Vaktordning

[Krølle]

Raskt spørsmål,

 

Har arbeidsgiver lovt å tvinge vaktordning?

Det kommer vaktordning nå og har ikke vært noe tidligere, lurer på om sjefen kan tvinge deg til å si ja til vaktordning hvis du ikke har lyst. 

[The Avatar]

Svaret er dessverre ikkje like raskt. Det er avhengig av fleire forhold, særleg kva som står i arbeidsavtalen din, og om du eventuelt har tariffavtale.

Reknar med at du her tenker på det som i arbeidsmiljølova blir kalla "beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet", altså at det ikkje er snakk om ei ordinær arbeidsvakt der du er på arbeidsstaden under heile vakta.

Arbeidsgivar har relativt fri tøylar gjennom sin styringsrett, så i den samanhengen så kan arbeidsgivar tvinge deg inn på ei vaktordning. Arbeidsgivar må likevel holde seg innafor det som er den avtalte arbeidstida. Eventuelt arbeid utover avtalt arbeidstid kan ikkje påleggast utan at det føreligg eit særleg og tidsavgrensa behov.

Arbeid utover avtalt arbeidstid skal drøftast med din tillitsvalgte om du har dette. Pålagt arbeid utover grensa for alminnelig arbeidstid skal reknast som overtidsarbeid.

Som arbeidstakar så har du rett til å bli fritatt for å jobbe utover avtalt arbeidstid dersom du ber om dette på grunn av helsemessige eller vektige sosiale grunnar, samt at arbeidsgivar pliktar å frita deg frå arbeid om arbeidet utan skade kan utførast av andre.

 

Veldig ofte kan derfor arbeidsgivar tvinge deg inn i ei vaktordning innafor rammene av alminneleg arbeidstid og reglane for overtidsarbeid. I praksis så kjem det mykje ann på korleis vakta blir organisert, ein kan mellom anna unngå avgrensinga om arbeidstid ved at du blir fritatt frå det ordinære arbeidet på dagtid slik at den vanlege jobben ikkje kjem i tillegg.

 

Til slutt vil eg legge til at ulempane med ei vaktording kjem veldig ann på kva slags vaktordning som blir innført. For beredskapsvakt skal du ha betalt for minst 1/7 timar etter arbeidsmiljølova, er vaktordninga belastande så skal du ha betalt for fleire timar. Merk at dette er betalinga for å være tilgjengeleg, dersom du må utføre arbeid så skal det lønnast som vanleg (overtids-)lønn.
Kor belastande vakta er blir ei vurdering av kor ofte vakta medfører at du må utføre arbeid (kor ofte du blir oppringt), og til dels også kor lang responstid du er pålagt. Det er sjølvsagt stor forskjell på om du er forventa å kunne møte på om forventa responstid er 30 min slik at du omtrent ikkje kan gjere anna enn å sitte heime, og det å ha ei vakt der du kan bli bedt om å møte på jobb om 3+ timar.

[Nedward]

The Avatar skrev (På 12.9.2024 den 12:40 PM):

 

 

 

Til slutt vil eg legge til at ulempane med ei vaktording kjem veldig ann på kva slags vaktordning som blir innført. For beredskapsvakt skal du ha betalt for minst 1/7 timar etter arbeidsmiljølova, er vaktordninga belastande så skal du ha betalt for fleire timar. Merk at dette er betalinga for å være tilgjengeleg, dersom du må utføre arbeid så skal det lønnast som vanleg (overtids-)lønn.
Kor belastande vakta er blir ei vurdering av kor ofte vakta medfører at du må utføre arbeid (kor ofte du blir oppringt), og til dels også kor lang responstid du er pålagt. Det er sjølvsagt stor forskjell på om du er forventa å kunne møte på om forventa responstid er 30 min slik at du omtrent ikkje kan gjere anna enn å sitte heime, og det å ha ei vakt der du kan bli bedt om å møte på jobb om 3+ timar.

Det er faktisk feil at minst  1/7 skal være betalt. I loven står det at minst 1/7 skal inngå i den ordinære arbeidstiden. Så hvis du har 37,5/40 timers uke og vakt hele uka utenfor arbeidstid (128 timer vakt), så skal 18,3 timer regnes inn i dine 37,5 timer. Det betyr at du prinsipielt skal jobbe ca. 19,2 timer på dagtid den aktuelle uken. I praksis løses det ofte med avspasering før eller etter vaktuken. Betaling for vakt er IKKE regulert av AML. Det vil si at man hos enkelte arbeidsgivere ikke får betalt for vakt, men istedet får avspasere 1/7 av tiden man er på vakt. I tillegg har du ukentlig arbeidsfri i AML som også gjelder selv om du har vakt. Det vil si at om du har vakt i hele uka, inkludert helg (altså fra mandag ettermiddag  til neste mandag morgen), så skal du i prinsippet ikke på jobb den neste mandagen. Du skal da avvikle din ukentlige arbeidsfrie periode på 35 timer.

Det finnes dog en unntaksbestemmelse på 1/7-regelen for bedrifter bundet av tariffavtale. Det kan avtales en annen brøk. For min egen del betyr det at jeg får betalt for ca. 1/3 av tiden og får ca. 5% av vakttiden til avspasering. Arbeidsgiver har altså funnet ut at man er avhengig av vakt, men kan ikke gi så mye fri på dagtid pga. bemanning og ønske ikke å ansette flere da det ikke er behov for det. Det innebærer at dem betaler en god del ekstra i bytte mot mindre fritid.

Jeg vil anbefale deg og dine kolleger å stille krav til den vaktordningen. 1/7 avspasering og ingen betaling er fryktelig dårlig. Ordningen jeg har er på en fabrikk med døgnkontinuerlig drift. Jeg jobber med vedlikehold. Så det er typisk ved feil at jeg må på jobb.

Typisk i kommunalt brannvesen i mindre kommuner, så kan en beredskapsvakt fort utgjøre 200 000 i en deltidsstilling på noen få prosent. Og da har du en rotasjon med vakt 1 av 3 eller 1 av 4 uker, samtidig som du har en hovedarbeidsgiver som har godtatt at du er i brannvesenet. Da har du også plikt til å møte opp iløpet av få minutter. 

Når det gjelder spørsmålet om arbeidsgiver kan gjøre det, så er det korte svaret ja. Men det avhenger av hvilken arbeidsavtale du har. Hvis arbeidstiden din er regulert i kontrakten, så kan ikke arbeidsgiver uten videre utvide eller endre arbeidstiden din med en beredskapsvakt. Behovet må dessuten være saklig. Det er da en konkret vurdering. Men sannsynligvis er det vel saklig. Dere ansatte bør absolutt rådføre dere med en fagforening. Det er klart en skikkelig dårlig avtale med 1/7 avspasering hvis det er en vaktordning med strenge krav til responstid og mye utkalling.

Arbeidstilsynet kan også fastsette en annen brøk enn 1/7 dersom det er åpenbart urimelig. Se forøvrig:

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/beredskapsvakt-utenfor-arbeidsstedet/

 

Det jeg prøver å si er at det er fullt mulig å få til en vaktordning som faktisk er lukrativ, dersom man kjenner sin besøkelsestid og har en noenlunde OK ledelse.

Hvis utgangspunktet ditt er at du ikke ønsker vakt uansett F, så må du se på hva arbeidsavtalen din sier om arbeidstid. Og selv da kan den fortsatt endres på visse vilkår.

Endret 26. september av Nedward

[Sampson]

Om du/dere ikke er organisert så er tiden moden. Vi har vaktordning og bruker fagforeningene til å forhandle avtalene med arbeidsgiver.

[The Avatar]

Nedward skrev (1 time siden):

Det er faktisk feil at minst  1/7 skal være betalt. I loven står det at minst 1/7 skal inngå i den ordinære arbeidstiden. Så hvis du har 37,5/40 timers uke og vakt hele uka utenfor arbeidstid (128 timer vakt), så skal 18,3 timer regnes inn i dine 37,5 timer. Det betyr at du prinsipielt skal jobbe ca. 19,2 timer på dagtid den aktuelle uken. I praksis løses det ofte med avspasering før eller etter vaktuken. Betaling for vakt er IKKE regulert av AML. Det vil si at man hos enkelte arbeidsgivere ikke får betalt for vakt, men istedet får avspasere 1/7 av tiden man er på vakt. I tillegg har du ukentlig arbeidsfri i AML som også gjelder selv om du har vakt. Det vil si at om du har vakt i hele uka, inkludert helg (altså fra mandag ettermiddag  til neste mandag morgen), så skal du i prinsippet ikke på jobb den neste mandagen. Du skal da avvikle din ukentlige arbeidsfrie periode på 35 timer.

Gode klargjeringar.

Det eg prøvde å få fram er kva som er minstekrava etter lova, då det ofte er dette ein må sloss om i bedrifter som innfører ei ny vaktordning som sjefen vil betale minst mogleg for.
Arbeidsmiljølova seier ingenting om lønnskompensasjon (utanom kravet om minst 40% ved overtidsarbeid), så det var upresist av meg å skrive at minst 1/7 skal være betalt.

Personleg så kjenner eg ikkje til nokon vaktordning som som ikkje gir betaling for tida ein har vakt. Men eg kjenner til vaktordningar der delar av vaktkompensasjonen er avspassering. 
Eg vil tru at det er fordi det er upraktisk dei fleste stadar at den tilsette berre har 50% av stillinga si som dagtidsarbeid innafor ordinær arbeidstid då dette vil medføre at ein må tilsette fleire.