Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kunne du blitt sammen med en uføretrygdet?


Gjest 65ae6...b77

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Den mest suksessfulle kan gå på en smell. Det kan skje saker mens man er i et forhold også. Både kvinner og menn kan få hjerneslag og ikke være den samme som dagen før. Da skal du gjerne ha valgt noen som ikke sier "fuck this" er ikke så glad i deg likevel når jeg tenker meg om.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
BadCat skrev (14 minutter siden):

Den mest suksessfulle kan gå på en smell. Det kan skje saker mens man er i et forhold også. Både kvinner og menn kan få hjerneslag og ikke være den samme som dagen før. Da skal du gjerne ha valgt noen som ikke sier "fuck this" er ikke så glad i deg likevel når jeg tenker meg om.

Hvorfor har du som vane å prate til deg selv?

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (11 timer siden):

Den mest suksessfulle kan gå på en smell. Det kan skje saker mens man er i et forhold også. Både kvinner og menn kan få hjerneslag og ikke være den samme som dagen før. Da skal du gjerne ha valgt noen som ikke sier "fuck this" er ikke så glad i deg likevel når jeg tenker meg om.

Men nå handlet vel denne tråden om man kunne bli sammen med en uføretrygdet, altså om man kunne blitt sammen med noen som allerede er uføretrygdet? Ellers enig i at ting kan skje fort, plutselig så havner man i en ulykke eller lignende. Men det vil fremdeles være ekstra krevende å bli sammen med noen som har redusert funksjonsevne fysisk og eller psykisk. Ser også at noen her har nevnt at økonomien også kan bli utfordrende. 

Jeg har også mine meninger om gaming. For meg så hadde det vært kjipt hvis mannen kun hadde hatt det som interesse. Han spiller spill på PC, og jeg spiller også type candy crush o.l. hvis jeg kjeder meg. Problemet ville vært hvis gamingen hadde vært altoppslukende for partneren. Altså at det ble viktigere enn livet ellers. F.eks hvis gaming hadde vært viktigere enn felles tid og oppfølging av barn, hus, hjem og evt også andre felles fritidsinteresser. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Personer som ikkje har ambisjon(ynskje og evne til noko meir enn å daffe) er ganske negativt enten di er normalt friske eller uføretrygdet. Hadde ikkje sett på uføre som eit negativt trekk om det viktigaste stemte. Heilt andre ting som betyr noko når det kommer til samliv. Nok av folk som sliter psykisk eller har fysiske hemninger utan at di dermed er uføretrygdet. Det koker egentlig ned til korleis personen er og om desse 2 kan gje kvarandre eit godt liv saman. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Maabren skrev (1 time siden):

Personer som ikkje har ambisjon(ynskje og evne til noko meir enn å daffe) er ganske negativt enten di er normalt friske eller uføretrygdet. Hadde ikkje sett på uføre som eit negativt trekk om det viktigaste stemte. Heilt andre ting som betyr noko når det kommer til samliv. Nok av folk som sliter psykisk eller har fysiske hemninger utan at di dermed er uføretrygdet. Det koker egentlig ned til korleis personen er og om desse 2 kan gje kvarandre eit godt liv saman. 

Ambisjon? De fleste nordmenn har A4 yrker.. Der er ikke ambisjonen noe annet enn å jobbe normalt, få lønn og betale skatt og regninger.

Ambisjonene er det bare toppledere og andre backstabbere som har i finans osv.

Om det er om å gjøre å bli en sjef (ofte dårlige Sjefer desverre) Så har ikke det noe med ambisjonene å gjøre. Noen har egenskapene som en sjef trenger, ofte kynisme og bestemthet.

Ambisjonene mine er i hifi og er interessert i film,  og jeg liker å lage mat sammen med kona, jeg setter pris på tid sammen med familien min.

Er det feil ambisjoner å prioritere familien og hobbyer?

Er det meningen at alle skal stresse med karriere? Jeg synes slike folk er død-kjedelige, på hvert selskap prater de om jobb, hva de tjener og selvfølgelig en dårlig bmw eller hva de kjører... Det er på repeat.

Er det interessant? Jeg skjønner ikke noe av dette...

Hvem vil vel egentlig heller ha en mann eller dame som er opphengt i karriere og ambisjoner???

De har aldri tid til familie og unger, blir ofte skilt og barna klager når de vokser opp...

 

Endret av Gouldfan
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar

Statusjegere er de kjedligste folkene som finnes, de bryr seg bare om hva andre folk mener. Og dypt nede så er det veldig få som bryr seg om statussymboler, så de får aldri den annerkjennelsen de jager. Som de sier i Fight Club: "We buy things we don’t need with money we don’t have to impress people we don’t like".

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
leticia skrev (1 minutt siden):

Men nå handlet vel denne tråden om man kunne bli sammen med en uføretrygdet, altså om man kunne blitt sammen med noen som allerede er uføretrygdet? Ellers enig i at ting kan skje fort, plutselig så havner man i en ulykke eller lignende. Men det vil fremdeles være ekstra krevende å bli sammen med noen som har redusert funksjonsevne fysisk og eller psykisk. Ser også at noen her har nevnt at økonomien også kan bli utfordrende.

Økonomien til den ikke uføre MÅ ikke bli skadelidende.. Det er bare å unngå å flytte sammen, gifte seg, få barn etc. Sikkert kjipt for den uføre å ikke bli delvis forsørget av partneren men det kan jo også være et premiss og ultimatum for at det skal bli noe forhold i det hele tatt. Egentlig burde det jo ikke gå ut over den ikke uføre partnerens økonomi. Dagens system legger jo opp til at uføre forblir single. Sånn burde det jo ikke være. De burde ha samme muligheter som alle.

 

 

Lenke til kommentar
Gjest 65ae6...b77
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Økonomien til den ikke uføre MÅ ikke bli skadelidende.. Det er bare å unngå å flytte sammen, gifte seg, få barn etc. Sikkert kjipt for den uføre å ikke bli delvis forsørget av partneren men det kan jo også være et premiss og ultimatum for at det skal bli noe forhold i det hele tatt. Egentlig burde det jo ikke gå ut over den ikke uføre partnerens økonomi. Dagens system legger jo opp til at uføre forblir single. Sånn burde det jo ikke være. De burde ha samme muligheter som alle.

 

 

Jeg synes oppsummeringen din var imponerende :) jeg spiller også candy crus på mobilen som @leticia men jeg synes ikke det er innfor gaming verden. 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Lenke til kommentar
6 minutes ago, Guest 65ae6...b77 said:

Jeg synes oppsummeringen din var imponerende :) jeg spiller også candy crus på mobilen som @leticia men jeg synes ikke det er innfor gaming verden. 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Sååå.... å hjernedødt spille enkle dopamin-klikkere på mobiltelefonen eller å innta passiv underholdning på storskjerm er helt greit, sunn og voksen aktivitet.

Men våger du deg på spille noe sosialt med venner eller en enspilleropplevelse med engasjerende og velskrevet historie, på PC eller konsoll, da er du usexy og barnslig?

  • Liker 5
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
17 minutes ago, Simen1 said:

Økonomien til den ikke uføre MÅ ikke bli skadelidende.. Det er bare å unngå å flytte sammen, gifte seg, få barn etc. Sikkert kjipt for den uføre å ikke bli delvis forsørget av partneren men det kan jo også være et premiss og ultimatum for at det skal bli noe forhold i det hele tatt. Egentlig burde det jo ikke gå ut over den ikke uføre partnerens økonomi. Dagens system legger jo opp til at uføre forblir single. Sånn burde det jo ikke være. De burde ha samme muligheter som alle.

Stort sett er fordelene av å være to å dele husholdningsutgiftene på større enn det man får redusert uførepensjonen med av å bo sammen med en partner.

Som oftest vil begge partene i et parforhold få bedre økonomi enn de hadde hatt hvis de var single.

Det som kan være en risiko for den med lavest inntekt er at det kan bli vanskelig å bryte ut av et forhold man kanskje ikke burde bli i.

Lenke til kommentar

De med makten til å velge i dette samfunnet, velger ikke individer med fysisk uføregrad spesielt, det har jeg selv fått erfare gang på gang. Denne syklusen av å velge høy-status individer foregår frem til ens egen dating-makt forfaller og/eller man begynner å få panikk mtp egen familie. Bare da, kan listen av krav/preferanser senkes av hva som er akseptabelt. Om de som man har senket listen for da ikke vil være interessert lenger, så blir man bitter på disse gitte individene som velger utenlandske individer istedenfor f.eks. Man later til å tro at man selv har enerett på å velge det beste for seg selv, men at andre ikke burde ha denne retten. Man klarer å se flisen i andres øye, men ikke bjelken i eget øye.

Hadde aldri funnet meg i å være sammen med noen som trodde de var bedre enn meg bare fordi de har en jobb å gå til, eller som utviste flauhet over meg.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Uføretrygd i seg selv er ingen hindring. Men personligheten og hvordan personen lever livet sitt ville hatt betydning. Man må ikke være i jobb for å kunne tilby en partner -mye- verdifult.

En uføretrygdet person kan også i mange tilfeller bidra på måter én som er i 100% jobb ikke kan. Det handler om å se helheten. 

Total økonomi kan spille inn men som uføretrygdet er man ikke totalt uten inntekt. Om det totalt sett går rundt økonomisk trenger ikke det være noen hindring. 

Når det gjelder hvorvidt det vil ha noen "Status" innvirkning så hadde ikke det brydd meg det grann. Mennesker er mer enn eiendelene sine. Jeg ville heller ikke hatt en partner som valgte meg pga. inntekten eller av andre materialistiske årsaker. ( Noe som er et reelt problem for de rike )

Men som med alt annet i et forhold. Er ikke de grunnleggende forholds tingene på plass så vil det ikke fungere uavhengig av inntektsnivå.

En siste ting er at å være uføretrygdet ikke nødvendigvis alltid vil være status quo.

Endret av Theo343
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest e9562...32b

Ja, hva noen jobber med er ikke interessant for meg. Livet handler om mye mer enn penger. Trenger ikke dét for å være lykkelig.

Anonymous poster hash: e9562...32b

Lenke til kommentar
Gjest 65ae6...b77
Sutekh skrev (56 minutter siden):

Sååå.... å hjernedødt spille enkle dopamin-klikkere på mobiltelefonen eller å innta passiv underholdning på storskjerm er helt greit, sunn og voksen aktivitet.

Men våger du deg på spille noe sosialt med venner eller en enspilleropplevelse med engasjerende og velskrevet historie, på PC eller konsoll, da er du usexy og barnslig?

Sier ikke at det er greit men er helt enig i at det er hjernedødt. Det tar ikke tid bort fra noe som er viktig dermed så kan det ikke sammenlignes som var problemet i utgangspunktet. Når gamingen blir hobby som tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Lenke til kommentar
10 minutes ago, Guest 65ae6...b77 said:

Sier ikke at det er greit men er helt enig i at det er hjernedødt. Det tar ikke tid bort fra noe som er viktig dermed så kan det ikke sammenlignes som var problemet i utgangspunktet. Når gamingen blir hobby som tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Jeg ser ikke problemet da de fleste mennesker bruker mye tid på enten hobby, tv titting, mobilskjerm, skravling/sladder, kino/restaurant, trening, lese bøker, strikking ol. Hva man distraherer seg med er opp til personen. 

Problemstillingen vil kunne gjelde alle grupper og dreier seg hovedsaklig om hvorvidt man forsømmer det man evt. definerer som "viktige områder". Om man har brukt 6 timer en dag på gaming eller har brukt 6 timer på TV, strikking, puslespill, gå tur, skravling, mobilskjerm, Kafé og Kino blir i grunn det samme.

Holdninger om at "Dette er greit, men ikke dette" rundt fritidsaktiviteter har ofte grobunn i egen bias.

Endret av Theo343
  • Liker 4
Lenke til kommentar
26 minutes ago, Guest 65ae6...b77 said:

Sier ikke at det er greit men er helt enig i at det er hjernedødt. Det tar ikke tid bort fra noe som er viktig dermed så kan det ikke sammenlignes som var problemet i utgangspunktet. 

Så, sier du at du aldri har noe annet og mer "viktig" du kunne gjort i stedet for å spille Candy Crush eller se på Svenska Hollywoodfruar?

Har du tatt deg bryet med å måle hvor mye tid du bruker på "uviktige" aktiviteter i løpet av en uke og sammenlignet med spillingen til samboer?

26 minutes ago, Guest 65ae6...b77 said:

Når gamingen blir hobby som tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Når tv-tittingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem.

Når facebook tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem.

Når strikkingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem.

etc.

 

Endret av Sutekh
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 65ae6...b77
Theo343 skrev (22 minutter siden):

Jeg ser ikke problemet da de fleste mennesker bruker mye tid på enten hobby, tv titting, mobilskjerm, skravling/sladder, kino/restaurant, trening, lese bøker, strikking ol. Hva man distraherer seg med er opp til personen. 

Problemstillingen vil kunne gjelde alle grupper og dreier seg hovedsaklig om hvorvidt man forsømmer det man evt. definerer som "viktige områder". Om man har brukt 6 timer en dag på gaming eller har brukt 6 timer på TV, strikking, puslespill, gå tur, skravling, mobilskjerm, Kafé og Kino blir i grunn det samme.

Holdninger om at "Dette er greit, men ikke dette" rundt fritidsaktiviteter har ofte grobunn i egen bias.

Synes ikke gaming i seg selv kan sidestilles sammen med å spise på cafè. Da er det hvertfall et problem. Hvorfor bryr du deg så mye om hva jeg synes? Det er jo ikke meg du skal være sammen med. Hva som er et problem for meg er vel ikke så intr for deg? 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Lenke til kommentar
Gjest 65ae6...b77
Sutekh skrev (1 minutt siden):

Så, sier du at du aldri har noe annet og mer "viktig" du kunne gjort i stedet for å spille Candy Crush eller se på Svenska Hollywoodfruar?

Har du tatt deg bryet med å måle hvor mye tid du bruker på "uviktige" aktiviteter i løpet av en uke og sammenlignet med spillingen til samboer?

Når tv-tittingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem.

Når facebook tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem.

Når strikkingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem.

etc.

 

Ja. Jeg spiller gjerne Candy Crush på jobb når jeg har ledig tid. Så lukrativ jobb har jeg at jeg kan spille det. Eller evt når jeg skal legge meg om kvelden hvis jeg ikke får sove. Det samme med svenske Hollywood fruer da trenger jeg gjerne noe hjernedødt å sovne til, etter en nattevakt. Jeg vet ikke med deg, men jeg  bruker ikke Facebook. Det var så old days… 

Anonymous poster hash: 65ae6...b77

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...