Har arbeidstakere selv noe ansvar når arbeidsgivere ikke betaler lønn?

[mellomkjøttet]

I lys av de mange NRK-sakene om folk som venter på at NAV skal dekke utestående lønn de har fra arbeidsgiver som har gått konkurs, går det frem at mange av de har flere hundre tusen utestående.

Når arbeidsgiver skylder flere hundretusen. Har ikke arbeidstaker selv noe ansvar for å stoppe kreditten gitt til arbeidsgiver? Skal de få lov til å bare å fortsette å samle opp utestående i månedsvis og så overlate til NAV å dekke dette når bedriften til slutt går konkurs?

En bedrift har jo et ansvar for å ikke drive på kreditors regning. Men har ikke arbeidstaker også et ansvar for å ikke fortsette å jobbe i en bedrift som ikke har betalt lønn i månedsvis? Altså ved å slå bedriften konkurs eller slutte i stillingen eller noe. Noe må de vel kunne gjøre, annet enn å fortsette å jobbe og bygge opp utestående som nav må dekke.

I tillegg tar flere nå til ordet for automatiske løsninger. Altså at folk automatisk skal få ut flere hundre tusen fra statskassen sånn uten videre. Jeg er bekymret for felleskapets penger om dette skjer. Vi vet jo at mange arbeidsforhold er fiktive. Og mange konkursryttere vet hvordan de skal utnytte systemet. Jeg er ikke så sikker på om jeg er helt med på dette "opprøret" som NRK legger opp til.

[thomassit0]

Arbeidstaker har vel plikt til å følge med på at de får utbetalt det de har krav på. Utover det så er jeg ikke sikker på om det er arbeidstakers ansvar å passe på at arbeidsgiver betaler det de er pliktet å betale til sine ansatte. Men det er jo selvfølgelig mange som forsøker å slå arbeidsgiver konkurs om de ikke betaler det de skylder. 

Med NAV så antar jeg at du i dette tilfellet snakker om lønnsgarantifondet, dette er jo nettopp en av flere ting skatten vi betaler er med på å finansiere. 

Endret 19. august av thomassit0

[mellomkjøttet]

1 hour ago, thomassit0 said:

Arbeidstaker har vel plikt til å følge med på at de får utbetalt det de har krav på. Utover det så er jeg ikke sikker på om det er arbeidstakers ansvar å passe på at arbeidsgiver betaler det de er pliktet å betale til sine ansatte. Men det er jo selvfølgelig mange som forsøker å slå arbeidsgiver konkurs om de ikke betaler det de skylder. 

Med NAV så antar jeg at du i dette tilfellet snakker om lønnsgarantifondet, dette er jo nettopp en av flere ting skatten vi betaler er med på å finansiere. 

Ja snakker om lønnsgarantifondet.

Det er jo litt merkelig at de kan fortsette å jobbe for en bedrift som ikke betaler ut lønn. Da gir de jo bedriften i praksis kreditt. En kreditt som NAV til slutt må betale. Det er noe med dette som skurrer for meg. Og etter å ha lest noen av kommentarene på NRKs artikkel, så er det flere som nevner at de som mister jobben på grunn av konkurs får dagpenger mens de venter, dette nevner ikke NRK. Så de er jo ikke uten inntekt. Det gjør at hele dette forsøket på å skape et "opprør" skurrer enda mer.

Endret 19. august av mellomkjøttet

[nomore]

mellomkjøttet skrev (1 time siden):

I lys av de mange NRK-sakene om folk som venter på at NAV skal dekke utestående lønn de har fra arbeidsgiver som har gått konkurs, går det frem at mange av de har flere hundre tusen utestående.

Når arbeidsgiver skylder flere hundretusen. Har ikke arbeidstaker selv noe ansvar for å stoppe kreditten gitt til arbeidsgiver? Skal de få lov til å bare å fortsette å samle opp utestående i månedsvis og så overlate til NAV å dekke dette når bedriften til slutt går konkurs?

En bedrift har jo et ansvar for å ikke drive på kreditors regning. Men har ikke arbeidstaker også et ansvar for å ikke fortsette å jobbe i en bedrift som ikke har betalt lønn i månedsvis? Altså ved å slå bedriften konkurs eller slutte i stillingen eller noe. Noe må de vel kunne gjøre, annet enn å fortsette å jobbe og bygge opp utestående som nav må dekke.

I tillegg tar flere nå til ordet for automatiske løsninger. Altså at folk automatisk skal få ut flere hundre tusen fra statskassen sånn uten videre. Jeg er bekymret for felleskapets penger om dette skjer. Vi vet jo at mange arbeidsforhold er fiktive. Og mange konkursryttere vet hvordan de skal utnytte systemet. Jeg er ikke så sikker på om jeg er helt med på dette "opprøret" som NRK legger opp til.

Har en lønn i det øvre sjiktet så er det bare 1-2 måneder før en havner opp i 200 kr i utestående lønn.

Første måneden purrer man naturligvis. Og så "gir" man gjerne 2-3 uker med margin for at de skal rydde opp. Og så uteblir lønn andre måned og. Og da er det gjerne 100k kun i lønn utestående. Så kommer feriepengene i tillegg, og vipps så er man over 200k.

Så at en enkelt lønnstaker fort ender opp i slike summer anser jeg ikke som rart.

[Feynman]

Jeg har aldri i min karriere vært ut for noe snakk om at jeg har en slags plikt til å slutte å jobbe dersom lønn ikke betales i tide. Jeg har derimot kontraktfestet 3 måneders gjensidig oppsigelsestid, så det er nok det som ville veid tyngst. Skulle det vært noe formelt ansvar på dette punktet burde det også vært rettigheter ift NAV og plikt til å melde, noe jeg ikke er kjent med at det fins.

[thomassit0]

mellomkjøttet skrev (56 minutter siden):

Ja snakker om lønnsgarantifondet.

Det er jo litt merkelig at de kan fortsette å jobbe for en bedrift som ikke betaler ut lønn. Da gir de jo bedriften i praksis kreditt. En kreditt som NAV til slutt må betale. Det er noe med dette som skurrer for meg. Og etter å ha lest noen av kommentarene på NRKs artikkel, så er det flere som nevner at de som mister jobben på grunn av konkurs får dagpenger mens de venter, dette nevner ikke NRK. Så de er jo ikke uten inntekt. Det gjør at hele dette forsøket på å skape et "opprør" skurrer enda mer.

Hmm, jeg kjenner ikke til de du sikter til her, men jeg har selv måttet bruke LGF for mange år siden, og da var det ikke sånn at jeg jobbet i mange måneder uten å få lønn, da var det grunnet at arbeidsgiver slo seg konkurs og jeg måtte sende inn krav til LGF for å få lønn og feriepenger som jeg hadde krav på. 

[nomore]

thomassit0 skrev (4 minutter siden):

Hmm, jeg kjenner ikke til de du sikter til her, men jeg har selv måttet bruke LGF for mange år siden, og da var det ikke sånn at jeg jobbet i mange måneder uten å få lønn, da var det grunnet at arbeidsgiver slo seg konkurs og jeg måtte sende inn krav til LGF for å få lønn og feriepenger som jeg hadde krav på. 

LGF starter ikke jobben før bostyrer melder inn krav så vidt meg bekjent. Men en forutsetning for å få noe fra LGF er at bedriften slås konkurs og det blir oppnevnt en bostyrer.

Så i teorien kan jo ansatte gå i flere måneder uten å få lønn samtidig som at bedriften fortsetter drift.

[thomassit0]

nomore skrev (Akkurat nå):

LGF starter ikke jobben før bostyrer melder inn krav så vidt meg bekjent. Men en forutsetning for å få noe fra LGF er at bedriften slås konkurs og det blir oppnevnt en bostyrer.

Så i teorien kan jo ansatte gå i flere måneder uten å få lønn samtidig som at bedriften fortsetter drift.

Ja det stemmer, bostyrer meldte inn kravet.

[nomore]

thomassit0 skrev (4 minutter siden):

Ja det stemmer, bostyrer meldte inn kravet.

Stemmer. Så en bedrift kan strengt tatt kun gå uten å betale lønn i flere måneder dersom noen ikke melder bedriften som insolvent. Enten styret selv eller en (eller flere) ansatte som har lønnskrav mot bedriften.

[Tangent]

Har selv vært oppe i denne situasjonen når forrige arbeidsgiver slo seg konkurs. Alt forgikk riktignok i ryddige former.

Arbeidsgiver gikk til tingretten og meldte oppbud/konkurs på mandag morgen. Alle ansatte ble bedt om å møte opp på kontoret til kl 14, og vi ble informert om det intrufne. Dette var i 26. februar 2008. Oppnevnt bobestyrer kom på kontoret morgenen etter og informerte alle om følgende:

- "Alle" jobber ut oppsigelsesperioden (NAV lønnsgaranti fond skulle dekke dette), men den enkelte kunne få slippe         tidligere/på dagen dersom han/hun fikk ny jobb innen oppsigelsesperioden var utløpt.

- Alle skulle fylle ut et skjema med snitt normaltimer pr mnd siste 3 måneder samt det samme med overtid osv ganget med timelønn for å få en totalsum for avregning "ny" lønn i oppsigelsestid (i vårt tilfelle hadde alle 3 mnd oppsigelse).. Timer x timelønn samt evt overtid skulle fylles ut i skjemaet fra "lønnsgarantifondet", sammen med utestående feriepenger/opptjente feriepenger for forrige år og inneværende år. For sikkerhets skyld, ble dette oppbudet varslet inn til tingretten bare et par dager før vi skulle levere inn timelister for måneden med normal avlønning etter 5 dager fra timelister ble innlevert........

Bobestyrer informerte videre: Det kan ta 1-3 måneder, før dere får noe derfra (avhengig av oppdragsmende generellt), men med et skriv fra bobestyrer om den gjeldende situasjon (fra det øyeblikk bobestyrer blander seg inn, er han å regne som "arbeidsgiver"), kunne den enkelte ta med dette på NAV(sosialkontoret) og få "forskudd" på disse pengene for å klare nødvendige utgifter og livsopphold.

-Alle som hadde lån i banken, hadde krav på avdragsfrihet i en slik situasjon. Tok med brev fra bobestyrer, så ble lånet "fryst" til penger kom fra lønnsgarantifondet. Men når penga endelig kom etter 3 mnd, spiste jo rentene på lånet opp ganske bra på de innkommende garantimidler.

I mitt tilfelle, hadde jeg da krav på 190000++ pga 3 mnd oppsigelse. Dette var lønn + bergnet overtid i oppsigelsesperiode + opptjente feriepenger fra forrige år og opptjente inneværende år. Husk...dette var tilbake i 2008.

Etter 3 mnd komm oppgjøret fra lønnsgaratifondet via bobestyrer. Bobestyrer sto for skattetrekk, og tror dere ikke "kødden" brukte prosent-trekket på skattekortet, i stedet for tabelsatsene. De ble jo fader i meg 45% trekk i stedet for snaue 28 iflg tabellen. Dette klaget jeg selvfølgelig på til ham, og fikk til svar at om det ble betalt for mye skatt, ville jo dette bli tilbakebetalt neste år !!!! JÆVLA KØDD!!. jeg trang penga da jeg, og ikke et år senere. Og på toppen av det hele... Lønnsgaratifondet dekket bare inntil 2G og ikke hele summen.  Av ca 190 000, fikk jeg "bare" 126 000 minus skatt (%-trekk).  Jeg ble jævelig flink til å sutte på tommelen inntil jeg fikk min første månedslønn hos ny arbeidsgiver.....

 

 

[Rawls]

mellomkjøttet skrev (På 19.8.2024 den 12:06 PM):

En bedrift har jo et ansvar for å ikke drive på kreditors regning. Men har ikke arbeidstaker også et ansvar for å ikke fortsette å jobbe i en bedrift som ikke har betalt lønn i månedsvis? Altså ved å slå bedriften konkurs eller slutte i stillingen eller noe.

Det er normalt en dårlig ide å si opp sin egen stilling i en slik situasjon hvis man ikke har en annen jobb å gå til. Da kan man miste krav på lønn fra sin arbeidsgiver og man må regne med at man ikke mottar dagpenger før minimum 18 uker etter at den fulle oppsigelsestiden er over. Da er det mye bedre ide å prøve å slå firma konkurs eller gå til sak mot arbeidsgiver hvis de ikke betaler lønn.

 

mellomkjøttet skrev (På 19.8.2024 den 12:06 PM):

I tillegg tar flere nå til ordet for automatiske løsninger. Altså at folk automatisk skal få ut flere hundre tusen fra statskassen sånn uten videre. Jeg er bekymret for felleskapets penger om dette skjer. Vi vet jo at mange arbeidsforhold er fiktive. Og mange konkursryttere vet hvordan de skal utnytte systemet. Jeg er ikke så sikker på om jeg er helt med på dette "opprøret" som NRK legger opp til.

Det er godt poeng. Så er spørsmålet om det er indikatorer som gjør at man trygt kan behandle noen saker automatisk, mens andre saker blir sjekket av en saksbehandler.

[ParadiseCity]

Feynman skrev (På 19.8.2024 den 2:28 PM):

Jeg har aldri i min karriere vært ut for noe snakk om at jeg har en slags plikt til å slutte å jobbe dersom lønn ikke betales i tide. Jeg har derimot kontraktfestet 3 måneders gjensidig oppsigelsestid, så det er nok det som ville veid tyngst. Skulle det vært noe formelt ansvar på dette punktet burde det også vært rettigheter ift NAV og plikt til å melde, noe jeg ikke er kjent med at det fins.

Den kontrakta betyr fint lite når arbeidsgiver ikke evner å betale ut lønn.