Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Bonde som nekter folk allemannsrett?


Lyncs

Anbefalte innlegg

Dersom en bonde ulovlig setter opp skilt der det står "Privat eiendom. Ingen adgang", har han ikke da forbrudt seg mot friluftsloven paragraf 3A?

Hva kan man evt. gjøre mot slikt? Det har vel liten eller ingen hensikt å politianmelde siden det mest sannsynlig blir henlagt med det samme. Finnes det andre muligheter å få bukt med denslags? Kan man gå til andre instanser enn politiet med slike saker? Er det f.eks brudd på konsesjonsvilkårene for gårdsdrift å motsette seg at folk får lov å passere slike områder?

Området det gjelder er veien mellom de røde pilene på bildet der turgåere ellers må gå en omvei på mange kilometer for å kommr til samme sted.skageveien.thumb.jpg.5234087ccec7e9fd63d1140b7ed4fd02.jpg

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest ec821...c4d

Det der ser jo ut som et område med innmark, gårdstun, private boliger og driftsbygninger.

Ser jo heller ikke ut som en adkomstvei til utmark, kan tenke med at bonden har sett seg lei på at veien brukes som en gjennomfartsåre og på denne tiden av året har han vel også god grunn til å stenge veien.

Anonymous poster hash: ec821...c4d

Lenke til kommentar
Gjest ec821...c4d skrev (12 minutter siden):

Det der ser jo ut som et område med innmark, gårdstun, private boliger og driftsbygninger.

Ser jo heller ikke ut som en adkomstvei til utmark, kan tenke med at bonden har sett seg lei på at veien brukes som en gjennomfartsåre og på denne tiden av året har han vel også god grunn til å stenge veien.

Anonymous poster hash: ec821...c4d

Ikke vei til utmark men fra en hovedvei til en annen som mange turgåere har stor nytte av for å komme til turområder på andre siden.

Det finnes vel ingen klausuler i friluftsloven som sier at den ikke er gjeldende dersom en bonde har sett seg lei av passerende folk.

Lenke til kommentar
OJ Doe skrev (2 minutter siden):

Har ingen ting å si. Gårdstun og områder du kan være til utilbørlig sjenanse er det ikke lov å ferdes. Dette ser ut som et sånn område. 

Ingen er til sjenanse der siden boligene ligger et godt stykke unna og over veien det er snakk om, dvs. ingen sjanse for innsyn i boligene fra veien.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Lyncs skrev (3 minutter siden):

Ikke vei til utmark men fra en hovedvei til en annen som mange turgåere har stor nytte av for å komme til turområder på andre siden.

Det finnes vel ingen klausuler i friluftsloven som sier at den ikke er gjeldende dersom en bonde har sett seg lei av passerende folk.

Friluftsloven §3a, tredje ledd ser ut til å gjøre nettopp det. Nesten i alle fall.

Siden så mange turgåere ville hatt nytte av å gå der er det lett å argumentere for at det kan føre til nevneverdig skade.

Dessuten, er ikke litt av poenget med tur nettopp å gå litt?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
12 minutes ago, OJ Doe said:

Har ingen ting å si. Gårdstun og områder du kan være til utilbørlig sjenanse er det ikke lov å ferdes. Dette ser ut som et sånn område. 

Ut frå kartutsnittet ser det ut til at vegen ligg utanom tunet.

1 minute ago, HansiBanzi said:

Siden så mange turgåere ville hatt nytte av å gå der er det lett å argumentere for at det kan føre til nevneverdig skade.

På ein veg? At mange går på den? Altså...

Terskelen for å kunne sperre er høg. Utgangspunktet er at allemannsretten, også må den som vil innskrenke det dokumentere adgang til å innskrenke det.

Endret av barfoo
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

5 minutes ago, FriskLuft said:

Snakk med kommunen. Den veien som er der kan trolig ikke brukes til alminnelig ferdsel med bil/moped. Å gå inn her kan nok være lov dersom det er regulert tursti/gjennomgang her.

Kor kjem kravet om regulering inn?

Lenke til kommentar
barfoo skrev (5 minutter siden):

Ut frå kartutsnittet ser det ut til at vegen ligg utanom tunet.

På ein veg? At mange går på den? Altså...

Terskelen for å kunne sperre er høg. Utgangspunktet er at allemannsretten, også må den som vil innskrenke det dokumentere adgang til å innskrenke det.

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke kjenner til hvordan dette anvendes i praksis, men jeg syns ikke det er helt urimelig å tenke at fottrafikk i store mengder kan gjøre ganske stor skade på en vei som ikke nødvendigvis er bygd etter standarder og regelverk. 

Men kanskje er det det.

Lenke til kommentar
barfoo skrev (25 minutter siden):

 

Kor kjem kravet om regulering inn?

Om veien/strekningen er regulert som tursti fra gammelt av så er det fri ferdsel som gjelder. Kjenner til tilfelle der grunneier la plen over adkomst vei ned til fjord og satte opp privat område skilt. Men reguleringsplan viste at dette var avsatt til vei/sti ned til fjorden med gamle bestemmelser om fri ferdsel. Grunneier måtte fjerne privat eiendom skiltet og sette opp skilt som viste vei ned til fjorden. Adgang til fjorden står det nå på eget skilt med pil ned. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FriskLuft skrev (10 minutter siden):

Om veien/strekningen er regulert som tursti fra gammelt av så er det fri ferdsel som gjelder. Kjenner til tilfelle der grunneier la plen over adkomst vei ned til fjord og satte opp privat område skilt. Men reguleringsplan viste at dette var avsatt til vei/sti ned til fjorden med gamle bestemmelser om fri ferdsel. Grunneier måtte fjerne privat eiendom skiltet og sette opp skilt som viste vei ned til fjorden. Adgang til fjorden står det nå på eget skilt med pil ned. 

Eg kom til å tenkje på ei sak som vart bretta ut i avisa Firda for nokre år sidan:

Sitat

Striden om ferdselsretten starta for fleire år sidan, då ekteparet Per og Aslaug Løbø Navarsete stengde vegen gjennom tunet med grind, og nekta ålmenta å passere.

Det vart konflikt mellom ekteparet og Vadheim idrettslag, og idrettslaget bad i 2014 Høyanger kommune om hjelp.

(...)

Det vart mellom anna hevda at vegen gjennom tunet var ein gamal veg mellom Sunnfjord og Sogn, men trass i at både Vadheim idrettslag og Høyanger kommune brukte mykje tid og pengar – til dømes på å reise til Statsarkivet i Bergen for å leite etter dokumentasjon på den påstanden – fann dei aldri noko.

Høyanger kommune søkte juridisk råd hjå advokatfirmaet Hjort, og rådmannen rådde politikarane til å løyse saka med forhandlingar og på minst mogleg konfliktnivå.

Ekteparet Navarsete signaliserte tidleg at dei var viljuge til å stille grunn til disposisjon til ein turveg på eiga innmark eller på felles utmark, berre vegen ikkje gjekk gjennom tunet deira. Det forslaget vart torpedert av andre grunneigarar på Hovland.

Politikarane i Høyanger kommune vedtok i november 2016 at om naudsynt skulle kommunen ta ut søksmål mot ekteparet Navarsete.

7., 8. og 9. mars i år møttest partane i Sogn og Fjordane tingrett, og rett før påske kom dommen som slo fast at ekteparet er i sin fulle rett til å nekte ålmenta tilgjenge i tunet.

1439915846180.jpg?chk=3016ED

https://www.firda.no/nyheiter/hoyanger/rettssak/kommunen-gjev-opp-etter-a-ha-brukt-nar-ein-million-pa-tunstriden-i-vadheim/s/5-15-577323

Endret av torbjornen
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Noen nyttige begreper fra friluftsloven:

Sitat

§ 1 a.(Hva som forstås med innmark og utmark.)

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

Området der er snakk om er uten tvil innmark.

Sitat

§ 2.(Ferdsel i utmark.)

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.

Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Siden det ikke er utmark er det ikke relevant.

Sitat

§ 3.(Ferdsel i innmark.)

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Eier eller bruker kan – uansett inngjerding – forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

Statsforvalteren kan for det enkelte fylke eller deler av det bestemme at det tidsrom da det etter første ledd skal være ubetinget forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30. april til 14. oktober.

Dere kan ikke ferdes på gårdsplass eller hustomt, eller inngjerdet hage.
Ut fra det jeg kan se er ikke dette hustomt eller gårdsplass da den går på utsiden av hustomtene, og at gårsplassen er mellom husene.

Sitat

§ 3 a.(Ferdsel på vei eller sti i innmark)

Ferdsel i innmark som fører til utmark,

a. til fots på vei eller sti,
b. på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet,

er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.

Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd.

Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

Ut fra dette ser det ut som dere helt klart har rett til å ferdes på denne veien, gitt at det ikke er gjennom gårdsplass (Ser ikke slik ut) og over hustomt. Det må du nesten sjekke opp med kartverket hvor eiendomsgrensene går i dette tilfellet. Det kan godt være at veien ligger på en hustomt og ikke jordbruksareal.

Så er jo spørsmålet om hva trafikkbelastningen her er. Om det er 3 folk i døgnet, eller om det er 100 i døgnet. Dette angri om det er til fortrengsel eller ulempe. For eksempel om folkene går i veien og forstyrrer arbeid på gården.

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Lyncs skrev (1 time siden):

Området det gjelder er veien mellom de røde pilene på bildet der turgåere ellers må gå en omvei på mange kilometer for å kommr til samme sted.

Dette er helt klart innmark.
Så her er det fint lite man kan gjøre.
Veien er også etter alt å dømme privat og en del av eiendommen.

friluftsloven gjelder utmark og ikke innmark.
Om han har dyr eller ikke, ev om han dyrker marka har ikke noe å si.
Så lenge det er innmark på en gård er det andre regler som gjelder.
Så er ikke noe allemannsrett som brytes her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
torbjornen skrev (6 minutter siden):

Denne vil jeg jo si er ganske åpenbart ett av tilfellene der ferdsel er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker, og dermed ikke tillatt. Her går man rett uttafor døra og stuevinduet til andre folk, midt gjennom inngjerdet hage.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Eskove skrev (2 minutter siden):

Dette er helt klart innmark.
Så her er det fint lite man kan gjøre.
Veien er også etter alt å dømme privat og en del av eiendommen.

friluftsloven gjelder utmark og ikke innmark.
Om han har dyr eller ikke, ev om han dyrker marka har ikke noe å si.
Så lenge det er innmark på en gård er det andre regler som gjelder.
Så er ikke noe allemannsrett som brytes her.

Her tar du helt feil. Les paragrafene fra friluftsloven over.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ei anna sak frå same lokalavis:

Sitat

Selja Forlag har vunne tvistesaka over Fosse-søskena i Gulating lagmannsrett.

Det melder NRK P1 Sogn og Fjordane fredag morgon.

Konflikten mellom søskenparet Astrid og Leiv Fosse, og Selja Forlag strekker seg tilbake til 2018. Søskenparet eig Fossen gard, som vart avbilda om omtalt i boka «Opptur i Indre Sunnfjord». Dei meinte Selja Forlag krenka retten til privatliv, då garden er henta fram som eit turmål i boka.

Selja Forlag hevda på si side at dei ikkje hadde gjort noko feil. Dei poengterte at garden ikkje var hovudmålet med turen, og at dei ikkje oppfordra folk til å gå inn på tunet.

I november 2021 gjekk saka i Sogn og Fjordane tingrett. Der vart det slått fast at forlaget ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Forlaget vart frifunne, medan søskenparet fekk sakskostnadane på sitt bord. Dei anka dommen, som no har hatt si andre runde i rettssystemet – denne gong i Gulating lagmannsrett.

Lagmannsretten kom fram til ei samrøystes avgjersle. Forlaget blir frifunne, og søskenparet må betale sakskostnadane.

Firda kjem tilbake med meir.

huset.jpg?chk=5B611E

https://www.firda.no/selja-forlag-vann-over-fosse-soskena-i-lagmannsretten/s/5-15-1489749

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...