Når skal man få 50% overtidsbetaling?

[Gjest 154e4...a5f]

Arbeidsmiljøloven sier at en arbeidsuke varer 40 timer. Arbeidsplassen min praktiserer som mange andre 37,5 timers uker i arbeidskontrakten. Overtidsbetaling derimot starter ikke før man passerer 40 timer i uken. Styret/administrasjonen har aldri gitt noen tilfredsstillende svar på om dette er korrekt. Jeg og flere mener at så fort vi jobber over avtalt arbeidstid jobber vi mertid og skal kompenseres for dette.

Ikke tariffavtale på jobben.

Anonymous poster hash: 154e4...a5f

[Cascada81]

Det er ikke avtalt arbeidstid som er grunnlag for overtid, men regler for alminnelig arbeidstid som beskrevet i arbeidsmiljøloven (https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/10/10-4/). Det er unntak fra 40-timersregelen, men det er 40 timer i løpet av sju dager som er maksimal lengde av alminnelig arbeidstid.

Minimum overtidsbetaling er 40 %.

 

 

[Inge Rognmo]

Jeg leste nylig (husker ikke hvor, dermed ingen link) om en sak hvor EU(ESA) hevdet at det var en form for diskriminering at deltidsansatte ikke fikk overtid når de arbeidet ut over avtalt arbeidstid; dette blir jo noe av det samme. Mulig det kommer en rettslig avgjørelse på det etter hvert...

[Rune_says]

37,5 timer er for de som ikke har betalt lunch.  De som har 40 timer i norsk arbeidsliv per idag er de som har betalt lunch (dvs lunchtid=lønnet arbeidstid).

Hver fjerde time har du krav på en halvtime pause til måltid.  Om det skal være ulønnet eller lønnet avhenger av tariffavtaler/arbeidsgiver.

Hver time har du krav på 5 min til pause (til WC etc)

Starter du å jobbe kl 8 og jobber til 16 (inkl en ulønnet lunch) som vanlig arbeidstid, så starter 50% overtidsbetalingen fra kl 16  (med forbehold om div spesialavtaler for spesielle typer jobber).   Selv har jeg alltid hatt 37,5t lønnet pr uke og ulønnet lunch. Har alltid regnet overtiden fra kl 16 og overtidsmat har vært inkludert (kommer dog an på arbeidsgiver).   Tror det hadde vært liten vilje til overtid ellers...

[krikkert]

Rune_says skrev (3 minutter siden):

37,5 timer er for de som ikke har betalt lunch.  De som har 40 timer i norsk arbeidsliv per idag er de som har betalt lunch (dvs lunchtid=lønnet arbeidstid).

Veldig mye i dette innlegget er frynsegoder som ikke følger av arbeidsmiljøloven, men av tariffavtaler eller av gunstige ordninger hos den enkelte arbeidsgiver.

Normalarbeidstidsordningen i stat og kommune er f.eks. 7,5 timers arbeidsdag inkludert betalt lunchpause, det vil si at man i snitt i løpet av året (altså når man tar hensyn til sommerarbeidstid og vinterarbeidstid) arbeider fra 08:00 til 15:30. Det er altså ikke slik at de som har betalt lunchtid har 40 timers arbeidsuke. 

Det er heller ikke slik at man har krav på fem minutter pause hver time. Arbeidstaker har krav på minst én pause hvis arbeidsdagen overstiger fem og en halv time, se arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd. Hvis arbeidsdagen er mer enn åtte timer lang skal de samlede pausene minst være på en halv time. Hvis arbeidstaker må jobbe mer enn to timer overtid skal arbeidstaker i tillegg ha ytterligere en halv times pause. 

Heller ikke 50 % overtidsbetaling er lovens ordning - arbeidsmiljøloven gir bare krav på 40 % overtidsbetalt - og dette er fra man har arbeidet ni timer, ikke åtte. En arbeidstaker som begynner på jobb kl. 08:00 har derfor i utgangspunktet ikke krav på overtidsbetaling før fra kl. 17:00, når han har arbeidet ni timer, med mindre han før dette tidspunktet har arbeidet mer enn 40 timer i løpet av de siste syv dager. 

En avgjørelse fra EU-domstolen har fastslått at deltidsansatte ikke skal diskrimineres med tanke på retten til overtidsbetalt når diskrimineringen skjer direkte eller indirekte med bakgrunn i at de er deltidsansatte. Dette vil imidlertid ikke gjelde for TS, som er heltidsansatt. EU-domstolen har ikke tatt stilling til konsekvensene av forskjellige nasjonale normer for fulltidsarbeid i lov (9t/dag eller 40t/uke) og i arbeidsavtale/tariff (7,5t/dag eller 37,5t/uke). 

[Rune_says]

@krikkert Aha, det tyder vel på at det spriker ganske mye i praksis mellom arbeidsplasser da.  Virker jo som det er på tide med en revisjon av minimumskravene.

Jeg har det forsåvidt ganske så godt ift minimumskravene ser jeg.  Kan gå og hente meg kaffe og slå av en prat med kolleger så ofte jeg vil (ganske verdifull den kaffepraten, da vet man hva som rører seg i firmaet, får og deler nyttig informasjon som selv ledelsen ser nytte av) og heller ingen restriksjoner ift småpauser.  Men så måles vi på resultater og fornøyde kunder og ikke stemplingsur 🙂

[The Avatar]

Rune_says skrev (På 11.9.2024 den 11:12 PM):

Aha, det tyder vel på at det spriker ganske mye i praksis mellom arbeidsplasser da.  Virker jo som det er på tide med en revisjon av minimumskravene.

Det er ikkje eigentleg eit stort behov for å oppdatere krava i arbeidsmiljølova. Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad basert på avtalefriheit, det er også derfor vi i Norge ikkje har minstelønn (utanom i nokre få bransjar som ikkje klarte å få til fornuftige arbeidsavtalar slik at Arbeidstilsynet måtte gripe inn).

Dei fleste arbeidstakarane har betre arbeidsavtalar enn lova sine minstekrav, og tanken er at ein lokalt skal kunne finne eigne måtar å løyse ting til det beste for både arbeidstakarar og bedrifta. Som til dømes at ein får overtidsmiddag slik at du ikkje treng å forlate arbeidsplassen for å kjøpe middag før du returnerer seinare på kvelden for å jobbe. Du har ikkje krav på å få middag, det er nok ein gunstig avtale for begge partar i din bedrift, men ikkje nødvendigvis i alle bedrifter. 

[rozon]

On 11.9.2024 at 11:12 PM, Rune_says said:

Kan gå og hente meg kaffe og slå av en prat med kolleger så ofte jeg vil

Forskjellige arbeidssituasjoner gjør det urimelig å forvente at alle eventualiteter skal kontrolleres i lov, forskrift eller avtale. Du skal på den andre siden ikke utelukke at det finnes ledere som sier max 1 kopp kaffe - som besvares med 2 liters kopper hos de ansatte. 

On 10.9.2024 at 11:39 PM, Guest 154e4...a5f said:

Arbeidsmiljøloven sier at en arbeidsuke varer 40 timer. Arbeidsplassen min praktiserer som mange andre 37,5 timers uker i arbeidskontrakten. Overtidsbetaling derimot starter ikke før man passerer 40 timer i uken. Styret/administrasjonen har aldri gitt noen tilfredsstillende svar på om dette er korrekt. Jeg og flere mener at så fort vi jobber over avtalt arbeidstid jobber vi mertid og skal kompenseres for dette.

Arbeidet tid utover daglig eller ukentlig arbeidstid defineres vanligvis som merarbeid og ikke overtid. Det er først når man overstiger grensene i aml at aml sin bestemmelse om overtid gjelder. Eventuell kompensasjon for merarbeid vil normalt være definert i den skriftlige arbeidsavtalen.

On 11.9.2024 at 3:19 PM, Rune_says said:

Hver time har du krav på 5 min til pause (til WC etc)

Som arbeidsgiver skal du ha rimelig få hjerneceller i drift om du tvinger ansatte til å stå og drite på seg, og vil anta din karriere som arbeidsgiver vil bli særdeles lærerik men dog kort.

On 11.9.2024 at 3:40 PM, krikkert said:

En avgjørelse fra EU-domstolen har fastslått at deltidsansatte ikke skal diskrimineres med tanke på retten til overtidsbetalt når diskrimineringen skjer direkte eller indirekte med bakgrunn i at de er deltidsansatte.

Noen sjanse du kan oppsummere denne da jeg ikke får lest den. Jeg tenker spesielt om den kan være relevant for helsepersonnel i turnus der stilligsprosenten blir lavere i forbindelse med å få turnus til å gå opp. Her er det ofte snakk om 10-20% mindre stillingsprosent som må dekkes som normallønnet arbeid opp til 100%. 

 

[The Avatar]

rozon skrev (54 minutter siden):

Arbeidet tid utover daglig eller ukentlig arbeidstid defineres vanligvis som merarbeid og ikke overtid. Det er først når man overstiger grensene i aml at aml sin bestemmelse om overtid gjelder. Eventuell kompensasjon for merarbeid vil normalt være definert i den skriftlige arbeidsavtalen.

Ofte blir meirarbeid brukt litt upresist i daglegtalen.
Du har heilt rett i at per definisjon så er meirarbeid arbeid arbeid utover den avtale arbeidstiden, men fortsatt innafor dei grensene for at arbeidsmiljøloven definerer det som overtidsarbeid.

Det er ganske vanleg å ha arbeidsavtaler som gir overtidskompensasjon så fort ein jobbar meir enn dei avtale 7,5 timane sjølv om lovkravet om overtidsbetaling fyrst slår inn etter 9 timar.

Det er også vanleg i dei fleste arbeidsforhold å ha ei tydeleg skille mellom overtid som er pålagt og som du skal ha ekstra betalt for, og meirarbeid som arbeidstakaren sjølv har valgt.
Veldig ofte så er det slik at ein  kallar frivillig arbeid utover ordinær arbeidstid for meirarbeid, men strengt tatt så er det nok få som praktiserer det som at ein har jobba meir enn den avtalte arbeidstida. Dei aller fleste praktiserer nok dette som fleksitid. Slik at den eine timen du jobba ekstra på torsdagen får du igjen i form av å gå ein time tidlegare frå jobb på fredagen. Meirarbeid per definisjon er eigentleg når du jobber ein time lengre på torsdagen utan å avspassere neste dag slik at meirarbeidet medfører at du har auka årsverket med 1 time.

Arbeidsmiljøloven slår også fast at arbeidstakaren har rett på fleksibel arbeidstid der dette kan utførast utan vestentleg ulempe for verksemda. Så veldig ofte blir meirarbeid og fleksitid brukt litt om kvarandre.

 

rozon skrev (54 minutter siden):

Som arbeidsgiver skal du ha rimelig få hjerneceller i drift om du tvinger ansatte til å stå og drite på seg, og vil anta din karriere som arbeidsgiver vil bli særdeles lærerik men dog kort.

Retten til slike småpauser som dopauser, kaffepausar, og liknande framgår også indirekte gjennom arbeidsmiljølova sine krav til arbeidsmiljøet. Om ein ikkje kan ta dopauser så kjem ein fort i konflikt med kravet om at arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarleg på ein slik måte at arbeidstakaren sin fysiske og psykiske helse, samt velferd ikkje blir påvirka negativt. Det å måtte holde seg går fort utover den fysiske helsa til arbeidaren, og gjer ein frå seg i buksa fordi ein ikkje fekk gå på do så er nok det såpass nedverdigande at det definitivt påvirker både psyken og velferden negativt.

Ein har sjølvsagt ikkje nødvendigvis rett til å bruke arbeidstida til dopauser, så ein litt firkanta arbeidsgivar kan kreve at du jobber inn tida du brukte på do eller ved kaffeautomaten. Eit slikt krav vil nok være uvanleg på dei fleste arbeidsplassar.

På dei aller fleste arbeidsplassar kan dopauser gjennomførast utan særleg ulempe for verksemda, så då skal ein ha ganske gode grunnar for å nekte ei slik småpause. Det er likevel ein del yrker der ein av praktiske årsaker ikkje kan ta ei kort pause for å gå på do eller drikke kaffe akkurat når ein sjølv synes ein har behov for det. Der må ein som arbeidstakar rett og slett planlege sine kroppslege behov til utanom arbeidstida eller i ordinære pauser.

[krikkert]

rozon skrev (4 timer siden):

Noen sjanse du kan oppsummere denne da jeg ikke får lest den. Jeg tenker spesielt om den kan være relevant for helsepersonnel i turnus der stilligsprosenten blir lavere i forbindelse med å få turnus til å gå opp. Her er det ofte snakk om 10-20% mindre stillingsprosent som må dekkes som normallønnet arbeid opp til 100%. 

Her er den offisielle teksten på dansk. Norge opptrådte i saken. Dommen vurderer spørsmålet opp mot to regelsett, deltidsdirektivet (97/81/EF) og likestillingsdirektivet (2006/54/EF), begge er bindende for Norge. 

Det dommen mer eller mindre går ut på er at den slår fast at det er diskriminering av deltidsansatte når en heltidsansatt får overtidsbetalt fra første time mens en deltidsansatt må arbeide til dels mange timer før vedkommende får rett til overtidsbetaling, og at denne diskrimineringen ikke blir lovlig av å påberope seg hensynet til at arbeidsgiver ikke skal pålegge arbeidstakerne merarbeid eller hensynet til at heltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn deltidsansatte. 

Dommen slår også fast at dette kan være ulovlig kjønnsdiskriminering hvis ett kjønn er i vesentlig overtall blant deltidsansatte. 

Helsepersonell som ansettes i deltidsstilling og som pålegges mertid uten å få overtidsbetalt vil kunne påberope seg denne forskjellsbehandlingen hvis ansatte i heltidsstilling får overtidsbetalt fra første time. 

[Cascada81]

krikkert skrev (3 timer siden):

Her er den offisielle teksten på dansk. Norge opptrådte i saken. Dommen vurderer spørsmålet opp mot to regelsett, deltidsdirektivet (97/81/EF) og likestillingsdirektivet (2006/54/EF), begge er bindende for Norge. 

Det dommen mer eller mindre går ut på er at den slår fast at det er diskriminering av deltidsansatte når en heltidsansatt får overtidsbetalt fra første time mens en deltidsansatt må arbeide til dels mange timer før vedkommende får rett til overtidsbetaling, og at denne diskrimineringen ikke blir lovlig av å påberope seg hensynet til at arbeidsgiver ikke skal pålegge arbeidstakerne merarbeid eller hensynet til at heltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn deltidsansatte. 

Dommen slår også fast at dette kan være ulovlig kjønnsdiskriminering hvis ett kjønn er i vesentlig overtall blant deltidsansatte. 

Helsepersonell som ansettes i deltidsstilling og som pålegges mertid uten å få overtidsbetalt vil kunne påberope seg denne forskjellsbehandlingen hvis ansatte i heltidsstilling får overtidsbetalt fra første time. 

Man kan jo ende opp i ganske absurde situasjoner da. Er det skille mellom vikarer og deltidsansatte i fast jobb med tanke på hvem som har rett til overtidsbetaling? Man kan jo ende opp med deltidsansatte som tjener langt mer enn fast ansatte med langt timer jobbet, fordi innslagspunktet for overtid ligger på alt over for eksempel 20 %. Skal tilkallingsvikarer ha overtidsbetalt fra første time?

[krikkert]

En deltidsansatt er en ansatt som ikke har en heltidsstilling, uavhengig av hvor mange faste timer vedkommende har i sin kontrakt. Hvordan dette vil slå ut for tilkallingsvikarer er langt fra sikkert - tilkallingsvikarer er på mange måter i en annen stilling enn deltidsansatte, slik at det langt fra er sikkert at utfallet blir at tilkallingsvikarer skal ha overtidsbetalt fra første time. 

[rozon]

On 13.9.2024 at 3:22 PM, The Avatar said:

Det er også vanleg i dei fleste arbeidsforhold å ha ei tydeleg skille mellom overtid som er pålagt og som du skal ha ekstra betalt for, og meirarbeid som arbeidstakaren sjølv har valgt.

Skulle kanskje tro det, men alt arbeid du utfører for arbeidsgiver er pålagt, og arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. At den ansatte gis åpne rammer rundt tidspunkt for utførelsen av arbeidsoppgaven er uvesentlig for loven så lenge det skjer innenfor rammen (til loven).

Fleksitid er en ordning innenfor aml reglene for alminnelig arbeidstid, og aml § 10-6 sier at det overskytende over lovens grense for alminnelig arbeidstid er overtidsarbeid. Dersom fleksavtalen ikke inkluderer gjennomsnittberegninger og dertil avgrensninger, vil fleksitid kunne bli aml-overtid selv om den er "frivillig jobbet". Veldig mange bedrifter har fleksibel arbeidstid uten å forstå omfanget - dessverre.

Interessant diskusjon, men vi er vel litt utenfor topic?

[The Avatar]

rozon skrev (3 timer siden):

Skulle kanskje tro det, men alt arbeid du utfører for arbeidsgiver er pålagt, og arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. At den ansatte gis åpne rammer rundt tidspunkt for utførelsen av arbeidsoppgaven er uvesentlig for loven så lenge det skjer innenfor rammen (til loven).

Fleksitid er en ordning innenfor aml reglene for alminnelig arbeidstid, og aml § 10-6 sier at det overskytende over lovens grense for alminnelig arbeidstid er overtidsarbeid. Dersom fleksavtalen ikke inkluderer gjennomsnittberegninger og dertil avgrensninger, vil fleksitid kunne bli aml-overtid selv om den er "frivillig jobbet". Veldig mange bedrifter har fleksibel arbeidstid uten å forstå omfanget - dessverre.

Interessant diskusjon, men vi er vel litt utenfor topic?

Det er kanskje litt på siden av topic, men eg vil ikkje seie at det er heilt off-topic.

Tenker at spørsmålet om kva som er å rekne som overtid etter arbeidsmiljøloven (eller arbeids- eller tariffavtale) er heilt i kjerna av trådstarters spørsmål om når han/ho får overtidsbetaling.

Feil bruk av begrepa, samt ulik intern praksis lagar store utfordringar, og etter min meining er det feilaktig bruk både hos arbeidstakarane og hos arbeidsgivarane, herunder samanblanding av kva som er overtid, meirarbeid, fleksitid og gjennomsnittsberekning.

 

Det nærmaste vi kjem med eit svar til trådstarter er at etter arbeidsmiljøloven så er det fyrst ved arbeid utover alminnelig arbeidstid at du har rett på 40% overtidsbetaling. Alminnelig arbeidstid er 9 timar i løpet av 24 timar eller 40 timar i løpet av 7 dagar. Ettersom trådstarter har avtale om arbeidstid på 37,5 time i veka så betyr det at han kan påleggast å jobbe 2,5 time ekstra den veka før det utløyser krav om 40% overtidsbetaling, men at også dei fyrste 2,5 timane med vanleg betaling ikkje kan påleggast utan at det generelle vilkåret om at det føreligg eit særleg og tidsavgrensa behov.
Tilsvarande har også trådstarter rett til å nekte å jobbe meir enn avtalt arbeidstid dersom helsemessige eller vektige sosiale grunnar tilseier det.

 

@trådstarter Dersom det ikkje er avtalt anna i arbeidsavtalen så stemmer det som arbeidsgiver seier med at du ikkje får overtidsbetaling før du har jobba 40 timar den veka (eller 9 timar på same dag). Samtidig så er også lovens utgangspunkt at overtidsbetalinga skal være berre 40%, så alt etter kor mange overtidstimar det dreier seg om så blir det ein balansegang om du skal krangle så mykje på det at arbeidsgivar slår opp i arbeidsmiljølova og ser at han/ho kan sleppe unna med mindre overtidsbetaling.
På den andre sida så kan det sjølvsagt være verdt å gå i forhandlingar for å prøve å oppnå ein betre avtale.