Gå til innhold

Hvordan lager man hjemmelaget yoghurt?


Anbefalte innlegg

  • backtoback endret tittelen til Hvordan lager man hjemmelaget yoghurt?
Videoannonse
Annonse

Den er ikke superviktig med temperaturkontroll hele veien. Det viktige er at melkesyrebakterier kommer i gang med syrningen før noe annet får utvikle seg, Det går ganske fort.

Starte på riktig temperatur, og så pakke det inn i et pledd og sette det på en lunt sted holder i massevis.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takk for alle svar! Nå har jeg flere metoder jeg kan prøve og sammenligne: i ovnen, på kjøkkenbenken, i pledd og sous vide (vannbad). Jeg har nå lest litt mer på nettet, og ser at også airfryer, slowcooker og multicooker kan brukes dersom jeg absolutt vil holde temperaturen konstant hele tiden mellom 42-44°C.

Endret av backtoback
Lenke til kommentar
16 hours ago, backtoback said:

Takk for alle svar! Nå har jeg flere metoder jeg kan prøve og sammenligne: i ovnen, på kjøkkenbenken, i pledd og sous vide (vannbad). Jeg har nå lest litt mer på nettet, og ser at også airfryer, slowcooker og multicooker kan brukes dersom jeg absolutt vil holde temperaturen konstant hele tiden mellom 42-44°C.

Jeg pleide å lage yogurt i thermosflasken. 
Funket fint hver gang, enklere blir det ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kokk her.

Har du varmekabler på badet, holder det med å bare sette det på gulvet over natten.

backtoback skrev (2 timer siden):

@mronym, kjempebra tips :grin:, det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg har en mattermos som aldri har vært brukt, den må jo kunne brukes.

Metall og melk hadde jeg ikke brukt. Hvorfor må du bruke termos? Vanlig glassflaske med litt stor tut/åpning fungerer best. Enklere å rengjøre.

Det MÅ ikke være 42-44 grader. Men væsken skal være lun, om den så står på et gulv med varmekabler, i et vindu med direkte sollys, eller over en sterk lyspære som avgir varme, betyr ingen ting.

>

Det som ingen av dere nevner; er at bakterier fra emballasjen vil også begynne å gro i en slik prosess.

Derfor er en glasskrukke absolutt best. Vask glasskrukka rent med vann og zalo, og legg i ovnen på 150 grader i ca 10 minutter. Da får du drept alt som er av basselusser. 

Man trenger ikke koke melken på forhånd som noen nevner her inne. 

Tilsett gjerne litt fruktpure, saftkonsentrart, eller fruktbiter. 

Hjemmelaget yoghurt kan være nokså syrlig, da butikkyoghurt inneholder MYE søtstoffer og/eller sukker.

Dersom du tar litt sitronsaft (eller annen smak, eller bare vann) og koker opp en sukkerlake, kan du tilsette dette i yoghurten i ettertid for å gjøre den litt mer mykere og søtere på smak. 

>

Yoghurt i thermos hadde jeg vært skeptisk til; da metall ofte kan avgi smak - og du ikke får den 100% ren. Med mindre du koker hele termosen i vann da. 

>

Det er bare å leke seg frem.
Lag rømme, yoghurt, crème fraîche, mozerella og andre typer ost. Tilberedningsmetoden er nokså likt. 

Ser du på youtube, ser du at det finnes et hav av måter å gjøre det på.

Grunnregel 1:
Brukt RENT utstyr! 

Ellers er det bare å prøve seg frem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

@Milhouse85, Copilot'en er ikke helt enig med deg i et par ting :grin: (min utheving). Jeg er ingen ekspert, men svarene høres fornuftige ut, eller?

Edit: Jeg var kanskje litt for rask på avtrekkeren når jeg bestilte en sour vide, hadde jeg søkt på Prisjakt som @Plukk hadde jeg kanskje latt meg friste av en yoghurtmaskin. Planen min er nå å lage yoghurt vha sous viden, kasserolle og norgesglass. Blir det for mye pes, har jo dere presentert meg for mange andre alternative måter :grin:.

 

Milhouse85 skrev (På 28.8.2024 den 5:57 PM):

Det MÅ ikke være 42-44 grader. Men væsken skal være lun, om den så står på et gulv med varmekabler, i et vindu med direkte sollys, eller over en sterk lyspære som avgir varme, betyr ingen ting.

 

 

Sitat

Microsoft Copilot:

Sent by you: what happens when milk is exposed to sunlight?

Når melk utsettes for sollys, skjer det flere ting:

1. Utarming av næringsstoffer: Lyseksponering kan redusere næringsinnholdet i melk betydelig. For eksempel kan det tære på mer enn halvparten av vitamin A i melk i løpet av 16 timer¹.

2. Utvikling av bismak: Melk utvikler en tydelig bismak, som ofte beskrives som «sollyssmak» eller harsk smak. Dette skjer fordi lys, spesielt fiolett, oransje og rødt lys, setter i gang oksidasjonsprosesser i melken, noe som påvirker smaken².

3. Oksidasjon: Lyseksponering aktiverer lysfølsomme komponenter i melken, for eksempel riboflavin (vitamin B2) og nedbrytningsprodukter av klorofyll. Disse komponentene utløser oksidasjon, som bryter ned proteiner og fett, noe som bidrar ytterligere til bismaken og reduserer melkens kvalitet²³.

For å opprettholde melkens kvalitet og næringsverdi er det best å oppbevare den i ugjennomsiktige beholdere og holde den borte fra direkte lys.

kilde: Samtale med Copilot, 28.8.2024

Translated with DeepL.com (free version)

 

Milhouse85 skrev (På 28.8.2024 den 5:57 PM):

Man trenger ikke koke melken på forhånd som noen nevner her inne. 

 

Sitat

Microsoft Copilot:

Sent by you: do i have to heat the milk before I make yoghurt?

Ja, det anbefales generelt å varme opp melken før du lager yoghurt for å få best mulig resultat. Selv om det ikke er absolutt nødvendig, forbedrer det yoghurtens konsistens og sikkerhet betraktelig. Oppvarming bidrar til å denaturere proteinene, noe som fører til en tykkere og kremaktigere konsistens, og det eliminerer også uønskede bakterier som kan forstyrre fermenteringsprosessen.

Hvis du hopper over dette trinnet, kan du ende opp med en tynnere yoghurt og en høyere risiko for kontaminering. Så selv om du kan lage yoghurt uten å varme opp melken, er det ikke sikkert at kvaliteten og sikkerheten er like høy.

kilde: Samtale med Copilot, 28.8.2024

------------------------------------------------------------------------

Sent by you: Why do I have to heat the milk before I make yoghurt?

Oppvarming av melken før du lager yoghurt er et viktig trinn av flere grunner:

1. **Protein denaturering**: Oppvarming av melken denaturerer proteinene, særlig myseproteinene. Denne prosessen bidrar til at proteinene danner en stabil, gelelignende struktur, som gir yoghurten sin tykke og kremete konsistens.

2. **Eliminering av konkurrerende bakterier**: Oppvarming av melken til ca. 85 °C (185 °F) bidrar til å drepe eventuelle uønskede bakterier som måtte være til stede. Dette sikrer at de gunstige bakteriene (lactobacillus og streptokokker) som brukes i yoghurtproduksjonen, kan trives uten konkurranse.

3. **Forbedrer smaken**: Oppvarmingsprosessen kan også forbedre smaken på yoghurten ved å fremme Maillard-reaksjoner, som utvikler en lett karamellisert smak.

Etter oppvarmingen kjøles melken ned til rundt 43 °C før yoghurtkulturen tilsettes. Denne temperaturen er optimal for veksten av yoghurtbakteriene.

kilde: Samtale med Copilot, 28.8.2024

Translated with DeepL.com (free version)

 

Edit 8. september 2024:

Jeg lagde min første hjemmelagede yoghurt i går ved hjelp av sous vide teknikken (vannbad med tilnærmet konstant temperatur) -- spiste yoghurten til frokost i dag og resultatet ble særdeles bra :grin:; tykk og fin konsistens uten klumper, smaken var mildere og ikke så syrlig som den man kjøper i butikken.

  1. Varmet opp 1 liter Røros helmelk til ca. 85°C i 5-10 minutter.
  2. Avkjølte melka til ca. 37-40°C
  3. Tilsatte 2 spiseskjeer naturell yoghurt i melka og blandet godt sammen
  4. Overførte melka til et godt rengjort 1 liters Norgesglass
  5. Plasserte sous vide staven i en kasserolle med vann og forvarmet til 42.5°C
  6. Plasserte Norgesglasset i kasserollen og stilte tidtakeren på 8 timer.

(jeg sjekket prosessen etter 5 timer, og da hadde yohgurten allerede "stivnet", men jeg lot glasset stå i vannbadet i 8 timer)

Endret av backtoback
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Milhouse85 skrev (På 28.8.2024 den 5:57 PM):

Kokk her.

(...)

Metall og melk hadde jeg ikke brukt.

(...)

Grunnregel 1:
Brukt RENT utstyr!

Stort sett alt i næringsmiddelindustrien, storkjøkken etc er da av rustfritt stål, nettopp fordi det er enkelt å holde rent, og tåler vask med kokende vann/damp. Men termoser og lignende lange/smale flasker (fullstendig uavhengig av materiale*) kan selvfølgelig være utfordrende å få rent* uten en skikkelig flaskebørste og/eller mulighet for å spyle hele innvendig overflate med varmt (>85*) vann og vaskemiddel under trykk. Men det er pga utformingen med trang hals, ikke materialet.

De fleste har sikkert smakt te med kaffesmak fra en termos tidligere/vanligvis brukt til kaffe, eller omvendt...

Stål kan naturligvis også desinfiseres med damp på samme måte som glass.

*) Innerbeholderen i en termos er forøvrig ganske ofte av glass, selv om utvendig overflate er stål.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...