BIGG Skrevet 22. august Rapporter Del Skrevet 22. august HW1 skrev (11 timer siden): Jeg har bare sett overskriftene, men jeg har sett at presidenten i Thailand nettopp ble avsatt av domstol på grunn av noe som i overskriften framsto som en svært liten sak. Du blander president med statsministeren. Thailand har konge og statsminister. 1 Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 22. august Rapporter Del Skrevet 22. august Kongen er immun det er sånn det fungerer om man vil se det krasst Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 26. august Rapporter Del Skrevet 26. august Grunnloven § 5 fastslår, i dagens ordlyd: "Kongens person kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd." Bestemmelsen følges i praksis. I Borgarting lagmannsretts sak LB-2000-1791 gjaldt beiterett på gården Toverud i Lier. Ankende part nr. 43 er Hans Majestet Kongen. De ankende parter tapte saken. Kongen kunne ikke idømmes sakskostnader, men betalte frivillig sin andel av kostnadene. Monarken har også frivillig betalt fartsbøter. Kongen har ikke en plikt til å være immun, men en rett til det. Som saken viser kan Kongen saksøke - og saksøker han kan han tape saken. "Kan ikke anklages"-bestemmelsen skal heller ikke tas helt på ordet. Pressen og enhver annen kan naturligvis kritisere Kongen. Det er også bare Kongen personlig som gjelder. I en sak for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA-2018-165) mente hoffet at det ikke kunne omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser fordi Kongen ikke kunne holdes erstatningsansvarlig. Nemnda var ikke enig - kritikk av hoffet er ikke kritikk av Kongen. Bestemmelsen slik den står er imidlertid i strid med våre folkerettslige forpliktelser. ICC-vedtektene, som Norge ratifiserte i 2002, krever at statsoverhodet skal være underlagt jurisdiksjonen til ICC (Den Internasjonale Straffedomstolen). Da vi ratifiserte vedtektene uttalte regjeringen at man måtte tolke Grunnloven § 5 innskrenkende. Det er et nokså tvilsomt standpunkt. Den opprinnelige tankegangen bak bestemmelsen - som også begrunner den tidligere teksten om at Kongen er hellig - skyldes at Kongens makt ble regnet som gudegitt, og at han derfor ikke kunne holdes ansvarlig for noen andre enn Gud - men at Gud derimot kunne holde ham ansvarlig. Dette har fått konsekvenser i andre monarkier: Én av begrunnelsene til at Edward VIII abdiserte fra den britiske tronen var fordi han ikke klarte å forene signingseden og plikten til å beskytte den anglikanske kirke med at den samme kirken ikke ville tillate ham å ekte en fraskilt amerikansk kvinne. Det er også én av grunnene til at britene fortsatt har en statskirke - Elizabeth II tok signingseden på alvor og var sterkt motstander av å avvikle monarkens rolle som kirkens overhode. Utover 1800-tallet fant man andre grunner til å rasjonalisere Kongens ansvarsfrihet. Da gjaldt det kongeverdigheten. Det ble regnet som ufint om man skulle trekke statsmakten/kongemakten inn i søksmål. Domstolene utleder sin makt fra staten, og staten kan ikke saksøkes for seg selv. Derfor kan man den dag i dag i USA og Storbritannia ikke saksøke staten som sådan - man saksøker den enkelte embetsmann. Du kan saksøke presidenten, men ikke staten. I Norge kan staten saksøkes, men ikke Kongen. I Storbritannia kan hverken staten eller Kongen saksøkes, men ministrene kan saksøkes. Kongelige prinser og prinsesser har en viss immunitet etter Grunnloven § 37. Dette gjelder kun de kongelige prinser og prinsesser, de som er medlemmer av kongefamilien. Det gjelder ikke utenlandske prinser og prinsesser, og heller ikke norske prinser som ikke er en del av kongefamilien (prins var også en adelstittel frem til adelsloven 1821 avskaffet adelskapet). For å unngå at Kongen utnevner personer som ikke kan stilles for riksrett til regjeringen forbyr Grunnloven § 21 at kongelige prinser (og prinsesser) utnevnes til sivile embeter (men militære embeter kan de ha). 5 Lenke til kommentar
V-by Skrevet 29. august Rapporter Del Skrevet 29. august Hvis prinsesse Martha sier fra seg prinsessetittelen og bytter navn slik at hun i navnet ikke lenger er en prinsesse. Vil hun da være dekket av denne imuniteten? Eller vil hub alltid være en prinsesse om hun vil eller ikke? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 29. august Rapporter Del Skrevet 29. august "Prinsesse" er ikke en del av navnet hennes, det er en tittel. Hun omfattes av Grunnloven § 37 fordi hun har den familietilhørigheten hun har, ikke på grunn av navn eller tittel. 1 Lenke til kommentar
Oknok Skrevet 31. august Rapporter Del Skrevet 31. august Norge har i perioder hatt bare konge og ikke dronning, veit ikke om det er derfor at det ofte er det bare nevnt kongen i mange sammenhenger. Men har ikke dronningen omtrent samme vernet som kongen? Hvis dronningen blir tatt for å kjøre på røtt lys for eksempel, får hun samme straff som om noen av oss gjode det? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 1. september Rapporter Del Skrevet 1. september Dronninggemalen har ikke vern etter Grunnloven § 5, bare en regjerende dronning, men i juridisk teori har man antatt at dronninggemalen har samme vern som kongelige prinser og prinsesser etter § 37. Lenke til kommentar
Oknok Skrevet 1. september Rapporter Del Skrevet 1. september "En viss immunitet" høres ut som det kan være nesten hva som helst men paragrafen er tydeligere: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2 "De kongelige prinser og prinsesser skal for sine personer ikke stå til ansvar for andre enn kongen eller hvem han forordner til dommer over dem." Så da er det opp til Kongen hva som vil skje. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå