Hva er sannhet?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Har lagt merke til at det gjentakende forekommer i debatter - noe som ser ut til å kranse rundt diverse filosofiske idêer om hva sannhet er for noe. Mulig man ikke er helt klar over dette selv, men det ser ut til å skape en del forvirring mellom folk. Jeg la også merke til at noen tydeligvis mener at reglene rundt det å lyve er: Ikke lyv til noen i inn-gruppen din, men lyv som f*** til hvem som helst i ut-gruppen din. Denne "regelen" har jeg aldri hørt om før, så dette var "nyheter" for min del.. men det forklarer kanskje litt av tingenes tilstand for tiden. Jeg kom også over Kristian Tonning Riise igår, som indirekte er innom temaet og nettopp dette med "oss versus dem"-dynamikk hvor norske MSM-medier konsekvent bare serverer den venstrevridde, «liberale» versjonen av amerikanske nyheter, og at vi derfor går glipp av å forstå "den andre siden" (altså halve den amerikanske befolkningen). Jeg er enig i det.

Jeg tenkte derfor det kunne være nyttig med en tråd som tar opp spørsmålet hva sannhet egentlig er.

Selv har jeg skrevet en del rundt dette temaet både her og der og der ja på forumet (og også utover forumet), men for å ikke bare si noe selv og hva jeg mener (som uansett er mindre interessant da det er objektiv sannhet som betyr noe; altså uavhengig av hva jeg eller andre måtte mene) så tenkte jeg at en AI kan få beskrive hva sannhet er for noe. Denne AI'en gav også gode svar (etter en liten oppklarelse helt i starten):

Meg: 

What is truth?

AI: 

Truth is a complex concept that has been explored in various fields, including philosophy, science, theology, and law. Here are some perspectives on what truth can be understood to be:

1. Philosophical Perspective: In philosophy, truth is often defined in several ways:

Correspondence Theory: Truth is what corresponds to reality or fact. A statement is considered true if it accurately describes the state of affairs in the world.

Coherence Theory: Truth is determined by the coherence of a set of beliefs or propositions. A belief is true if it fits consistently within a larger, coherent system of beliefs.

Pragmatic Theory: Truth is viewed in terms of its practical effects and usefulness. A statement may be considered true if it leads to successful action or outcomes.

2. Scientific Perspective: In science, truth is often approached through empirical evidence and experimentation. Scientific truths are provisional, evolving as new evidence emerges. The scientific method seeks to establish facts or theories that can be tested, verified, or falsified.

3. Religious and Theological Perspective: Many religious traditions hold that truth is rooted in divine revelation or sacred texts. The concept of truth in these contexts often involves moral or spiritual dimensions, emphasizing ethical living and understanding of existence.

4. Social and Cultural Perspective: Truth can also be understood within the context of social consensus and cultural narratives. What is regarded as true can vary based on social norms, values, and collective beliefs.

5. Legal Perspective: In law, truth is often established through evidence presented in a court. Legal truths are determined by rules of evidence and legal standards, with a focus on justice and fairness.

6. Existential Perspective: Some existential philosophies suggest that truth is subjective and personal, emphasizing individual experiences and interpretations rather than objective facts.

Ultimately, the understanding of truth can be multi-faceted, and its significance can differ among individuals, cultures, and contexts. The pursuit of truth is often seen as a fundamental aspect of human inquiry and understanding.

Meg:

You said that the understanding of truth can be multi-faceted, and its significance can differ among individuals, cultures, and contexts. But I didn't ask about understanding or epistemology, but what truth is. Seems to me only the correspondance theory is totally objective regarding what truth is, or also divine revelation, but correspondance theory is perfectly compatible with divine revelation, isn't it? 

AI:

You bring up an important distinction between the nature of truth and the various theories or frameworks through which we understand or interpret it. When asking "What is truth?" we are indeed looking for more than just the ways in which we grasp or conceive it (epistemology); we are probing into the essence or fundamental nature of truth itself.

Nature of Truth

1. Objective Reality: From a correspondence theory standpoint, truth is seen as that which accurately reflects reality. It posits that a statement (or belief) is true if it corresponds to the actual state of the world. For example, the statement "It is raining" is true if, in fact, it is indeed raining outside. This theory emphasizes an objective basis for truth, independent of individual beliefs or cultural perspectives.

2. Divine Revelation: In the context of religious or philosophical systems that emphasize divine revelation, truth is often viewed as something that transcends human understanding and is grounded in a higher authority. This type of truth can also align with correspondence in that adherents believe divine revelation accurately reflects ultimate reality or moral truths that govern existence.

Compatibility of Correspondence Theory and Divine Revelation

You are correct that correspondence theory can be compatible with the notion of divine revelation. In this view, true statements or beliefs would not only correspond to empirical reality but could also align with truths revealed through religion or spirituality. For instance, many religious adherents might argue that certain truths about morality, purpose, or the nature of existence, as revealed through sacred texts, correspond to an ultimate reality that is objective and transcendent.

Complexity in Conceptualizing Truth

While correspondence theory provides a clear framework for understanding truth objectively, the complexity arises when we consider the contexts in which truth is perceived. Different cultures can have varying interpretations of what is considered "true," particularly when it comes to moral or philosophical truths. In this sense, the subjective experience of truth can coexist with the notion of objective truth.

Conclusion

In summary, while truth can indeed be viewed as objective and absolute in the framework of correspondence theory, its implications can also extend to divine revelation. The richness of truth as a concept allows for both objective and subjective interpretations, leading to a deeper exploration of what we hold to be true in various domains of life.

Meg:

Yes, that seems right. So the other views you mentioned before isn't really that concerned with objective reality (or ontology), but are more focused on subjective experience (or epistemology) and what's practical or pragmatic. Right?

AI:

Exactly! You've captured the distinction well. The various theories of truth often reflect different emphases, with some focusing more on objective reality (ontology) and others on subjective experiences or practical outcomes (epistemology). Here’s a summary to clarify:

Objective Truth

Correspondence Theory: This theory centers on the idea that truth is objectively determined by how accurately a statement reflects reality. It emphasizes an external standard where true beliefs correspond to actual states of affairs.

Divine Revelation: Here, truth is viewed as fundamentally grounded in a higher authority, asserting that ultimate truths about existence, morality, and reality are revealed through divine means. This perspective can also claim an objective quality, as the truths are believed to be universally applicable and transcendent.

Subjective Truth and Contextual Truth

Coherence Theory: This approach focuses on the internal consistency of a set of beliefs. Truth is determined by how well ideas fit together in a coherent framework. It does not necessarily claim an external correspondence to reality, and so can be seen as more subjective.

Pragmatic Theory: This view posits that truth is defined by the practical consequences of beliefs. A statement is considered true if it proves useful or effective in real-world applications. This theory emphasizes the subjective experience and context over an objective reality.

Social Constructivism: This perspective argues that truths are constructed through social processes and interactions. What is considered true can vary between different cultures, communities, and social contexts. This view is heavily subjective and context-dependent.

Summary

In summary, while correspondence theory and the notion of divine revelation focus on an objective understanding of truth, the other theories tend to navigate the more subjective aspects of truth, highlighting personal beliefs, coherence among ideas, and practical outcomes. Your observation about these differing focuses is key to understanding the broader discourse on the nature of truth.

Meg: 

Where does postmodernism fit into this? 

AI:

Postmodernism presents a significant challenge to traditional notions of truth, particularly those that assert objective, universal standards. Its influence can be seen in the philosophy of truth in several ways:

Key Features of Postmodernism

1. Skepticism Toward Grand Narratives: Postmodernism often critiques overarching narratives or ideologies that claim to offer absolute truths, such as religion, science, or Enlightenment rationality. Instead, it emphasizes the multiplicity of voices and perspectives, suggesting that truth is culturally and historically contingent.

2. Relativism: In postmodern thought, truth is frequently seen as relative and subjective. This perspective argues that what is considered true can vary significantly across different cultures, contexts, and individual experiences. Truth is not fixed; it can change based on varying social constructions and interpretations.

Deconstruction: Postmodernism employs deconstruction as a method to explore the inherent contradictions and assumptions underlying various claims to truth. This method reveals that truths are often constructed through language and power dynamics, rather than being universally applicable or objective.

Fragmentation: Postmodernism embraces a fragmented view of reality, suggesting that instead of a coherent and singular truth, there are multiple truths or realities that coexist and compete. This fragmentation challenges the idea of a singular, objective understanding of truth.

Emphasis on Language: Postmodernism highlights the role of language in shaping our understanding of truth. It posits that language does not merely represent reality but actively constructs it. This leads to the idea that different discourses can create different versions of truth.

Conclusion

In summary, postmodernism disrupts traditional conceptions of truth by emphasizing its subjective, fragmented, and socially constructed nature. While other theories may hold onto some version of objective truth, postmodernism critiques the very foundations of these claims, advocating instead for a recognition of the diverse and context-dependent ways in which truth is constructed and understood. Understanding postmodernism helps illuminate contemporary debates regarding truth, knowledge, and reality in a world marked by increasing complexity and diversity.

 

Så hvordan står det egentlig til relatert til dette ved Norske utdanningsinstitusjoner? Det varierer nok tipper jeg, men denne artikkelen beskriver godt hvor langt råtningsprosessen har kommet: Om det er dette som er «høyere utdanning», melder jeg pass.

 

Endret 3. september av Fustasjeopphengsforkobling

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (6 minutter siden):

Har lagt merke til at det gjentakende forekommer i debatter - noe som ser ut til å kranse rundt diverse filosofiske idêer om hva sannhet er for noe. Mulig man ikke er helt klar over dette selv, men det ser ut til å skape en del forvirring mellom folk. Jeg la også merke til at noen tydeligvis mener at reglene rundt det å lyve er: Ikke lyv til noen i inn-gruppen din, men lyv som f*** til hvem som helst i ut-gruppen din. Denne "regelen" har jeg aldri hørt om før, så dette var "nyheter" for min del.. men det forklarer kanskje litt av tingenes tilstand for tiden. Jeg kom også over Kristian Tonning Riise igår, som indirekte er innom temaet og nettopp dette med "oss versus dem"-dynamikk hvor norske MSM-medier konsekvent bare serverer den venstrevridde, «liberale» versjonen av amerikanske nyheter, og at vi derfor går glipp av å forstå "den andre siden" (altså halve den amerikanske befolkningen). Jeg er enig i det.

Jeg tenkte derfor det kunne være nyttig med en tråd som tar opp spørsmålet hva sannhet egentlig er.

Selv har jeg skrevet en del rundt dette temaet både her og der og der ja på forumet (og også utover forumet), men for å ikke bare si noe selv og hva jeg mener (som uansett er mindre interessant da det er objektiv sannhet som betyr noe; altså uavhengig av hva jeg eller andre måtte mene) så tenkte jeg at en AI kan få beskrive hva sannhet er for noe. Denne AI'en gav også gode svar (etter en liten oppklarelse helt i starten):

Meg: 

What is truth?

AI: 

Truth is a complex concept that has been explored in various fields, including philosophy, science, theology, and law. Here are some perspectives on what truth can be understood to be:

1. Philosophical Perspective: In philosophy, truth is often defined in several ways:

Correspondence Theory: Truth is what corresponds to reality or fact. A statement is considered true if it accurately describes the state of affairs in the world.

Coherence Theory: Truth is determined by the coherence of a set of beliefs or propositions. A belief is true if it fits consistently within a larger, coherent system of beliefs.

Pragmatic Theory: Truth is viewed in terms of its practical effects and usefulness. A statement may be considered true if it leads to successful action or outcomes.

2. Scientific Perspective: In science, truth is often approached through empirical evidence and experimentation. Scientific truths are provisional, evolving as new evidence emerges. The scientific method seeks to establish facts or theories that can be tested, verified, or falsified.

3. Religious and Theological Perspective: Many religious traditions hold that truth is rooted in divine revelation or sacred texts. The concept of truth in these contexts often involves moral or spiritual dimensions, emphasizing ethical living and understanding of existence.

4. Social and Cultural Perspective: Truth can also be understood within the context of social consensus and cultural narratives. What is regarded as true can vary based on social norms, values, and collective beliefs.

5. Legal Perspective: In law, truth is often established through evidence presented in a court. Legal truths are determined by rules of evidence and legal standards, with a focus on justice and fairness.

6. Existential Perspective: Some existential philosophies suggest that truth is subjective and personal, emphasizing individual experiences and interpretations rather than objective facts.

Ultimately, the understanding of truth can be multi-faceted, and its significance can differ among individuals, cultures, and contexts. The pursuit of truth is often seen as a fundamental aspect of human inquiry and understanding.

Meg:

You said that the understanding of truth can be multi-faceted, and its significance can differ among individuals, cultures, and contexts. But I didn't ask about understanding or epistemology, but what truth is. Seems to me only the correspondance theory is totally objective regarding what truth is, or also divine revelation, but correspondance theory is perfectly compatible with divine revelation, isn't it? 

AI:

You bring up an important distinction between the nature of truth and the various theories or frameworks through which we understand or interpret it. When asking "What is truth?" we are indeed looking for more than just the ways in which we grasp or conceive it (epistemology); we are probing into the essence or fundamental nature of truth itself.

Nature of Truth

1. Objective Reality: From a correspondence theory standpoint, truth is seen as that which accurately reflects reality. It posits that a statement (or belief) is true if it corresponds to the actual state of the world. For example, the statement "It is raining" is true if, in fact, it is indeed raining outside. This theory emphasizes an objective basis for truth, independent of individual beliefs or cultural perspectives.

2. Divine Revelation: In the context of religious or philosophical systems that emphasize divine revelation, truth is often viewed as something that transcends human understanding and is grounded in a higher authority. This type of truth can also align with correspondence in that adherents believe divine revelation accurately reflects ultimate reality or moral truths that govern existence.

Compatibility of Correspondence Theory and Divine Revelation

You are correct that correspondence theory can be compatible with the notion of divine revelation. In this view, true statements or beliefs would not only correspond to empirical reality but could also align with truths revealed through religion or spirituality. For instance, many religious adherents might argue that certain truths about morality, purpose, or the nature of existence, as revealed through sacred texts, correspond to an ultimate reality that is objective and transcendent.

Complexity in Conceptualizing Truth

While correspondence theory provides a clear framework for understanding truth objectively, the complexity arises when we consider the contexts in which truth is perceived. Different cultures can have varying interpretations of what is considered "true," particularly when it comes to moral or philosophical truths. In this sense, the subjective experience of truth can coexist with the notion of objective truth.

Conclusion

In summary, while truth can indeed be viewed as objective and absolute in the framework of correspondence theory, its implications can also extend to divine revelation. The richness of truth as a concept allows for both objective and subjective interpretations, leading to a deeper exploration of what we hold to be true in various domains of life.

Meg:

Yes, that seems right. So the other views you mentioned before isn't really that concerned with objective reality (or ontology), but are more focused on subjective experience (or epistemology) and what's practical or pragmatic. Right?

AI:

Exactly! You've captured the distinction well. The various theories of truth often reflect different emphases, with some focusing more on objective reality (ontology) and others on subjective experiences or practical outcomes (epistemology). Here’s a summary to clarify:

Objective Truth

Correspondence Theory: This theory centers on the idea that truth is objectively determined by how accurately a statement reflects reality. It emphasizes an external standard where true beliefs correspond to actual states of affairs.

Divine Revelation: Here, truth is viewed as fundamentally grounded in a higher authority, asserting that ultimate truths about existence, morality, and reality are revealed through divine means. This perspective can also claim an objective quality, as the truths are believed to be universally applicable and transcendent.

Subjective Truth and Contextual Truth

Coherence Theory: This approach focuses on the internal consistency of a set of beliefs. Truth is determined by how well ideas fit together in a coherent framework. It does not necessarily claim an external correspondence to reality, and so can be seen as more subjective.

Pragmatic Theory: This view posits that truth is defined by the practical consequences of beliefs. A statement is considered true if it proves useful or effective in real-world applications. This theory emphasizes the subjective experience and context over an objective reality.

Social Constructivism: This perspective argues that truths are constructed through social processes and interactions. What is considered true can vary between different cultures, communities, and social contexts. This view is heavily subjective and context-dependent.

Summary

In summary, while correspondence theory and the notion of divine revelation focus on an objective understanding of truth, the other theories tend to navigate the more subjective aspects of truth, highlighting personal beliefs, coherence among ideas, and practical outcomes. Your observation about these differing focuses is key to understanding the broader discourse on the nature of truth.

Meg: 

Where does postmodernism fit into this? 

AI:

Postmodernism presents a significant challenge to traditional notions of truth, particularly those that assert objective, universal standards. Its influence can be seen in the philosophy of truth in several ways:

Key Features of Postmodernism

1. Skepticism Toward Grand Narratives: Postmodernism often critiques overarching narratives or ideologies that claim to offer absolute truths, such as religion, science, or Enlightenment rationality. Instead, it emphasizes the multiplicity of voices and perspectives, suggesting that truth is culturally and historically contingent.

2. Relativism: In postmodern thought, truth is frequently seen as relative and subjective. This perspective argues that what is considered true can vary significantly across different cultures, contexts, and individual experiences. Truth is not fixed; it can change based on varying social constructions and interpretations.

Deconstruction: Postmodernism employs deconstruction as a method to explore the inherent contradictions and assumptions underlying various claims to truth. This method reveals that truths are often constructed through language and power dynamics, rather than being universally applicable or objective.

Fragmentation: Postmodernism embraces a fragmented view of reality, suggesting that instead of a coherent and singular truth, there are multiple truths or realities that coexist and compete. This fragmentation challenges the idea of a singular, objective understanding of truth.

Emphasis on Language: Postmodernism highlights the role of language in shaping our understanding of truth. It posits that language does not merely represent reality but actively constructs it. This leads to the idea that different discourses can create different versions of truth.

Conclusion

In summary, postmodernism disrupts traditional conceptions of truth by emphasizing its subjective, fragmented, and socially constructed nature. While other theories may hold onto some version of objective truth, postmodernism critiques the very foundations of these claims, advocating instead for a recognition of the diverse and context-dependent ways in which truth is constructed and understood. Understanding postmodernism helps illuminate contemporary debates regarding truth, knowledge, and reality in a world marked by increasing complexity and diversity.

 

Så hvordan står det egentlig til relatert til dette ved Norske utdanningsinstitusjoner? Det varierer nok tipper jeg, men denne artikkelen beskriver godt hvor langt råtningsprosessen har kommet: Om det er dette som er «høyere utdanning», melder jeg pass.

 

Nå er jeg tilhenger av at det finnes visse åpenbare sannheter, og er definitivt ikke noen tilhenger av "min sannhet" og "din sannhet". 

Jeg har også fullført 230 studiepoeng ved et norsk universitet, heldigvis ikke innen filosofi, og har egentlig aldri møtt slike språklige utfordringer, kanskje bortsett fra 1 spesifikk definisjon av smerte som jeg stiller spørsmålstegn ved. Ved vanlige yrkesutdanninger opplever jeg ikke dette som et stort problem

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (6 minutter siden):

Nå er jeg tilhenger av at det finnes visse åpenbare sannheter, og er definitivt ikke noen tilhenger av "min sannhet" og "din sannhet". 

Bra

Sitat

Jeg har også fullført 230 studiepoeng ved et norsk universitet, heldigvis ikke innen filosofi, og har egentlig aldri møtt slike språklige utfordringer, kanskje bortsett fra 1 spesifikk definisjon av smerte som jeg stiller spørsmålstegn ved. Ved vanlige yrkesutdanninger opplever jeg ikke dette som et stort problem

Dette dreier seg ikke bare om språklige utfordringer, men når var det du gikk? Jeg opplevde heller ikke dette tidlig 2000-tallet da jeg gikk på universitetet, men tidene har forandret seg siden den gang (spesielt innnenfor visse disipliner).

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (Akkurat nå):

Bra

Dette dreier seg ikke bare om språklige utfordringer, men når var det du gikk? Jeg opplevde heller ikke dette tidlig 2000-tallet da jeg gikk på universitetet, men tidene har forandret seg siden den gang (spesielt innnenfor visse disipliner).

Jeg har tatt alle mellom 2015 og 2024

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (6 minutter siden):

Jeg har tatt alle mellom 2015 og 2024

Hvor og hvilket fag? (hvis du vil si det.. du trenger ikke

Endret 3. september av Fustasjeopphengsforkobling

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (1 minutt siden):

Hvor og hvilket fag?

Sykepleie og videreutdanning innen det, UiA

Endret 3. september av Tussi

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (Akkurat nå):

Sykepleie og videreutdanning innen det, UiA

Ok. Har du hatt noe om eksempelvis kjønnsidentitet? 

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (5 minutter siden):

Ok. Har du hatt noe om eksempelvis kjønnsidentitet? 

Såvidt, ikke om definisjoner på mann og kvinne, men vi har hatt om skeive eldre f eks, og deres behov. Men det har ikke vært om spesielle definisjoner. Jeg er kritisk til dette behovet for å identifisere seg ift seksualitet osv, men hvis det er det en pasient velger så respekterer jeg det. Hvis en mannlig pasient ønsker å bli kalt hun så ok, det er ikke et stort problem for meg hvis det er viktig for han, eller hun, men undervisningen har aldri hatt preg av å indoktrinere i forhold til definisjoner av hva som er kjønn og sannhet etc, men hva spesifikke pasienter kan oppleve som viktig for dem, og vår rolle som helsepersonell. 

Det handler om roller, det er pasienten i fokus, ikke mitt eventuelle politiske syn på kjønn og kjønnsidentitet

Endret 3. september av Tussi

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (16 minutter siden):

Såvidt, ikke om definisjoner på mann og kvinne, men vi har hatt om skeive eldre f eks, og deres behov. Men det har ikke vært om spesielle definisjoner. Jeg er kritisk til dette behovet for å identifisere seg ift seksualitet osv, men hvis det er det en pasient velger så respekterer jeg det. Hvis en mannlig pasient ønsker å bli kalt hun så ok, det er ikke et stort problem for meg hvis det er viktig for han, eller hun, men undervisningen har aldri hatt preg av å indoktrinere i forhold til definisjoner av hva som er kjønn og sannhet etc, men hva spesifikke pasienter kan oppleve som viktig for dem, og vår rolle som helsepersonell. 

Det er helt greit synes jeg. Å respektere andres tro og opplevelser er bra, men det går begge veier. Man kan ikke påtvinge egen tro/opplevelse på andre som på sin side skal tilsidesette sin egen tro og den objektive virkeligheten som også kan observeres av alle andre. Av ren høflighet kunne jeg også tiltalt en mann for "hun", men bare hvis vedkommende er inneforstått med at det er av ren høflighet/respekt at jeg gjør det. Ikke fordi jeg faktisk tror at en mann er et hunkjønn. Aksepteres det er det ikke noe problem. Da kan jeg fortsatt behandle vedkommende (om jeg var sykepleier) som en mann dersom kjønn er relevant til helsetilstanden (som det jo kan være), men problemet oppstår dersom dette ikke respekteres i retur og det insisteres på at en mann er et hunkjønn og skal behandles deretter. Jeg tror dette har møtt på såpass mye motstand at man har trekt seg litt (ihvertfall i Norge). Det ville jo være sprøtt å skulle trenge undervisning på universitetet i hva en "hun" og en "han" rent objektivt sett er for noe. Men så står det nok verre til i samfunnsvitenskapene, humaniora  og psykologi enn naturvitenskapene og medisin.

Sitat

Det handler om roller, det er pasienten i fokus, ikke mitt eventuelle politiske syn på kjønn og kjønnsidentitet

Pasienten i fokus er fint, men kjønn handler jo ikke om politikk og politiske syn. 

Endret 3. september av Fustasjeopphengsforkobling

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (17 minutter siden):

Det er helt greit synes jeg. Å respektere andres tro og opplevelser er bra, men det går begge veier. Man kan ikke påtvinge egen tro/opplevelse på andre som på sin side skal tilsidesette sin egen tro og den objektive virkeligheten som også kan observeres av alle andre. Av ren høflighet kunne jeg også tiltalt en mann for "hun", men bare hvis vedkommende er inneforstått med at det er av ren høflighet/respekt at jeg gjør det. Ikke fordi jeg faktisk tror at en mann er et hunkjønn. Aksepteres det er det ikke noe problem. Da kan jeg fortsatt behandle vedkommende (om jeg var sykepleier) som en mann dersom kjønn er relevant til helsetilstanden (som det jo kan være), men problemet oppstår dersom dette ikke respekteres i retur og det insisteres på at en mann er et hunkjønn og skal behandles deretter. Jeg tror dette har møtt på såpass mye motstand at man har trekt seg litt (ihvertfall i Norge). Det ville jo være sprøtt å skulle trenge undervisning på universitetet i hva en "hun" og en "han" rent objektivt sett er for noe. Men så står det nok verre til i samfunnsvitenskapene, humaniora  og psykologi enn naturvitenskapene og medisin.

Pasienten i fokus er fint, men kjønn handler jo ikke om politikk og politiske syn. 

Vel, jeg ser ikke på det som min oppgave som helsepersonell å påpeke mitt personlige syn på kjønn overfor pasienten.

Jeg kan gjerne diskutere politikk med en politisk interessert pasient, men det er ikke min rett å påpeke ting overfor en pasient ift ting som er personlig for vedkommende. 

Det er mitt ansvar at ikke mine holdninger i en sak påfører en pasient vonde opplevelser. Det gjelder også ift kjønnsidentitet. 

Mim rolle ift å påpeke kjønnsoppfatning ville da heller handlet om hvilke utfordringer pasienten kunne møte fra andre pasienter. Men det er helt klart, som helsepersonell skal ikke mime meninger påføre en pasient negative opplevelser. Det gjelder uavhengig av hvor viktig eller personlig det måtte være for meg.

Det vil si, hbis jeg hadde hatt en ulvejeger eller en tidligere abirtlege som pasient, så var det likevel mitt ansvar å ikke påføre vedkommende skyld, skam eller en følelse av avvisning fordi jeg personlig er imot det.

Tror jeg vil understreke svært sterkt hvilket ansvar en har som helsepersonell når det gjelder hvilket ansvar vi har og hvilken makt vi har i relasjonen til pasienten 

Endret 3. september av Tussi

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (5 minutter siden):

Vel, jeg ser ikke på det som min oppgave som helsepersonell å påpeke mitt personlige syn på kjønn overfor pasienten.

Jeg kan gjerne diskutere politikk med en politisk interessert pasient, men det er ikke min rett å påpeke ting overfor en pasient ift ting som er personlig for vedkommende. 

Det er mitt ansvar at ikke mine holdninger i en sak påfører en pasient vonde opplevelser. Det gjelder også ift kjønnsidentitet. 

Mim rolle ift å påpeke kjønnsoppfatning ville da heller handlet om hvilke utfordringer pasienten kunne møte fra andre pasienter. Men det er helt klart, som helsepersonell skal ikke mime meninger påføre en pasient negative opplevelser. Det gjelder uavhengig av hvor viktig eller personlig det måtte være for meg 

Det blir merkelig synes jeg. Poenget er jo ikke å påpeke ens personlige syn på kjønn for å lage et slags nummer ut av noe, men å la vedkommende forstå at du respekterer dennes rett til å tro/føle/oppleve som de vil, men at du likevel kommer til å behandle vedkommende som det objektive biologiske kjønnet vedkommende har. For jeg regner med du gir behandling til folk utifra biologisk kjønn dersom det kreves, og ikke utifra om deres kjønnsidentitet skulle gå på tvers av det biologiske kjønnet?

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (Akkurat nå):

Det blir merkelig synes jeg. Poenget er jo ikke å påpeke ens personlige syn på kjønn for å lage et slags nummer ut av noe, men å la vedkommende forstå at du respekterer dennes rett til å tro/føle/oppleve som de vil, men at du likevel kommer til å behandle vedkommende som det objektive biologiske kjønnet vedkommende har. For jeg regner med du gir behandling til folk utifra biologisk kjønn dersom det kreves, og ikke utifra om deres kjønnsidentitet skulle gå på tvers av det biologiske kjønnet?

Altså, hvis vedkommende som ønsker å bli kalt "hun" har penis og trenger kateter, så følger jeg selvsagt prosedyren for mann... 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (3 minutter siden):

Altså, hvis vedkommende som ønsker å bli kalt "hun" har penis og trenger kateter, så følger jeg selvsagt prosedyren for mann... 

Ja, akkurat. Man kan ikke se forbi objektiv virkelighet. Den må være avgjørende til syvende og sist. Hva om vedkommende ønsker å ligge på kvinneavdelingen?

Endret 3. september av Fustasjeopphengsforkobling

[Tussi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (4 minutter siden):

Ja, akkurat. Man kan ikke se forbi objektiv virkelighet. Den må være avgjørende til syvende og sist. Hva om vedkommende ønsker å ligge på kvinneavdelingen?

Det problemet slipper vi hos oss, jeg jobber på sykehjem... 

[Brother Ursus]

Sannhet er det som kan måles og gjenskapes.

Andre ting er tro eller om man tror ting, bevis til tross, vrangforestilling.

[Maskinfører]

At Støre øker skatter og avgifter selv og han sier det motsatte det er en sannhet 

[Brother Ursus]

Posmodernistisk subjektivisme er latterlig og er i min oppfatning lite mer enn en ny og em form for radikal marxisme.

Den faller også på sin egen urimelighet og har ingen gode argumenter som underbygger hvorfor den skulle være mer gunstig eller rasjonell for folk flest. Hele greia koker ned til ett eneste argument og det er følelser. Av psykologi vet vi derimot at om man bygger alt man gjør, inkludert på samfunnsnivå, på følelser, så ender man opp med totalt kaos.

Mennesker som er opptatt av og benytter egne følelser for å forstå resten av verden er ofte virkelighetsfjerne (til et punkt hvor det nesten er snakk om vrangforestillinger), har ofte narsissistiske trekk og ender gjerne med å gjøre en masse feilaktige antagelser og beslutninger som leder til alle slags katastrofer, personlige, sosiale, økonomiske, profesjonelle osv. De sliter også gjerne sosialt og i forhold og pådrar seg ofte psykiske sykdommer - med forbehold om at det også ser ut til å være noe omvedt kausasjon i en del tilfeller her. For folk med mentale sykdommer ser også ut til å være sterkt tiltrukket av eller rett og slett defaulter til subjektivistisk tenkning, i det minste på et underbevisst nivå.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Tussi skrev (2 timer siden):

Det problemet slipper vi hos oss, jeg jobber på sykehjem... 

Ok, jeg formulerte det utifra at jeg antok du jobbet på et sted med egen kvinneavdeling, my bad, men det er forsåvidt ikke poenget. Ikke for å være vanskelig, men det er en viktig debatt å ha. Derfor spør jeg heller; hva om du hadde jobbet på et sted med egen kvinneavdeling? Ville du latt personen ligge på kvinneavdelingen da?

Endret 4. september av Fustasjeopphengsforkobling

[Fustasjeopphengsforkobling]

Brother Ursus skrev (1 time siden):

Sannhet er det som kan måles og gjenskapes.

Andre ting er tro eller om man tror ting, bevis til tross, vrangforestilling.

Jeg tror du refererer til pkt 2 i AI-dialogen (Scientific Perspective). Dette er egentlig ikke en definisjon på hva sannhet er. "Hva er sannhet" er et filosofisk spørsmål. The scientific perspective er en metode/fremgangsmåte for å søke sannhet (og en god sådan), men er ikke det samme som sannhet i seg selv. Empirisk vitenskap er selvsagt ikke i konflikt med det som korresponderer med virkeligheten, men er et nyttig verktøy for å finne ut av det. Et annet nyttig "verktøy" er matematikk, men det er et rent logisk verktøy.

Det er også en rekke ting som tros, selv i mangel av bevis, uten at man har en vrangforestilling, men vi sier vel vanligvis at man har en vrangforestilling hvis man er helt overbevist om noe som åpenbart ikke stemmer overens med virkeligheten. F.eks. at man tror man er tjukk selv om man er tynn som ei flis. Det er ikke ulovlig å tro slikt, og personen lider jo av det og bør få hjelp og støtte i slike tilfeller, men bør ikke få underbygget troen om at man er 140 kg når man i virkeligheten bare er 40. Det ville jo ikke vært til hjelp i det hele tatt, snarere tvert imot.

[Whateverface]

Sannhet!
Hva media og regjeringer dikterer til idiotmassen som "korrekt tankegang".
Alt annet er "konspirasjonsteorier" uansett hvor mye beviser som legges frem.

Endret 4. september av Whateverface