Det mangler en side i politikken

[VifteKopp]

Abigor skrev (1 minutt siden):

  Beklager men beholde sosialhjelpen på 7500kr i måneden holder ikke. Helt enig med Mimir, minst 1000kr. Og bare det er jo latterlig lavt. Selv bruker jeg vel godt over det dobbelte i måneden på faste utgifter.

Jeg mente at vi trenger innvandring kun for å beholde dagens velferdsnivå. Andelen pleietrengende vil øke for hvert eneste år og da trenger vi folk til å ta seg av dem. 

Justeringer som å øke sosialhjelp kan alltids gjøres, så klart (ved at man kutter noe annet). 

 

[Abigor]

Just now, Gavekort said:

Man må også huske på at det er forskjell på arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Førstnevnte er en nødvendighet og sistnevnte er en moralsk plikt.

Venstresiden har typisk en demografi som verdsetter moral og nestekjærlighet høyere. Det er ikke for å si at høyresiden er blottet for moral, men det er bare en konsekvens av kollektivismen, en for alle og alle for en. Derfor er det unaturlig for venstresiden å ikke ta til seg moralske forpliktelser slik som å ta i mot kvoteflyktninger.

Det finnes også en proteksjonistisk venstreside, men disse er typisk mer militante og autoritære, da statlig kontroll uten høy moral er en konsekvens av at staten tilhører en maktelite som tenker på seg selv.

Er ikke helt enig at det er moralsk plikt med asylsøkere fra hele verden. Det kunne vært forbeholdt nabolandene.

[Abigor]

2 minutes ago, Gavekort said:

Det blir litt Gambler's Fallacy at det plutselig skal tippe over om man bare investerer litt mer.

Det er mer enn nok som forsvinner ut andre veien med planleggingsdager, sykdom og annet. Alternativt får man bare knipe igjen og fjerne insentiver for å forbedre forholdene til å bli foreldre og ha barn. Resultatet ser vi i dag.

Endret 7. september av Abigor

[barfoo]

4 minutes ago, Abigor said:

Det er mer enn nok som forsvinner ut andre veien med planleggingsdager, sykdom og annet. Alternativt får man bare knipe igjen og fjerne insentiver for å forbedre forholdene til å bli foreldre og ha barn. Resultatet ser vi i dag.

Kva om svaret er at folk faktisk ikkje vil bruke brorparten av livet sitt på unger om dei kan unngå det? Er det tilfeldig at fødselstalla stuper over alt når det kjem sosiale sikkerhetsnett utover storfamilien?

[Tussi]

Jarmo skrev (21 minutter siden):

Sosialklienter får som oftest også dekket husleie og strøm. I tillegg kan man søke noe ekstra hvis nødvendig f.eks for barn. Og sosialhjelp er ingen varig ytelse, kun for nødsituasjoner.

Jeg levde på sosialhjelpsnormen i 12 år fordi de andre helse-ytelsene jeg hadde var så lave at jeg fikk sosialhjelp i tillegg. Trådstarter har helt klart et poeng i at velferden må bedres....

[VifteKopp]

barfoo skrev (6 minutter siden):

Kva om svaret er at folk faktisk ikkje vil bruke brorparten av livet sitt på unger om dei kan unngå det? Er det tilfeldig at fødselstalla stuper over alt når det kjem sosiale sikkerhetsnett utover storfamilien?

Jepp. Løsningen på den demografiske krisen er ikke økonomisk, men kulturell.

[SuperKrokodille]

Jeg tenker at den beste måten å forbedre velferden for de som står utenfor arbeidslivet, er å redusere tallet på mottakere av offentlige ytelser mest mulig. Da blir den totale skattebyrden av velferden minst mulig, samtidig som vi vil kunne gi bedre tilbud og tjenester til de som har det utfordrende.

De to mest effektive virkemidlene for å oppnå dette, tror jeg er

a) å øke kvaliteten i skolen, og

b) å legge til rette for en mer dynamisk, mangeartet og geografisk differensiert økonomi, slik at (for eksempel) menn som vokser opp i distriktene og ikke drømmer om kaffebarer og en mastergrad i sosialantropologi oftere vil kunne oppnå en meningsfull yrkesdeltakelse mer lokalt, og slik at det blir lettere å lykkes med egen bedrift.

*

Etter mitt syn bør vi redusere sterkt all innvandring som ikke helt åpenbart er til landets beste både på kort og lengre sikt, og bruke pengene vi sparer på skolen og på å bedre rammebetingelsene for økonomi og næringsliv.

Kunne vi valgt heller å bruke de samme pengene på å bedre ytelsene fra det offentlige? Helt sikkert, men med hvilke følger? Vil ikke da bare enda flere av de som ikke har funnet seg til rette i vår tids ofte ganske sosialt- og kunnskapskrevende arbeidsmarked velge å gi opp å finne en vei mot yrkesdeltakelse? Det fremstår som symptombehandling, i en situasjon der vi bør prøve å behandle problemet ved roten.

*

Når det gjelder demografi og fødselstall, er vel det historiske mønsteret preget av fødselsoverskudd i distriktene, og fødselsunderskudd i byene. Enda en grunn til å styrke distriktsøkonomien, altså. Ellers er min riktignok ganske anekdotisk baserte intuisjon at de som har sitt levebrød i privat sektor, og de som ønsker å leve mest mulig uavhengig av statens mange og lange armer, gjerne er mer livsbejaende og fruktsommelige enn deres brødre og søstre i offentlig sektor. Et ytterligere, spillteoretisk basert resonnement vedrørende fruktbarheten og størrelsen på den offentlige sektoren, kan være at et veldig bredt spekter av offentlige ytelser og tjenester disinsentiverer fruktsommelighet betraktelig. Hvorfor skal jeg få barn, når jeg kan klare meg fint i alderdommen takket være arbeidsinnsatsen til alle andres?

[shockorshot]

Arbeidsinnvandring vil nesten alltid være profitabelt for et land. En av de største utgiftene for en stat er at den må tilby utdanning, helsehjelp, og støtteordninger til barn (og deres foreldre) over minimum 18 år (hvis de ikke studerer videre), før de blir arbeidstagere og begynner å betale skatt. Med arbeidsinnvandring slipper staten denne enorme kostnaden, og får arbeidstagere i den perfekte alderen, dette er supergunstig. I tillegg til dette så føter det ved flere arbeidstagere til flere bedrifter, et større marked, og derfor at økonomien vokser. Det er kjempevanskelig å gjøre dette uprofitabelt for en stat, over tid.

Asylsøkere er en kostnad, som man tar imot som en plikt og barmhjertighet. Deres effekt på økonomien og staten er totalt forskjellig fra arbeidsinnvandring og bør aldri blandes når vi prater om innvandring.

Endret 7. september av shockorshot

[onkel_jon]

Selv øke innvandring garanterer ikke økt velferd, se på statistikk som sier at f.eks somaliere ikke er godt intergrert og lever på nav.

økt velferd koster så skattene må enten økes eller bruke mer olje penger enkelt og greit. 

[Markiii]

VifteKopp skrev (1 time siden):

Jepp. Løsningen på den demografiske krisen er ikke økonomisk, men kulturell.

Eventuelt gjøre så det meste av befolkningen lever under økonomisk nød og uten særlige sosiale sikkerhetsnett, for det er jo da det fødes flere barn.

[VifteKopp]

onkel_jon skrev (34 minutter siden):

Selv øke innvandring garanterer ikke økt velferd, se på statistikk som sier at f.eks somaliere ikke er godt intergrert og lever på nav.

Det er fordi somaliere kom hit som flyktninger og flyktninger er sjeldent lønnsomme. 

Arbeidsinnvandring er derimot svært lønnsomt. 

[Tussi]

SuperKrokodille skrev (40 minutter siden):

Jeg tenker at den beste måten å forbedre velferden for de som står utenfor arbeidslivet, er å redusere tallet på mottakere av offentlige ytelser mest mulig. Da blir den totale skattebyrden av velferden minst mulig, samtidig som vi vil kunne gi bedre tilbud og tjenester til de som har det utfordrende.

De to mest effektive virkemidlene for å oppnå dette, tror jeg er

a) å øke kvaliteten i skolen, og

b) å legge til rette for en mer dynamisk, mangeartet og geografisk differensiert økonomi, slik at (for eksempel) menn som vokser opp i distriktene og ikke drømmer om kaffebarer og en mastergrad i sosialantropologi oftere vil kunne oppnå en meningsfull yrkesdeltakelse mer lokalt, og slik at det blir lettere å lykkes med egen bedrift.

*

Etter mitt syn bør vi redusere sterkt all innvandring som ikke helt åpenbart er til landets beste både på kort og lengre sikt, og bruke pengene vi sparer på skolen og på å bedre rammebetingelsene for økonomi og næringsliv.

Kunne vi valgt heller å bruke de samme pengene på å bedre ytelsene fra det offentlige? Helt sikkert, men med hvilke følger? Vil ikke da bare enda flere av de som ikke har funnet seg til rette i vår tids ofte ganske sosialt- og kunnskapskrevende arbeidsmarked velge å gi opp å finne en vei mot yrkesdeltakelse? Det fremstår som symptombehandling, i en situasjon der vi bør prøve å behandle problemet ved roten.

*

Når det gjelder demografi og fødselstall, er vel det historiske mønsteret preget av fødselsoverskudd i distriktene, og fødselsunderskudd i byene. Enda en grunn til å styrke distriktsøkonomien, altså. Ellers er min riktignok ganske anekdotisk baserte intuisjon at de som har sitt levebrød i privat sektor, og de som ønsker å leve mest mulig uavhengig av statens mange og lange armer, gjerne er mer livsbejaende og fruktsommelige enn deres brødre og søstre i offentlig sektor. Et ytterligere, spillteoretisk basert resonnement vedrørende fruktbarheten og størrelsen på den offentlige sektoren, kan være at et veldig bredt spekter av offentlige ytelser og tjenester disinsentiverer fruktsommelighet betraktelig. Hvorfor skal jeg få barn, når jeg kan klare meg fint i alderdommen takket være arbeidsinnsatsen til alle andres?

Nå har kanskje distriktene høyere fødselstall enn byene, men det er ingen steder vi har et fødselstall over 2 noe sted I Norge. Kanskje bortsett fra enellerannen liten kommune

[freedomseeker]

Minstesatsen for sosialhjelp i danmark er 20k for de uten barn og 25k for de med.

Men de bruker heller ikke 100 eller 1000vis av milliarder på masseinnvandring.

[Tussi]

freedomseeker skrev (9 minutter siden):

Minstesatsen for sosialhjelp i danmark er 20k for de uten barn og 25k for de med.

Men de bruker heller ikke 100 eller 1000vis av milliarder på masseinnvandring.

Har du en link til dette? For det er jo mer enn en del får i jobb

[SuperKrokodille]

Tussi skrev (48 minutter siden):

Nå har kanskje distriktene høyere fødselstall enn byene, men det er ingen steder vi har et fødselstall over 2 noe sted I Norge. Kanskje bortsett fra enellerannen liten kommune

Det tror jeg har mye med det å gjøre at distriktenes kvinner oftere enn distriktenes menn flytter inn til urbane sentre for å ta utdanning og for å finne partner og jobb, en flytting som ofte også blir permanent, fordi de opplever at det - mye på grunn av økonomisk-geografiske forhold - er et begrenset tilbud på anstendig utdannede menn i anstendig yrker i hjembygda / hjemkommunen.

[Abigor]

2 hours ago, barfoo said:

Kva om svaret er at folk faktisk ikkje vil bruke brorparten av livet sitt på unger om dei kan unngå det? Er det tilfeldig at fødselstalla stuper over alt når det kjem sosiale sikkerhetsnett utover storfamilien?

Det er en side. En annen side er biologisk drivkraft. Og tilrettelegging. I dag så er det lagt opp til å reise andre steder og studere, så reise tredje steder for å jobbe. Noen jobber kan også sette krav eller endring til bosted. Og nåde den som havner hos NAV for da kan du måtte ta til takke med å jobbe alle steder i landet. Mange ender av ulike grunner unna resten av familien, da mister man viktig støtte og avlasting til barn. Det er mulig å tilrettelegge bedre for å få barn. Det kan hjelpe.

[shockorshot]

1 hour ago, onkel_jon said:

Selv øke innvandring garanterer ikke økt velferd, se på statistikk som sier at f.eks somaliere ikke er godt intergrert og lever på nav.

økt velferd koster så skattene må enten økes eller bruke mer olje penger enkelt og greit. 

Hvor mange arbeidsinnvandrere fra Somalia har kommet? Kan du vise til noe statistikk som viser det at somaliere som kommer til norge som arbeidsinnvandrere har større sjanse for å leve på NAV enn resten av befolkningen?

[freedomseeker]

Tussi skrev (1 time siden):

Har du en link til dette? For det er jo mer enn en del får i jobb

Det er det vel ikke, gjennomsnittlig inntekt i Danmark er på 890 000 nok. Mens den i norge er på 636 000kr

https://www.statista.com/statistics/1305309/denmark-monthly-average-earnings/
https://www.statista.com/statistics/1298702/norway-average-earnings-month/

 

https://www.borger.dk/arbejde-dagpenge-ferie/Dagpenge-kontanthjaelp-og-sygedagpenge/Kontanthjaelp/Kontanthjaelp-30-eller-derover

 

Danskene har heller ikke en stat som bader i oljepenger. De har noe enda bedre, en stat som evner å tenke langsiktig og prioriterer sine egne borgere interesser.

Endret 7. september av freedomseeker

[Cascada81]

Abigor skrev (3 timer siden):

Ser nettopp en diskusjon mellom Torbjørn Røe Isaksen og Mímir Kristjánsson om fattigdom i Norge. Blått vs rødt. Kort oppsummert så sier rødt øk velferden og at fattigdommen har økt under Høyre. Høyre sier at Rødt vil føre til økt ulikhet og fattigdom på grunn av økte skatter og økt innvandring. Steile fronter som det skal være. Kilde: https://www.dagbladet.no/nyheter/freser-over-sosialhjelp-advarer/81900975

Men hva om man øker velferden uten å øke innvandring? Og uten å øke skatten? Er det ingen andre måter, enn at om man øker velferden så MÅ man også øke innvandringen? Det høres liksom så firkanta ut.

FrP er ikke mot veldferd som sådann, men er mot sløsing. De er for eksempel for økning av minstepensjonene, men kan nok også være for en strammere linje for ytelser for de som havner på utsiden av arbeidslivet.

Man må skille mellom arbeidsinnvandring og flyktninger som ankommer. Er hederlige unntak, men innvandrere fra Midt-Østen og Øst-Afrika er som grupper betraktet ikke lønnsomme, og bidrar heller i liten grad til skatter og velferd. Mange av flyktningene fra Ukraina har kommet seg i arbeid, og vil si prognosene er noe mer positiv her. Øst-Europeere som ankommer som unge, ferdigutdannede voksne og flytter tilbake før de når pensjonsalderen er kanskje de mest lønnsomme: Man har i liten grad kostnader og press på offentlige tjenester, og de går rett inn i produktivt arbeid.

Jeg sier ikke at man ikke skal ta inn eksempelvis kvoteflyktninger, men disse løser i liten grad behov for kvalifisert arbeidskraft, og er ofte dyre og vanskelige å integrere. Man må heller legge opp til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, og primært fra EØS-området.

[freedomseeker]

Masseinnvandring drar ned lønningene enten man liker det eller ikke, det spiller ikke noen stor rolle hvor dem kommer ifra.

Men selv om de har lavere lønninger så er nå levestandarden i mange østeuropeiske land på nivå med Norge, så det vil ikke komme like mange fra polen og de baltiske landene lengre. Rett å slett pga boligpriser og andre levekostnader.

Når levestandarden i Norge kommer ned på afghansk nivå så vil det sikker stoppe å komme folk derifra også.