La folk være folk eller si ifra?

[Gjest 75191...42c]

Jeg har egentlig alltid vært en som har vært prinsippfast på "La folk være folk, på godt og vondt"

Dette er mer eller mindre bare fordi i yngre alder ble jeg skuffet gang på gang av folk rundt meg også har det bare fulgt med i eldre alder og det gjør jo at man blir mer tålmodig ( liker jeg å tro)

Uansett. Nå i voksen alder har jeg begynt å forvente litt mer..Men ikke nok til at det går over det som bør anses som en normal greie innenfor rimelighetens grenser.

Og nå skal du høre, jeg har hjulpet et familiemedlem med å pusse opp boligen sin ( totalrenovering) en god stund nå, jeg er av typen som sier ja alltid, og gjør det til avtalt tid. Jeg har spart vedkommende for flere titusen i kostnader han ellers måtte punget ut.
Jeg ofrer jo en del tid med dette. 
hvorfor? Jo jeg "skylder" vedkommende det ettersom samme person har hjulpet meg med når jeg selv har pusset opp.
Dog så vet jeg differansen i verdi her.. Han har hjulpet kanskje 10-15 timer totalt over 3 år, jeg er vel på nærmere 50-60 timer nå på under 4 uker. Hver gang jeg spurte om hjelp, så sørget jeg for at Pizza og drikke var tilgjengelig da jeg vet det er etter jobb og folk er åpenbart sultne. Samboer sørget også for kake par ganger også, men det er jo ikke å forvente ellers.

Anyways.. Vært hos denne personen nå sikkert 12-13 ettermiddager nå og ikke én eneste gang har jeg blitt tilbudt noe annet enn brus.
( Nei økonomi har ikke noe å si, de er stinn av gryn) 
Jeg blir genuint overrasket da jeg vet at de alltid bestiller mat til ETTER jeg drar.. Han legger liksom opp til det.
" Ja vi tar denne ferdig, så er det nok for i dag så du rekker hjem til dama" - " Ja, høres bra ut" - " Babe! Bestiller du pizza nr xx"
Flere ganger har jeg lurt på om de spiser før jeg kommer så jeg har spurt liksom når jeg kommer " Har du spist enda?" 
"Nei, ikke enda" får jeg bare i svar. 
En kveld var dama så sulten så hun sier " babeeee er dere ferdige snart, jeg vil bestille mat"  Også må vi liksom avslutte.
 

Jeg får helt fnatt at ingen av de tilbyr noe mat. 
En kveld var jeg så sulten at jeg bare bestilte meg noe mat som kom også spiste alene der.

Er det bare meg eller er det veldig absurd oppførsel? Jeg har hjulpet sikkert 20-25 stk ila mine år og hver gang har jeg liksom fått mat dersom det er å forvente. ( Rett etter jobb og jobber hele kvelden) 

Foruten dette er de faktisk helt normale folk med vanlige sosiale antenner så jeg er liksom litt sånn
" Skal jeg si noe, eller skal jeg bare la de være grådige og heller gjøre det til noe "morsomt" senere" 
For det er jo ikke verdens undergang dette her, jeg har bare tatt en brødskive eller to før jeg drar nå og klarer meg liksom fint.

jaja, ville bare høre hva andre erfarer og om de faktisk er sånn selv og hva man evt tenker da.
 

Anonymous poster hash: 75191...42c

[Bjerknez]

Gjest 75191...42c skrev (3 minutter siden):

Jeg har egentlig alltid vært en som har vært prinsippfast på "La folk være folk, på godt og vondt"

Dette er mer eller mindre bare fordi i yngre alder ble jeg skuffet gang på gang av folk rundt meg også har det bare fulgt med i eldre alder og det gjør jo at man blir mer tålmodig ( liker jeg å tro)

Uansett. Nå i voksen alder har jeg begynt å forvente litt mer..Men ikke nok til at det går over det som bør anses som en normal greie innenfor rimelighetens grenser.

Og nå skal du høre, jeg har hjulpet et familiemedlem med å pusse opp boligen sin ( totalrenovering) en god stund nå, jeg er av typen som sier ja alltid, og gjør det til avtalt tid. Jeg har spart vedkommende for flere titusen i kostnader han ellers måtte punget ut.
Jeg ofrer jo en del tid med dette. 
hvorfor? Jo jeg "skylder" vedkommende det ettersom samme person har hjulpet meg med når jeg selv har pusset opp.
Dog så vet jeg differansen i verdi her.. Han har hjulpet kanskje 10-15 timer totalt over 3 år, jeg er vel på nærmere 50-60 timer nå på under 4 uker. Hver gang jeg spurte om hjelp, så sørget jeg for at Pizza og drikke var tilgjengelig da jeg vet det er etter jobb og folk er åpenbart sultne. Samboer sørget også for kake par ganger også, men det er jo ikke å forvente ellers.

Anyways.. Vært hos denne personen nå sikkert 12-13 ettermiddager nå og ikke én eneste gang har jeg blitt tilbudt noe annet enn brus.
( Nei økonomi har ikke noe å si, de er stinn av gryn) 
Jeg blir genuint overrasket da jeg vet at de alltid bestiller mat til ETTER jeg drar.. Han legger liksom opp til det.
" Ja vi tar denne ferdig, så er det nok for i dag så du rekker hjem til dama" - " Ja, høres bra ut" - " Babe! Bestiller du pizza nr xx"
Flere ganger har jeg lurt på om de spiser før jeg kommer så jeg har spurt liksom når jeg kommer " Har du spist enda?" 
"Nei, ikke enda" får jeg bare i svar. 
En kveld var dama så sulten så hun sier " babeeee er dere ferdige snart, jeg vil bestille mat"  Også må vi liksom avslutte.
 

Jeg får helt fnatt at ingen av de tilbyr noe mat. 
En kveld var jeg så sulten at jeg bare bestilte meg noe mat som kom også spiste alene der.

Er det bare meg eller er det veldig absurd oppførsel? Jeg har hjulpet sikkert 20-25 stk ila mine år og hver gang har jeg liksom fått mat dersom det er å forvente. ( Rett etter jobb og jobber hele kvelden) 

Foruten dette er de faktisk helt normale folk med vanlige sosiale antenner så jeg er liksom litt sånn
" Skal jeg si noe, eller skal jeg bare la de være grådige og heller gjøre det til noe "morsomt" senere" 
For det er jo ikke verdens undergang dette her, jeg har bare tatt en brødskive eller to før jeg drar nå og klarer meg liksom fint.

jaja, ville bare høre hva andre erfarer og om de faktisk er sånn selv og hva man evt tenker da.
 

Anonymous poster hash: 75191...42c

Jeg synes du bare skal begynne å gire litt ned på hvor mange timer du hjelper dem jeg. Enkelt å lage unskyldninger her hvis du ikke vil si hvordan det egentlig ligger. 

Så ruker du tiden du "sparer" ved å ikke hjelpe til med å gjøre noe gøy eller bare slappe av og lar dem fikse opp i tingene sine selv. 

Jeg er nok litt sær, men jeg lever i den tro at det beste er å klare seg sjøl. Greit nok så blir det durere å hyre en elektriker kontra og spørre en kompis som er elektriker, men da blir det gjort kjapt og man "skylder" ingen tjenster etterpå. 

Min tid er mye verdt for meg. Jeg akter ikke å bruke denne på og male huset til naboen eller pusse opp huset hans. Kunne ikke engang falt meg inn. Er jeg drittsekk av den grunn? Hvis noen mener det så er jeg vel det da. Jeg bryr meg ikke. Jeg er for gammel til å bli krenket av hva andre evt. tenker om meg. 

Men små ting kan jeg selfølgelig hjelpe til med. Mae katten mens dem er borte, eller holde en planke mens han spikrer opp et skur etc. Men ikke å aktivt jobbe i flere timer over flere dager med å øke verdien på andres eiendom. Jeg har mer enn nok med meg selv og eget hus og det vil jeg fikse selv. 

[Zepticon]

I min gjeng er det i hvertfall normalt å ordne middag om det er "møt opp etter jobb" opplegg.
Vurder hor mye du gidder å hjelpe.
Mem du er keen på å fortsatt hjelpe så hadde jeg nok gjort det noe ala dette:

- Når kommer du i dag?
- Nei, blir vell rundt klokka 19. Må hjem og ordne middag først og greier.
"Klokka 21"
- Jeg stikker nå, ganske sulten så må ha litt mat. Snakkes.

Så kan du noen dager ringe og si "Hei, ble så mett av middagen og det var så digg å sitte i sofaen etter en lang dag så blir ikke at jeg kommer likevell"
 

[Bjerknez]

Zepticon skrev (1 minutt siden):

I min gjeng er det i hvertfall normalt å ordne middag om det er "møt opp etter jobb" opplegg.
Vurder hor mye du gidder å hjelpe.
Mem du er keen på å fortsatt hjelpe så hadde jeg nok gjort det noe ala dette:

- Når kommer du i dag?
- Nei, blir vell rundt klokka 19. Må hjem og ordne middag først og greier.
"Klokka 21"
- Jeg stikker nå, ganske sulten så må ha litt mat. Snakkes.

Så kan du noen dager ringe og si "Hei, ble så mett av middagen og det var så digg å sitte i sofaen etter en lang dag så blir ikke at jeg kommer likevell"
 

Enig. 

Man få han som hjelper til å skjønne at ens egen fritid er mer verdt enn huset hans. Så får det være opp til han du skal hjelpe og "friste" deg til å bli med på dugnad.

[:utakt]

Sær oppførsel av familiemedlemmet, men hvis du blir bedt om å hjelpe igjen, kan du ikke bare spørre rett ut om de kan fikse noe mat til du kommer? Siden dere både er i familie og hjelper hverandre, så tenker jeg at dere har en grei tone dere i mellom? 

[Komplett ubrukelig]

:utakt skrev (20 minutter siden):

Sær oppførsel av familiemedlemmet, men hvis du blir bedt om å hjelpe igjen, kan du ikke bare spørre rett ut om de kan fikse noe mat til du kommer? Siden dere både er i familie og hjelper hverandre, så tenker jeg at dere har en grei tone dere i mellom? 

Da overgår TS familiemedlemmet i særhet. 

Beste du kan gjøre er å bare ikke ha tid lenger og be andre om hjelp neste gang du trenger hjelp.  

[:utakt]

Komplett ubrukelig skrev (1 minutt siden):

Da overgår TS familiemedlemmet i særhet. 

Beste du kan gjøre er å bare ikke ha tid lenger og be andre om hjelp neste gang du trenger hjelp.  

Folk er så redde for å snakke sammen! 

"Hei! Ja, jeg kan godt hjelpe deg med å legge gulv i dag. Jeg kommer rett etter jobb, og dette vil jo ta en stund, tror du at du kan fikse noe middag til oss?"

Hva er sært med det?

[Komplett ubrukelig]

:utakt skrev (1 minutt siden):

Folk er så redde for å snakke sammen! 

"Hei! Ja, jeg kan godt hjelpe deg med å legge gulv i dag. Jeg kommer rett etter jobb, og dette vil jo ta en stund, tror du at du kan fikse noe middag til oss?"

Hva er sært med det?

Fordi det er helt unødvendig i et normalt forhold som det ikke er snakk om her. Plutselig blir TS tullingen som ber om middag for å gjøre noe. 

[Bjerknez]

Det er ren folkeskikk å by på pizza eller middag eller en pils eller ti ved neste bytur. Dette gjelder begge veier så klart. 

[:utakt]

Komplett ubrukelig skrev (2 minutter siden):

Fordi det er helt unødvendig i et normalt forhold som det ikke er snakk om her. Plutselig blir TS tullingen som ber om middag for å gjøre noe. 

Ja, ja. På min måte får man både gjort jobben og hatt det litt hyggelig sammen over en matbit.

Den andre måten er å ignorere hverandre over noe som strengt tatt er en bagatell. 

You do you. 

[Komplett ubrukelig]

:utakt skrev (11 minutter siden):

Ja, ja. På min måte får man både gjort jobben og hatt det litt hyggelig sammen over en matbit.

Den andre måten er å ignorere hverandre over noe som strengt tatt er en bagatell. 

You do you. 

Saken her er at paret heller vil hygge seg alene uten tredje hjul på vogna.

Er ikke snakk om å ignorere hverandre resten av livet, kun at "dugnaden" er 99% enveis og det gidder man ikke. 

Endret 20. august av Komplett ubrukelig

[Martelè]

Du mener at du har eltet ut med tusener av kroner til en fyr som så godt ikke har gitt noe tilbake?

Om dette stemmer, så for det første, tenker jeg du er en stor del av ditt eget problem.
Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg nok sagt stopp for lengst.
Ikke bare fordi jeg tar pengebruk ekstremt alvorlig, men også fordi ensidige forhold er hasardiøst.
Like skadelig er det å være en Yes-man.

Eller feiltolker jeg hele tråden her?

[Komplett ubrukelig]

Martelè skrev (2 minutter siden):

Du mener at du har eltet ut med tusener av kroner til en fyr som så godt ikke har gitt noe tilbake?

Om dette stemmer, så for det første, tenker jeg du er en stor del av ditt eget problem.
Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg nok sagt stopp for lengst.
Ikke bare fordi jeg tar pengebruk ekstremt alvorlig, men også fordi ensidige forhold er hasardiøst.
Like skadelig er det å være en Yes-man.

Eller feiltolker jeg hele tråden her?

Kostnaden er hva det ville kostet å hyre noen istedenfor at han jobbet gratis. 

[Salvesen.]

Det er jo lov å si, "Jeg er sulten etter all jobbingen, vi skal ikke ta en pause og bestille noe mat da?". Klart, folk flest ville jo fikset dette av seg selv, men noen folk trenger veiledning.

[BadCat]

Du virker særere enn Smestad, Fru Franzen og Ulf Rasch Ludvigsen i Karl & Co tilsammen. Her har virkeligheten danket ut fiksjonen.

Smestad er støtt og stadig innom for å gjøre vaktmesterjobber og forsyne seg med øl i annen manns kjøleskap.

Rasch Ludvigsen er en pest og en plage og kommer uinvitert på kaffe når som helst.

Fru Franzen skal egentlig vaske leiligheta til Karl, men er støtt og stadig i barskapet etter Cognac og ligger utstrakt på sofaen for å se på Glamour.
 

 

[Bjerknez]

Er jo normal folkeskikk dette. Merk at Fru Franzen i Smestad i Carl og Co får betalt for jobben den gjør. Det er ikke dugnad. 
 

har man kompis på besøk som hjelper til med oppussing, så spanderer man mat og drikke. Det er ren folkeskikk. 

[Bjerknez]

Hvis jeg har håndverkere på besøk som gjør en jobb, så føler jeg ikke at jeg MÅ gi noe ekstra, men jeg spanderer jo alltid en kopp kaffe for det. Det er lov og bruke litt sund fornuft. 

Men hadde håndverkern kommet hver dag så hadde jeg ikke spandert pizza etc. 

[FriskLuft]

Det er nok så enkelt at de vil være alene og spise når du har gått.....Hvorfor må gudene vite, men sånn er det bare.

Jeg har opplevd litt snodige ting også mhp oppførsel. Min far døde for noen år siden - vi to sønnene arvet blant annet en leilighet som min bror mente vi burde pusse opp. Vi ble enige om hva som skulle gjøres og satte igang. Underveis i prosjektet så spurte min bror om det var ok at han tok med samboer også som hjelpende hånd. Helt greit sa jeg. Hver dag vi arbeidet stakk de to avgårde på en lengre lunsj sammen (1-2 timer) mens jeg bare jobbet på og spiste nisten min der på stedet. Etterhvert nærmet vi oss slutten på prosjektet og jeg dro med min bedre halvdel også for å pynte opp leiligheten og gjøre den klar for salg. Salg ble gjennomført og jeg møtte opp hos megler sammen med min bror og signerte papirer med kjøper. Så på vei ut av meglerkontoret dro min bror opp en timeliste til min samboer - den ville han ha betalt sa han. Der hadde samboer ført opp med snirlig skrift alle timene hun hadde jobbet og ført opp en timepris hun skulle ha. Jeg ble helt satt ut og orket ikke tanken på å krangle om dette. Jeg så jo på listen at disse lunsjpausene heller ikke var trukke ut - men som sagt - jeg bare ga f. og betalte. Min samboer ble skikkelig forbannet og mente at hennes innsats trolig hadde vel så mye å si for prisen vi fikk - noe jeg forsåvidt var enig i da hun er særs dyktig med interiør og har lang profesjonell erfaring med dette.  Uansett - lærdommen i dette er at hvordan folk tenker og gjør vet man liksom aldri - selv ikke egen famile kjenner man.  

[Galaxyx32]

Ville sagt at jeg må spise før jeg kommer eller så må de ordne mat til deg. Kan ikke jobbe på tom mage sier du.

Og jeg ville vurdert hvor mye jeg gidder jobbe gratis for noen. Selv for venner og familie må man betale i form av mat, gaver, penger osv

[Komplett ubrukelig]

FriskLuft skrev (58 minutter siden):

Det er nok så enkelt at de vil være alene og spise når du har gått.....Hvorfor må gudene vite, men sånn er det bare.

Jeg har opplevd litt snodige ting også mhp oppførsel. Min far døde for noen år siden - vi to sønnene arvet blant annet en leilighet som min bror mente vi burde pusse opp. Vi ble enige om hva som skulle gjøres og satte igang. Underveis i prosjektet så spurte min bror om det var ok at han tok med samboer også som hjelpende hånd. Helt greit sa jeg. Hver dag vi arbeidet stakk de to avgårde på en lengre lunsj sammen (1-2 timer) mens jeg bare jobbet på og spiste nisten min der på stedet. Etterhvert nærmet vi oss slutten på prosjektet og jeg dro med min bedre halvdel også for å pynte opp leiligheten og gjøre den klar for salg. Salg ble gjennomført og jeg møtte opp hos megler sammen med min bror og signerte papirer med kjøper. Så på vei ut av meglerkontoret dro min bror opp en timeliste til min samboer - den ville han ha betalt sa han. Der hadde samboer ført opp med snirlig skrift alle timene hun hadde jobbet og ført opp en timepris hun skulle ha. Jeg ble helt satt ut og orket ikke tanken på å krangle om dette. Jeg så jo på listen at disse lunsjpausene heller ikke var trukke ut - men som sagt - jeg bare ga f. og betalte. Min samboer ble skikkelig forbannet og mente at hennes innsats trolig hadde vel så mye å si for prisen vi fikk - noe jeg forsåvidt var enig i da hun er særs dyktig med interiør og har lang profesjonell erfaring med dette.  Uansett - lærdommen i dette er at hvordan folk tenker og gjør vet man liksom aldri - selv ikke egen famile kjenner man.  

Enig med deg, men fra deres side kan de kanskje ha ønsket å bli ferdig raskere, og hadde håpt samboeren din bidro til oppussing, men isteden ble det 2 personer for lønnen til 1. Svært få som forstår verdien av interiør også. 

Endret 22. august av Komplett ubrukelig