Sorg, blir den lettere?

[.Daniel.]

Kassettspiller skrev (10 minutter siden):

Det kan være lurt å vurdere å sende en e-post med spørsmål før man bestemmer seg for å melde seg inn.

Jeg tror at sosialisering med andre som har lignende utfordringer kan være til hjelp.❤️

Skal vurdere det. 

Det finnes ingen aktiviteter eller arrangementer med andre som har lignende utfordringer i min kommune.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (12 minutter siden):

Skal vurdere det. 

Det finnes ingen aktiviteter eller arrangementer med andre som har lignende utfordringer i min kommune.

Folk med autisme har oftest en annerledes tankegang, noe som gjør det vanskeligere å behandle autister.

Derfor er det bra at du finner ut om du har diagnosen eller ikke, slik at du kan få mer tilrettelagt behandling. Håper dere finner noe som kan hjelpe deg, til tross for at noe ikke har fungert før.

[Vintersko]

Danielx91 skrev (1 time siden):

Min sorg er på grunn av oppveksten jeg ble fratatt, 20 årene jeg mistet, det at jeg har såret min far på grunn av et valg jeg tok og at livet ble som det ble. Jeg sliter også psykisk.

Kan du gjøre noe i dag for å reparere noe av forholdet til din far? At livet ble som det ble kan du ikke gjøre noe med - men alt som skjer fremover kan du gjøre noe med. Så hva livet skal bli fremover - det kan du ta helt kontroll på selv. Sorg er også noe man lærer å leve med etter som tiden går. Vi som har mistet kjære og nære vil alltid kunne kjenne på et sår som er der - det vil aldri bli borte - men det behøver ikke styre og kontrollere livene våre i hverdagen. Sorgen vil også hjelpe deg forstå hvor skjørt livet kan være og at man bør forsøke å leve livet mens man har det og behandle dine medmennesker på en god måte. Den som aldri har opplevd sorg har vel aldri heller opplevd livet. Mitt råd er å fokusere på fremtiden og lære å akseptere fortidens sorger og tap.

[.Daniel.]

FriskLuft skrev (25 minutter siden):

Kan du gjøre noe i dag for å reparere noe av forholdet til din far? At livet ble som det ble kan du ikke gjøre noe med - men alt som skjer fremover kan du gjøre noe med. Så hva livet skal bli fremover - det kan du ta helt kontroll på selv. Sorg er også noe man lærer å leve med etter som tiden går. Vi som har mistet kjære og nære vil alltid kunne kjenne på et sår som er der - det vil aldri bli borte - men det behøver ikke styre og kontrollere livene våre i hverdagen. Sorgen vil også hjelpe deg forstå hvor skjørt livet kan være og at man bør forsøke å leve livet mens man har det og behandle dine medmennesker på en god måte. Den som aldri har opplevd sorg har vel aldri heller opplevd livet. Mitt råd er å fokusere på fremtiden og lære å akseptere fortidens sorger og tap.

Min far har skrevet at vi får meldes innimellom, skrives litt etter litt og at healing tar tid, jeg prøver å respektere det ved å ikke skrive noe og at ballen ligger hos dem. Dem forventer også at jeg selv tar grep om mitt liv, noe jeg gjør hver dag gjennom rutiner og Skansen aktivitet selv om alt innvendig er fryktelig vondt. Min sorg er ikke over dødsfall men det kommer en dag for det også.... Hvordan lærer man å akseptere fortidens sorger og tap? Jeg har også en slags angst for at min far skal dø, håper at det ikke skjer før jeg har fått en sjanse til å reparere forholdet.....og angst for framtiden generelt.

 

[Gjest MKII]

3 hours ago, Danielx91 said:

Jeg sliter med en stor sorg men ikke på grunn av dødsfall eller kjærlighet, sorgen begynte for 7 måneder siden.

 

1 hour ago, .Daniel. said:

Skal vurdere det. 

Det finnes ingen aktiviteter eller arrangementer med andre som har lignende utfordringer i min kommune.

Hvis du holder deg til en bruker er det lettere for oss andre å forholde seg til deg.

[.Daniel.]

Gjest MKII skrev (2 minutter siden):

 

Hvis du holder deg til en bruker er det lettere for oss andre å forholde seg til deg.

Jeg såg akkurat at det er to forskjellige brukernavn...

Endret 20. september av .Daniel.

[Vintersko]

.Daniel. skrev (1 time siden):

Min far har skrevet at vi får meldes innimellom, skrives litt etter litt og at healing tar tid, jeg prøver å respektere det ved å ikke skrive noe og at ballen ligger hos dem. Dem forventer også at jeg selv tar grep om mitt liv, noe jeg gjør hver dag gjennom rutiner og Skansen aktivitet selv om alt innvendig er fryktelig vondt. Min sorg er ikke over dødsfall men det kommer en dag for det også.... Hvordan lærer man å akseptere fortidens sorger og tap? Jeg har også en slags angst for at min far skal dø, håper at det ikke skjer før jeg har fått en sjanse til å reparere forholdet.....og angst for framtiden generelt.

 

Din far lever..det er bra for da finnes det håp om å få ryddet i det forholdet. 

Ville ikke sittet stille og ventet,men heller forsøkt å ta kontakt igjen og fortalt alt du har på hjertet. Fortell det du sier her at du gjerne vil forsøke å reparere forholdet før det er for sent.  Som far selv vet jeg eget barn alltid vil ha en spesiell plass i hjertet. Jeg krysser fingrene for at dette ordner seg. 

[.Daniel.]

FriskLuft skrev (22 minutter siden):

Din far lever..det er bra for da finnes det håp om å få ryddet i det forholdet. 

Ville ikke sittet stille og ventet,men heller forsøkt å ta kontakt igjen og fortalt alt du har på hjertet. Fortell det du sier her at du gjerne vil forsøke å reparere forholdet før det er for sent.  Som far selv vet jeg eget barn alltid vil ha en spesiell plass i hjertet. Jeg krysser fingrene for at dette ordner seg. 

Han lever enda ja... Håper det. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre..., man må jo respektere at det tar tid for dem å heale, og da hjelper ikke sporadisk kontakt fra min side... Dem har også sagt at dem ikke orker mer beskyldninger så da kan jeg ikke si ifra om alt jeg har på hjertet....

Endret 20. september av .Daniel.

[PosteMonopolet]

Hvis problemet er negative tanker så kan jeg anbefale denne boken: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/lev-mer-tenk-mindre-9788202773892

Endret 22. september av PosteMonopolet