Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Noen måte å komme unna 37,84% skatt på aksjefond? v2


Anbefalte innlegg

Siden den forrige tråden ble stengt av en eller annen grunn...
En mulighet for å komme seg unna med mindre skatt er med f.eks investeringskonto zero hos Nordnett.

Sitat

 

Aksjeandelen avgjør hvilken skattesats avkastning på investeringskonto skal skattlegges med.
01.01 hvert år beregnes aksjeandelen på din investeringskonto.

Dersom aksjeandelen er mindre enn 20 % så settes aksjeandelen til 0 %, som følge av en sjablonregel. Er aksjeandelen over 80 % så tilsvarer det en aksjeandel på 100 %. Er aksjeandelen mellom 20 % og 80 % så benyttes den faktiske aksjeandelen.

Skattesatsen ved uttak er avhengig av hvilken aksjeandel du har 01.01 hvert år du har eid investeringskontoen.

Er aksjeandelen under 20 % i alle årene vil alle uttak få en skattesats på 22 %. Er aksjeandelen over 80 % i alle årene vil alle uttak skattlegges som aksjegevinst. Er aksjeandelen mellom 20 % og 80 % i gjennomsnitt alle årene vil det bli gjort en forholdsvis beregning, og skattesatsen vil bli en miks av aksje- og rentebeskatning.

 

I teorien kan du dermed bytte fra aksjer til f.eks rentefond før årsskiftet, og så bytte tilbake igjen etter årsskiftet.
Risikoen er selvfølgelig at skatteetaten følger med, og ikke synes det er en god ide.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Buy, borrow, die

Quote

The strategy is called ‘Buy, Borrow, Die’. This approach involves buying appreciating assets like stocks, collectibles, and particularly real estate; borrowing against these assets at less than their appreciation rate; and eventually passing the assets down to heirs, often with little or no capital gains tax liability.

Even billionaires like Warren Buffet and Elon Musk are known for leveraging such strategies, often resulting in them paying less in capital gains taxes than many would expect. While it may seem that such a strategy is reserved for the super-wealthy, the principles can be applied at various levels of wealth.

Owning rental real estate provides a prime example of this. It’s an asset that not only appreciates over time (generally speaking), but it’s also somewhat insulated from stock market volatility (ie. non-correlated).

Moreover, it provides a way to reduce taxable income through depreciation and it allows for cash extraction without needing to sell the asset.

Understanding the tax implications of the Buy, Borrow, Die strategy can go a long way in retaining your wealth and minimizing your tax burden. In this article, we’ll delve deeper into the intricacies of the Buy, Borrow, Die strategy and explore how you can leverage it to build generational wealth.

 

Lenke til kommentar
Gjest 37b2c...610
Zeph skrev (52 minutter siden):

Om du har låg inntekt eit år kan du ta ut mindre summar skattefritt pga. personfrådraget. Etterpå kan pengane investerast på nytt igjen.

God ide. Da får man også skjermingsfradrag på delen man setter inn igjen.

kremt skrev (2 timer siden):

Buy, borrow, die

 

Den er velkjent, men jeg har enda til gode å finne en norsk bank som tilbyr en lønnsom rente når en vil belåne aksjesparekonto.

 

Mitt lille trick er å ta ut alt jeg har satt inn i aksjesparekonto i løpet av året når siste lønning for året kommer. Da starter jeg en splitter ny aksjesparekonto som jeg for eksempel kaller 2024 og setter alt inn som en lump sum. Da får jeg skjermingsfradrag for alt jeg har satt i aksjesparekonto for 2024. Har regnet ut at jeg sparer ca 4000kr i skatt på det i år.

Anonymous poster hash: 37b2c...610

Lenke til kommentar
Gjest 37b2c...610 skrev (2 timer siden):

God ide. Da får man også skjermingsfradrag på delen man setter inn igjen.

Den er velkjent, men jeg har enda til gode å finne en norsk bank som tilbyr en lønnsom rente når en vil belåne aksjesparekonto.

 

Mitt lille trick er å ta ut alt jeg har satt inn i aksjesparekonto i løpet av året når siste lønning for året kommer. Da starter jeg en splitter ny aksjesparekonto som jeg for eksempel kaller 2024 og setter alt inn som en lump sum. Da får jeg skjermingsfradrag for alt jeg har satt i aksjesparekonto for 2024. Har regnet ut at jeg sparer ca 4000kr i skatt på det i år.

Anonymous poster hash: 37b2c...610

Så, selger du ut tilsvarende innskudd for å kunne ta ut pengene? Er ikke veldig inne på skatteplanlegging, så skjønner heller ikke systemet.

Lenke til kommentar
Gjest 37b2c...610

Setter jeg inn 1000kr på en eksisterende aksjesparekonto i 2024 får jeg ikke skjermingsfradrag for de pengene i 2024.

Setter jeg inn 1000kr i en ny aksjesparekonto i 2024 får jeg skjermingsfradrag for 2024.

Det er fordi skjermingsfradraget beregnes utfra laveste innskudssverdi i året. Når du lager en ny aksjesparekonto i løpet av året og ikke tar ut pengene blir det den laveste innskudssverdien det året.

Har du klart å spare 300.000 på et år sparer du noen tusenlapper i skatt på å ikke sette det i en eksisterende aksjesparekonto, men heller lage en ny.

Cascada81 skrev (50 minutter siden):

Så, selger du ut tilsvarende innskudd for å kunne ta ut pengene? Er ikke veldig inne på skatteplanlegging, så skjønner heller ikke systemet.

 

Herr Brun skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke helt hvordan du sparer skatt på å flytte penger mellom to aksjesparekontoer. Kan du utdype? 

 

Anonymous poster hash: 37b2c...610

Lenke til kommentar

Beklager, men er fortsatt ikke med: Du realiserer gevinster slik at du kan ta ut halve beholdningen fra en ASK, og overfører halvparten over på en ny ASK?

Jeg får skjermingsfradrag, men for investeringer gjort gjennom året, får jeg kun for deler av året. Jeg kan ikke se hvordan det skulle gi mer/dobbelt skjermingfradrag at beholdningen "besøker" to kontoer. Det følger jo også en god del avgifter med transaksjoner, både kurtasje og spread.

Man får jo uansett ikke skjermingsfradrag på kontanter på ASK, og ikke renter heller, i hvert fall ikke hos banken jeg bruker.

Lenke til kommentar
Gjest e741e...28b

Alternativt gjøre alle innskudd i et inneværende år inn på nyopprettede ASK som en evt. Slår sammen med tiden. Da får en også  maksimert skjermingsgrunnlaget for inneværende år med alle innskudd (faktisk kostpris). Ved sammenslåing slås det skattemessige sammen. ASK1 med sitt skjermingsgrunnlag slås sammen med ASK2 sitt skjermingsgrunnlag. Om grunnlaget på nr 1 er 100 og nr 2 er 200 blir grunnlaget 300 på den sammenslåtte kontoen. Generelt slås tidligere evt. opptjent skjermingsfradrag også.

Anonymous poster hash: e741e...28b

Lenke til kommentar
Gjest e741e...28b

Tror en får beregnet fradrag for uinvesterte  kontanter også. Men en må generere gevinst eller flytte gevinst fra en annen ASK for å utnytte det opparbeidet skjermingsfradraget før eller siden. Går vel tapt ved avslutning av konto med tap, uten gevinst det blir utnyttet mot. Ved direkte eide papirer er skjermingsfradraget og grunnlaget knyttet til aksjene/andelene direkte og går tapt ved realisering av tap. Og innebærer at en må eie verdipapiret 31.12. for å opparbeide fradrag. På ASK skal det være tilstrekkelig å ha gjort innskudd innen denne tid. Uten å ha plassert kontantene i verdipapir. Det kan en gjøre på nyåret for å opparbeide gevinst en kan utnytte det mot f.eks. 

Anonymous poster hash: e741e...28b

Lenke til kommentar
Herr Brun skrev (23 timer siden):

Sånn jeg kjenner regelverket har du helt rett, tar du ut årets innskudd og setter de samlet inn på ny ASK ved årets slutt får du skjermingsfradrag som du ikke hadde fått med løpende innskudd.  Bra hack👍🏼

Det er ikke innskudd som gir skjermingsfradrag, men investeringer. Jeg kan ikke se at man får dobbelt opp med skjermingsfradrag fordi at man flytter pengene fra en ASK til en annen. Hvis det er investeringer man flytter på, følger skjermingsfradraget med investeringene, slik at man får skjermingsfradraget der hvor man har investeringen ved års slutt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (2 timer siden):

Det er ikke innskudd som gir skjermingsfradrag, men investeringer. Jeg kan ikke se at man får dobbelt opp med skjermingsfradrag fordi at man flytter pengene fra en ASK til en annen. Hvis det er investeringer man flytter på, følger skjermingsfradraget med investeringene, slik at man får skjermingsfradraget der hvor man har investeringen ved års slutt.

Ok. Siden det du skriver, helt fra fleste setning, er stikk i strid med loven og skatteetatens nettsider, vet jeg ikke hvor fruktbar denne diskusjonen er. Diskusjon om skatt krever et minimumsnivå av basiskunnskap. Men siden noen kanskje leser dette, så de får med seg hva som gjelder:

Skjermingsgrunnlaget på ASK er knyttet til innskutt beløp. Dette følger klart av skatteloven § 10-21 (5). Det er enkelt forklart på skatteetatens nettsider:

Sitat

For aksjer/andeler på aksjesparekonto, tar skjermingsgrunnlaget utgangspunkt i kontohavers innskudd på kontoen. Det vil si summen av innskutte kontanter, aksjer og aksjefondsandeler. 

Nærmere bestemt er skjermingsgrunnlaget "kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret". Så om du gjør innskudd i løpet av året får du først skjerming for dette fra neste skatteår. Dette i motsetning til ved kjøp utenfor ask, hvor du får skjerming fra kjøpsåret. 

Løsningen er som gjest skriver: sørg for at årets innskudd tas ut ved slutten av året, og sett det inn på en ny konto. Skjerming er nemlig knyttet til den enkelte konto, og "det laveste i skudd på kontoen i løpet av inntektsåret" er jo for nyopprettede kontoer nettopp det første innskutte beløpet. Kontoen anses først opprettet når du gjør innskuddet, det aksepteres av skatteetaten at man ikke innrapporterer null for nye kontoer. Dette kan leses implisitt ut av skatteetatens informasjonsside (samme link som over): 

Sitat

Ved åpning av aksjesparekonto kan det være en utfordring å overføre fond, aksjer og kontanter samtidig. Her vil det utvises noe skjønn slik at det er rom for å se disse overføringene i sammenheng dersom det er kort tid mellom overføringene og bestillingen av overføringene

Dette forutsetter at man starter kontoen med det som først skytes inn, ikke med null. 

For ikke å få for mange kontoer kan man slå dem sammen i kontoens "andre leveår", så har man til enhver tid ikke mer en to kontoer. 

Om du driver med dette i praksis er du enten ekstremt upopulær hos din ask-leverandør eller en stor kunde. Dette her koster leverandørene veldig mye penger. Men fyr løs, det er det jo leverandørene selv som må ta risikoen for. Og du er jo ute av markedet en liten stund så det koster jo litt i potensielt tapt avkastning. Kostnader ved handel i fond er imidlertid stort sett neglisjerbare. 

Endret av Herr Brun
Formattering
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Nei, det gjelder å forstå ordet "saldo"

Sitat

For aksjer/andeler på aksjesparekonto, tar skjermingsgrunnlaget utgangspunkt i kontohavers innskudd på kontoen. Det vil si summen av innskutte kontanter, aksjer og aksjefondsandeler...............

 .......I løpet av et inntektsår kan det forekomme mange innskudd og uttak på kontoen. Skjermingsgrunnlaget settes til den laveste innskuddssaldoen på kontoen i løpet av året, 

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/aksjesparekonto-ask/

Lenke til kommentar

Takk, var noe bedre formulert. Hvis man tar ut den opprinnelige investeringen, vil man ikke lenger ha krav på skjermingsrenten.

Hvis man ha 100 000 på en ASK, hvor 50 000 er investert et eller annet tidligere år, og resten er avkastning, får man skjermingsrente for de 50 000 som er investert. De resterende 50 000 får man ingen skjermingsrente for. Hvis man tar ut de 50 000 man kan ta ut uten at det utløser skatt, mister man skjermingsrenten. Om man flytter disse over på ny ASK, får man skjermingsrente for disse etter en tid, men man får ikke skjermingsrenten begge steder. Om man har investert nye 20 000 i løpet av året, får man ikke skjermingsrente begge steder, kun der hvor man har investeringen ved årsslutt.

Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (47 minutter siden):

Takk, var noe bedre formulert. Hvis man tar ut den opprinnelige investeringen, vil man ikke lenger ha krav på skjermingsrenten.

Hvis man ha 100 000 på en ASK, hvor 50 000 er investert et eller annet tidligere år, og resten er avkastning, får man skjermingsrente for de 50 000 som er investert. De resterende 50 000 får man ingen skjermingsrente for. Hvis man tar ut de 50 000 man kan ta ut uten at det utløser skatt, mister man skjermingsrenten. Om man flytter disse over på ny ASK, får man skjermingsrente for disse etter en tid, men man får ikke skjermingsrenten begge steder. Om man har investert nye 20 000 i løpet av året, får man ikke skjermingsrente begge steder, kun der hvor man har investeringen ved årsslutt.

Du har fortsatt ikke skjønt dette. 

Hvis du har 100 000 på en ASK 1.1.24, ikke gjør noen uttak i løpet av året, og setter inn 50 000 i løpet av året på samme konto, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 100 000. 

Hvis du derimot har 100 000 på samme konto 1.1.24, og setter inn kr. 50 000 som ett enkelt innskudd (når som helst i året) på en ny ASK, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 150 000. Du får ikke "to ganger skjermingsgrunnlag", det er kun ett innskudd som teller, men innskuddet ditt teller bare i innskuddsåret om det er første innskuddet på en gitt konto. Om det er innskudd på en eksisterende konto med innskudd på, så gir det innskuddet deg skjermingsgrunnlag først året etter innskuddet. 

Så, for å sikre "both of both worlds" med spareavtale, altså at du både får avkastning på midlene i løpet av året, og fullt skjerming, så setter du pengene inn jevnt gjennom året, men tar dem ut på slutten av året og setter dem inn på en ny konto. Slik Gjest sier. 

  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Ok, jeg tror jeg er med nå. Hvis det skal fungere, fungerer det bare med en "lumpsum". Jeg tror heller man da må se på det som banksparing på speed: Hvis man får 4,5 prosent i banken, og kan få 3,5 prosent i skjermingsfradrag, har man pengene i banken fram til en gang etter 20. desember. Da oppretter man ny ASK og setter inn hele greia. Rett etter nyttår får man megler til å "merge" kontoene. Så kan man ta ut innskuddsdelen og plassere denne i banken igjen. Er det dette som er ideen?

Hvis man plasserer pengene noen andre steder enn en bankkonto, går mye opp i transaksjoner. Med noe optimalisering vil man kunne oppnå (4,5+3,5) % risikofri avkastning, noe som må sies å være høyt.

Lenke til kommentar

Å la midlane stå inne så lenge som mogleg er ein måte som i praksis reduserer skatten relativt til investert beløp pga. fordelen med utsett skatt. Renters rente-effekten av at du får avkastning på avkastninga før du betalar skatt for den. Sparar du ein del og over lang tid så kan du etter kvart få ein god sum som vil gå vekk i skatt, men jo lengre du ventar jo meir avkastning vil du få på det som du måtte betalt i skatt om det vart realisert kvart år.

Jo tidlegare ein startar jo meir blir det.

Eg hadde måtte betale eit sjusifra beløp i skatt om eg solgte alt i dag, og det blir litt pengar av det kvart år.

Det hadde vore interessant å sett kva det faktisk utgjer og kva effektiv skatt ender opp som, om det finnes ein kalkulator for sånt.

IMG_2398.png

Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (17 timer siden):

Ok, jeg tror jeg er med nå. Hvis det skal fungere, fungerer det bare med en "lumpsum". Jeg tror heller man da må se på det som banksparing på speed: Hvis man får 4,5 prosent i banken, og kan få 3,5 prosent i skjermingsfradrag, har man pengene i banken fram til en gang etter 20. desember. Da oppretter man ny ASK og setter inn hele greia. Rett etter nyttår får man megler til å "merge" kontoene. Så kan man ta ut innskuddsdelen og plassere denne i banken igjen. Er det dette som er ideen?

Hvis man plasserer pengene noen andre steder enn en bankkonto, går mye opp i transaksjoner. Med noe optimalisering vil man kunne oppnå (4,5+3,5) % risikofri avkastning, noe som må sies å være høyt.

Jeg må moderere effekten av regnestykket: Skjermingsfradraget gir rett til skjerming av et beløp, og ikke til et fradrag tilsvarende beløpet. Ved skjermingsrente på 3,5 % og 37,84 % skatt vil effekten av skjermingsfradraget være ca 1,3 prosent av skjermingsgrunnlaget. Har man 4,5 % renter, kan man med andre ord tyne en ekstra 1,3-prosent (og ikke 3,5 %) ut ved å opprette en ASK, sette inn kontantene man har i sparebingen, vente til over nyttår, overføre tilbake til sparekonto, og deretter merge ny ask med eksisterende ASK.

Man må i tillegg på ett eller annet tidspunkt realisere gevinst for å kunne nyttiggjøre seg skjermingsfradraget, samt legge inn tap av renter for perioden pengene er på ny ASK og til de er tilbakeført. Bruker man drøye tre uker på prosessen, noe jeg regner som realistisk med tanke på helligdager og marginer, kan man i beste fall få en nettoeffekt på 1,0 % av kontantbeholdningen man har tilgjengelig til operasjonen.

I tillegg er det risikofaktorer og andre potensielle utgiftsposter, som meglerhusets avgift for merging av kontoer og dersom Skatteetaten skulle ha innsigelser mot metoden. Har man 300 000 i kontanter, er selvsagt 3000-ish kroner noe. Tipper man kan gjennomføre operasjoner og overføringer på under en time når man først har satt seg inn i metoden, men tror nesten ikke jeg hadde giddet om beløpet var vesentlig lavere. Man påfører også meglerhuset arbeid, og gevinsten kan bli ubetydelig om meglerhuset tar betalt for jobben. Har man ikke 300 000 eller mer i kontanter, hadde jeg ikke solgt, innløst eller gjort noe annet for å få til operasjonen, men er en buffer som er innenfor normalområdet. Noen har kanskje også kontanter i påvente av børsfall eller andre kjøpsmuligheter. Til slutt er det jo også en risiko for at noe er oversett, som gjør at metoden ikke har noe for seg, for eksempel at skatt for utbytte faller før man får realisert "gevinsten".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...