Kan jeg oppleve å bli forelska og at noen blir forelska i meg tilbake?

[Gjest a02e9...90c]

Litt vanskelige tanker som dukker opp nå.. Er ikke lenge siden jeg fylte 30, og har vært singel i mange år etter å ha stått i en vanskelig livssituasjon gjennom hele 20-årene. Husker ikke engang hvordan det er å kysse eller å ha sex, det er kjempe lenge siden sist. Har vært forelsket èn gang, og det var gjengjeldt, jeg husker det som veldig fint og altoppslukende. 

Men det var jo ung, naiv kjærlighet, vi begge var unge, uerfarne, naive og drømmende.. Jeg er ikke sånn i dag. Ikke lenger naiv, snarere det stikk motsatte, litt mer erfaren men samtidig skal jeg være ærlig om at jeg ikke har hatt noen dårlige erfaringer. Med andre ord ikke så mye mer erfaren sånn egentlig. Jeg har alltid vært reservert og forsiktig, selv om jeg utad ikke virker som en person som er det. 

Har blitt kjent med noen menn de siste årene.. Alle er greie og flotte menn, men det blir vennskap. Selv om jeg syns de er attraktive så føler jeg ingen tiltrekning. Jeg blir litt usikker, blir folk fortsatt forelsket når de er voksne/godt voksne? Eller er det bare forbeholdt hormonelle tenåringer og 20-åringer? 

Noen ganger får jeg inntrykk av at man blir sammen med andre fordi alternativet er verre (å være alene). Jeg ønsker bare å være sammen med noen om jeg syns det er bedre enn å være alene og det må nok en forelskelse til for å endre det. 

Vanskelig å se seg i speilet. Det livlige og glade jenteansiktet har blitt voksent og jeg syns jeg virker fremmed. Men nå har jeg ikke studert speilbildet mitt noe særlig de siste 5 årene, har blitt litt mer bevisst nå da jeg kanskje tenker å få gjort noe med sivilstatusen min. Jeg syns det står skrevet i panna mi at ting ikke har vært enkelt og at jeg er redd og usikker. 

Tror jeg med denne tråden bare ønsker litt gode ord og kanskje få tent en gnist, øke håpet litt. Om noen har noe fint å komme med, men brutale sannheter er jeg ikke fremmed for heller. Er vel de brutale sannhetene i livet som har gitt meg noen linjer (ikke relatert til kjærlighet og sånt..). 

Jeg føler jeg har veldig mye å gi i et forhold og at jeg absolutt kan gjøre en mann glad, og jeg blir litt trist av å tenke på at jeg kanskje blir gammel uten å få oppleve noe så godt igjen. Jeg er infertil og kan ikke få barn, noe som også er skummelt da jeg ser at veldig mange menn vil ha barn. Dette er da også en stor sorg i livet men ikke noe som jeg vil diskutere, det å adoptere osv er ikke et alternativ, jeg hadde lyst på mine egne barn som jeg har båret frem selv men det kommer ikke til å skje og det har jeg slått meg til ro med. Jeg er bare redd for å ikke bli elsket pga det. Jeg føler meg ødelagt. 

Snakket om dette med min psykolog her om dagen. Han sa at det er vanskeligere i dag fordi så mange er mer opptatt av å få, at vi har blitt grådige. Jeg var redd han skulle påpeke at jeg har blitt "for gammel" men det sa han ingenting om. Jeg fortalte hva jeg hadde å gi og hvorfor jeg ville ha et forhold og han syntes det hørtes berikende ut og at jeg hadde gode verdier. Men vet ikke om han bare sier det jeg vil høre. 

Takk om du leste så langt og ha en fortsatt fin (sen)søndagskveld  

Anonymous poster hash: a02e9...90c

[Gjest 8915e...d32]

Huff ingen som svarer deg. De er treige her inne det er sikkert og visst🤦‍♀️. 
 

Du er fortsatt ung. Her er man passert 40 og er i tilsvarende situasjon. Chattet selv med en i 6-7 uker i sommer. Vi skulle møtes men jeg fant ut(han var på jobbreise i 14 dager to ganger derfor så lang tid på å chatte for treff)at jeg ikke følte noe kjemi/spenning eller var tiltrukket av ham så jeg avsluttet. Han var hyggelig men det er ikke nok alltid dessverre. Jeg har kjent på skikkelig spenning,interesse og det å være tiltrukket og det må være tilstede ellers dødfødt. 
Men det er ikke lett med datingen nå foe tiden. Disse datingappene ødelegger mer enn de gir glede. 

Anonymous poster hash: 8915e...d32

[Gjest 46981...399]

Gjest a02e9...90c skrev (22 timer siden):

Jeg blir litt usikker, blir folk fortsatt forelsket når de er voksne/godt voksne? Eller er det bare forbeholdt hormonelle tenåringer og 20-åringer? 

Ja folk blir fortsatt forelsket. Og nei, det er slettes ikke forbeholdt den yngre garde. 👍

Er ikke noe man kontrollerer, det skjer når det skjer. 

Anonymous poster hash: 46981...399

[Duriello]

Nei det er ikke noe som er forbeholdt tenåringer å unge voksne. 😅

Skjer som regel når man minst venter det.

Endret 9. september av Duriello

[Kakeshoma]

Kjenner meg igjen i mye av det du sier. Har ikke vært forelsket siden ungdomsskolen og vet ikke om jeg kan bli det lenger i det hele tatt, ønsker i utgangspunktet ikke barn, men ønsker forhold.. Skal ikke være lett 😃

[Gjest 37268...65b]

Det beste du kan gjøre er å gjøre ting du selv blir glad over å gjøre.

Har du ikke noe spesielt gående i livet så gjelder det å finne ting å gjøre.

Kjedsomhet er roten til mye vondt. 
Liker du å se på tv serier dagen lang? Det finnes grupper hvor film/tv er alt man diskuterer.
Liker du å gå tur? Ja da finnes det hauger av grupper som går tur i lag.
Liker du å lage mat? ja da er det matlagingskurs.
Liker du å spise mat? Ja da er det grupper som prøver lokale matsteder og bare prater.

Det finnes nesten grupper for alt om dagen, gjelder bare å grave litt.
Fant nylig en lokal gruppe her som møtes 1 gang i uka og leter etter forskjellige villblomster liksom, som de arkiverer og gudene vet hva.

Når du først har funnet deg noe du liker å gjøre, så blomstrer du også som person. Du blir mer tiltrekkende, får mer selvtillit ++ og vipps så står det en potensiell partner der som vil gjerne bli kjent med deg.

 

Anonymous poster hash: 37268...65b