Forliksrådet er ikke bare positivt.

[mellomkjøttet]

At domstolene ikke tar inn småsaker kan høres bra ut. Men det har sine negative konsekevenser.

I parkeringsbransjen er det full forvirring om fakturagebyr. Og aktørene på hver side blir ikke enige om hva loven sier at man kan eller ikke kan fakturere.

Hver enkeltsak som dukker opp ender i forliksrådet, som ingen parter respeketerer som veilednde for andre saker. Så da har man det gående, og kranglingen om hva som er lov eller ikke fortsetter og bransjen fortsetter å ta "fakturagebyrer".

Hadde man kunnet behandle dette i retten så kunne en av sidene slått i bordet med en rettsavgjørelse som kunne fått slutt på dette en gang for alle. Men på grunn av forliksrådsløsningen så må vi for all fremtid leve med dette kaoset.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/Xjop3m/rett-og-slett-boelleoppfoersel?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

 

[Woff]

mellomkjøttet skrev (1 time siden):

Hver enkeltsak som dukker opp ender i forliksrådet, som ingen parter respeketerer som veilednde for andre saker.

Ingen grunn til å respektere en'rettsinstans' med navnet 'forliksrådet' heller da. Navnet forteller jo at de som er der jobber for å inngå et forlik. Å bli nærmest tvunget til å benytte de betyr jo bare at du vil gå med på akkurat det; et forlik. Altså en form for skylddeling, til tross for at du vet at motpart har all skyld!
Da er det usmakelig å måtte gå med på en for deg dårlig løsning! Har selv hatt et par saker i duste-rådet og fått 'skyld-deling' til tross for at jeg hadde 100% rett.

[Herr Brun]

Du kan behandle det i retten, det er full adgang til å anke over (strengt tatt - ta ut søksmål etter) forliksrådets avgjørelser. 

Dette er forøvrig like mye et problem om du starter i tingretten. Også underrettspraksis spriker i alle retninger, og praksis derfra har svært begrenset rettskildemessig vekt. Skal du ha en skikkelig avklaring må du til Høyesterett. Og du skal ikke se bort fra at saken havner der etterhvert, forbrukerrådet har vært ute og raslet med sablene og snakket om gruppesøksmål.

Endret 3. september av Herr Brun

[The Avatar]

Forliksrådet tener den funksjonen den er tiltenkt.
Det er veldig positivt at forliksrådet klarer å halde masse fillesaker vekke frå tingretten, det avlastar stor arbeidsbelastning frå det ordinære rettsvesenet.

Det som kan være mindre positiv er når tingretten ikkje blir brukt på rette måten. Til dømes ved at partane ikkje har forstått kva forliksrådet er, til dømes ved at ein får inntrykk av at forliksrådet har juridisk vurdert bevisgrunnlaget og gitt dom utifrå dette. Forliksrådet har som oppgåve å få til forlik, ikkje å vurdere kven av partane som har retten på sin side.
Tilsvarande vil det være problematisk om den som taper i forliksrådet ikkje har forstått korleis saka kan løftast opp til tingretten og eventuelt vidare oppover i rettssystemet.

[uname -i]

Etter å ha fått pålegg om å fjerne fakturagebyr så har parkeringsbransjen bare gitt det et annet navn og man er tilbake til start. Det er svindel.

Et annet lureri er når man kjører ut fra parkeringsplassen så kan man ikke umiddelbart gå på nettet og betale for seg når alt er friskt i minnet fordi parkeringsselskapene har lagt inn en forsinkelse som kan vare i opptil flere timer. Dette for at folk skal glemme det og de kan gi et gebyr på 80 kroner for 12 kroner i parkering.

Forbrukervernet må styrkes og når det er snakk om millioner tilsammen i svindel så bør det ende med fengsel.  Et par av disse folka bak lås og slå og problemet er mest sannsynlig løst.

 

[Snylter]

On 3.9.2024 at 12:39 PM, Woff said:

Ingen grunn til å respektere en'rettsinstans' med navnet 'forliksrådet' heller da. Navnet forteller jo at de som er der jobber for å inngå et forlik. Å bli nærmest tvunget til å benytte de betyr jo bare at du vil gå med på akkurat det; et forlik. Altså en form for skylddeling, til tross for at du vet at motpart har all skyld!
Da er det usmakelig å måtte gå med på en for deg dårlig løsning! Har selv hatt et par saker i duste-rådet og fått 'skyld-deling' til tross for at jeg hadde 100% rett.

 

Hvis du har gått med på forlik er det jo noe du har blitt enig med motparten om, hver part har anledning til å be om dom i forliksrådet.

Forliksrådet er en rimelig måte å få hjelp til å megle om et krav, de har også mulighet til å avsi en dom der partene ikke kommer til enighet. Etter forliksrådet er det full anledning til å ta saken inn for tingretten med den risikoen og de kostnadene dette innebærer.

[Woff]

Snylter skrev (1 time siden):

Hvis du har gått med på forlik er det jo noe du har blitt enig med motparten om

I mitt siste tilfelle hadde jeg IKKE gått med på noe som helst siden jeg hadde bevist ovenfor motpart at jeg hadde rett.
Jeg ankom rettslokalet og fant ut i løpet av kort tid at dommeren i saken allerede hadde bestemt seg for et (for motparten) veldig snilt forlik som han forventet at jeg skulle gå med på! Frekkheten lenge leve?
Jeg nektet selvsagt å gå med på noe forlik og etterpå klaget jeg inn denne dommeren til hans overordnede. 
Til og med representanten som var der for motparten innrømmet at JEG hadde rett i mitt klagemål!

[uname -i]

Woff skrev (13 minutter siden):

I mitt siste tilfelle hadde jeg IKKE gått med på noe som helst siden jeg hadde bevist ovenfor motpart at jeg hadde rett.
Jeg ankom rettslokalet og fant ut i løpet av kort tid at dommeren i saken allerede hadde bestemt seg for et (for motparten) veldig snilt forlik som han forventet at jeg skulle gå med på! Frekkheten lenge leve?
Jeg nektet selvsagt å gå med på noe forlik og etterpå klaget jeg inn denne dommeren til hans overordnede. 
Til og med representanten som var der for motparten innrømmet at JEG hadde rett i mitt klagemål!

Følte det samme selv den gangen jeg var der. Det begynte med at lederen/dommer hadde en 5 minutters passiar med min motpart som hadde vært der 1000 ganger før. Hvordan gikk det med hytta etc etc. Så var det min tur til å si noe og om den innledningen ikke allerede hadde fått meg på defensiven så hjalp det ikke så mye at faktiske argumenter falt på stengrunn. Den oppførselen virket helt rutinemessig også.

Skal være forsiktig med å bruke ordet klassejustis, men når man er liten mann og har parkeringsbransjens industrielle terrormaskineri som moptpart så burde rettsvesenet være til hjelp og ikke bidra til å sementere denne ubalansen.

[Woff]

uname -i skrev (Akkurat nå):

men når man er liten mann

Vil tro at mange (de fleste) føler det på samme måte ja!

[The Avatar]

Woff skrev (1 time siden):

I mitt siste tilfelle hadde jeg IKKE gått med på noe som helst siden jeg hadde bevist ovenfor motpart at jeg hadde rett.
Jeg ankom rettslokalet og fant ut i løpet av kort tid at dommeren i saken allerede hadde bestemt seg for et (for motparten) veldig snilt forlik som han forventet at jeg skulle gå med på! Frekkheten lenge leve?
Jeg nektet selvsagt å gå med på noe forlik og etterpå klaget jeg inn denne dommeren til hans overordnede. 
Til og med representanten som var der for motparten innrømmet at JEG hadde rett i mitt klagemål!

Sjølv om det er fustrerande så er det dette som er poenget med forliksrådet. Ein vil så raskt som mogleg finne ei løysing som får saka ut av verden.
For forliksrådet er det nesten heilt irrelevant kven som har retten på sin side, for forliksrådet så er det viktigaste å få til ei minneleg løysing, og den løysinga vil typisk være skulddeling der begge partane berre får halvparten av det dei krevde.
Om det er snakk om ei erstatningssak så vil ein typisk forliksdom være at skadevoldaren betalar halve erstatningssummen og at den skadelidande aksepterer dekke den andre halvparten sjølv.
I ein god del tilfeller så kan eit slikt resultat være akseptabelt for begge partane sjølv om begge to kjenner seg feilbehandla. Tek ein saka vidare til tingretten så vil dommen typisk bli enten eller, altså full erstatning eller ingen erstatning. Sett opp mot den tida og kostnadane ein sparer ved å ikkje ta søksmålet til tingretten så kan eit slikt kompromiss være akseptabelt sjølv om det er surt.

Det som er viktig å være klar over er at forliksrådet ikkje har som mål å være rettferdige eller vurdere kven som har rett. Det einaste målet er å finne ein konklusjon som gjer at saka forsvinn ut av systemet.
Og den jobben gjer forliksrådet veldig godt.
Sjølv så meiner eg at det burde vært stilt større krav til at forliksrådet i det minste skal legge juridiske prinsipp til grunn sjølv om dei som utgjer forliksrådet typisk ikkje har juridisk kompetanse. Om absolutt nødvendig så kunne fyrste runda med forslag om at begge partar gir slepp på 50% av sitt krav vært ein rein skrivebordsøving der dette forslaget blir sendt per post og med 3 dagars frist til å akseptere. Det er etter mitt syn unødvendig å sette krav til fysisk oppmøte om forliksrådet uansett ikkje har tenkt å sette seg nevneverdig inn i kva lova seier eller kva bevisa i saka tyder på.

[Snylter]

On 6.9.2024 at 11:00 AM, Woff said:

I mitt siste tilfelle hadde jeg IKKE gått med på noe som helst siden jeg hadde bevist ovenfor motpart at jeg hadde rett.
Jeg ankom rettslokalet og fant ut i løpet av kort tid at dommeren i saken allerede hadde bestemt seg for et (for motparten) veldig snilt forlik som han forventet at jeg skulle gå med på! Frekkheten lenge leve?
Jeg nektet selvsagt å gå med på noe forlik og etterpå klaget jeg inn denne dommeren til hans overordnede. 
Til og med representanten som var der for motparten innrømmet at JEG hadde rett i mitt klagemål!

Altså, et forlik er det partene som eier og partene som blir enige om.

Forliksrådet er i forbindelse med et forlik der kun for å bidra til dialog slik at forliket kan komme i stand.

Dersom partene ikke kommer til forlik har man flere mulige utfall avhengig av om partene har møtt opp, størrelsen på krav, om partene ønsker dom osv.

On 6.9.2024 at 12:28 PM, The Avatar said:

Sjølv om det er fustrerande så er det dette som er poenget med forliksrådet. Ein vil så raskt som mogleg finne ei løysing som får saka ut av verden.
For forliksrådet er det nesten heilt irrelevant kven som har retten på sin side, for forliksrådet så er det viktigaste å få til ei minneleg løysing, og den løysinga vil typisk være skulddeling der begge partane berre får halvparten av det dei krevde.
Om det er snakk om ei erstatningssak så vil ein typisk forliksdom være at skadevoldaren betalar halve erstatningssummen og at den skadelidande aksepterer dekke den andre halvparten sjølv.
I ein god del tilfeller så kan eit slikt resultat være akseptabelt for begge partane sjølv om begge to kjenner seg feilbehandla. Tek ein saka vidare til tingretten så vil dommen typisk bli enten eller, altså full erstatning eller ingen erstatning. Sett opp mot den tida og kostnadane ein sparer ved å ikkje ta søksmålet til tingretten så kan eit slikt kompromiss være akseptabelt sjølv om det er surt.

Det som er viktig å være klar over er at forliksrådet ikkje har som mål å være rettferdige eller vurdere kven som har rett. Det einaste målet er å finne ein konklusjon som gjer at saka forsvinn ut av systemet.
Og den jobben gjer forliksrådet veldig godt.
Sjølv så meiner eg at det burde vært stilt større krav til at forliksrådet i det minste skal legge juridiske prinsipp til grunn sjølv om dei som utgjer forliksrådet typisk ikkje har juridisk kompetanse. Om absolutt nødvendig så kunne fyrste runda med forslag om at begge partar gir slepp på 50% av sitt krav vært ein rein skrivebordsøving der dette forslaget blir sendt per post og med 3 dagars frist til å akseptere. Det er etter mitt syn unødvendig å sette krav til fysisk oppmøte om forliksrådet uansett ikkje har tenkt å sette seg nevneverdig inn i kva lova seier eller kva bevisa i saka tyder på.

 

Så mye svada i ett og samme innlegg står det faktisk respekt av å klare.

Forliksrådet er en rettsinstans, det er en domstol og målet i denne domstolen er å løse saken enkelt, hurtig og billig.

Det er helt frivillig å inngå forlik i forliksrådet, inngår man et forlik eier man forliket selv sammen motparten. Hvis man ikke ønsker å inngå forlik kan man be om at forliksrådet avsier dom, en dom i forliksrådet må som i andre rettsinstanser begrunnes juridisk.

[krikkert]

Forliksrådet er ikke en domstol. Forliksrådet er en "meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet", se domstolloven § 1. Forliksrådet tilfredsstiller heller ikke kravene til å være domstol i EMK artikkel 6 ("[...] everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law").