerskapet går i oppløsning. Han hjelper Kari og fellesbarnet med flytting.Før Per får betalt ut Kari fra felleshuset blir han dødssyk, men Per sier at Kari skal ta over huset dem bygde sammen når han går bort. Han rekker ikke skrive papirer eller testament før han dør.

Det som skjer videre er da at det ene felles barnet som dengang var nitten år, arver via lovverket både det nybygde huset til Kari og Per og alt hva far Per har og alt hva mor Kari hadde i huset dem bygde sammen. Kari prøver å si litt om saken til sitt fellesbarn med Per her, om feil i dette og at hun må jo være berettiget noe fra sitt eget hjem og også fellesbarnets halvsøsken burde være berettiget noe?..Men fellesbarnet støtter seg til lovverket og har via lovverket fått ekstremt urettferdig rett! 

Kari og barnet hun hadde fra tidligere samboerskap arvet dermed ingenting! Kari fikk heller ikke tilbake noe verdier av alle sine investeringer og utgifter i det fellesbygde huset! Karis barn fra tidligere samboerskap forstår ikke hvorfor hun ikke skal arve noe etter moren og lovverket bidrar dessverre her også til enda mer krøll mellom Kari og barnet fra tidligre samboerskap som har blitt snytt for Karimorens arv i fremtiden.

Kari var også den som passet mye på Per til han døde og besøkte han og hjalp han ofte. 

Kari`s ting i felleshuset ble dermed solgt på markedet fordi fellesbarnet med Per( med loven i hånd), solgte huset som paret bygde sammen og også alle tingene inne i huset etter Per og Kari. 

Karimoren hadde dermed via lovverket, ingen rettigheter!!.. og hun ble også frårådet av advokater å gjøre noe med saken da det fort ville føre til mere familiekrangel. I dag sier Kari at hun på en måte allerede er død, utifra den norske loven, da lovverket forsvarer indirekte at hun må gi fra seg alt hun eier mens hun lever. 

Hva tenker dere om Karis rettigheter, hennes tidligere barns rettigheter og lovverket her? 

Anonymous poster hash: bc72d...b24

[wampster]

Betalte begge på lånet på huset i form av renter/avdrag?

Eller var det kun Per som betalte på lånet?

[BIGG]

Skoleoppgave...?

[Mari45]

9 hours ago, wampster said:

Betalte begge på lånet på huset i form av renter/avdrag?

Eller var det kun Per som betalte på lånet?

Det var fast avdrag på huslånet fra Pers konto da han var i full jobb mens Kari kun var i 50 % stilling fordi hun passet deres felles barn. Kari kjøpte mat og klær til barna og hun betalte forsikringer, og også maling og materialer bidro hun med midler  til husbygging.

[Mari45]

8 hours ago, BIGG said:

Skoleoppgave...?

Nei det er en sann historie. Kari fikk ikke noe av det halve huset hun investerte masse i, av eneste grunn at hun ikke ble nok informert i banken hvor lånet ble tatt opp, om hvor viktig det var at begge skreiv papirer når dem skulle bygge sammen og delte på de fleste utgifter i hjemmet...Altså etter 17 års samliv. Slå den!!

[wampster]

Mari45 skrev (2 timer siden):

Det var fast avdrag på huslånet fra Pers konto da han var i full jobb mens Kari kun var i 50 % stilling fordi hun passet deres felles barn. Kari kjøpte mat og klær til barna og hun betalte forsikringer, og også maling og materialer bidro hun med midler  til husbygging.

Ok, så Per betalte for hele huset?

[Mari45]

Ja Per stod for huslånet fordi Kari visste ikke at hun også skulle ha skrivi under på lånepapirene i banken når dem bestemte seg for å bygge huset sammen og var to eiere. Per var den som hadde 100 % stilling og da passet det best at lånet ble trukket fra hans konto fordi Kari var hjemme og passet deres felles barn og jobbet kun 50 %. 

[Mari45]

Kari ble i denne saken "straffet" for å være hjemme å passe deres felles barn. Hadde hun hatt en 100%stilling kunne likegodt hun ha skrivi under papirene i banken og lånet blitt trukket fra hennes konto!...Pga deres felles barn var hun mer hjemmeværende, man kan si at hun sparte Per for barnehageutgiftene men ble dermed selv den tapende parten.

[wampster]

Kari har jo ikke betalt noe for huset, så jeg skjønner ikke helt hvordan det da skal forventes at hun skal få noe av det? Huset er jo ikke bygget sammen når kun en har betalt for det?

Hvis person 1 kjøper en bil og betaler hele bilen, men person 2 ofte bruker bilen både alene og sammen med kjøper betyr ikke det at person 2 kan si at det er delvis hans/hennes bil?

Når det kommer til eiendelene inne i huset er det en litt annen sak, kan hun dokumentere at hun har kjøpt noe av det?

[Marzo]

Kari ble først og fremst straffet for å ikke ha dokumentert eller testamentert noe som helst i løpet av 17 år med en så komplisert historikk.

Det viser viktigheten ved å lage en god samboerkontrakt når det ikke rett frem.

Retten kan på ingen måte vite om noe av det er riktig.

Trist men sant.

[torbjornen]

Ekteskap er vel ein føresetnad for at det skal vere felles bu. Alternativa blir vel då sambuarkontrakt eller testamente.

Endret 23. september av torbjornen

[krikkert]

Per og Kari var ikke samboere ved dødsfallet, og Kari har dermed ingen arverett til de tingene Per eier. De tingene Kari eier tilhører henne - de tilhører ikke dødsboet selv om de står i huset når eieren av huset dør. De tingene Per og Kari eier sammen tilhører heller ikke dødsboet alene, men dødsboet kan kreve at de selges. 

Karis særkullsbarn har ikke krav på noe fra Per - det var ikke Pers barn. Pers løfter før sin død er ikke bindende for dødsboet, fordi Per aldri skrev testamente. 

Hvilke feil i lovverket mener du denne saken er et eksempel på? 

[torbjornen]

Men kva er det som avgjer kven som eig huset? Er det kva som står i lånedokumenta, kven sin konto som vart brukt til å betale ned lånet eller er det kva som står på skøyta på eigedommen?

Endret 23. september av torbjornen

[krikkert]

Skjøtet - eventuelt hvem som finansierte kjøpet. 

[Mari45]

20 hours ago, wampster said:

Kari har jo ikke betalt noe for huset, så jeg skjønner ikke helt hvordan det da skal forventes at hun skal få noe av det? Huset er jo ikke bygget sammen når kun en har betalt for det?

Hvis person 1 kjøper en bil og betaler hele bilen, men person 2 ofte bruker bilen både alene og sammen med kjøper betyr ikke det at person 2 kan si at det er delvis hans/hennes bil?

Når det kommer til eiendelene inne i huset er det en litt annen sak, kan hun dokumentere at hun har kjøpt noe av det?

Kari kjøper maling til rommene i huset og maler det meste på huset, både inni og utenpå. Hun jobber på huset sammen med Per som gjør det meste i huset selv da han er veldig handy, hun betaler all glassbyggestein på badet,dem kjøper parkett sammen, begge betaler på baderomsinteriør, Kari er med å betaler til rørlegger, elektrikerutgifter og murerutgifter og Per og Kari deler også på husholdningsutgifter, forsikringer, utgifter til barna og maten m.m. Hadde Kari vært gift og ikke stått som samboer hadde hun hatt rettigheter, og hun tenker at i dag er det vel liten forskjell på samboerskap og gift når et forhold har vart i 17 år. 

[Mari45]

Derfor mener jeg at noe må jo være feil i lovverket!

[DetteErBareMinMening]

Hvis Per står alene som eier av huset på skjøtet, så er det jo hans arvinger som arver huset. Altså Pers livsarving, fellesbarnet med Kari.

Det virker rett etter loven slik jeg forstår det. 

[DetteErBareMinMening]

Mari45 skrev (10 minutter siden):

Kari kjøper maling til rommene i huset og maler det meste på huset, både inni og utenpå. Hun jobber på huset sammen med Per som gjør det meste i huset selv da han er veldig handy, hun betaler all glassbyggestein på badet,dem kjøper parkett sammen, begge betaler på baderomsinteriør, Kari er med å betaler til rørlegger, elektrikerutgifter og murerutgifter og Per og Kari deler også på husholdningsutgifter, forsikringer, utgifter til barna og maten m.m. Hadde Kari vært gift og ikke stått som samboer hadde hun hatt rettigheter, og hun tenker at i dag er det vel liten forskjell på samboerskap og gift når et forhold har vart i 17 år. 

Det er nettopp der Kari tar feil. Forskjellen er enorm på samboer og gift i et tilfelle som dette. Og i arveloven generelt. Dessuten var de vel ikke samboere heller da Per døde?

[Mari45]

9 hours ago, krikkert said:

Per og Kari var ikke samboere ved dødsfallet, og Kari har dermed ingen arverett til de tingene Per eier. De tingene Kari eier tilhører henne - de tilhører ikke dødsboet selv om de står i huset når eieren av huset dør. De tingene Per og Kari eier sammen tilhører heller ikke dødsboet alene, men dødsboet kan kreve at de selges. 

Karis særkullsbarn har ikke krav på noe fra Per - det var ikke Pers barn. Pers løfter før sin død er ikke bindende for dødsboet, fordi Per aldri skrev testamente. 

Hvilke feil i lovverket mener du denne saken er et eksempel på? 

Jeg mener at Kari blir straffet for å passe deres felles barn. Det er jo pga barnet at hun hadde 50 % stilling og ikke skriver under at hun vil betale lån når hun har mye dårligere råd enn Per som tjener dobbelt så mye og ikek er barnepasser hjemmeværende,og Per kan fint bli trukket på et huslån av sin lønnskonto. Kari betaler jo mye på huset fordi dem bygger det sammen, bare at hun ikke har skrivi under på lånet i banken og hun gjør masse jobb på huset som ikke blir tilgodesett. Jeg mener når paret valgte å bygge sammen etter et forhold på 5 år og levde i 17 års samboerskap at dem også da burde delt taksten på huset. Per hadde jo måttet betalt for full barnehageplass om ikke Kari hadde passet deres felles barn. Hun sparte også dermed Per for barnehageutgifter men ble selv den lidende part. 

[Mari45]

4 minutes ago, DetteErBareMinMening said:

Hvis Per står alene som eier av huset på skjøtet, så er det jo hans arvinger som arver huset. Altså Pers livsarving, fellesbarnet med Kari.

Det virker rett etter loven slik jeg forstår det. 

Men pga fellesbarnet med Per hadde Kari dårligre råd og ville dermed ikke skrive under på skjøtet for hun hadde ikke råd til å bli trukket men brukte de pengene hun hadde til hus bygging og hjem. Paret bygde huset likevel sammen når dem delte på det meste av utgiftene. Kari kunne likegodt skrevet under skjøtet som at Per gjorde det. Kari hadde heller ikek fått informasjon i banken om hvor viktig det var at hun skrev under når dem skulle bygge sammen, da hadde hun selvfølgelig gjort det!..Kanskej det egentlig er en bankfeil? Det var forresten Kari som tegnet innredningen i huset. Og sammen ble dem enige om utseende på huset.