Å chille etter at måltall er nådd

[Gjest 99891...3fb]

Jeg jobber i det offentlige, og har en del hjemmekontor i forbindelse med arbeidet. Alt av arbeid blir statistikkført, så det er enkelt å skaffe seg oversikt over hvilke kollegaer som produserer mest.

Nå har jeg, over et par år, produsert desidert mest - med god margin. "Belønningen" har vært å ta over andres arbeid. Personene jeg har tatt over arbeidet til har vært de samme hvert eneste år. Disse produserer markant under snittet, og har likevel høyere lønn enn meg.

Har tatt opp dette med produksjon i lønnsforhandlinger, men det vises bare til at man ikke ønsker store lønnsforskjeller også videre. Som følge av dette har jeg begynt å gi mer "faen". Det vil si at når jeg har nådd "gjennomsnittsproduksjonen" i løpet av en dag, så avslutter jeg arbeidet og driver med andre ting. Umoralsk? Ja. Har jeg dårlig samvittighet? Nei.  

Noen flere her som har vært i, eller er i samme situasjon?

Avslutningsvis kan jeg si at jeg nå er på jakt etter jobb i det private, og har også vurdert å starte en egen bedrift. I alle fall finne noe annet der effektivitet belønnes med noe annet enn kun merarbeid.

Anonymous poster hash: 99891...3fb

[Uderzo]

Du beskriver "quiet quitting", som er et kjent fenomen.

Lykke til videre  

[Cyrio]

Uderzo skrev (21 minutter siden):

Du beskriver "quiet quitting" 

Det du sier der er litt interessant egentlig. 

Jeg forstår inderlig godt hvorfor folk gjør det. Er kjedelig å gå opp de samme 2-4 prosentene hvert lønnsoppgjør som alle andre når du gang på gang har vært den siste ut døren, den som alltid tar på seg ekstra oppgaver osv. Spesielt om du har kollegaer som aldri er å få tak i på fredager, inneklemte dager eller når sola skinner. 

Jeg har full forståelse for de som gjør det, og jeg har nok helt sikkert gjort meg skyldig i det selv også ved et par anledninger når jeg føler at arbeidsgiver er lite fleksibel. 

 

Men er det egentlig "quit quitting" når du fremdeles oppnår målene dine og presterer likt med de andre? 

 

Trodde det var litt sånn "se hvor lenge du klarer deg med å gjøre absolutt minst mulig, ikke prestere på linje med alle andre. I så fall er det maaange kaffedrikkere, some-slaver, B-mennesker osv som faller inn under denne kategorien selv, både bevisst og ubevisst. 

[Brother Ursus]

Vi har også mål, men etter at de er nådd, får man rett og slett fri. Jeg gjør gjerne unna en arbeidsdag på 2-3 timer med fokusert jobbing.

Oppfatter det som noe av det dummeste en arbeidsgiver kan gjøre å dele ut mer arbeid som straff...

[onkel_jon]

Det offentlige er veldig dårlig på å belønne ansatte med individuell lønnsøkning, derfor mange som bytter jobb noen år og går tilbake for å få bedre lønn, veldig vanlig blant nrk ansatte, går til tv2 eller annen konkurrent, gå opp i lønn så tilbake til nrk igjen om 1 år eller 2 og få enda høyere lønn igjen 😏

[Uderzo]

Cyrio skrev (6 minutter siden):

Men er det egentlig "quit quitting" når du fremdeles oppnår målene dine og presterer likt med de andre?

Ja, man gjør ikke mer enn det som forventes, og legger ikke noe mer inn i arbeidet sitt. Og TS legger seg på, etter TS sitt utsagn, på et lavt nivå i likhet med kolleger, altså "quiet quitting". Mens man har giret ned så ser man etter en annen jobb.

[Feynman]

Høres ut som en naturlig reaksjon på dårlig ledelse. Og da mener jeg det hele starter med såkalt produktivitetsmåling. Når man først har en slik måling og ikke belønner positive bidragsytere blir det jo helt håpløst. Dessverre ikke overraskende at det skjer dog.

[Penny]

On 27.8.2024 at 9:41 PM, Feynman said:

Høres ut som en naturlig reaksjon på dårlig ledelse. Og da mener jeg det hele starter med såkalt produktivitetsmåling. Når man først har en slik måling og ikke belønner positive bidragsytere blir det jo helt håpløst. Dessverre ikke overraskende at det skjer dog.

Produktivitetsmåling og belønning er et minefelt. Styrer man etter målinger blir ofte målingene selve målet.

Jeg var borti et helt fantastisk dårlig opplegg på en britisk industriarbeidsplass med særskilt høy risiko. Evakueringsøvelse hver eneste uke, og seksjonsledere fikk bonus delvis basert på hvor stor andel av øvelsene som ble fullført "uten merknader", dvs uten at deltakere meldte inn å ha støtt på noe som ble eller kunne blitt et hinder for rask evakuering. Tanken var kanskje å belønne sjefer som holdt sin seksjon ryddig og i orden, men... Alle på gulvet var klar over at sjefen mistet bonus om de meldte inn noe, og ingen hadde spesielt lyst til å kjenne på sjefens vrede. Så man fortsatte å snuble over de samme litt for høye dørstokkene i områder sjefen sjelden gikk i, og slite med den samme skjeve vanntette luken som bare de sterkeste overhodet klarte å åpne (og sjefen aldri klatret gjennom selv), uke etter uke, snarere enn å melde inn slike reelle sikkerhetsproblemer og koste sjefen bonusen.

Samtidig er det ingen løsning å helt kutte helt ut målinger og la ting skli.

[Gjest 54a89...d69]

Var i samme posisjon en stund, dog som håndverker.
Vi var 12 elektrikere som hadde ansvar for drift og vedlikehold av offentlige bygg.
Jeg tok på meg 4-5 x så mange oppdrag som neste på lista. Jeg jobbet ikke så svetten rant, men jeg lærte meg å være effektiv.

Skjønner hvorfor de andre ikke gjorde noe særlig mer da det ikke krevdes noe resultat annet enn at jobben ble gjort til slutt.
Så det var liksom ikke noe stress å prate på kontoret fra 8-9. Dra til grossisten kl 9:30. Strade rundt der til 10-10:30. 
Dra ut på jobben som må gjøres, snakke litt med de ansvarlige osv.  Begynne jobbingen kl 12 ca. Er ferdig 1-2 tiden. Og da er det for sent til å dra på neste så da var det like greit å dokumentere og dra hjem.

Jeg opprettholdt min måte i 7 mnd, gikk så til sjefen og krevde dobbel lønn gitt mine resultater. Selvfølgelig ikke noe jeg fikk, uansett at jeg sa jeg kan drifte x antall bygg alene som tidligere krevde 6 stk. 
Be i merke, da hadde jeg det komfortabelt også. Spise lunsj i fred, snakket med "kundene"++
Uansett så var det ikke sånn det funka i det offentlige. Jeg ble overført til en annen kommune etter jeg flyttet, var nøyaktig det samme der.

Begynte så med kontorarbeid i det offentlige og et totalt skifte.
Gjorde mye av jobben til mine kolleger, igjen ber jeg om bedre betaling. Men nektes det. Får en friere hverdag som plaster på såret. Det var egentlig nok for min del i det offentlige.

Rimelig sikker på at 10 av meg kunne gjort det 100 av samtlige offentlige ansatte gjør i dag. Og med en slags renters rente metafor er jeg sikker på at over tid hadde behovet for nedbemanning hadde vært aktuelt.

De som går inn i det offentlige ønsker komfort, de ønsker ikke utfordring eller ansvar.

 

Anonymous poster hash: 54a89...d69

[Feynman]

1 hour ago, Penny said:

Produktivitetsmåling og belønning er et minefelt. Styrer man etter målinger blir ofte målingene selve målet.

Jeg var borti et helt fantastisk dårlig opplegg på en britisk industriarbeidsplass med særskilt høy risiko. Evakueringsøvelse hver eneste uke, og seksjonsledere fikk bonus delvis basert på hvor stor andel av øvelsene som ble fullført "uten merknader", dvs uten at deltakere meldte inn å ha støtt på noe som ble eller kunne blitt et hinder for rask evakuering. Tanken var kanskje å belønne sjefer som holdt sin seksjon ryddig og i orden, men... Alle på gulvet var klar over at sjefen mistet bonus om de meldte inn noe, og ingen hadde spesielt lyst til å kjenne på sjefens vrede. Så man fortsatte å snuble over de samme litt for høye dørstokkene i områder sjefen sjelden gikk i, og slite med den samme skjeve vanntette luken som bare de sterkeste overhodet klarte å åpne (og sjefen aldri klatret gjennom selv), uke etter uke, snarere enn å melde inn slike reelle sikkerhetsproblemer og koste sjefen bonusen.

Samtidig er det ingen løsning å helt kutte helt ut målinger og la ting skli.

Takk for en god historie, ikke overrasket. Virker forresten helt merkelig i gi bonus for det som burde være jobben man eier betalt for. Vi har øvelser i min jobb, årlig. Ingen bonus, bare avvik som registreres og følges opp.

Jeg syns måling kan være nyttig, men må måle arbeidet snarere en arbeideren. Disse målingene forsvares ofte med ønske om produktivitet. Men i realiteten handler det om å kontrollere arbeiderne, og effektivitetstapet som følger er som regel massivt.