Gå til innhold

Skolepolitikk og tekniske ferdigheter: endelig noen som sier ifra


Anbefalte innlegg

Jeg la nå merke til to innslag som kritiserer mangelen på opplæring i tekniske ferdigheter i skolen. Dette har vært en av mine kjepphester i skolepolitikken. Elever skal liksom lære å "reflektere" og å være "kreative" uten å trene på tekniske ferdigheter. I praksis fungerer ikke dette, "Refleksjon" blir lett til imitering og å si/skrive hva som en tror forventes. "Kreativitet" innen forming blir gjerne synonymt med meningsløshet og tull. Og så lærer man heller ikke å mestre teknisk språk. En skal helst skrive upresist om "følelser".

I urbane strøk får ikke unge ellers (utenfor skolen) trening i å utføre enkle snekker-oppgaver. De kan knapt bruke sag og hammer. Og for eksempel å sette inn et vindu i et gammel bygg eller skifte takrenne er en umulighet for dem. Og så mangler svært mange trening i å utføre beregninger. Matematikk er i stor grad blitt et "snakke-fag" der en ikke har forstått at en må lære å krype før en kan gå. Spesielt gutter blir tapere i dette "spillet":

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/o3kV1m/matematikk-elever-laerer-ikke-lenger-aa-regne-skikkelig

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/pPBMxV/former-vi-en-nasjon-av-kloener

Anta en krise i samfunnet der folk må mestre nye ting og må være praktiske. Da er tekniske ferdigheter viktige. Kameleoner vil da bli taperne - i motsetning til ellers 🙂

Endret av lada1
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Matematikk er jo et interessant tilfelle, hvor noen trenger mye drill og terping og andre trenger null repetisjoner for å forstå noe. Men, det burde vært mye større rom for mer utforsking og problemløsning i matematikktimene. Blar du i en matematikkbok selv etter en ny læreplan, virker det ofte som elevene har vært i koma foregående skoleår. Men, det har de jo ikke - det er bare velmenende forfattere (og de som skriver læreplanene?) som skal være snille og tilby mer drill og repetisjon - fremfor at man får bryne seg på noe vanskelig.

Problemet her jo at all terpingen faktisk ER nettopp imitering. Man lærer ingenting, foruten å gulpe opp noe man ikke forstå, på kommando. Det er sikkert greit nok hvis ambisjonen er å kunne "snekkerregelen" når man er 18, men for noen som skal ut i høyere utdanning hvor foreleserne forventer at studentene kan navigere litt mer selvstendig, blir det et problem. Men, man har jo oppnådd utjevning på veien mot dette, så ikke de flinke får stukket sånn i fra - og da er jo folk fornøyd.

Matematikk som snakke-fag er ikke et problem, for det går jo an å diskutere teknikker og metoder uten å regne på dem. Litt som at sjakkspillere kan diskutere sjakk uten å spille på brettet. Men, det gjøres best når nivået er greit - ikke når hullene ligger i det elementære og det man egentlig er forventet å kunne.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
4 hours ago, knopflerbruce said:

Problemet her jo at all terpingen faktisk ER nettopp imitering. Man lærer ingenting, foruten å gulpe opp noe man ikke forstå, på kommando. Det er sikkert greit nok hvis ambisjonen er å kunne "snekkerregelen" når man er 18, men for noen som skal ut i høyere utdanning hvor foreleserne forventer at studentene kan navigere litt mer selvstendig, blir det et problem. Men, man har jo oppnådd utjevning på veien mot dette, så ikke de flinke får stukket sånn i fra - og da er jo folk fornøyd.

 

3 hours ago, Maskinfører said:

Glad jeg kan bruke sag hammer og til og med sette inn vindu denne kunnskapen har jeg lært utenfor skolen 😀

Vel, det er vel slik at det er en forholdvis bred enighet om at det faglige nivået innenfor teroifag som mattematikk, naturfag, og norsk, har sunket, i ganske betraktelig grad, gjennom ganske mange år, slik at de oppgavene som i dag blir gitt i videregående opplæring, spesielt i matematikk, er noenlunde de samme som tidligere ble gitt i 8'ende klasse i ungdomsskolen. Det er vel heller ikke så helt uvanlig at elever kommer i fra undomsskolen og over til videregående skole, så godt som helt uten matematikkunskaper.

Samtidig så har skolen blitt mer "teoretisk", si er man, i den betydning at den vektlegger en atferd som man kanskje kan relatere til "flink pike syndromet". Man er "flink" når man sitter pent på pulten sin, og "blir lært" ved at man får overført noe av lærerens kunnskap og kompetanse ved å være "passiv, lydig og pliktoppfyllende".

Skolen har jo i dag karakter av å være et stort og omfattende byråkrati, der formålet er å oppfylle kravene til de som sitter øverst i et makthiarki. Dette er i praksis stortingspolitikerne, slik at det også blir de som utgjør landets øverste pedagogiske ledelse.

Mange elever vil jo naturlig nok melde seg ut av dette makthierkiet og bli til "skoletapere".

Som et eksempel på dette, så kan man kanskje nevne Rødt politiker Mímir Kristjánsson sitt forslag om at siden guttene sliter med matematikk, så kan man jo bare ta matematikkfaget ut av skolen og gjøre den mer "praktisk". Det som denne Rødt politikeren glemmer å ta med i betraktning, det er at problemet i skolen,det er kanskje egentlig han selv, dvs politikere som styrer skolens faglige pedagogiske utvikling, uten noen gang å ha lært seg noe om pedagogikk eller noen gang å ha jobbet i skolen.

Det som Mímir Kristjánsson glemmer å ta med i betraktning, det er at dersom det ikke hadde vært for slike som han selv, så hadde kanskje mange av de elevene som i dag har et mestringsnivå tilsvarende 1 og 2 kanskje hadde hatt et "naturlig mestringsnivå" på karakternivå 5 eller 6.

Det er vel ikke nødvendigvis noe motsetingsforhold mellom "teori og praksis", det kan vel heller være to sider av samme sak, slik at skal man bli "virkelig god" i teori, så må man først kunne og beherske praksis, slik at dybdelæring oppstår som følge av en vekselvirning mellom teori og praksis. Det som er et motsetningsforhold det er mellom passiv læring, det "å bli lært" kontra aktiv læring, det "å lære seg".

Den virkelige verden er jo heller ikke delt opp i "fag" og "teori" og "praksis". I den virkelige verden, i yrkeslivet utenfor skolen, så henger sammen alle fag og terori og praksis sammen som en tverrfaglig helhet.

I følge de prinsipper som man kaller konstruktivistisk læringsteori så er forutsetningen for all læring av terori at den først basserer seg på interaksjon med omgivelsene og læring av "praksis", slik at skal man bli virkelig god i matematikk, så må man også være god til å skifte vinduer. Når praksis tas ut av skolen og man i stedet fokueserer på å lære teori, uten at man først har bygd opp forutsetningene for å lære og forstå teorien med noen særlig grad av dybde.

I stedet for å lære om en abstraksjon av virkeligheten, som er delt opp i fag, så bør skolen kanskje også gi en opplæring der teori er koblet opp mot praksis og der fagene henger sammen, slik som det forholder seg ute i virkeligheten. Det behøver sånn sett ikke være å snakk om å prioritere mellom fagene, men å få fagene til å henge sammen som en tverrfaglig helhet.

Prisnippene for hvordan man kan endre læringsprosessen fra "passiv læring", og "å bli lært" til "aktiv læring" og "å lære seg" er godt beskrevet i regi av den brasialianske pedagogen Paulo Freire. Han har også skrevet en utmerket bok som heter "De undertrykdes pedagogikk".

Så lenge vi har en skole som er til for våre stortingspolitikere, og ikke for elevne så vil jo tingene utvikle seg slik som det nå skjer, dvs den veien høna sparker, og Mímir Kristjánsson og de andre "undertrykkerne" vil nok fortsatt prioritere seg selv, og sin egen maktposisjon, med de kostnader som dette medfører for landet og de kommende generasjoner.

Teorikunnskapene var nok ikke dårligere den gang skolen var mer praktisk orientert og den gangen det i større grad var rom for "aktiv læring", det forholder seg jo tvert i mot. Det fungerte også helt fint uten Internett og interaktive læringsplattformer. 

Er dette vanskelig eller komplisert? Vel det vil alltid være vankelig å ta makt i fra de som er vant til å ha makt, og å bygge ned et veldig stort byråkrati og maktapparat, der lærere og elever befinner seg på laveste nivå.

Endret av arne22
Lenke til kommentar
11 hours ago, knopflerbruce said:

Matematikk som snakke-fag er ikke et problem, for det går jo an å diskutere teknikker og metoder uten å regne på dem. Litt som at sjakkspillere kan diskutere sjakk uten å spille på brettet. Men, det gjøres best når nivået er greit - ikke når hullene ligger i det elementære og det man egentlig er forventet å kunne.

Det kan være et stort problem for enkelte. Man må ape før man kan skape.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (5 timer siden):

Det kan være et stort problem for enkelte. Man må ape før man kan skape.

Folk er forskjellige. Men noen kan ape uten å ha øvd noen ganger. Og, vi kan bare ikke lage en fellesskole hvor dette hensynet må gjøre at elevene som tar ting lett må øve seg mer enn de trenger. Da må vi bli flinkere til nivådeling og godta økte prestasjonsforskjeller. Det er like viktig at elever ikke kjeder seg fordi stoffet er for lett som at det er viktig at det ikke er for vanskelig så man faller fra.

Ang. teori er det jo en populær påstand at "skolen er så teoretisk". Det er rent bullshit. Ja, det er flest teorifag, men innholdet i fagene dikteres av de stereotype skoletaperne - fordi man (feilaktig) betrakter det som ekstra viktig at disse ikke havner for langt etter. At det er få praktiske fag betyr ikke at teoretikerne har det som plommen i egget, de kjeder seg hakk ihjel med all mengdetreningen, repetisjonen og den skrekkelig lite amibisiøse forventningen til progresjon i stoffet.

Den lave forventningen til progresjon rammer også de praktiske fagene. Det skal jo da liksom være praktikernes mulighet til å skinne, så da blir det ekstra viktig å gjøre det lett nok til at de helt sikkert lykkes. Det er ikke sånn at de som er gode i teorifag sliter med praktiske fag, heller, men ofte blir det litt sånn "her er en hammer, spiker og litt plank" og man tenker "hva så? Hvordan kan jeg skape noe her på samme måte som når jeg sjonglere med tall i matematikktimen eller med gode formuleringer i norsk?". Som et apropos: det er jo lett å snakke om behovet for praktiske fag, men mon tro om snekkerne liker å bli satt til hekling noe bedre enn ganging.

Forøvrig er ikke "forelesningspedagogikk" noe feil, heller, men det betinger ofte at den som foreleser er noen knepp bedre faglig enn det norske lærere gjerne er. Du får garantert mer matematisk dybde av å høre på 3blue1brown eller Mathologer enn ved å sitte og høre på en "jeg fikk 3 i 2P"-lærer undervise om likninger og drille "flyttogbytt".

  • Liker 3
Lenke til kommentar
16 hours ago, lada1 said:

Man må ape før man kan skape.

I følge kontruktivistisk læringsteri, så må man først erfare gjennom praktisk interaksjon med omgivelsene for å kunne ha noe å relatere apingen til slik at apingen kan utvikles videre til skaping.

Hvis denne praktiske erfaringen i forhold til "virkeligheten" ikke ligger til grunn, så kan apingen utvikles videre til apestreker men ikke skaping. Det er nok akkurat dette som skjer i skolen nå i dag.

På grunn av at elevene mangler det praktiske og motoriske erfaringsgrunnlaget, så blir kompetansenivået i teorifagene svakere og svakere, samtidig som man øker timetallet i de samme teorifagene.

Dette skyldes jo at elevene mangeler den praksisbakgrunn og den motoriske treningen som er nødvendig for å forstå teorifagene.

Når elevene ikke har de praktiske og motoriske ferdighetene som er nødvendig for å forstå teorifagene, så blir jo bare flere timer, til økt kjedsommelighet, og flere skoletapere.

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar
30 minutes ago, Brother Ursus said:

Å bytte vinduer og takrenner tror jeg aldri norsk skole har lært bort? I alle fall ikke så lenge jeg har levd (f. 1980).

Det stemmer nok at læringsteroene til Jean Piaget. Lev Vygotsky og Paulo Freire, ikke nevner takrenner spesifikt. Det nevnes jo heller ikke spesifikt at læringteoriene ikke kan anvendes med bruk av takrenner og viduer som praktiske arbeidsredskaper.

Poenget er jo bare at de som står for skolepolitikken bør kjenne til at det er en en vanlig oppfatning innenfor pedagogisk teori at praktisk erfaring og motoriske ferdigheter, og ellers sosial interaksjon, og eierskap til læringsprosessen, er en forutsetning for å kunne lære teori og alt annet.

Har man en god forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis og en tilstrekkelig grad av selvstendighet i læringsprosessen, så kan man vel sikkert også bytte takrenner og vinduer og alt annet.

Hvis elevene i stedet utsettes for en passiv læringsprosess, der de lærer å ape etter, så kan jo ikke det lede til noe annet enn kjedsommelighet og apestreker.  

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar
16 hours ago, knopflerbruce said:

Folk er forskjellige. Men noen kan ape uten å ha øvd noen ganger. Og, vi kan bare ikke lage en fellesskole hvor dette hensynet må gjøre at elevene som tar ting lett må øve seg mer enn de trenger. Da må vi bli flinkere til nivådeling og godta økte prestasjonsforskjeller. Det er like viktig at elever ikke kjeder seg fordi stoffet er for lett som at det er viktig at det ikke er for vanskelig så man faller fra.
 

Ja man kan forstå utfordringene med å undervise i en klasse der elevene mentalt er spredd i området 14-20 år 🙂  Det er generelt problematisk å samle elever på samme alder. Da oppstår ofte også uheldig konkurranse og en giftig kultur/mobbing.

Det er nå påvist at mange studenter mangler tekniske ferdigheter angående bl.a. matematikk når de begynner på for eksempel ingeniør-studier (se link i tråd-starten). Det er ingen grunn til å snakke ned øving i regneferdigheter (men dette blir gjort blant dagens skolefolk - de ser på det som "uinteressant imitering"). Dette er feil. Det er mye kreativitet i å kunne regne. En kan generelt ikke bare "snakke" eller lese seg frem til tekniske ferdigheter og god forståelse. Spør Magnus Carlsen 🙂

Anekdote: jeg er sikker på at jeg måtte "ape"/"imitere" mye før jeg begynte å forstå reglene innen aritmetikk og hvorfor de var nyttige. Jeg måtte praktisere ("ape") mye for å forstå at dette var jo nyttig - og så begynte jeg å forstå mer grunnleggende etter hvert (veldig langsomt). Aritmetikk er i stor grad et "gjørefag" på linje med håndverk. Øving gir (fysiske) mønstre og nettverk av forbindelser i hjernen og en kan sammenligne det med fysiske øvelser som en for eksempel gjør i et treningstudio eller arbeider i skogen. En forstår vel at en ikke kan lese eller "forstå" seg fram til sterke muskler og spenstig kropp?

Det er godtatt at en må lese og skrive ganske mye før en blir god til dette. En forstår at det er ikke nok å kunne "stave seg igjennom en tekst" for å forstå litteratur. En må også praktisere veldig mye for å bli god i sjakk. Det er tilsvarende innen aritmetikk. Eksempel: spør en vanlig VGS-elev om han/hun kan vise at dersom n er et helt tall, så er n**3 - n delelig med 3 (forklaring må helst gjøres som en til to korte setninger). Da jeg fikk denne oppgaven første gang (som del av en samtale i en bil der jeg var sjåføren) så løste jeg den straks. Det gjorde jeg fordi jeg har over 10.000 timer med øving i slike ting. Jeg tror at de fleste må ha mye øving for selv å løse slike enkle oppgaver på samme måte som en leser en tekst eller spiller sjakk. Data-programmering er også et "gjørefag" - en kan ikke lese seg frem til å bli en god programmerer. Og det er mye kreativitet i det å programmere.

Endret av lada1
Lenke til kommentar
On 7.9.2024 at 4:30 AM, arne22 said:

Vel, det er vel slik at det er en forholdvis bred enighet om at det faglige nivået innenfor teroifag som mattematikk, naturfag, og norsk, har sunket, i ganske betraktelig grad, gjennom ganske mange år, slik at de oppgavene som i dag blir gitt i videregående opplæring, spesielt i matematikk, er noenlunde de samme som tidligere ble gitt i 8'ende klasse i ungdomsskolen. Det er vel heller ikke så helt uvanlig at elever kommer i fra undomsskolen og over til videregående skole, så godt som helt uten matematikkunskaper.

Jeg husker fra barneskolen på slutten av 80-tallet at man benyttet gamle lærebøker i matematikk som ekstra-arbeid mens man ventet på at alle andre skulle bli ferdige med de vanlige oppgavene. De eldre bøkene hadde helt klart vanskeligere oppgaver allerede da.

Jeg antar at samfunnsutviklingen med stadig flere distraksjoner som gjør det utfordrende å konsentrere seg om 1 ting over lengre tid har forsterket denne utviklingen siden den gang.

Det er nok lett for enkelte å falle av i et eller annet felt innen matematikken og deretter gi opp, for alle skal holde samme tempo og mengden repetisjon før man lærer noe nytt er kanskje ok for de fleste men altfor lite hvis du ikke forstod det du burde året før (og øredøvende kjedelig for de som har forstått det og husker godt).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, TAC-2 said:

Jeg husker fra barneskolen på slutten av 80-tallet at man benyttet gamle lærebøker i matematikk som ekstra-arbeid mens man ventet på at alle andre skulle bli ferdige med de vanlige oppgavene. De eldre bøkene hadde helt klart vanskeligere oppgaver allerede da.

Jeg antar at samfunnsutviklingen med stadig flere distraksjoner som gjør det utfordrende å konsentrere seg om 1 ting over lengre tid har forsterket denne utviklingen siden den gang.

Det er nok lett for enkelte å falle av i et eller annet felt innen matematikken og deretter gi opp, for alle skal holde samme tempo og mengden repetisjon før man lærer noe nytt er kanskje ok for de fleste men altfor lite hvis du ikke forstod det du burde året før (og øredøvende kjedelig for de som har forstått det og husker godt).

Det hjelper heller ikke at en i skoleverket har negative holdninger til å opparbeide tekniske ferdigheter - og erstattet det med mye "sysning"/"reflektering".  Tenk deg en musiker som bare liksom skal reflektere over musikk 🙂

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Slik jeg ser det har skolen utdannet ungdom til ikke å takle hverdagen. Ikke kan de like mye matematikk som før - ikke kan de snekre. Det vi sitter igjen med er ungdom som har pådratt seg psykiske problemer og unner seg fridager :

https://www.nrk.no/norge/blir-hjemme-fra-jobb-for-a-ta-vare-pa-sin-mentale-helse-1.17033654

Norge er i ferd med å gå på dunken - ingen orker å stå i arbeid lenger og ingen kan noe lenger.....

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
arne22 skrev (6 timer siden):

I følge kontruktivistisk læringsteri, så må man først erfare gjennom praktisk interaksjon med omgivelsene for å kunne ha noe å relatere apingen til slik at apingen kan utvikles videre til skaping.

Hvis denne praktiske erfaringen i forhold til "virkeligheten" ikke ligger til grunn, så kan apingen utvikles videre til apestreker men ikke skaping. Det er nok akkurat dette som skjer i skolen nå i dag.

På grunn av at elevene mangler det praktiske og motoriske erfaringsgrunnlaget, så blir kompetansenivået i teorifagene svakere og svakere, samtidig som man øker timetallet i de samme teorifagene.

Dette skyldes jo at elevene mangeler den praksisbakgrunn og den motoriske treningen som er nødvendig for å forstå teorifagene.

Når elevene ikke har de praktiske og motoriske ferdighetene som er nødvendig for å forstå teorifagene, så blir jo bare flere timer, til økt kjedsommelighet, og flere skoletapere.

At du trenger motorikk for å lære matematikk, er bare vås (og ikke noe som følger fra læringsteori). Ta kombinatorikk, f.eks. Du kan like gjerne lukke øynene og se for deg røde og gule klinkekuler som du flytter rundt og prøver å lage rekkefølger av, som om du sitter der med fysiske klinkekuler. Men, det krever jo at en har trent opp hodet til å gjøre nettopp det - eller bare har anlegg for sånt. Ja, noen elever må ha konkreter, men å sette hele skoleklasser til sånt og bruke MASSE tid på det (det tar mer tid å fikle med noe fysisk enn å la hjernen jobbe med det samme), høres ikke ut som effektiv læring for min del.

I dette tilfellet med elever som tar høyere utdanning i realfag, handler det nok mer om dem som trenger mer trening på å sjonglere ting mentalt og leke seg uten penn og papir, eller konkreter for den saks skyld, enn eleven som falt fra fordi alt ble for teoretisk og å fikle med noe fysisk kunne fått det til å gå opp noen ekstra lys.

Som et apropos: noe av grunnen til at det å regne o.l. i hodet anses som vanskeligere enn å regne med fysiske hjelpemidler, er jo at vi har begrenset arbeidsminne og beregningskapasitet. Men, de samme begrensningene tvinger oss også til å være smartere og finne lure snarveier når vi MÅ gjøre ting i hodet. Det er mye viktigere å bruke tallmønstre til å forenkle utreninger i hoderegningsøvelser med store tall, enn om du har penn og papir foran deg og kan føre regnestykket, linje for linje, med "standardalgoritmen" og ikke reflektere over ulike innfallsvinkler. Men, da blir spørsmålet: har vi ikke bruk for å lære de beste hodene våre å bruke hodet? Hvis svaret på det er "ja, vi har bruk for dette", er ikke løsningen å la dem råtne bort i komfortsonen hvor de ikke trenger anstrenge seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, arne22 said:

I følge kontruktivistisk læringsteri, så må man først erfare gjennom praktisk interaksjon med omgivelsene for å kunne ha noe å relatere apingen til slik at apingen kan utvikles videre til skaping.

Problemet med matematikken er ikke mangelen på "praktisk interaksjon", men mangelen på automatisering av grunnleggende ferdigheter i algebra. Det var ikke mer "praktisk interaksjon" i matematikken for 20-40 år siden i norge. Det var vel heller antagelig mye mindre enn det de har idag. 

Den store endringen er at det å automatisere kunnskap ikke var ansett som noe negativt slik det er nå ("pugge skolen"). I tillegg har læreplanene nedprioritert algebra til fordel for bruk av digitale hjelpemidler. Da får man studenter som ikke har forstått elementære kunnskaper som hva en brøk og en likning er og disse sliter ikke bare i matematikk, men i alle realfagene. Det blir vanskelig å forstå mer avanserte sammenhenger når man fortsatt ikke har skjønt helt grunnleggende konsepter.

Som en "quick-fix" har politikerne økt timetallet i matematikk uten å legge til noe nytt innhold slik at tempoet i faget er på sneglenivå i grunnskolen. Da kjeder alle som forstår litt matte seg i timene. 

Resultatet ser vi har ført til en kraftig reduksjon i antallet elever som velger realfag og mye svakere studenter enn tidligere. 

Endret av Reg2000
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (4 timer siden):

Ja man kan forstå utfordringene med å undervise i en klasse der elevene mentalt er spredd i området 14-20 år 🙂  Det er generelt problematisk å samle elever på samme alder. Da oppstår ofte også uheldig konkurranse og en giftig kultur/mobbing.

Det er nå påvist at mange studenter mangler tekniske ferdigheter angående bl.a. matematikk når de begynner på for eksempel ingeniør-studier (se link i tråd-starten). Det er ingen grunn til å snakke ned øving i regneferdigheter (men dette blir gjort blant dagens skolefolk - de ser på det som "uinteressant imitering"). Dette er feil. Det er mye kreativitet i å kunne regne. En kan generelt ikke bare "snakke" eller lese seg frem til tekniske ferdigheter og god forståelse. Spør Magnus Carlsen 🙂

Anekdote: jeg er sikker på at jeg måtte "ape"/"imitere" mye før jeg begynte å forstå reglene innen aritmetikk og hvorfor de var nyttige. Jeg måtte praktisere ("ape") mye for å forstå at dette var jo nyttig - og så begynte jeg å forstå mer grunnleggende etter hvert (veldig langsomt). Aritmetikk er i stor grad et "gjørefag" på linje med håndverk. Øving gir (fysiske) mønstre og nettverk av forbindelser i hjernen og en kan sammenligne det med fysiske øvelser som en for eksempel gjør i et treningstudio eller arbeider i skogen. En forstår vel at en ikke kan lese eller "forstå" seg fram til sterke muskler og spenstig kropp?

Det er godtatt at en må lese og skrive ganske mye før en blir god til dette. En forstår at det er ikke nok å kunne "stave seg igjennom en tekst" for å forstå litteratur. En må også praktisere veldig mye for å bli god i sjakk. Det er tilsvarende innen aritmetikk. Eksempel: spør en vanlig VGS-elev om han/hun kan vise at dersom n er et helt tall, så er n**3 - n delelig med 3 (forklaring må helst gjøres som en til to korte setninger). Da jeg fikk denne oppgaven første gang (som del av en samtale i en bil der jeg var sjåføren) så løste jeg den straks. Det gjorde jeg fordi jeg har over 10.000 timer med øving i slike ting. Jeg tror at de fleste må ha mye øving for selv å løse slike enkle oppgaver på samme måte som en leser en tekst eller spiller sjakk. Data-programmering er også et "gjørefag" - en kan ikke lese seg frem til å bli en god programmerer. Og det er mye kreativitet i det å programmere.

Det er flere sider av dette. Jeg er helt enig i at det er synd at elevene ikke kan regneteknikker, men det er fordi vi skal legge opp skolen etter skolesliterne, og baserer f.eks. matematikkfaget på at elevene som ikke takler regneartene har kalkulator - eller at de som ikke takler likningsløsning kan bruke CAS til å løse dem for seg, og deretter plutselig skal få vist sine eminente kunnskaper når de skal diskutere og analysere svaret (plot twist: de som ikke kan regne er gjerne clueless når de skal tolke svarene og se etter nyanser der, også). Poenget mitt er at dette ikke handler om å "gå før man kan krype", men at vi knapt lærer ungene å krype fordi prioriteringen er "frafall først" og ikke "glupingene først" - satt på spissen. (alle elever trenger tilpasning like mye, bare fra ulike utgangspunkt). Å bytte ut hjelpemidler med regnetrening ville jeg sagt er et pluss, men det viktigste er at vi får inn en aksept for at elevene som ikke sliter også må få utfordret seg. Og, helst ikke bare ved å "gjøre regnestykkene større" når man regner på papir (har man skjønt mønsteret, er det ikke verre å regne 37*39 enn 3739*9397).

Nå er jo sjakk en tankesport, hvor majoriteten av brikkeflyttingen skjer i hodet og ikke på brettet. Det vil også Carlsen være enig i. Sjakk med en "konkretists" tankegang vil jo si å flytte brikker for å teste ut trekk, og så ha muligheten til å angre seg når man ser det ikke virker. Jeg behandler matematikk ganske likt som sjakk slik jeg snakker om det i denne tråden, hvor jeg fremhever viktigheten av f.eks. det å trene opp hodet til å regne smart og effektivt og se mange trekk frem før man henter frem papir og blyant.

Jeg er ikke HELT imot imitering heller, men læremidler tar i praksis kun hensyn til dem som trenger mange repetisjoner fordi det er VELDIG ofte (også helt opp på VGS-nivå) at du ser delkapitler med f.eks. regneeksempler etterfulgt av en side hvor 80-90% av oppgavene kan løses ved å imitere utregnede eksempler. Du trenger ikke engang lure på hvilken metode du skal bruke, fordi det er gitt av konteksten (delkapittel først, relevante oppgaver etterpå) - som også er en missed opportunity til litt dypere læring. Det er mer krevende å løse et problem når du selv må reflektere rundt løsningsmetode. Hadde det vært ca like mange oppgaver hvor man må tenke selv og ikke kan lene seg på eksemplene i særlig grad, som det var drilloppgaver, kunne elevene i større grad valgt etter sitt nivå - men da må vi også i større grad enn i dag godta tykkere bøker, og at elevene som ikke tar fagene lett må tåle å se mange oppgaver de ikke får til.

Selv gjorde jeg altfor mye på papir på skolen av aritmetikk, og lærerne hadde mer eller mindre ingen kompetanse på hoderegning eller problemløsning. Du vet, stereotypisk "gåsemor"-lærer som er mer opptatt av at flokken er samlet enn at elevene får utfolde seg - og ei heller har faglig snert nok til å f.eks. bevise morsomme tallmønstre noen av oss klarte finne. Eller, motbevise dem - for den saks skyld - hvis det var en misoppfatning der. "oi, det var en morsom tilfeldighet, stå på! FLIIINK!" var nivået på feedbacken hvis det var noen.

n^3-n-opplegget har jeg sett, og forgreininger av den er sånt jeg faktisk har likt å gruble på når jeg går turer rundt i nabolaget for å få litt frisk luft ;) Men det er jo ikke noe lærerne mine lærte meg - det fant jeg ut fordi det slo meg som voksen at jeg kanskje ikke trengte penn og papir til algebra. Forøvrig: hvis du skulle laget et produkt med tre etterfølgende generelle heltall på papir, ville du fort regnet n(n+1)(n+2) fordi du har ubegrenset plass. Men, hvis du regner i hodet, ser du fort at det å bruke symmetri og konjugatsetning er mye mer effektivt og sparer "plass" mentalt - og da får du den du trakk frem. (n-1)n(n+1) (og, i dette tilfellet er det også langt mer fristende å lure på om det er noe som kan generaliseres hvis du slenger på (n-2) og (n+2) på hver sin ende for å få FEM etterfølgende heltall).

Jeg har brukt litt tid på dette - fordi det er gøy. Men, ikke 10k timer. Kvalitet over kvantitet. Så mener jeg jo også at det er viktig å lære elever å faktisk måtte jobbe med fag, og gjør man det for enkelt er det ikke så lett å legg etil seg de vanene som gjør at man gidder investere 10k timer i noe for å bli god (not my cup of tea, jeg vil kommer lett til ting - fordi det er det JEG er vant med fra tidlig av)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det største problemet i norsk skole er at man ikke lenger har nasjonale prøver, som gjør at ferdighetsnivået i klasser er altfor spredt. En 5'er fra en skole/av en lærer kan være det samme som en 2'er fra en annen skole/en annen lærer. Noe som gjør det umulig for lærerne å gjøre jobben sin. 

Det nest største problemet er hvor lite makt lærere har til å håndtere høylytte/forstyrrende elever.

Lenke til kommentar
2 hours ago, wampster said:

Det største problemet i norsk skole er at man ikke lenger har nasjonale prøver, som gjør at ferdighetsnivået i klasser er altfor spredt. En 5'er fra en skole/av en lærer kan være det samme som en 2'er fra en annen skole/en annen lærer. Noe som gjør det umulig for lærerne å gjøre jobben sin. 

Det nest største problemet er hvor lite makt lærere har til å håndtere høylytte/forstyrrende elever.

Nasjonale prøver har aldri hatt noen verdi og har lite med karakterene i fag å gjøre, men du tenker kanskje på eksamen. Ser gjerne at man har eksamen i flere fag, spesielt siden det alltid er noen elever som etterspør anonym retting og det er jo det eksamen er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Reg2000 skrev (1 time siden):

Nasjonale prøver har aldri hatt noen verdi og har lite med karakterene i fag å gjøre, men du tenker kanskje på eksamen. Ser gjerne at man har eksamen i flere fag, spesielt siden det alltid er noen elever som etterspør anonym retting og det er jo det eksamen er.

Er ikke eksamen bare et annet navn på nasjonal prøve? Så vidt jeg husker så hadde alle som kom opp i 3FY (fysikk) eller 3MX (matte) da jeg kom opp samme prøven. Kall det hva du vil for min del, poenget med prøven er kun at de ned samme nivå kommer i samme klasse. 

Lenke til kommentar
48 minutes ago, wampster said:

Er ikke eksamen bare et annet navn på nasjonal prøve? Så vidt jeg husker så hadde alle som kom opp i 3FY (fysikk) eller 3MX (matte) da jeg kom opp samme prøven. Kall det hva du vil for min del, poenget med prøven er kun at de ned samme nivå kommer i samme klasse. 

Nei nasjonale prøver er en egen såkalt "kartleggingsprøve" som skal teste ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Det er en prøve som ikke har noen betydning for karakterene elevene får og er heller ikke baser på læreplanen i fagene det året den tas. Det har ingenting med eksamen å gjøre og har vel blitt brukt mest for at media skal kunne rangere skoler som gode eller dårlige.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...