mellomkjøttet Skrevet 29. august Del Skrevet 29. august Hvilke krav må en konflikt oppfylle for å kunne være en krig og dermed følge internasjonale lover om krigføring? Var USAs krig mot terrorisme en krig? Var Nixons krig mot narkotika en krig? Var vestens krig mot IS en krig? Er Mexicos krig mot narkokartellene en krig? Er israels krig mot hamas en krig? Er tyrkias krig mot kurdiske opprørere en krig? Lenke til kommentar
Milhouse85 Skrevet 29. august Del Skrevet 29. august Krig er en organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten eller påtvinge ham den annen parts vilje. Så på det du ramser opp.... ja på alle punkter! Om Nixons krig mot narkotika kan regnes som en krig; tja.... Den er vel litt svak. Men ordet krig brukes jo også som et metafor for at man ønsker å utslette noe. Søker man på VG får man opp mye rart... https://www.vg.no/sok?q=går+til+krig+mot Krig mot brunsnegler, krig mot Finnmark, krig mot gratis-apper osv... Så; "ekte" krig er når det er to eller flere partner som bruker våpenmakt seg i mellom for å fremme sin sak/vilje. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 29. august Del Skrevet 29. august Når det gjeld forholdet til internasjonale avtalar så vil krig kunne definerast litt ulikt. Genèvekonveksjonen definerer det slik: Sitat Artikkel 2. Unntatt de bestemmelser som skal settes i verk allerede i fredstid, skal denne konvensjon komme til anvendelse i tilfelle av erklært krig eller enhver annen væpnet konflikt som måtte oppstå mellom to eller flere av de høye kontraherende parter, selv om en av dem ikke erkjenner at det består krigstilstand. Konvensjonen kommer likeledes til anvendelse i alle tilfelle av okkupasjon av en av de høye kontraherende parters territorium eller en del av det, selv om okkupasjonen ikke møter noen militær motstand. Så fremt en av de makter som tar del i konflikten ikke er part i denne konvensjon, skal de makter som er parter i konvensjonen allikevel være bundet av den i sitt forhold til hverandre. Dessuten skal de være bundet av konvensjonen overfor nevnte makt, hvis denne godtar og anvender dens bestemmelser. Så Genèvekonveksjonen gjeld både ved væpna konflikt og ved okkupasjon utan voldsbruk. Viktigaste kravet her er likevel at det dreier seg om ein Stat som signert konvensjonen. 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 29. august Del Skrevet 29. august "Krig" i folkerettslig forstand er det statene selv velger å kalle krig. En krigstilstand forutsetter normalt at minst én av partene erklærer krig. Dette er blant annet forutsetningen for tredje Haag-konvensjon (1907) om åpen krigføring. Egypt, Jordan, Syria, Irak, og Libanon erklærte krig mot Israel i 1948. Av disse har Egypt og Jordan sluttet fred, mens Irak, Syria, og Libanon fortsatt er i krig med Israel. Ingen av eksemplene du bruker er krig i juridisk eller folkerettslig forstand. Heller ikke USAs invasjon av Afghanistan eller Irak, eller Russlands invasjon av Ukraina, er kriger. Fordi krigsbegrepet er såpass belastet, og fordi etter at FN-pakten ble vedtatt (og aggressiv krigføring ble en folkerettslig forbrytelse) har det i praksis falt bort, så bruker man i bl.a. Geneve-konvensjonene begrepene "internasjonal væpnet konflikt" (International Armed Conflict) og "ikke-internasjonal væpnet konflikt" (Non-International Armed Conflict). For at to stater skal være i væpnet konflikt må den ene parten bruke våpenmakt, det vil si sine væpnede styrker, mot den andre. Det sier seg selv at en stat ikke kan være i væpnet konflikt med en idé. Man kan ikke være i væpnet konflikt med terrorisme eller narkotika. Israels konflikt med Palestina/Hamas er en internasjonal væpnet konflikt. Konseptet "ikke-internasjonal væpnet konflikt" er mer interessant, fordi her forutsetter man at den andre parten ikke er en stat. Artikkel 1 i andre tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonene definerer slike konflikter som "all armed conflicts [...] which take place in the territory of a High Contracting Party between its armed forces and dissident armed forces or other organized armed groups which, under responsible command, exercise such control over a part of its territory as to enable them to carry out sustained and concerted military operations and to implement this Protocol". Det klassiske eksempelet er borgerkrig. Slike væpnede konflikter er mellom staten på den ene siden, og "dissident armed forces" (illojale deler av statens militære styrker) eller "other organized armed groups" som har kontroll over deler av statens territorium. Tyrkias konflikt med kurdiske opprørere vil kunne være en slik konflikt. 3 3 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå