Ukultur som går å arv

[Nasjonalisten]

For å si det rett frem, så prates det i innvandringsdebatten om tilbakestående kulturer.
''De kommer fra steder som har en helt annen kultur enn hva vi har, relatert til æresvold, og kvinner, osv'', eksempelvis.
Så jeg spør hvor vidt dette er arvelig?, ikke biologisk arvelig, men at det ''arves'' gjennom miljøet de vokser opp i, venner, slekninger, foreldre, kanskje også gjennom internet og underholdning, om for eksempel tyrkiske folk følger visse figurer og konsumerer underholdning hjemmefra. Kriminalstatistikken for 2. generasjons innvandrere er ikke lys, og det samme gjelder holdninger til kvinner og sharia-lov, derav spørsmålet.
Svar som ''bare integrer folk'' anser jeg som useriøse og tanketomme, ettersom Norge er helt på toppen når det kommer til velferdsgoder, kriminalforebyggende tiltak, og integrerings-initiativ.

[Milhouse85]

Nå har også kvinner her i Norge (og andre land i Vest-Europa, USA m.f.) vært undertrykket i generasjoner; inntil kvinnebevegelsen på 60 og 70 -tallet gjorde kvinner her hjemme mer uavhengige og frie; for å nevne det i korte trekk. Enda verre var det en generasjon før det igjen; og går man enda et par hakk bak. Så blir det bare verre og verre. Skal man også kalle den historien "tilbakestående kultur"? 
Man kan vel også kalle metoo-bevegelsen for noen år tilbake (2017?) som et steg nærmere en fullstendig frigjøring av kvinner - selv om det fremdeles er en vei å gå, i mange land. Inkludert i Norge. 

Kvinnebevegelsen som vi hadde på 60 tallet i Norge, har jo også oppstått i muslimske land - slik som Iran; der de begynte å kaste hodeplagget sitt. Selv i Nord-Korea, har kvinner sakte "protestert seg frem" til et mer fritt liv, der de har begynt å gå med mer valgfrie og mindre konservative klær. 

Jeg syns ikke man skal dømme islam som en "tilbakestående kultur" - da de aller fleste kvinner som hører til islam absolutt ikke føler seg undertrykket. De fleste islamske land støtter ikke noe shaira-dritt, og joda... mannen er overhodet - men sånn var det også i Norge 1 til 2 generasjoner siden. Men den nye generasjonen er ikke like konservativ. Og sånn har det vel alltid historisk sett vært. Uansett hva slags kultur man tilhører. 

Det er nok enklere i Norge, da religion og kultur er to forskjellige ting som ikke går hånd-i-hånd. Men innen islam er jo absolutt alt smeltet inn i religionen; da blir det vanskeligere. Når kultur, språk, og alt man foretar seg dreier seg om islam på en eller annen måte. Men se på Bosnia og Tyrkia, muslimske land i Europa. Du ser kvinner på gata, uten hodeplagg, de går ikke bak mannen sin, og du kan like godt se en mann trille en barnevogn som ei dame.... og gjøre husarbeid og alt annet. 

Islam er ingen "tilbakestående kultur" - men ofte misforstått sett med hvite blanke øyne. 

Arv og miljø henger sammen.

Jeg tror og håper at kvinner som tilhører muslimske konservative land - også vil få oppleve en større kvinnebevegelse, et oppgjør og frigjøring - akkurat som vi har hatt her i Norge (uten sammenlikning for øvrig).

[Simen1]

At ukultur går i arv er et gammelt og kjent fenomen. Alt fra sosiale problemer, kriminalitet, fattigdom, barnemishandling og vold går i sosial arv. Det gjelder både etnisk norsk ukultur og blir nok et ekstra element når andre kulturer bosetter seg i Norge. Da blir det ikke bare kulturforskjell, men også ukultur som går i arv. Det skal sies at det er individuelt variabelt hvor mye som går i arv. Får man god oppfølging og er selvbevisst på hva som bør gå i arv og hva som bør stoppe så kan mye ukultur fjernes. Det krever mye av både det offentlige i form av psykologier og egeninnsats.

Dette kan godt sees i sammenheng med invandringsrate og dermed opphopning av ghettoer som beholder og verner om psykososial kulturell sykdom. Kvantitet versus kvalitet. Vi / Norge har nok vært for dumsnille og gått for høy kvantitet (for å hjelpe flest mulig) fremfor mer kvalitativ innvandring.

Personlig mener jeg vi bør tenke nytt om spesielt asylanter som er av det vanskelige slaget å integrere. Vi bør opprette og drive en slags førstelinje asyl nært hjemlandet, i land med kompatible kulturer (kvantitet) og så plukke ut et mindre antall for spesielt tilrettelagt opplæring og kultivering her i landet. Myntet på en framtidig retur der de får i oppgave å bygge et fungerende land i det landet de rømte fra.

Arbeidsinnvandring har jeg ingenting i mot. Det er et gode som får Norge til å fungere bedre.

Familiegjenforening er mer blanda godt. Det skjer jo innenfor både familier med asylbakgrunn, arbeidsinnvandring og ekteskap med flere nasjonaliteter.

Vi bør være selvbevisst på at vi ønsker fornorskning av andres kulturer, selv om det gir en bismak av prosesser vi slett ikke vil sammenligne oss med. Fornorskningen bør skje på en moderne og god måte, i motsetning til f.eks fornorskningen av samene eller Russlands russifisering av Ukraina. Brutalitet og hjernevask må byttes ut med demokratisering, respekt for andre, og den type gode verdier.

Endret 31. august av Simen1