Hvordan sikre særeie fra arv?

[Gjest fb11d...b05]

Eksempel: Samboere/ektefeller har 50/50 eierskap til bolig og tilsvarende for lån. Restgjeld er f.eks. 1,5 mill når mannen arver 1 mill som særeie i kontanter/bank. Hvis arven brukes til å redusere fellesgjelden med 1 mill, får vel samboeren/ektefellen 1/2 mill?

Det er neppe riktig å endre sameiebrøk like mye for den er jo basert på opprinnelig kjøpesum.

Hva må til / hvordan kan særeiet sikres i slike tilfeller?

Hva trengs for at dette skal holde i evt. senere arvefall etter den som fikk særeiet?

 

Anonymous poster hash: fb11d...b05

[oldboy]

https://www.justify.no/artikler/arv-som-saereie-slik-gir-du-eiendom-eller-penger-kun-til-arvingene-dine

Kanskje du får noen svar her.

[Gjest 5aea7...7fc]

Du betaler 750.000,- inn på lånet, og har da ikke mere gjeld igjen på deg. Og de resterende 250.000,- setter du på konto.

Eventuelt gir det som rentefritt lån til samboer/ektefelle, slik at hun/han sitter igjen med 500 tusen i lån, og dermed mindre rente kostnader. Kan også gi lån med renter på samme som du ville tjent med å ha de på sparekonto.

Anonymous poster hash: 5aea7...7fc

[Statsråd]

oldboy skrev (19 timer siden):

https://www.justify.no/artikler/arv-som-saereie-slik-gir-du-eiendom-eller-penger-kun-til-arvingene-dine

Kanskje du får noen svar her.

Takk, men det ser ikke ut som om de dekker mitt problem.

[Statsråd]

Gjest 5aea7...7fc skrev (19 timer siden):

Du betaler 750.000,- inn på lånet, og har da ikke mere gjeld igjen på deg. Og de resterende 250.000,- setter du på konto.

Eventuelt gir det som rentefritt lån til samboer/ektefelle, slik at hun/han sitter igjen med 500 tusen i lån, og dermed mindre rente kostnader. Kan også gi lån med renter på samme som du ville tjent med å ha de på sparekonto.

Anonymous poster hash: 5aea7...7fc

Takker. Det bekrefter egentlig det jeg trodde. Litt av en felle dessverre.

[RRhoads]

Personen det gjelder betaler ned det hen skylder på lånet, slik som Gjest over her sier. 

Det går vel også an å få boligen taksert på nytt og så regne ut hvor mye eierbrøken skal forandres.

Endret 13. september av RRhoads

[Statsråd]

RRhoads skrev (1 minutt siden):

Personen det gjelder betaler ned det hen skylder på lånet, slik som Gjest over her sier. 

Enig, men slik vil det ikke fungere i praksis. 99% sannsynlighet for at hele beløpet går til nedbetaling uten videre.

 

[RRhoads]

Statsråd skrev (Akkurat nå):

Enig, men slik vil det ikke fungere i praksis. 99% sannsynlighet for at hele beløpet går til nedbetaling uten videre.

 

Jeg redigerte inn en løsning til

Det går vel også an å få boligen taksert på nytt og så regne ut hvor mye eierbrøken skal forandres.

[Statsråd]

RRhoads skrev (13 minutter siden):

Jeg redigerte inn en løsning til

Det går vel også an å få boligen taksert på nytt og så regne ut hvor mye eierbrøken skal forandres.

Det er selvfølgelig en løsning, men tviler på at de tvil skje. Da må i så fall arvelater ha bestemt at dette må skje.

Men la oss tenke at gjelden er null i utgangspunktet, da må særeiemidlene plasseres i ny eiendom eller sikker pengeplassering. Alle slike alternativer bør kanskje arvelater ta høyde for og det er adovkatmat.

[krikkert]

Hvis arven er gitt med særeiepåbud (dette er ikke hovedregelen og krever at arvelater bestemmer det i testamente, ekteskapsloven § 48) vil disse verdiene fortsette å være særeie så lenge de kan identifiseres og ikke er forbrukt, og det samme gjelder avkastning knyttet til disse verdiene, ekteskapsloven § 49 (men ikke nødvendigvis verdistigningen, se nedenfor!). Det får imidlertid vanligvis ikke betydning, siden arv også kan kreves holdt utenfor etter reglene om skjevdeling. 

Mottar mannen 1mio i arv og bruker dette til å nedbetale gjeld på bolig vil han fortsatt ha 1mio i særeie-/skjevdelingsmidler. Ved en skilsmisse skal altså 1mio pluss indeksregulering fra nedbetalingstidspunktet holdes utenfor delingen. Dette ble resultatet i Rt. 2008 s. 769 - grunnbeløpet pluss indeksregulering ble holdt utenfor delingen, mens verdistigningen (også verdistigningen på boligen som stammet fra arvebeløpet) måtte deles med eksektefellen. 

Endret 13. september av krikkert

[Statsråd]

Tusen takk, krikkert.

Jeg har lest Rt. 2008 s, 769 nå, men det gjelder skjevdeling. Trolig er det tilsvarende ved arv, men er usikker.

[krikkert]

Arv kan kreves skjevdelt, du mener kanskje tilsvarende ved særeie? Det er i alle fall antatt av Strandbakken i note 2 til ekteskapsloven § 48 på Lovdata Pro. 

[Statsråd]

krikkert skrev (1 time siden):

Arv kan kreves skjevdelt, du mener kanskje tilsvarende ved særeie? Det er i alle fall antatt av Strandbakken i note 2 til ekteskapsloven § 48 på Lovdata Pro. 

Supert. Jeg konkluderer med at selv om arvelater bruker særeie i testamentet, må arvelater kanskje vurdere å ta med informasjon om reglene slik at arvingen(e) forstår hvordan de skal forholde til / sikre særeiet. For de fleste er bruk av særeie fra arvelater primært for å sikre arven i evt. skilsmisse samt barnebarn-generasjonen når arvingen dør. Avhengig av deres alder når arvelaters arv går til deres far eller mor, må de eller andre følge opp at særeiet om mulig ikke ødelegges.