Karakterinflasjon og fjerning av alderspoeng

[mellomkjøttet]

Det er et større fokus på livslang læring. Mange godt voksne går tilbake til skolebenken av forskjellige grunner. Disse vil ha et handicap når alderspoengene fjernes.

Det er liten tvil om at karakterer opplever inflasjon slik prisene i samfunnet gjør. Hvert år får elevene flere og flere 6-ere.

En voksen person som vil studere må bruke karakterer de fikk for kanskje 20 år siden, og skal konkurrere med dagen unge studenter med oppblåste standpunktkarakterer.

Dette er jo åpenbart urettferdig. Bør karakterer inflasjonsjusteres? Slik nav inlfasjonsjusterer inntekten når de skal regne ut støttebeløp?

[Cascada81]

mellomkjøttet skrev (22 minutter siden):

Det er et større fokus på livslang læring. Mange godt voksne går tilbake til skolebenken av forskjellige grunner. Disse vil ha et handicap når alderspoengene fjernes.

Det er liten tvil om at karakterer opplever inflasjon slik prisene i samfunnet gjør. Hvert år får elevene flere og flere 6-ere.

En voksen person som vil studere må bruke karakterer de fikk for kanskje 20 år siden, og skal konkurrere med dagen unge studenter med oppblåste standpunktkarakterer.

Dette er jo åpenbart urettferdig. Bør karakterer inflasjonsjusteres? Slik nav inlfasjonsjusterer inntekten når de skal regne ut støttebeløp?

Med forutsetning i at studiene med høyeste inntakskrav er de mest ettertraktede, mener jeg det ville vært dårlig ressursbruk for samfunnet å legge opp til at disse ikke skal fylles opp med unge studenter (18-25 år). Har vi legemangel i Norge, og tar utgangspunkt i at utdanningen tar omtrent seks år, vil en 20-åring være ferdigutdannet som 26-åring, og forutsatt at denne står i jobben, vil samfunnet ha en lege ekstra i mer en 40 år. Skal en 35-åring starte på medisinstudiet, greier å fullføre på samme tid, har man i et heldig scenario en ekstra lege i 25-28 år. Hvis begge eksemplene blir rammet av en eller annen tilstand som setter vedkommende ut av arbeidslivet som 50-åring, ville den som startet utdanningen som 20-åring, fortsatt ha bidratt med 24 år i samfunnets, og sin egen lommeboks, tjeneste, mens den som startet som 35-åring, ville ha hatt bare ni år som praktiserende lege.

Er det snakk om en adjunkt som skal ha opprykk, vil ikke en teoretisk inflasjon i poeng være en praktisk begrensning for videreutdanning. Det finnes jo også andre måter å skaffe seg tilleggspoeng, og man kan også ta opp fag hvis man mener det er lettere å få gode karakterer i dag enn et var tidligere.

Et annet poeng er at hver "godt voksne" student man tar inn, fortrenger potensielt en ung student.

Skal ikke bare sitte på min høye hest: Har selv tatt videreutdanning i voksen alder. Nå mener jeg at både jeg og samfunnet har nytte av min og samfunnets investering, men fra et samfunnsperspektiv mener jeg at studieplassene det er mest rift om, helst bør fylles av unge studenter som har best mulig forutsetning for å fullføre. Jeg er også mot kvotering av enhver form, fordi det bryter med nettopp dette prinsippet, og man bør i hvert fall ikke settes inn tiltak for at det skal bli lettere for godt voksne å skvise ut unge studenter. Mange av studiene til profesjoner som samfunnet har mest bruk for, som sykepleier og lærer, har uansett stort sett ledige plasser hvis man er åpen for å studere utenfor de tre-fire mest populære studiestedene og er åpne for stort sett alle med 4 i snitt, eventuelt kan man studere i utlandet eller på BI. Hvis man er 40 og vil bli advokat, indøk-student eller lege, foreslår jeg heller et angerskapskurs.

[herzeleid]

Jeg liker bedre tanken på å bevege seg i retning opptaksprøver/tester og eventuelle intervjuer. For meg har det alltid vært noe absurd over at folk tar opp fullstendig irrelevante fag de ikke gjorde det så godt i midt i tenårene for å komme inn på et studie, og det slår meg som en helt feil bruk av tid og ressurser. 

[Cascada81]

herzeleid skrev (1 time siden):

Jeg liker bedre tanken på å bevege seg i retning opptaksprøver/tester og eventuelle intervjuer. For meg har det alltid vært noe absurd over at folk tar opp fullstendig irrelevante fag de ikke gjorde det så godt i midt i tenårene for å komme inn på et studie, og det slår meg som en helt feil bruk av tid og ressurser. 

Jeg er skeptisk til at snakketøyet skal avgjøre hvem som kommer inn på prestisjestudiene. Det må i så fall lages et godt nok system som sikrer at ikke trynefaktor eller andre usaklige forhold spiller inn for hvem som får opptak etter intervju. All statistikk tilsier eksempelvis at jenter i gjennomsnitt får bedre karakterer enn gutter i samtlige fag enn gym. Jenter scorer også bedre i gjennomsnitt når det kommer til sosiale ferdigheter, noe som utvilsomt vil komme til gode i en intervjusituasjon. Og skal manglende muntlige ferdigheter ødelegge for studenter med innvandringsbakgrunn som ikke når opp i en intervjusituasjon, til tross for at der er hardtarbeidende og scorer bra i relevante fag i forhold til studiet de søker på? Kvoterer man inn kandidater som gjør det bra i intervjurundene, kvoterer man også ut kandidater som ikke når opp i disse. Hvis ikke muntlige ferdigheter er særlig viktig for det aktuelle studiet, lager man en dørterskel som ikke hadde trengt å være der. Hvorvidt den analyserer blodprøven min eller reviderer regnskapet for firmaet jeg eier har særlige muntlige ferdigheter er egentlig underordnet hvis de kan utføre jobben de skal gjøre med høyeste presisjon og kan kommunisere resultater og tilbakemeldinger på en adekvat måte.

Intervjurunder for å hjelpe inn middelaldrende som ellers ikke kvalifiserer til studier med stor søkerpågang er jeg sterkt negativ til, med utgangspunkt i argumentasjonen i forrige posten jeg postet her.

[herzeleid]

Cascada81 skrev (26 minutter siden):

Jeg er skeptisk til at snakketøyet skal avgjøre hvem som kommer inn på prestisjestudiene. Det må i så fall lages et godt nok system som sikrer at ikke trynefaktor eller andre usaklige forhold spiller inn for hvem som får opptak etter intervju. All statistikk tilsier eksempelvis at jenter i gjennomsnitt får bedre karakterer enn gutter i samtlige fag enn gym. Jenter scorer også bedre i gjennomsnitt når det kommer til sosiale ferdigheter, noe som utvilsomt vil komme til gode i en intervjusituasjon. Og skal manglende muntlige ferdigheter ødelegge for studenter med innvandringsbakgrunn som ikke når opp i en intervjusituasjon, til tross for at der er hardtarbeidende og scorer bra i relevante fag i forhold til studiet de søker på? Kvoterer man inn kandidater som gjør det bra i intervjurundene, kvoterer man også ut kandidater som ikke når opp i disse. Hvis ikke muntlige ferdigheter er særlig viktig for det aktuelle studiet, lager man en dørterskel som ikke hadde trengt å være der. Hvorvidt den analyserer blodprøven min eller reviderer regnskapet for firmaet jeg eier har særlige muntlige ferdigheter er egentlig underordnet hvis de kan utføre jobben de skal gjøre med høyeste presisjon og kan kommunisere resultater og tilbakemeldinger på en adekvat måte.

Intervjurunder for å hjelpe inn middelaldrende som ellers ikke kvalifiserer til studier med stor søkerpågang er jeg sterkt negativ til, med utgangspunkt i argumentasjonen i forrige posten jeg postet her.

Merk at jeg primært fokuserer på opptaksprøver/tester og skriver eventuelle intervjuer. Jeg er ikke heller helt solgt på intervju som metode, men jeg tror det kan være nyttig i tilfeller der en skal vurdere hvorvidt bakgrunn eller erfaring kan være særskilt nyttig i utdanningen og yrket en retter seg inn mot. Kanskje også med tanke på motivasjon. Men som sagt, intervju er jeg mer usikker på enn tester. 

Endret 25. august av herzeleid

[Reg2000]

Fjerning av alderspoeng er veldig bra. Det er flott at man ikke skal premieres for å bruke mange år ekstra på å forbedre karakterene fra vgs. 

[Totalanonym]

Samordna opptak kom av økonomiske grunner. Karakterer og filtrering til høyere utdanning kom av planøkonomiske grunner.

Filtrering på lavt nivå er en uting og skaper strukturledighet og sivilisasjonsutfordringer. Filtrering på lavt nivå reduserer antall totale muligheter for å komme dit du hører hjemme, rent matematisk. 

Dette dysfunksjonelle systemet skyldes at staten betaler, og da leter staten etter måter å filtrere hvem som skal få, fordi ikke alle kan få studieplass i det de ønsker. 

Problemet er da at staten betaler. 

La ungdom ta opp lån og betale for utdanning selv. Kunnskap er mer og mer tilgjengelig, også gratis. 

[Simen1]

Kompetanse er stadig mer kortvarig ferskvare. Det bør også gjenspeiles i utdanningsmarkedet. I gamle dager gjerne "arvet" yrket fra sine forfedre. I dag er det mange som er innom både 2 og 3 yrker i sin yrkeskarriere. Utdanningsmarkedet bør ta sikte på å gjøre 40-67-åringer mer i takt med arbeidsmarkedet ved å tilby tilpassede etterutdanninger. Å starte på nytt på videregående, høyskole eller universitet i den alderen er noe systemet ikke er forberedt på eller tilpasset. Mange i denne aldersgruppa har ikke økonomisk mulighet til å ta heltidsutdanning eller å bosette seg ved et studiested. De er gjerne økonomisk bundet og geografisk bundet av familiesituasjonen. Derfor bør slike etterutdanninger og omskoleringer, tilrettelegge for fjernstudier på deltid. Noen har også helsemessige behov for yrkesendring og da kan heltidsstudier være mulig hjemmefra. Det bør også være mulig å ta hurtigere studieløp eller tilpasset hvis man f.eks har mange av fagene fra før og kan ta to år spesialisering på ett år, uten fellesfagene.

[Salvesen.]

Bra at de fjernes. En bør stille likt. 

Husker når jeg tok forkurs til ingeniør. Vi fikk tildelt egne plasser. Så i teorien kunne en gjøre det dårlig og gå på de beste studiene. Mens de som gikk normal vgs måtte kjempe om plassene som var igjen.

Keep it fair.

Og for legestudiet, juss osv må en øke plassene drastisk. At en må ha 6 i alle fag for å komme inn er bananas. Ingen bryr seg om en lege som er rå på historie eller geografi. Det er ikke derfor en tar kontakt.

[Theo343]

Personlig tenker jeg at studieplasser bør prioriteres først og fremst til de som tar sin første utdannelse. Deretter ingenting i veien for at andre kan slippe til. Ellers helt enig i at det bør være alternative studiemetoder for de som etterutdanner seg eller omskolerer seg. Men hvis elektrikerlinja sliter med å få nok søkere blant unge så ser jeg ingen grunn til å si nei til 30 åringer.

Men har man prøvet og feilet litt som ung så bør ikke det på noen måte straffe en på 40 i dag.

Endret 31. august av Theo343

[Simen1]

Salvesen. skrev (16 minutter siden):

Og for legestudiet, juss osv må en øke plassene drastisk. At en må ha 6 i alle fag for å komme inn er bananas. Ingen bryr seg om en lege som er rå på historie eller geografi. Det er ikke derfor en tar kontakt.

Antall plasser bør tilpasses forventet etterspørsel i arbeidsmarkedet. Det er lite samfunnsøkonomisk å utdanne f.eks dobbelt så mange leger og jurister som det er behov for.

"Bli hva du vil" sier de, men på et eller annet nivå så vil realiteten innhente folk og tilpasse de til arbeidsmarkedet. Enten med lønnsnivå eller at en viss andel ikke klarer å få relevant jobb. Enhver master som ender opp som kassaarbeider på butikken har samfunnet investert og kastet bort store summer på. Norge trenger flere arbeidstakere, har mye arbeidsinnvandring og vurderer å øke pensjonsalderen. Da hjelper det lite at mange tar og samfunnet gir lange utdanninger som blir kastet bort. Disse årene hadde vært mer lønnsomme for alle parter om arbeidstaker tok i arbeidslivet.

Endret 31. august av Simen1

[Salvesen.]

Simen1 skrev (16 minutter siden):

Antall plasser bør tilpasses forventet etterspørsel i arbeidsmarkedet. Det er lite samfunnsøkonomisk å utdanne f.eks dobbelt så mange leger og jurister som det er behov for.

"Bli hva du vil" sier de, men på et eller annet nivå så vil realiteten innhente folk og tilpasse de til arbeidsmarkedet. Enten med lønnsnivå eller at en viss andel ikke klarer å få relevant jobb. Enhver master som ender opp som kassaarbeider på butikken har samfunnet investert og kastet bort store summer på. Norge trenger flere arbeidstakere, har mye arbeidsinnvandring og vurderer å øke pensjonsalderen. Da hjelper det lite at mange tar og samfunnet gir lange utdanninger som blir kastet bort. Disse årene hadde vært mer lønnsomme for alle parter om arbeidstaker tok i arbeidslivet.

Helt enig i dette!

Men det er nok lite relevant for lege og juss.