kjøpe bolig sammen med samboer

[Gjest 1277d...3f2]

Jeg og kjæresten skal kjøpe bolig sammen. Jeg har mye mer å kjøpe for enn hun. Så eierbrøken blir noe sånt som 30/70. Det som er viktig for meg er å skape vanntette skott mellom hennes økonomi, som ikke er så bra, og min.

Jeg vil at hun får et seperat huslån fra meg og at hvis hun misligholder renter og avdrag så kan kreditorene bare gå etter hun, ikke meg. Hvordan kan jeg beskytte meg hvis hun for eksempel ikke betaler fellesutgifter til borettslag eller banken vil selge boligen fordi hun ikke betaler sin del lånet?

Andre ting jeg burde være obs på? Ved samlivsbrudd er det en god kontraktsmal et sted som avtaler at jeg kan kjøpe hun ut av boligen samtidig som hun får sin del av prisstigningen? Hun har ikke råd til å kjøpe ut min andel.

Anonymous poster hash: 1277d...3f2

[The Avatar]

Er det i det heile tatt nokon vits i å kjøpe saman om det må være så tydeleg skille? Om du har råd til å kjøpe sjølv så er det nok kanskje enklare at du kjøper og står for lånet. 

Om ho mislegheld sin del av lånet og banken krev tvangssal av hennar 30 % av bustaden så vil det også gå utover deg, enten ved at du må kjøpe henne ut eller at du også må selge din del. Ein ideell andel på 30% av ein bustad er ikkje så mykje verdt isolert sett. 

[Gavekort]

Dette høres bare ut som en kilde til konflikt. Om du ikke har tillit til henne eller hun ikke kan tilby stort til felles økonomi så ville jeg bare droppet det.

[Gjest 1277d...3f2]

Det er jo en måte for hun å komme seg inn på boligmarkedet samt at når mqn eier et sted vil man gjerne være med å ta vare på og utvikle bopelen.

Anonymous poster hash: 1277d...3f2

[FriskLuft]

Jeg hadde en lignende situasjon for en del år siden. Hun betalte inn 25%, jeg 75% inn til en felles pott  og så tok jeg lån på resten med en urådighetserklæring som sikret at jeg ikke kunne selge osv..boligen uten hennes vilje og viten.

Hun betalte et fast beløp sånn ca 25% av lånet en del år inntil jeg bare cashet inn hele lånet og det var det. Lånet stod i mitt navn.

Hun eier nå 25% av eiendommen og det er null gjeld på den. Orket ikke styre med millimeterpresisjon på dette. Videre har jeg kanskje vært litt slapp/snill med å si at alt det hun tjener kan hun bruke på seg selv - jeg betaler alt til boligen, mat og barna samt holder alle kostnader på 2 biler. Vi er begge i full jobb, men jeg tjener 4-5 ganger mer enn henne - og jeg bruker ikke penger på meg selv overhodet og klarer meg fint med havregrøt til middag og kvelds og har ingen interesse i å bruke penger. Jeg forstår at mange ønsker et ting skal være fornuftig og rettferdig fordelt og slik tenkte jeg vel selv også en periode - men det ble bare hersens mye bråk hver gang jeg tok dette opp fordi hun så verden med sine øyne. Siden jeg ikke har noen glede av forbruk så ga jeg bare etter.  Hun bidrar dann og vann med innkjøp så det er ikke helt blåst heller - men dette med ulike brøker tror jeg bare kan føre til splittelse og bråk og da ender det vel ofte opp med at den som har mest bare gir etter eller man ender i brudd. Verden er dessverre ikke rettferdig mhp økonomi og selv om man vil gå inn i dette på en objektiv rettferdig måte så er det mange måter å se dette på.  Min samboers bekymring var at jeg med min inntekt og lite forbruk enkelt kunne skaffe meg en bolig selv, mens hun med sin inntekt ikke kunne klare det dersom brudd. Og siden vi har barn sammen så ble det som det ble......

 

[Loko]

Hvis man skal ha mitt og ditt lån uten å være medlånetakere for hverandre, så blir man realkausjonister for den andres lån i tillegg.  Det vil da si at man må ha økonomi til å hver kunne betjene min gjeld og din gjeld samlet hver av dere for at saken skal gå rundt.

Så da er det mest trolig løsningen at dere må være medlånetakere for hverandres lån og bare kalle det mitt og ditt. Uansett så vil dere her være like mye ansvarlige for hverandres lån, slik at dere i bankens øyne er like ansvarlige for at både ditt og mitt lån blir betalt.

Så moralen er at hvis du ikke stoler på henne økonomisk så IKKE kjøp noe sammen. Det er kilden til et økonomisk rot og krangel.

Endret 9. september av Loko

[Gavekort]

Gjest 1277d...3f2 skrev (1 time siden):

Det er jo en måte for hun å komme seg inn på boligmarkedet samt at når mqn eier et sted vil man gjerne være med å ta vare på og utvikle bopelen.

Anonymous poster hash: 1277d...3f2

Jeg skjønner tankegangen. Men er det maksimal låneramme du er ute etter? Om hun ikke har penger og du mistenker hun kan slite med å betale så har du hverken egenkapital eller en pålitelig medlåntaker.

[PgUp]

FriskLuft skrev (1 time siden):

Jeg hadde en lignende situasjon for en del år siden. Hun betalte inn 25%, jeg 75% inn til en felles pott  og så tok jeg lån på resten med en urådighetserklæring som sikret at jeg ikke kunne selge osv..boligen uten hennes vilje og viten.

Hun betalte et fast beløp sånn ca 25% av lånet en del år inntil jeg bare cashet inn hele lånet og det var det. Lånet stod i mitt navn.

Hun eier nå 25% av eiendommen og det er null gjeld på den. Orket ikke styre med millimeterpresisjon på dette. Videre har jeg kanskje vært litt slapp/snill med å si at alt det hun tjener kan hun bruke på seg selv - jeg betaler alt til boligen, mat og barna samt holder alle kostnader på 2 biler. Vi er begge i full jobb, men jeg tjener 4-5 ganger mer enn henne - og jeg bruker ikke penger på meg selv overhodet og klarer meg fint med havregrøt til middag og kvelds og har ingen interesse i å bruke penger. Jeg forstår at mange ønsker et ting skal være fornuftig og rettferdig fordelt og slik tenkte jeg vel selv også en periode - men det ble bare hersens mye bråk hver gang jeg tok dette opp fordi hun så verden med sine øyne. Siden jeg ikke har noen glede av forbruk så ga jeg bare etter.  Hun bidrar dann og vann med innkjøp så det er ikke helt blåst heller - men dette med ulike brøker tror jeg bare kan føre til splittelse og bråk og da ender det vel ofte opp med at den som har mest bare gir etter eller man ender i brudd. Verden er dessverre ikke rettferdig mhp økonomi og selv om man vil gå inn i dette på en objektiv rettferdig måte så er det mange måter å se dette på.  Min samboers bekymring var at jeg med min inntekt og lite forbruk enkelt kunne skaffe meg en bolig selv, mens hun med sin inntekt ikke kunne klare det dersom brudd. Og siden vi har barn sammen så ble det som det ble......

 

Hørtes vel helt greit ut den løsninga deres. Når innteksforskjellen var så enorm.

[Herr Brun]

I praksis kommer du ikke til å få til det du ber om. Fellesutgifter blir dere felles ansvarlig for uansett hva du gjør, så der må du i praksis bare betale for henne og stille deg i kø med de andre kreditorene dersom hun misligholder (men å betale bolig får du stort sett beholde penger til under utleggstrekk og under gjeldsordning, så i praksis skal hun ikke trenge å misligholde, i alle fall ikke om hun skjerper seg). De aller fleste banker kommer også til å kreve det samme, du får i praksis ikke lån for finansiering av felles bolig dere begge eier uten at dere begge er medlåntaker eller som absolutt minimum realkausjonist for hverandres lån (men kravet hos de fleste banker er i praksis at du er medlåntaker). Så om du skal ha vanntette skott mellom økonomiene deres så må du kjøpe og hun leie hos deg, eller dere må leie sammen. 

[DIYDari]

En kamerat av meg var i lignende forhold.

Jeg hjalp han med tallene, og han fikk godkjent av banken.
Vi kjørte en liten "leie til eie" obos variant bare privat.

Gangen i det var slik:
Gå til banken å be om full belåning på egen regning, men at du har leieinntekter ( som muligens dekker for evt mangel på egenkapital) 
Lag privat avtale hvor samboer da kan "leie" av deg, og over tid vil dette tilsvare en eierandel.

Er ikke win-win for samboeren din i det korte løp, men blir det dere to i det lange løp har det lite å si og ved evt salg/oppgradering tar dere gevinsten basert på eierbrøken i privat avtale.

Du må være litt flink med ordene dine til banken i alt dette..Men det er absolutt en løsning bare dere ser litt på de faktiske tallene.