Tradisjon eller Fremgang?

[Nasjonalisten]

Dette klippet(og abort-debatten) fikk meg til å tenke på tema:

Jeg ble kalt ''Fossil'' en gang, i relasjon til mine ''utdaterte'' ideer. Liknende skjer stadig her på forumet, ''ta oss 50-200 år tilbake i tid'' som om det er negativt.
Jeg har merket meg at progressive ofte snakker slik, som at gamle ideer eller tradisjon er negativt, og nye ideer er bra fordi de er ''moderne'' og ''nytenkende'', eller ''sivilisert'' til og med. Jeg la spesielt merke til dette rundt Abort debatten i August, hvor hovedbudskapet var ''det er 50 år gammelt lovverk'', men poenget var aldri modernisering slik ordet burde brukes, det var total endring og liberalisering.
Hvorfor hate på det gamle? Gammelt betyr også bestandig. Ting som har fungert i 10 år, 50 år, 1000 år, har fungert lenge stort sett fordi nye ideer over tiden er blitt prøvd og forkastet.
Jeg får inntrykk av at progressive ikke setter pris på hvorfor ting er som de er i dag, eller var som de var i tiår eller århudrer.

(Det er i hovedsak om filosofi/moral/samfunns-struktur her, ikke vitenskapelig/økonomisk fremgang, hvorfor det stadig må spesifiseres vet jeg ikke). 
I Norsk sammenheng er det litt forvirrende at fremskrittspartiet heter dette, når de veldig komfortabelt er på den tradisjonelle siden, på mange temaer, da spesielt den nasjonalkonservative fløyen.
Det er også interessant at kun tradisjonelle partier er positiv til å forby for eksempel religiøst undertrykkende plagg, mens de ''progressive'' vil ha dette, og feirer det stadig.

[Tussi]

Jeg vil ikke på noe som helst vis kalle det fremgang den devalueringen av menneskelivets status som skjer idag. Det var noen som mente eugenisme var menneskehetens lysende fremtid, idag ser vi samme greia, eller samme søpla. Noen ting er verdt å ta vare på., selv om det er gamle ideer

Endret 5. september av Tussi